En artikkel om yrket som profesjonell webdesigner

[elied]

En artikkel om yrket som profesjonell webdesigner i Norge

 

Beskrivelse

 

Webdesigneryrket er et av de nye yrkene som har kommet til i forbindelse med internettrevolusjonen. Kort sagt jobber en webdesigner med å utvikle websider, eller hjemmesider om du vil, for andre – både bedrifter, organisasjoner, offentlige etater og privatpersoner.

 

Webdesigneryrket er sammensatt; en som jobber som webdesigner må opparbeide seg kompetanse innenfor flere fagområder. I motsetning til tidligere, jobber en webdesigner i Norge i dag med mye mer enn å utforme grafikk til bruk på websider. En webside består av så mye mer enn bare grafikk, og dagens webdesignere er ofte med på både å planlegge og å utvikle websidene i sin helhet. Det er slett ikke uvanlig at en og samme person, webdesigneren, står for både planleggingen, grafikkutformingen, programmeringen, tekstforfattingen og oppfølgingen av den aktuelle websiden.

 

En webdesigner må derfor ha et generelt godt kunnskapsgrunnlag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Videre må webdesigneren ha spesialkompetanse innenfor de følgende områdene:

• grafisk design for webbruk (webdesign)
  
• programmering for webbruk (webprogrammering)
  
• administrasjon av forskjellige websystemer (domener, webhotell, e-mailsystemer og databaser)
  

Webdesignere som ikke bare jobber med den tekniske utviklingen av websider, bør også ha kunnskaper innen norsk og engelsk skriftlig, internettmarkedsføring og medievitenskap. Jobber man i tillegg som selvstendig næringsdrivende, trenger man kunnskaper om kundebehandling, økonomi og om hvilke juridiske regler som gjelder på internett. Selv om man ideelt sett bør beherske mange fagområder, er det mange webdesignere som velger å spesialisere seg innenfor ett eller flere av fagfeltene tidlig i karrieren.

 

Arbeidsplassene finnes blant annet i reklamebyråer, informasjons- og PR-byråer, designbyråer, ISP-selskap og i større medie- og internettkonsern. Videre er det mange store og mellomstore bedrifter som etter hvert har sett behovet for å ha egne webdesignere ansatt til å forvalte og videreutvikle deres websider. Mange webdesignere jobber også freelance, altså som selvstendig næringsdrivende, og tar konsulentoppdrag for bedrifter og privatpersoner.

 

 

Personlige forutsetninger

 

Kreativitet er nok den viktigste personlige egenskapen man må ha i yrket. Man må også ha god evne til å kommunisere og samarbeide med andre mennesker. Å være løsningsorientert er også en viktig forutsetning; man må kunne bli møtt med en problemstilling og kunne se mulige løsninger. Omstilling og endring er en viktig del av de fleste datayrker, også webdesigneryrket. Man bør kunne holde seg faglig oppdatert og lære seg nye teknikker gjennom hele karrieren. Samtidig bør man også være samfunnsinteressert, og holde seg oppdatert om hvordan trender endrer seg. Man må i tillegg være serviceorientert og pålitelig. En god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk, er en svært viktig for å kunne yte god kundebehandling.

 

 

Inntekt

 

Det er nærmest umulig å anslå en webdesigners inntekt, fordi det ikke finnes noen regulerende tariffavtaler for yrket webdesigner. Yrket er en sammensetning av mange andre yrker, som for eksempel dataprogrammerer og grafisk designer, og man kan da se på hvordan disse yrkene er lønnet, for å få en liten pekepinn. Er man ansatt et i en bedrift, avhenger lønnen av utdanning, tidligere jobber og oppdrag, kunnskapsnivå og faglig dyktighet. Jobber man som selvstendig næringsdrivende, får man honorarer av kunden for hvert oppdrag man utfører. Honorarets størrelse avhenger av mange faktorer, men først og fremst oppdragets art og omfang. Noen webdesignere opererer også med timepriser på mellom 250 og 1500 kr, men fakturerte timer tilsvarer sjelden reelle timer.

