FRPs populistiske partiprogram

[FreeBSD]

I dagens papirutagve av Aftenposten står følgende kronikk på trykk. Det er en gjennomgang av Fremskrittspartiets populistiske og liberalistiske visjon. Det er god lesning for alle som enten måtte fremme påstanden, eller forsøke å forsvare den. Artikkelforfatter er Iselin Nordenhaug, bachelor i sammenliknende politikk.

 

KRONIKK:

Til tross for at Fremskrittspartiet er et parti med liberalistiske kjerneverdier, plasserer analyseresultatene partiet blant partier med populistisk politikk. Populisme fester seg gjerne til andre ideologier, eksempelvis liberalisme. Fr.p. ser ut til å være et populistisk parti bygget på en liberalistisk ideologi, skriver Iselin Nordenhaug, bachelor i sammenlignende politikk.

 

EN ANALYSE av Fremskrittspartiets partiprogram viser at det har populistiske trekk. Fr.p. blir beskrevet som populistisk av både statsvitere og politiske motstandere. Hvor dypt stikker populismen i Fr.p.s politikk? Er partiets politiske plattform virkelig populistisk? Eller er populisme bare en merkelapp som festes på partiet uten at det kan dokumenteres om innholdet i politikken faktisk er populistisk? Politiske partier definerer fortrinnsvis og mest fullstendig sine politiske standpunkter i sine partiprogrammer. En kvalitativ innholdsanalyse av Fr.p.s prinsipp- og handlingsprogram 2001- 2005 er derfor på sin plass.

 

Populister setter folket i sentrum og taler "vanlige folk"s sak. Dette er tydelig i Fr.p.s partiprogram allerede på side tre: "Det vi kan garantere, er at vi med dette programmet som bakgrunn kommer til å arbeide hardere og mer målbevisst enn noensinne for å nå målsetningen om å gjøre hverdagen enklere for folk flest."

 

Uttrykket "folk flest" går igjen. Partiet stiller seg også tydelig på folkets side når det gjelder avgifter på bil: "Følgelig er vår bilbruk en stor melkeku for staten." Bruken av eiendomspronomet "vår" gir inntrykk av at velgerne og Fr.p. er i samme båt mot staten i denne saken. I likhet med populister setter partiet dessuten sin lit til folkets klokskap og fornuft. Dette gjenspeiles blant annet i partiets oppfatninger om utformingen av lovverket: "Fr.p. går inn for en forenkling og oppdatering av det bestående lovverk, både med henblikk på form og innhold, slik at det blir mer anvendelig for folk flest. Lovene må utformes i tråd med folks rettsoppfatning."

 

SYSTEMET ER PROBLEMET. Populister kritiserer etablerte samfunnsinstitusjoner og deres virksomhet. Et gjennomgående tema i Fr.p.s partiprogram er misnøyen med dagens system og ordninger på en rekke områder: "Fr.p. vil peke på det stadig økende misforholdet mellom institusjoner og virkemidler og de løsninger som nå er nødvendige for å realisere politiske mål."

 

Systemkritikken er svært åpenbar når det gjelder statens skattepolitikk: "Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres." Fr.p. retter dessuten kritikk mot byråkratiet: "Fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Fylkeskommunens oppgaver kan med en annen organisering løses mer effektivt, og med et bedre resultat for forbrukerne. Fr.p. vil nedlegge fylkeskommunene som forvaltningsenheter." Heller ikke dagens universelle velferdsstat, der alle har rett til velferdsgoder uavhengig av sosial rang, fredes: "Fr.p. mener at det er en offentlig oppgave å sikre en minimumslevestandard, men at det ikke er tilstrekkelig ressurser til dette dersom velferdsgoder deles ut til de mange som ikke trenger dem."

 

Ifølge teorien er populister i opposisjon til det militære systemet og fører en isolasjonistisk utenrikspolitikk. Dette stemmer ikke med innholdet i Fr.p.s partiprogram. Fr.p. vil derimot opprettholde det militære systemet vi har i dag: "Fr.p. ønsker at Norge skal være et aktivt og fullstendig medlem i NATO-alliansen." Partiet vil også åpne grensene for handel: "Fr.p. ønsker størst mulig frihandel."

 

Innvandringspolitikken blir likevel svært isolasjonistisk: "Eventuelt behov for ytterligere arbeidskraft må primært dekkes innenfor EØS-området." Videre mener partiet: "Fr.p. vil at innvandringsstoppen opprettholdes og håndheves strengt" og "At Norge hvert år maksimalt skal motta til sammen 1000 mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets". Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor anti-isolasjonistisk partiets politikk overfor omverdenen egentlig er. Innvandringspolitikk sorterer riktignok under Kommunaldepartementet og ikke Utenriksdepartementet, men partiet er klart isolasjonistisk overfor ikke-vestlige.

