Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Men cun, kan du si hva du mener med objektive historie?

Det virker som mange tror at det går an å vite hvordan det faktisk var i gamle dager og at historikere presenterer dette objektivt. Dette er helt feil. Historieskriving er en fiksjon på lik linje med skjønnlitteratur, da det er en konstruksjon basert på de empiriske fakta man måtte besitte. Historikeren utelater visse elementer og legger vekt på andre, og sauser det hele sammen i en fortelling med begynnelse, midtdel og slutt. Flere historikere i nyere tid har utfordret denne gamle tankegangen og maner til at man også bør erkjenne at historie på en måte er fiksjon. Poenget er på ingen måte å undergrave historie som et fag, men å få historikere til å bli mer refleksive angående sitt fagfelts begrensninger og sine egne grep. Dette mener bl.a. Rosenstone at postmodernistiske historiefilmer kan få til på en glimrende måte, uten at de erstatter historiebøker i så måte. Det er litt komplisert å forklare, du får nesten lese boka.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg kan se hva du mener, men jeg mener jo næreme moderen tid vi kommer jo flere kilder har vi på det meste, det har også med hvilken sivilisasjon man har med.

 

Vi vet lite om viking tiden fra nordiske kilder, nesten alt vi vet om vikinger i england kommer fra engelske munker, da sier det seg selv at kildene blir farget av hvem som skriver det.

Jo nærmere vår tid vi kommer jo flere kilder har vi på det meste, og jo flere kilder vi har, spesielt om de kommer fra flere sider av samme sak, jo sikkrere kan vi bli på ting.

 

Jeg har lest flere bøker om samme slag, noen skriver dem som om de var sikkre på alt som skjedde, andre er mer nøyanserte og sier, vi er ikke helt sikkere på hva som skjedde da og da, vi vet bare resultatet.

 

Jeg skal også være enig at filmer er MYE bedre til å hvite livet under en viss tid en bøker, når man ser på Gladiator eller Braveheart, får man på mange måter en bedre beskrivelse av livet under romer tiden eller middelalderen, enn å lese om det, men de betyr ikke at man lærer historie av å se disse filmene.

Jo flere kilder og bøker du leser om samme sak jo bedre bilde av hendelsen vil du få, det kan godt inkuldere filmer for for å få en "smak" av tiden.

Lenke til kommentar

Men cun, om det er en spesifikk historie som er skrevet? Altså en historie, som er "sann". Nå vet jo ikke jeg hvordan historien om William Wallace er, men la oss si det er en historie som står skrevet i "historiebøkerne"? En spesifikk historie, og ikke en konstruksjon av fakta? En fiksjon?

Lenke til kommentar

Poenget er at uansett hvor mange kilder man har vil historikeren konstruere en fortelling, det betyr at masse blir utelatt (tenk bare på de norske motstandsfolkene under krigen som var kommunister, de har blitt utelatt av så å si alle kanoniserte verker), mens andre ting blir lagt vekt på. I tillegg kommer det at verken vi eller folk før i tiden har levd fortellinger, de har bare levd. Bøker og filmer tilpasser dette til aristotelisk fortellingsformat, noe som er en konstruksjon og dermed en fiksjon. Også må det nevnes at film og bøker er to vidt forskjellige medier som det ikke kan stilles samme krav til. Filmer kan ikke ha fotnoter og må fylle ut mange hvite flekker som bøker elegant klarer å hoppe over uten at noen hever øyenbrynene. Nå må du heller ikke misforstå, verken Braveheart eller Gladiator er å regne som postmodernistiske historiefilmer, men heller det forfatteren ser på som relativt uinteressante. Uansett: Les boka. Den er morsom og forklarer ting bedre enn meg.