 

 

Utdanning

 

”Ekte webdesignere har ikke webdesignerutdanning”, sa en internettjournalist for en tid tilbake. Da hun sa det, var det også sånn det var. De fleste som jobbet som webdesignere i Norge den gang, var autodidakte, altså selvlærte, eller kom fra yrker som grafiske designere eller dataprogrammerere. Mange av de som jobber som profesjonelle webdesignere i dag, er også selvlærte, og det går fortsatt å tilegne seg de kunnskapene som en webdesigner trenger på egenhånd, selv om man i dag stiller sterkere på arbeidsmarkedet med en formell utdannelse.

 

På videregående skole kan man velge mellom to studieretninger:

 

Studieretning for medier og kommunikasjon

Her lærer man mediekunnskap, medieproduksjon og mediedesign fra grunnen av over et treårig løp, samtidig som man får generell studiekompetanse for høyskole- og universitetsstudier. Utdanningen er lagt opp på en slik måte at man får generell kompetanse innenfor flere medie- og kommunikasjonsfag, ikke bare webdesign og grafisk design. Denne utdanningen danner et godt grunnlag for å søke jobb som webdesigner, starte som freelancer eller bygge på kunnskapene med et høyskolestudium. Eventuelt kan man etter andreåret på denne studieretningen velge å gå ut i lære i mediegrafikerfaget i en bedrift. Etter to år på medier og kommunikasjon på en videregående skole og to år i bedrift som lærling, får man da yrkestittelen mediegrafiker. Mediegrafikere jobber med utvikling mediegrafikk på et generelt plan, men det finnes spesialiseringsmuligheter, og en av dem er webdesign. Studieretningen medier og kommunikasjon finnes på videregående skoler i alle landets fylker.

 

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

På allmenne, økonomiske og administrative fag har alle elevene et felles førsteår, hvor det kun undervises i allmenne fag. På andre- og tredjeåret har man valgmuligheter i forhold til hvilke studieretningsfag og valgfag man ønsker å fylle timeplanen med. En som vil jobbe som webdesigner, kan da for eksempel velge studieretningsfagene markedsføring, mediekunnskap og informasjonsteknologi. Alt etter hvor teoretisk anlagt man er og hvilke fagområder man interesserer seg for, kan man også velge fag som bedriftsøkonomi, rettslære og samfunnskunnskap. Flere videregående skoler har også tilbud om webdesign som valgfag, men dette faget går ofte ikke over mer enn to timer pr. uke, og danner derfor alene et svært tynt grunnlag for en yrkeskarriere innenfor webdesign, men gir derimot en grei innføring. Tar man allmenne, økonomiske og administrative fag, må man regne med å fortsette utdanningen i mellom ett og fem år på en høyskole eller et universitet etterpå. Studieretningen finnes på flere videregående skoler i alle landets fylker, men man bør sørge for å velge en skole som har studieretningsfag man kan tenke seg å ta på andre- og tredjeåret. Det kan nemlig være vanskelig å bytte skole etter førsteåret.

 

På høyskole- og universitetsnivå finnes blant annet følgende utdannelser:

 

Bachelor i webbaserte tjenester

Dette treårige studiet ved Høgskolen i Hedmark fører frem til en internasjonal bachelorgrad. Studiet gir en meget grundig innføring i webbaserte tjenester, og inneholder blant annet emnene webdesign, webprogrammering, databaser og systemforvaltning. I tillegg er det åpent for å ha blant annet økonomi og samfunnsfag som valgfag under studiet. Studiet kvalifiserer for masterstudier i inn- og utland. Dette studiet er kanskje det mest ideelle for den som vil jobbe som webdesigner i Norge.

 

Webkandidat

Web- og multimediedesign

Privatskolen IT-akademiet tilbyr to forskjellige studier innen for web, som begge går over ett år hver, og bygger på hverandre. Fagene som undervises i er blant annet webdesign, webprogrammering, flash, kommunikasjonsprosess, bildekommunikasjon, digital fotografering, lyd og video.

 

Det finnes dessuten diverse kurs innen webdesign og webprogrammering i både offentlig og privat regi. Høgskolen i Oslo tilbyr et omfattende kurs innen webdesign for de som har studert der tidligere.

 

 

Opptakskrav

 

For å få skoleplass på studieretningen medier- og kommunikasjon ved en videregående skole, kreves relativt gode karakterer fra 10. klasse på ungdomsskolen eller godkjent realkompetanse.

 

For å få skoleplass på studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag, kreves først og fremst bestått 10-åring grunnskole.