 

POPULISTER misliker den dominerende stillingen de hevder mindretallets særrettigheter har fått i det representative demokratiet. Heller ikke Fr.p. er begeistret for spesielle rettigheter knyttet til enkeltgrupper: "Fr.p. mener alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av nasjonalforsamlingen, og vil arbeide for en valgordning som kan realisere en slik målsetning. Stemmeretten skal derfor være alminnelig, og ikke begrenset til bestemte etniske grupper. Fr.p. vil derfor avskaffe Sametinget."

 

Dette viser at partiet vil gå bort fra ordninger som overrepresenterer velgere i distriktene eller ekskluderer flertallet, muligens fordi disse ordningene kan sees som særrettigheter.

 

Populisters skepsis til særrettigheter har sin årsak i frykten for at disse skal misbrukes av mindretallet. Dette kommer spesielt til uttrykk i Fr.p.s ønske om en skjerpet kriminalpolitikk: "Fr.p. vil åpne for at for eksempel fanger på permisjon kan utstyres med en elektronisk brikke som kan identifiseres med et navigasjonssystem. Det samme kan gjelde dømte pedofile og andre grupper som er til stor fare for samfunnet." Her går partiet bort fra rettsprinsippet om å gi en ny start til de personer som har sonet ferdig en dom. Dette er i tråd med populismens skepsis til rettigheter og frykten for at disse skal misbrukes av mindretallet, nemlig de som begår eller har begått lovbrudd.

 

Populister ønsker gjerne mer bruk av direkte demokrati ved folkeavstemninger, fordi de ser svakheter ved det representative demokratiets evne til å fremme deltagelse. Fr.p. uttrykker ikke dette direkte, men ønsker å gjøre folkeavstemninger bindende: "Fr.p. ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger får direkte avgjørende beslutningsrett."

 

I FØLGE TEORIEN mangler populismen kjerneverdier og fester seg derfor gjerne til andre ideologier. Fr.p. hevder å være et liberalistisk parti. Dette ideologiske standpunktet er svært interessant, ettersom det særlig er to motsetninger mellom liberalisme og populisme.

 

For det første er liberalismen individorientert og tildeler individet en rekke rettigheter i et forsøk på å beskytte det mot statlige overgrep. Populister på sin side ser folket som en uniformert enhet og frykter at rettigheter kan misbrukes av mindretallet. Selv om Fr.p. er skeptisk til rettigheter knyttet til enkeltgrupper, er ikke partiet imot rettigheter som sådan: "Fr.p. vil ha et samfunn med en begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares." Her fremmer partiet en av liberalismens kjerneverdier, nemlig beskyttelse av individets rettigheter og frihet.

 

For det andre er liberalister skeptiske til statlig innblanding i økonomien, mens populister ser slik innblanding mindre problematisk og gjerne krever en ekspanderende pengepolitikk. Fr.p. er klart liberalistisk også i dette henseende: "Fr.p. vil fortsette sitt arbeid for at Norges Bank skal bli uavhengig og selvstendig, og gjennom pengepolitiske midler sikre lav og stabil inflasjon, uten innblanding av politikere." Dessuten fremmer partiet omfattende privatisering: "Det offentlige skal på vegne av pasienten kjøpe/bestille plasser i sykehus etter behov, uavhengig av sykehusenes eierform."

 

Her går det frem at partiprogrammet fremmer liberalistiske kjerneverdier som individets frihet og en tiltro til markedet fremfor staten. Hvordan kan man da konkludere med at Fr.p.s politiske program er populistisk? Jo, fordi partiprogrammet oppfyller populismens kriterier på en rekke områder. Til tross for at Fr.p. er et parti med liberalistiske kjerneverdier, gir analyseresultatene grunnlag for å plassere partiet i en "familie" av partier med populistisk politikk. Ifølge teorien fester gjerne populisme seg til andre ideologier, eksempelvis liberalisme. Fr.p. kan være et slikt tilfelle: Et populistisk parti bygget på en liberalistisk ideologi.

Endret 17. juli 2004 av FreeBSD

[PelsJakob]

Det er en gjennomgang av Fremskrittspartiets populistiske og liberalistiske visjon.

Det er mange år siden Fremskrittspartiet i det hele tatt liknet på et liberalistisk parti. I dag er Frp et sosialdemokratisk parti med enkelte nasjonalistiske/rasistiske trekk.

