Gå til innhold

Hva er egentlig livet ja?


Anbefalte innlegg

Så det var flere her som lurte på hva livet er for noe.

Existerer Gud? Osv.

 

Jeg har noen teorier.

Vi vet at det var et Big Bang. Gasser virvlet rundt hverandre og skapte etterhvert soler. Når solene ikke hadde mer drivstoff, exploderte de. En Super Nova.

Inni en sol finnes metaller og masse stoffer som har vært aktive i å forme livet på jorda. Tror en sol består hovedsaklig av hydrogen, som igjen spalter seg til helium eller hva det var. Så karbon osv. Så alt du ser rundt deg har en gang vært en sol.

 

Når planeten hadde vært her en del, kom det vann på en mystisk måte. Mest sannsynligvis sinnsykt svære isblokker som bombaderte jorda.

Og etterhvert hadde vi det som trengs for å ha en beboelig planet.

Men hvordan oppstod det første liv? Var det en kjemisk reaksjon som sakte men sikkert dannet små livsformer som amøber osv?

Eller kom disse første skapningene med en komet fra verdensrommet?

Mange tror at livet på jorda opprinnelig kommer fra verdensrommet, men hvorfor ikke her? Det er like stor sannsynlighet for at liv i det hele tatt startet på jorda som et annet sted. Jorda er jo også i universet.

 

Jaja, så etterhvert gikk utviklingen. Arter utviklet seg og ble etter lang tid noe som vi kanskje kjenner igjen i dag.

Men tenk dere de første intelligente menneskene som gikk rundt og lurte på alt mulig. Såklart kom religion. Det er jo opplagt at vi skulle følge ett eller annet som hjelper oss å forstå. "Gud" skapte jorden bla bla bla. Dette var noe som kom på grunn av at menneskene var lei av å tenke.

"Hvem har laget solen? Ihvertfall ikke meg, så da må det være...GUD"

Dette er rent logisk, og uten religionene hadde verden vært ugjenkjennelig til det vi kjenner i dag.

 

Gud finnes faktisk. Ikke som en fysisk ting, men som noe annet. Gud er alt. Alt er Gud. Gud er existensen i det hele tatt. Så om man tenker på det sånn så har jo faktisk Gud lagd jorda og universet.

Men jeg synes det er viktig å tenke logisk.

Ettersom vi har kommet inn i den supre gullalder når det gjelder teknologi og medisin, er vi nok nødt til å avkrefte at Gud lagde jorda på 7 dager og Adam og Eva osv.

Vi trenger ikke de gamle veilederne lenger. Vi trenger en ny religion som leder oss gjennom den verden vi kjenner i dag. Da Bibelen ble ferdig, var ikke akkurat vitenskap en stor faktor. Folk trodde jorda var rund osv.

 

Men spørsmålet ethvert menneske stiller seg ihvertfall en gang i livet er "hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her?"

Svaret er såre enkelt. Det er helt tilfeldig. Helt tilfeldig.

Kanskje liv egentlig ikke skulle ha exsistert? Eller kanskje våre eksempler av liv her på jorda er de første formene for liv i hele Universet? Mest sannsynligvis ikke fordi vi har ennå ikke utforsket en dritt av det totale universet. Så sannsynligheten for at det finnes liv på andre planeter er stor.

 

Selv er jeg budhist, men blander med litt egne teorier og filosofier.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvem trykte på knappen ja?

Om det var et Big Bang, hva forårsaket det? Hva er utenom universet? Jeg tror ikke universet er uendelig. Kanskje det er rundt? Hvem vet. Kanskje er vi bare en bitteliten del av et atom som kanskje sitter fast på tåneglen til en alien?

Neida, bare sære tanker, men vi kan aldri vite.

 

Ja jeg er budhist, men jeg orker ikke å følge en religion slavisk.

Jeg foretrekker det som er logisk, men budhismen har mange fine svar man kan slå seg til ro med.

Dessuten er meditasjon en viktig ting å gjøre. Da får man på en måte pratet med seg selv og man kan analysere alt som foregår i hodet ditt.