 

Inntaksprosedyrene til videregående skole varierer sterkt fra fylke til fylke, men karakterer og/eller bosted er generelt sett avgjørende for hvilken skole og hvilken studieretning man kommer inn på. Uansett har en rett til å komme inn på én av tre studieretninger som man søker på – så sant man oppfyller kravene til alder og skolebakgrunn.

 

For å bli tatt opp til bachelorstudiet ved Høgskolen i Hedmark, kreves bestått videregående skole og generell studiekompetanse. Det er også en fordel, men intet krav, med grunnleggende kunnskaper innenfor IKT. Fra skoleåret 2005/2006 vil det også være krav om bestått matematikk 3MX/3MZ/2MY fra videregående skole.

 

For å begynne på IT-akademiets studier innen web, må man ha grunnleggende datakunnskaper på nivå med Datakortet. Videre må man ha gode engelskkunnskaper, da all pensumlitteratur er på engelsk. Studiet innenfor web- og multimediedesign bygger på webkandidatstudiet. Man må derfor ta gjennomføre og bestå webkandidatstudiet før man kan begynne på web- og multimediedesignstudiet. IT-akademiet er en privatskole, og skolepengene ligger mellom 75 000 og 80 000 kr for hvert skoleår.

 

 

Videreutdanning

 

De videregående utdanningene kan bygges på med årsstudier, kandidatstudier eller bachelorstudier på høyskole- og universitetsnivå.

 

Bachelorgrader kan bygges ut til mastergrader i Norge og utlandet.

 

 

Organisasjoner

 

EL & IT-forbundet - http://www.elogit.no

Kreativt Forum Foreningen - http://www.kreativtforum.no

Organisasjonen for visuell kommunikasjon, GRAFILL – http://www.grafill.no

 

 

Skoler

 

Elvebakken videregående skole - http://www.elvebakken.vgs.no

Høgskolen i Gjøvik - http://www.hig.no

Høgskolen i Hedmark - http://www.hihm.no

Høgskolen i Oslo - http://www.hio.no

IT-akademiet - http://www.it-akademiet.no

MI - http://www.mi.no

Næringsakademiet - http://www.na.no

Sogn videregående skole - http://www.sogn.vgs.no

 

Noen kommentarer?

Endret 1. august 2004 av elied

[Loomy]

Slett ikke verst!

 

En ting jeg la merke til tho':

Fra skoleåret 2005/2006 vil det også være krav om bestått matematikk 3MX/3MZ/2MY fra videregående skole.

Hva skal dette bety egentlig? At det absolutte minstekrav er 2MY (som for øvrig heter 2MZ nå) og at 3MZ og 3MX er "valgfritt"? I så fall bør du bare skrive at minstekravet er 2MZ og that's it

 

Så vidt jeg er klar over ser skolene på de forskjellige mattefagene slik:

3MX -> Ingen over, ingen ved siden. Hvis dette er inntakskrav vil 3MZ ikke være nok.

2MX -> Samme som 3MZ

3MZ -> Samme som 2MX

2MZ -> Samme som "førsteklasse-matte"

 

EDIT: Hva med å nevne Norges Informasjonsteknologiske Høgskole nederst? De har ingen direkte Webdesign-studier, men nesten alle fagene har en viss tilknytning til databaser, programmering (også webprogrammering), etc.

Endret 1. august 2004 av Loomy

[N*]

hva er dette egentlig?

 

edit. En artikkel om yrket som profesjonell webdesigner i Norge , jeg ser jo det. men hvorfor er den her? er vel egentlig spørsmålet.

Endret 1. august 2004 av N*

[Arve Systad]

hva er dette egentlig?

En artikkel om yrket som profesjonell webdesigner i Norge

 

 

Finfin artikkel! Denna blir nok sticky, jah

[Lokaltog]

edit. En artikkel om yrket som profesjonell webdesigner i Norge , jeg ser jo det. men hvorfor er den her? er vel egentlig spørsmålet.

Noen kommentarer?

[elied]

Nei, det betyr at det kreves at du har enten 3MX, 3MZ eller 2MY. De anses altså som likeverdige av høyskolen, selv om de egentlig ikke er det.

 

2MY tilhører det gamle systemet for videregående skole, og jeg vet i ikke hva det tilsvarer i dag.