[TLZ]

Det er en gjennomgang av Fremskrittspartiets populistiske og liberalistiske visjon.

Det er mange år siden Fremskrittspartiet i det hele tatt liknet på et liberalistisk parti. I dag er Frp et sosialdemokratisk parti med enkelte nasjonalistiske/rasistiske trekk.

Et parti som går lengre til høyre enn høyre selv sosialdemokratisk?

Har det skjedd ting i norsk politikk som eg ikke har fått med meg eller? FrP blir jo stadig vekk kalt for høyre ekstremenistisk...

[Suppelars2k]

Reaksjonært.

[baldviking]

Jeg, som har fulgt partiet siden 1989, har også vanskelig for å se noen enhetlig politikk gjennom disse årene. Å snakke om visjoner eller ideologi i forbindelse med Fremskrittspartiet tror jeg derfor blir vanskelig. Siden de gjerne fraviker store deler av programmet etter innfallsmetoden noen måneder etter valget. Jeg er ellers enig med PelsJakob i at det er noen år siden man kunne snakke om Frp som et liberalistisk parti. Pål Atle Skjervengen og Tor Mikkel Vara m.fl var liberalister, men de gikk ut tidlig på 90-tallet.

[blacktower]

Et parti som går lengre til høyre enn høyre selv sosialdemokratisk?

Har det skjedd ting i norsk politikk som eg ikke har fått med meg eller? FrP blir jo stadig vekk kalt for høyre ekstremenistisk...

Hvis man hever blikket litt opp fra Norges ekstremt detaljopphengte politiske diskusjon, ser man kanskje at Høyre ikke befinner seg på Høyresiden i det hele tatt. De er sosialdemokrater akkurat som AP, forskjellene er helt minimale.

[PelsJakob]

Et parti som går lengre til høyre enn høyre selv sosialdemokratisk?

Det kan diskuteres hvem som er lengst til høyre av Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vil si at Høyre er lengst til høyre "i gjennomsnitt", mens Fremskrittspartiet er langt til høyre på noen områder, i sentrum på andre, og langt til venstre på andre områder. I et større perspektiv er selvsagt samtlige norske partier i sentrum.

 

Har det skjedd ting i norsk politikk som eg ikke har fått med meg eller? FrP blir jo stadig vekk kalt for høyre ekstremenistisk...

Det samme blir sosialistene Hitler og Mussolini ...

[baldviking]

blacktower skrev:

Hvis man hever blikket litt opp fra Norges ekstremt detaljopphengte politiske diskusjon, ser man kanskje at Høyre ikke befinner seg på Høyresiden i det hele tatt. De er sosialdemokrater akkurat som AP, forskjellene er helt minimale.

 

I europeisk sammenheng ville jeg plassere Høyre og Krf sammen med de andre kristeligdemokratene, d.v.s til høyre i sentrum. I amerikansk sammenheng ville Høyre havne et sted på venstresiden hos Demokratene.

[FreeBSD]

FRP er sikter mot en liberalistisk ideologi utifra skepsis til statlig eierskap og innblanding. i nær sagt alle saker, den økte frihandelen og en totalreformering av skattepolitikken som en del av første punkt.

 

Dette finner vi i kronikken ovenfor, og er på trykk i partiprogrammet. Men ingen har noen gang sett FRP i regjeringsposisjon. Oposisjonen, og særlig den uerfarne oposisjonen kan ta seg stor frihet på dette feltet. At en erke-liberalist som Torgeir Høien meldte seg ut, må man kunne ta som et signal på en ny vind i partiet - i det øyeblikk Carl I. Hagen annonserte sin drøm om statlige strukturfond på et landsmøte for ett år siden.

 

Alle de store norske partier har et noenlunde utspring i sosialdemokratisk tankegang. FRP ligger åpenbart på mange områder nærmere Arbeiderpartiet enn Høyre. Dette understreker dette innlegges hovedlinje: populismen i Fremskrittspartiet.

 

FRP var liberalistisk inntil Dolkesjø.

Endret 17. juli 2004 av FreeBSD

[Suppelars2k]

Det kan diskuteres hvem som er lengst til høyre av Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vil si at Høyre er lengst til høyre "i gjennomsnitt", mens Fremskrittspartiet er langt til høyre på noen områder, i sentrum på andre, og langt til venstre på andre områder.

Slenger meg på den. På mange måter er det også en pekepin til FrPs populisme. Partiet er på mange måter Arbeiderpartiets arvtaker som det nye folkepartiet. FrP vil det "folk flest" vil: Billig alkohol/tobakk, hard innvandringspolitikk/sterk begrensning av innvandringen (spiller på den urnorske fremmedfrykten) og lave skatter. Desverre er politikken ofte urealistisk og/eller diskriminerende ovenfor svake samfunnsgrupper, eller rett og slett på trynet.