Lenke til kommentar

Jeg snakker ikke om hele historier og sammen flettinger av flere fakta, jeg snakker om små historiske fakta,

 

Ta karakteren Queen Isabella of France, vi vet faktisk ikke nøyaktig når hun ble født men vi vet med en viss sikkerhet at det var en gang i 1295, noe som ville gjøre henne 10 år når Wallace ble henrettet, og selv om historierke bommet med 2 år, ville hun fremdeles være enten 8 eller 12 år når han døde, så når filmen da viser at hun er en voksen dame. Må man enten anta at filmen ikke er riktig på dette punktet, eller så må man inn i konspirasjons teorier på samme nivå som at holocaust ikke har skjedd

Lenke til kommentar

Forfatteren tar også for seg dette. Det er ofte nødvendig for å få slike historier til å fungere på filmmediet. Man legger til, finner på, fjerner, stiller umulige ting opp mot hverandre. Dette fungerer som metafor, symbol, sidestilling av ideologier (som historiebøker kan gjøre uten problem svart på hvitt) og så videre. Vanskelig å forklare, som sagt.

Lenke til kommentar
Forfatteren tar også for seg dette. Det er ofte nødvendig for å få slike historier til å fungere på filmmediet. Man legger til, finner på, fjerner, stiller umulige ting opp mot hverandre. Dette fungerer som metafor, symbol, sidestilling av ideologier (som historiebøker kan gjøre uten problem svart på hvitt) og så videre. Vanskelig å forklare, som sagt.

 

 

Ja har ikke sagt noe på begunnelsene til filmen, som du sikkert så sa jeg at filmen er så god på det dramatiske at jeg kan overse slike "fakta feil"

 

Det som er vanskligere å overse det demonisering av et helt folk eller land, når det ikke finnes ET ENESTE bevis for det.

 

Hadde det vært store konflikter i kilder kan jeg se det som en god måte lage en film, man velger da sin favoritt kilde og lager en film ut av det, men når man tar og demoniserer et folk når den demonisering er total grunnløs.

Det hadde vært greit nok om filmen gikk under heading som Action adventure eller noe slikt, men når filmen blir satt i båsen Historic drama, bør man være litt forskiktige, jeg har selv snakket med flere unge(og eldre) amerikanere som tror at the patriot er en realitsik fremvising av krgien, de tror virklig at at brittene var være enn SS døds tropper. De tror da dette om sin egen historie.

Det ville være som om Max manus gikk rundt med en M60 i olso og drepte hitler selv og Nordmen faktisk trodde dette skjedde.

Lenke til kommentar

Nettopp derfor argumenterer Rosenstone for postmodernistiske filmer, som avslører formgrep og får tilskueren til å tenke mer selv og bli mer kritisk. Men på den annen side når det gjelder The Patriot: "Demoniseringen" av britene i den fungerer som en metafor. Det er uten tvil ekstremt kompliserte historiske forhold vi har med å gjøre her (dette gjelder all historie) som er umulig å portrettere på film uten å kjede tilskueren ihjel. Derfor foretar filmskaperne enkle grep som å klart definere en fiende istedenfor å komme med utallige "fakta"-bemerkninger på tusenvis av forskjellige steder og av tusenvis av folk som tok avgjørelser. Filmen komprimerer og forenkler, og selv syns jeg den ikke portretterer engelskmennene som utelukkende crazy naziroboter (f.eks. Cornwallis' motvilje), men det er klart at den ikke er "historisk korrekt" på samme måte som faglitteratur. Det stilles helt andre krav til mediet, men som sagt er det mer spennende med eksperimentelle historiefilmer som kan avsløre formgrep og gjøre deg og meg mer bevisste angående historie, hvordan det fremstilles og hvordan vi kan vite noe som helst om den.

Lenke til kommentar

To kjappe:

 

Children of Men (2006)

 

Ser ikke helt hvorfor denne er så høyt oppe på top 250 egentlig. Hadde et par fine lange scener, ikke så værst soundtrack, og slutten var tålig bra. Men fenget meg ikke helt av filmen og kjedet meg et par ganger, mens jeg lurte på hvor lenge det var igjen.