 

1M ---> Matematikk for det første halvåret på videregående

1MX/1MZ ---> Matematikk for det andre halvåret på videregående

2MX/2MZ ---> Matematikk for det andre året på videregående

3MX/3MZ ---> Matematikk for det tredje året på videregående

 

MX er den naturvitenskapelige varianten, mens MZ er den samfunnsvitenskapelige varianten. Får å bestå 3MX/3MZ må man altså ha hatt matte i tre år på videregående, selv om det bare er obligatorisk å ha matte det første året.

[Loomy]

Nei, det betyr at det kreves at du har enten 3MX, 3MZ eller 2MY. De anses altså som likeverdige av høyskolen, selv om de egentlig ikke er det.

RART!

 

 

 

...men okey

[Jonas]

Uansett har en rett til å komme inn på én av tre studieretninger som man søker på – så sant man oppfyller kravene til alder og skolebakgrunn.

Er det sant? Så jeg er sikra plass hvis jeg søker på tre skoler?

[N*]

edit. En artikkel om yrket som profesjonell webdesigner i Norge , jeg ser jo det. men hvorfor er den her? er vel egentlig spørsmålet.

Noen kommentarer?

 

ok ser det nå. så det ikke i stad, hvis det stod der i stad.

 

tror ikke jeg skal begi meg ut på å kommentere den, kan ikke så mye om det (enda ).

[Marvil]

Først; Fin artikkel. Er den skrevet av "kjedsomhet" eller skal den brukes til noe..?

 

På allmenne, økonomiske og administrative fag har alle elevene et felles førsteår, hvor det kun undervises i allmenne fag

Tja, i førsteklasse kan man melge mellom 1X og 1Y i matte, i tillegg til div språk.

 

En som vil jobbe som webdesigner, kan da for eksempel velge studieretningsfagene markedsføring, mediekunnskap og informasjonsteknologi

Informasjonsteknologi er delt opp i 2 deler; 2A og 2B. 2A har med databaser og hjemmesider å gjøre, mens 2B har med sikkerhet (brannmur osv) å gjøre. De som vil drive med design bør altså gå 2A, MEN jeg vil egentlig si at dette faget ikke gir deg noe som helst dersom du har passert MS FrontPage stadiet og kan litt om fargesammensetninger. Databaseopplegget funker jo greit, men det blir vel brukt MS Access i de fleste klasserom, noe som ikke egner seg spesielt godt på nettet i forhold til f.x SQL. Hjemmesideopplæringen ligger rimelig lavt. De fleste bruker FrontPage, og man får gode karakterer med frames og fargesammensetninger som ser ut som er laget av en fargeblind etterkopp. Har selv hatt faget på VKI og VKII, og på hjemmesidefronten lærte jeg særs lite, da jeg ikke brukte FrontPage og frames.. Det betydde i realiteten 5timer med surfing i uka.

 

Det kan nemlig være vanskelig å bytte skole etter førsteåret.

Feil. Her må du ha mer informasjon, for slik det står nå blir det feil. Om man har gått Grunnkurs på en VGS og søker en annen skole i samma fylke på VKI eller VKII stiller man LIKT med de som har gått på den skolen alle sine år. Om man derimot går ut av fylket, mister man sine 300 fylkespoeng og blir stilt RIMELIG langt bak i køen.

Fylkespoeng er noe man får om man er rettselev i et fylke. Dette er for å hindre at folk som bor i andre fylker skal komme og "stjele" din plass slik at du må flytte. Fylkespoengene utgjør 300 poeng, slik at du kommer før alle uten disse poengene. I sammenligning, så kan man maksimalt få rundt 60 poeng i karakterer.

 

For å få skoleplass på studieretningen medier- og kommunikasjon ved en videregående skole, kreves relativt gode karakterer fra 10. klasse på ungdomsskolen eller godkjent realkompetanse.

Litt pirk, men ta vekk "10.klasse på ungdomsskolen". Noen fak på ungdomsskolen er vel avsluttende (heimkunnskap) i 9.klasse, og dermed tellende på vitnemålet.

 

Inntaksprosedyrene til videregående skole varierer sterkt fra fylke til fylke,

Hva mener du her ? Hva varierer..? Det er felles regler for hele landet. Det som teller inn er;

- Bosted (dvs fylket slik at du kan få fylkespoeng)

- Karakterer (dvs de karakterene du har oppbådd)

- Toppidrett (dvs at om man driver idrett på toppnivå kan man få en plass på spesiell linje (fleste tilfeller indrettslinje).)