Og slike spørsmål som "hva er meningen med livet?" etc, orker jeg ikke å tenke på lenger. Jeg har filosofert meg gjennom det og har kommet fram til mange ting jeg kan slå meg til ro med. Mange som har lignende livstro som meg kalles ofte "hippie".

Det er nok det jeg også blir kalt, men jeg trives med det!

Uansett så har det jo aldri existert hippier i Norge da. Ihvertfall ikke i år 2004!

Men likevel liker jeg å spre ordet om "peace and love" Det er ikke dumt å ta vare på en slik holdning.

 

Dessuten tror jeg på dette med "the wheel of time".

At det finnes paralelle universer. For mange virker dette ganske søkt, men det er faktisk logisk. Altså, ingenting kan forsvinne. Vi forsvinner aldri, men vi blir til andre ting etter vår død.

Men dette med relativitet. Også tidsmaskiner. Det finnes jo flere paradoks med dette med tidsmaskin. Om jeg har gått tilbake til 1800-tallet og drept min forfar, ville jeg ha forsvunnet? Og om jeg dreper et menneske, vil jo ikke det samme skje som om hvis jeg ikke hadde gjort det. Der blir det en avgreining. Altså man svinger av fra en vei og på en annen. Bare på dette eksemplet, finnes det altså to paralelle univers, men tenk hvor mange slike ting skjer hver dag?

Derfor må det finnes uendelige slike paralelle univers.

Min teori er altså at når man bruker en tidsmaskin, hopper man bare fra det ene paralelle universet til det andre. Dermed opphører de andre paradoksene.

Dette er jo ikke sikkert, men bare en tanke. Tror Illustret Vitenskap har skrevet om dette også.

 

Men det virker litt logisk da? Eller er det kanskje bare en trøst på det evige spørsmålet "hvorfor er vi her?"

Lenke til kommentar

siden du nevner tidsreiser.

Å dra tilbake i tid ville rett og slett være en utrolig idiotisk handling. Da hver minste ting du gjør vil påvirke historiens gang.

Men tidsreiser er jo uansett bare tull. Å reise tilbake i tid er umulig fordi dette allerede har skjedd, og å reise frem i tid er umulig fordi dette har ikke skjedd enda.

Lenke til kommentar
Vi vet ikke at det har vært et big bang. Vi trodde det før, men nå tviler vi en del på den teorien.

 

(ikke det at jeg skal være anti logikk og fornuft altså)

Hmm..riktig. Det sies jo at paven i sin tid var så fornøyd da forskerne "bestemte" seg for at the big-bang var sannheten, fordi dette forutsetter en skaper.

Lenke til kommentar

Handler ikke tråden om livet, ikke hvordan universet oppsto?

 

Hvordan livet oppsto er jo egentlig veldig logisk og forståelig, mens universet derimot ...

 

En viktig faktor er forøvrig at hvis universet ble "skapt" sammen med tiden, som igjen er litt logisk, så har jo universet og tiden aldri blitt skapt. Fordi ingenting skapes uten tid. Altså kan vi med meget høy sikkerhet si at universet har alltid eksistert.

 

De fleste mennesker klarer ikke å forholde seg til at tid ikke eksisterer. De er låst i oppfatningen at det alltid finnes noe før og etter.

Lenke til kommentar

Buddhismen er en slik religion som alle 14-åringer vil være i etter å ha lært om det i kristendommen på skolen. Det var litt off-topic da...

 

Det jeg skulle si var at mennesket har helt siden apen (hvis vi går etter den teorien, hvilket trådstarter gjør) er blitt mer og mer intelligente, og forstått og regnet ut værre og værre ting. Så hvorfor tar alle utgangspunkt om at det stopper her? Tror nok gjerne at vi en gang kan få svar på hvordan vi kom på jorden og alt det der, men per nå ligger det nok utenfor menneskets forstand. Hvilket vil si at uansett hvor mye man tenker og grubler på det, finner man det ikke ut. Det er nå det JEG tror. Men så er jeg også kristen og tror på Gud.

Endret av NoviKaNa
Lenke til kommentar

"Å dra tilbake i tid ville rett og slett være en utrolig idiotisk handling. Da hver minste ting du gjør vil påvirke historiens gang.