 

Har det skjedd ting i norsk politikk som eg ikke har fått med meg eller? FrP blir jo stadig vekk kalt for høyreekstremistisk...

Det samme blir sosialistene Hitler og Mussolini ...

 

Nasjonalsosialistene.

[blacktower]

FRP var liberalistisk inntil Dolkesjø.

Den går jeg god for

[PelsJakob]

FrP blir jo stadig vekk kalt for høyreekstremistisk...

Det samme blir sosialistene Hitler og Mussolini ...

Nasjonalsosialistene.

Akkurat. Hvor er så logikken i å plassere sosialister på høyresiden?

[FreeBSD]

Desverre er politikken ofte urealistisk og/eller diskriminerende ovenfor svake samfunnsgrupper, eller rett og slett på trynet.

Det kan vi andre prise oss lykkelige for. Det er også dette som gjør at vi aldri vil få se dette partiet i regjeringsposisjon. Etter Hagens krafttale tidligere denne uka, har Høyre blånektet for ethvert kjennskap med partiet i regjeringssammenheng. Hagens dagdrøm om en dag å bli Stortingspresident er nå også endelig knust.

 

Det norske folk kan ikke ha denne ekstremisten som nest mektigste leder.

[baldviking]

Ang fascisme generelt, inkl nasjonalsosialisme - ikke ny-nazisme - og hvor de skal plasserer på den politiske skalaen, har jeg hatt gleden av å delta i en interessant diskusjon her ->

 

http://forum.axishistory.com/viewtopic.php...2597&highlight=

[Suppelars2k]

Jepp. Og jeg som pleide å synes Carl I. Hagen var en dyktig politiker.

[Suppelars2k]

Akkurat. Hvor er så logikken i å plassere sosialister på høyresiden?

Nasjonalsosialister.

 

Og nei, jeg er egentlig usikker på hvor jeg vil plassere de. Det blir muligens feil å kalle en nazist av den gamle skolen for høyreekstrem, ny-nazister, derimot...

[FreeBSD]

Fascismen var 1900-tallets store overraskelse. En ideologi som hentet elementer fra nær sagt alle andre ideologier. Nasjonalfølelser fra konservaismen, løsrivelse og en slags frihet fra liberalismen og det kollektivistiske styringssystemet fra sosialismen. Facsismen var også en populismens ideologi. Det vanvidd det representerte måtte dekkes over på en slik måte at minst mulig ble synliggjort. En parallell kan finnes i dagens populistiske partier. Le Pen i Frankrike, Jürg Haider i Østerrike og Carl I. Hagen i Norge.

 

Angående nazisme og ny-nazisme: Det er enkelte skillelinjer her. Man kan se gammel-nazismen i det gamle SA, og ny-nazismen i det etterfølgende SS som Göhring presset igjennom. Begge er vanskelige å plassere politisk, men er tradisjonelt lagt til den ekstreme høyreisde, kanskje spesielt grunnet det nasjonale enhetsbegrepet. La oss ikke la dette bli en ny diskusjon om nazisme.

Endret 17. juli 2004 av FreeBSD

[FreeBSD]

blacktower skrev:

Hvis man hever blikket litt opp fra Norges ekstremt detaljopphengte politiske diskusjon, ser man kanskje at Høyre ikke befinner seg på Høyresiden i det hele tatt. De er sosialdemokrater akkurat som AP, forskjellene er helt minimale.

 

I europeisk sammenheng ville jeg plassere Høyre og Krf sammen med de andre kristeligdemokratene, d.v.s til høyre i sentrum. I amerikansk sammenheng ville Høyre havne et sted på venstresiden hos Demokratene.

Så enig. Høyre og KRF legger seg på en kristeligdemokratisk linje - med fellesskap i det tyske kristendemokratiske partiet, Chiracs konservative parti, og det nyreformerte "New Labour" i Storbritannia som fra å være et Arbeiderparti med klare sosialdemokratiske verdier, nå mer kan sees som et nykonservativt, markedsliberalistisk parti.

 

I USA er det som du sier den liberale venstre-fløyen i Demokratene som er riktigst å sammenlikne med. I korte trekk er denne fløyen nå dominert av John Kerry. På den Demokratiske høyresiden finner vi hans medløper John Edwards. De to har forskjellige syn på en del ting. Det kan bli et problem.

[fjotten]

Frp er for folk flest, de andre partiene er til for resten.

[Suppelars2k]

Så det store spørsmålet: Er folk flest virkelig så blåste?