- Spesielle behov (dvs at folk med leddgikt ikke kan bli bakere lissom)

- Man har søkt om å få plass i annet fylke og fått godkjent, slik at fylkeskommunen har kjøpt en plass til deg. Koster noen hundre tusener for fylkeskommunen per plass per år.

 

Uansett har en rett til å komme inn på én av tre studieretninger som man søker på – så sant man oppfyller kravene til alder og skolebakgrunn.

Så noen spurte om det stemte oppi her; Ja, om man oppfyller krav så har man rett på en plass på en av de tre ønskene sine. Merk at man kan bli flyttet til en skole der det er ledig plass og dermed må flytte.

 

Fra skoleåret 2005/2006 vil det også være krav om bestått matematikk 3MX/3MZ/2MY fra videregående skole.

Hva er 2MY ? Fikk beskjed på skolen da jeg begynte på VKI at 2MY hadde bytta navn til 2MZ..

 

IT-akademiet er en privatskole, og skolepengene ligger mellom 75 000 og 80 000 kr for hvert skoleår.

Ta gjerne med at man får 20.000 mer i lån/stipend fra lånekassen om man går på privatskole..

 

Jeg mener du har glemt Noroff Instituttet.. De har en del studier som går på webdesign osv..

 

@Loomy;

"2MZ -> Samme som "førsteklasse-matte"

Nei, 2MZ = halve 2MX. Om man tar 2MZ og 3MZ, får man tilsammen noe tilsvanende 2MX.

 

Skal selv begynne på Mediemanagement på Gjøvik om 14 dager..

 

Mer pirk;

Tror jeg ville brukt HøGskole, da de fleste skolene selv bruker dette..

[huf]

Meget god artikkel. Nå føler jeg at jeg fikk litt mer oversikt over tilbudene rundt omkring.

 

Ang. det med matematikk: Dette kan gå i surr for alle og enhver. Det har det gjort med meg, og jeg takker for at det er folk her som forklarer litt om de forskjellige.

[elied]

Først; Fin artikkel. Er den skrevet av "kjedsomhet" eller skal den brukes til noe..?

Den er ikke skrevet av kjedsomhet, den skal sannsynligvis ut på jobbfeber.no.

 

På allmenne, økonomiske og administrative fag har alle elevene et felles førsteår, hvor det kun undervises i allmenne fag

Tja, i førsteklasse kan man melge mellom 1X og 1Y i matte, i tillegg til div språk.

Det er riktig at man kan velge mellom 1MX og 1MY, og også mellom diverse språk. Men det er også de eneste valgmulightene man har, og jeg mener at det er lite relevant å omtalt dette med tanke på webdesigneryrket.

 

En som vil jobbe som webdesigner, kan da for eksempel velge studieretningsfagene markedsføring, mediekunnskap og informasjonsteknologi

Informasjonsteknologi er delt opp i 2 deler; 2A og 2B. 2A har med databaser og hjemmesider å gjøre, mens 2B har med sikkerhet (brannmur osv) å gjøre. De som vil drive med design bør altså gå 2A, MEN jeg vil egentlig si at dette faget ikke gir deg noe som helst dersom du har passert MS FrontPage stadiet og kan litt om fargesammensetninger. Databaseopplegget funker jo greit, men det blir vel brukt MS Access i de fleste klasserom, noe som ikke egner seg spesielt godt på nettet i forhold til f.x SQL. Hjemmesideopplæringen ligger rimelig lavt. De fleste bruker FrontPage, og man får gode karakterer med frames og fargesammensetninger som ser ut som er laget av en fargeblind etterkopp. Har selv hatt faget på VKI og VKII, og på hjemmesidefronten lærte jeg særs lite, da jeg ikke brukte FrontPage og frames.. Det betydde i realiteten 5timer med surfing i uka.

Opplæringene i de forskjellige informasjonstekologifagene varierer sterkt fra skole til skole, og lærer til lærer. Det har jeg selv fått erfare... Her skal jeg nyansere teksten mer, og omtale de forskjellige variantene.

 

Det kan nemlig være vanskelig å bytte skole etter førsteåret.