Men tidsreiser er jo uansett bare tull. Å reise tilbake i tid er umulig fordi dette allerede har skjedd, og å reise frem i tid er umulig fordi dette har ikke skjedd enda."

 

Det er netopp dette jeg prater om. Paralelle univers. Om min teori stemmer, vil ikke en tidsmaskin gå tilbake i tid, men gå til andre paralelle univers.

 

Bare en teori som jeg prøver å få litt feedback på :)

Lenke til kommentar

Vel, konsekvensene av å dra tilbake i tid er veldig overdrevet. Tenk etter, hvor mye av dine handlinger endrer fremtiden din i større grad? Om jeg drar tilbake ti år og dreper en flue, så skjer nok akkurat det samme som om jeg hadde drept en flue her og nå.

 

Derimot er tidsparadokser noe som virkelig gjør tidsreiser helt uforståelige og muligens "farlige". Tidsparadokser kan man antakelig ikke unngå når man reiser i tid.

Endret av HolgerLudvigsen
Lenke til kommentar
En viktig faktor er forøvrig at hvis universet ble "skapt" sammen med tiden, som igjen er litt logisk, så har jo universet og tiden aldri blitt skapt. Fordi ingenting skapes uten tid. Altså kan vi med meget høy sikkerhet si at universet har alltid eksistert.

Universitet har alltid eksistert – det vil si: universet har eksistert i all tid. Men ettersom uendelighet er en logisk selvmotsigelse, må tiden ha startet en gang. Tid er et relativt begrep, det er et begrep som betegner et forhold mellom hendelser. Begrepet tid forutsetter altså hendelser – det vil si: tid forutsetter at det skjer noe. Dersom det som eksisterer bare ligger i ro i samme tilstand helt uten å endre seg, gir det ingen mening å snakke om tid. Man kan ikke snakke om før noe eller etter noe, dersom ingenting skjer. Å snakke om tid uten at noe skjer, er et «stolen concept». Ettersom tid forutsetter at noe skjer, startet tiden ved den første bevegelse/hendelse i universet. Universet er med andre ord ikke uendelig, men det har alltid eksistert.

Lenke til kommentar

Livet er bare tull.

Man lever for så og dø.

 

Joda, man har jo denne "evolusjonen" som "forbedrerer" oss og gjør alt til bare fryd og gammen.

Men er det egentlig noe vits i at vi lever?

Om noen millioner/milliarder år kommer jo solen til å slukne og ta livet av oss alle hvis ikke en komet eller annen planet har knust oss i fillebiter først.

 

Innen den tid har vi sikkert blitt intergalaktiske og bosatt oss på andre planeter, kanskje i andre galakser. Men før eller siden kommer alle menneker, og resten av livsformene som måtte befinne seg et sted uti der til å dø/fordufte.

 

Alt er bare tull og håpløst, et spill i uendeligheten. Hvorfor ikke bare henge seg selv med en gang?

 

Kanskje jeg mener dette fordi livet mitt er så miserabelt det kan bli, eller kanskje jeg bare har sett at det ikke finnes noen sammenheng og at alt er bare dritt.

 

Ble kanskje litt OT til slutt også, men det får så være...

Lenke til kommentar

Det PelsJacob sa netopp, ga meg en "ahaa!"-følelse! Takk skal du ha PelsJacob!

Tid ER et relativt begrep, derfor kan man også si at utenfor Universet er "ingenting" Altså der går ikke tiden fordi det er ingenting som skjer der.

Men kanskje i det "Big Bang" var, ble sikkert tiden skapt.

 

Meget logisk egentlig!! Og grunnen til at vi dør er jo ikke at vi blir gamle.

Vi bli jo gamlere, men grunnen til at vi dør er at et eller annet svikter. Kanskje på grunn av alder, men det er aldri alderen som dreper.

Vet dere at om jeg holder en tiøring i den ene hånda og en i den andre og rister krafrig i den ene handa og ikke den andre i lang tid, vil den tiøringen som ble ristet være eldre enn den andre! På grunn av at flere ting skjer på en gang sikkert!

Kanskje...jeg vet ikke jeg. Har bare en liten brainstorming

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...