 

6/10

 

 

24: Redemption

 

Her kjedet jeg meg derimot ikke et sekund. Satt bare og nøyt Jack Bauer. Vurderte å se den nye 24 sesongen som begynner og måtte dermed få med meg denne filmen. Feide vekk all tvil, jeg skal den sesongen som begynner i dag!

Et lite must for å like denne filmen er nok at du må like Jack Bauer og 24 serien.

 

8/10

Lenke til kommentar

Som sagt jeg ville ikke hatt de samme problemene med filmen om folk bare tok den for det den er, en film eventyr film satt til en historisk tid, den er ikke noe mer historisk enn Perfume, de er begge satt i en historisk tid, men det gjør dem ikke til historiske filmer.

 

Problemet mitt er nettopp som du sier at folk ikke tenker kritisk, og tar film for dokumentar og ikke bare en dokumentar men en ufeilbarlig dokumentar(noe de aller færeste dokumentarer er)

 

Men selv om alle disse problemene ville forsvinne er Filmen fremdeles mye dårligere enn Braveheart, som jeg sa, der braveheart gjør det bra feiler the patriot, mustikken er plaff og kjedelig, den gir deg ikke de følelsene sekkepipe musikken gir, karaterne er karikaturer og drama er mildt sagt svakt.

Lenke til kommentar

Mange av problemstillingene dine er gode, men jeg tror alle som har interesse av historie og film bør lese Rosenstones bok (til og med Montag anbefaler den). I tillegg kan du jo lese Hayden Whites artikkel "The Historical Text as Literary Artifact" som en introduksjon til Rosenstone-boka.

 

Nå er det på tide å slutte å dra tråden off-topic. Vi kan jo eventuelt starte en tråd om temaet seinere ;)

Lenke til kommentar

Eraserhead (1977)

 

4.jpg

 

I denne filmen blir du kastet ut i et voldtsomt industrielt miljø. Post-industrielt/apokalyptisk miljø med buldrende lyder, surrealistisk atmosfære og ubegripelig ekkel stemning. Men GUD, så fantastisk! Helt fantastisk film. Visste ikke om jeg kom til å like denne, men nå må jeg slutte og tvile på meg selv. Skremmende film, skremmende bra. Dette er midt i blinken for meg. Filmen er full av mørk stemning og forstyrrende drømmesekvenser, og som Infenso skrev i sin anmeldelse: Det er få filmer som passer svart/hvit så godt som denne. Herlig lyseffekter (effekter, i det hele tatt) og hele greie er bare magisk, fuckings awesome. Jeg vil ikke røpe handlingen egentlig, det er bare å se den og oppleve magien.

 

Jeg må se denne igjen, da den sansynligvis går inn på topplista. Føler det trenges minst to visninger før det. Men uansett, herlig og surrealistisk, og beste jeg har sett av Lynch. 9.5/10

Lenke til kommentar

Syns det er litt merkelig at Eraserhead slår så godt an her. Den er langtifra like stemningsfull som de senere filmene til Lynch (spesielt Lost Highway og Blue Velvet, sikkert Mulholland også ikke sett), og han har definitivt modnet som regissør siden.

Men nå er jeg skeptisk til surrealisme i utgangspunktet, da. Ser ikke helt hvordan enkelte ser ut til å like en film jo mindre mening den gir, utelukkende av den grunn (ikke dere nødvendigvis, men diverse folk jeg har støtt på).

Lenke til kommentar

Sikkert noen som har tatt denne, men:

 

DØD SNØ

 

Begynner nesten identisk med Fritt Vilt (enern)

En rolig, og god start. Da han mannen dør, var det skummelt og spennende. Noe det blir mindre og mindre av utover i filmen.

Etterhvert blir det en "køddefilm". Når han ene får blindtarmen sin hektet fast i en gren, og ikke klarer og komme seg løs, innser jeg at dette ikke er en skrekkfilm, men en køddefilm med fjortishumor.

 

Karakter: 3-

 

Anbefales ikke, selv om mange sikkert sysnt den var rå... :roll:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...