Feil. Her må du ha mer informasjon, for slik det står nå blir det feil. Om man har gått Grunnkurs på en VGS og søker en annen skole i samma fylke på VKI eller VKII stiller man LIKT med de som har gått på den skolen alle sine år. Om man derimot går ut av fylket, mister man sine 300 fylkespoeng og blir stilt RIMELIG langt bak i køen.

Fylkespoeng er noe man får om man er rettselev i et fylke. Dette er for å hindre at folk som bor i andre fylker skal komme og "stjele" din plass slik at du må flytte. Fylkespoengene utgjør 300 poeng, slik at du kommer før alle uten disse poengene. I sammenligning, så kan man maksimalt få rundt 60 poeng i karakterer.

Om man kan skifte skole etter førsteåret, varierer STERKT fra fylke til fylke. I Oslo f.eks., hvor jeg bor, opererer man bare med karakterinntak til grunnkursene. Bosted tas IKKE hensyn til i det hele tatt. Når man skal søke seg videre til VK1 og VK2 på en studieforberedende studieretning (AØA, ID, MMD), har man fortrinn på den skolen man har gått på på GK. Det betyr at dersom alle som gått på GK AØA på f.eks. Oslo Handelsgym søker om å få fortsette der på VK1, vil de få det, og ingen andre vil få plass der. For at det skal bli ledig en plass som andre kan søke, må altså en elev slutte eller selv søke seg til en annen skole. Disse reglene gjelder ikke på yrkesfag, som f.eks. medier og kommunikasjon. Her opereres det kun med karakterinntak på både Gk, VK1 og VK2 i Oslo. Fortrinnsretten gjelder altså ikke. Oslo tar kun inn elever fra andre fylker når deres egne elever med både ungdoms- og voksenopplæringsrett har fått tilbud.

 

For å få skoleplass på studieretningen medier- og kommunikasjon ved en videregående skole, kreves relativt gode karakterer fra 10. klasse på ungdomsskolen eller godkjent realkompetanse.

Litt pirk, men ta vekk "10.klasse på ungdomsskolen". Noen fak på ungdomsskolen er vel avsluttende (heimkunnskap) i 9.klasse, og dermed tellende på vitnemålet.

Ja, det stemmer. Heimkunnskap fra 9. klasse teller på vitnemålet, selv om noen har det i 10. klasse. Skal nyansere det litt.

 

 

Inntaksprosedyrene til videregående skole varierer sterkt fra fylke til fylke,

Hva mener du her ? Hva varierer..? Det er felles regler for hele landet. Det som teller inn er;

- Bosted (dvs fylket slik at du kan få fylkespoeng)

- Karakterer (dvs de karakterene du har oppbådd)

- Toppidrett (dvs at om man driver idrett på toppnivå kan man få en plass på spesiell linje (fleste tilfeller indrettslinje).)

- Spesielle behov (dvs at folk med leddgikt ikke kan bli bakere lissom)

- Man har søkt om å få plass i annet fylke og fått godkjent, slik at fylkeskommunen har kjøpt en plass til deg. Koster noen hundre tusener for fylkeskommunen per plass per år.

Det er nok ikke felles regler for hele landet. I Oslo og Akershus teller bare karakterer og ikke bosted. I Østfold f.eks. teller bare bosted mest, mens karakterer spiller liten rolle. Gid det hadde vært nasjonale regler! Det eneste som er felles og nasjonalt er at alle har rett til å komme inn på ett av tre kurs man søker på. Særskilt inntak er også lovbestemt, og gjelder nasjonalt, men inntaksreglene for ordinært inntak er altså fylkeskommunale.

 

Uansett har en rett til å komme inn på én av tre studieretninger som man søker på – så sant man oppfyller kravene til alder og skolebakgrunn.

Så noen spurte om det stemte oppi her; Ja, om man oppfyller krav så har man rett på en plass på en av de tre ønskene sine. Merk at man kan bli flyttet til en skole der det er ledig plass og dermed må flytte.

Man har rett til plass på ett av tre kurs-/studierettsønsker, ikke skoleønsker! Kanskje jeg bør skrive de klarere...

 

Fra skoleåret 2005/2006 vil det også være krav om bestått matematikk 3MX/3MZ/2MY fra videregående skole.

Hva er 2MY ? Fikk beskjed på skolen da jeg begynte på VKI at 2MY hadde bytta navn til 2MZ..

2MY er en gammel betegnelse på et mattefag på videregående skole. Jeg vet ikke hva det tilsvarer i dag, men det er nok noen som har dette faget fra gammelt av, og det har man sikkert tatt hensyn til med tanke på opptakskrav.

 

IT-akademiet er en privatskole, og skolepengene ligger mellom 75 000 og 80 000 kr for hvert skoleår.

Ta gjerne med at man får 20.000 mer i lån/stipend fra lånekassen om man går på privatskole..

Info om skolepengestipend skal med.

 

 

Jeg mener du har glemt Noroff Instituttet.. De har en del studier som går på webdesign osv..

Noroff-link skal også med...

 

@Loomy;

"2MZ -> Samme som "førsteklasse-matte"

Nei, 2MZ = halve 2MX. Om man tar 2MZ og 3MZ, får man tilsammen noe tilsvanende 2MX.

Forskjellen på MZ og MX er innholdet. Man har like mange uketimer på tredjeåret i begge variantene, men MZ er en samfunnsvitenskaplig variant og MX er en naturvitenskaplig variant. MZ har f.eks. mer statistikk, og jeg skal derfor legge inn en anbefaling om at webdesignere tar dette

 

Tror jeg ville brukt HøGskole, da de fleste skolene selv bruker dette..

Hm... Jeg vet at de fleste skriver høGskole, men personlig synes jeg det virker litt halv-nynorsk. Jeg er riksmålstilhenger, og velger derfor å holde meg til riksmålsvarianten høYskole. Norges HandelshøYskole skriver faktisk med Y...

 

Skal selv begynne på Mediemanagement på Gjøvik om 14 dager..

Jeg har hørt veldig mye positivt om den utdanningen, og vurderte om jeg skulle ta den med. Kanskje jeg gjør det... Uansett, lykke til!

[elied]

Uansett har en rett til å komme inn på én av tre studieretninger som man søker på – så sant man oppfyller kravene til alder og skolebakgrunn.

Er det sant? Så jeg er sikra plass hvis jeg søker på tre skoler?

Så lenge du fyller opp kravene om skolebakgrunn og alder, og dermed har rett til plass, så ja, da er du sikret plass på ett av tre KURS/studieretninger, ikke skoler. Reglene mht. skole varierer sterkt fra fylke til fylke.

Endret 1. august 2004 av elied

[Smidt]

Flott artikkel. Selv om jeg ikke har tenkt å utdanne meg i den retningen, men heller drive med det som hobby var det en nyttig og oppklarende artikkel.

[Marvil]

@elied;

 

Flott tilbakemelding..

 

Jeg blir litt usikker her nu, men jeg skal ta å sjekke det opp i morgen ettermiddag. Det lønner seg av og til å ha en mor som er inntakssjef for VGS

Nå, og da hun la til 1000 ekstrapoeng på meg slik at jeg kom inn overalt.. :!:

[Haraldson]

Nå, og da hun la til 1000 ekstrapoeng på meg slik at jeg kom inn overalt.. :!:

You naughty little boy...

 

Nei, var bra artikkel dette, ble mer klar over mulighetene jeg har om to år

[gather]

fin artikkel

Dette gav meg nye ideer til hva jeg skal prøve på etter 10. klasse.

For finnmarkinger så kan jeg opplyse om at Alta VGS har Studieretning for medier og kommunikasjon

http://www.alta.vgs.no

[elied]

@elied;

 

Flott tilbakemelding..

 

Jeg blir litt usikker her nu, men jeg skal ta å sjekke det opp i morgen ettermiddag. Det lønner seg av og til å ha en mor som er inntakssjef for VGS

Nå, og da hun la til 1000 ekstrapoeng på meg slik at jeg kom inn overalt.. :!:

Moren min er inntaksleder i Akershus... Men hun la ikke til noen poeng på meg, da. Jeg kom inn der jeg ville med de karakterene jeg hadde

[b-real]

Stiky

[Equerm]

Flott artikkel jeg kommer til å trenge dette siden jeg skal starte på videregående nå, første året mitt på allmenne, økonomiske og administrative fag

Men kan noen forklare litt om dette matte greiene for jeg skjønner ikke bæra