Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Juleniss1]

Syns faktisk twisten gjør den svakere da den ikke holder på greip, greit nok festlig første gang man ser den, men når man stopper å tenker på det blir det bare litt tullete.

Men fremdeles en bra film, bare overvurdert

Hvilken?

 

Fight club

Tenkte å si meg veldig enig -- men da trodde jeg du skrev om The Usual Suspects.

[Gunfreak]

Prestige er en flott film, men den krever at du er i humør, jeg har bare sett den 2 ganger, og tror det er en god stund til jeg ser den igjen, en film som best nytes med store mellomrom

[Angeleno]

@Angeleno:

 

Uenig i at Bale og Jackman spiller dårlig i Prestige. Bale iallfall leverer en knallfilm.

Det er det delte meninger om. Etter å ha sett ham i The Machinist og American Psycho er det ingen tvil om at han kan mer.

 

Oppbyggningen av filmen er dårlig? Det er jo det som er bra i Prestige! Først er de venner, så ikke. Så får vi ett par tvister, og det hele blir bare fantastisk! Sammenhengen mellom magi og "trylling" er også fantastisk. Syntes Nolan pirker mye på at akkurat filmen skal se fantastisk bra ut først (innledningen), for så å bygge seg utover i filmen, noe han greide (syntes jeg) i The Prestige.

To gode venner som er tryllekunstnere, noe går fryktelig galt, så konkurrerer de før alt blir en eneste gedigen forutsett suppe som vi vet skal komme, der presentasjonen ikke en gang holder mål. Jeg har sett det før, og jeg lar meg ikke imponere. I en film som omhandler tryllekunstner er det mulig å holde en akseptabel estetisk linje uten å styre filmen ut i smørja der det hele virker uorganisert. Det skal være mulig å lage en ikke-lineær film som virker sammensatt.

 

The Prestige ble for meg et lite kaos.

[CCola]

Det skal jeg faktisk være enig i. Men det skal sies at jeg så den andre gangen ganske fort etter første, siden disse tvistene. Og jeg må også innrømme at opplevelsen ble løftet ett hakk, ettersom man ser hvor godt Nolan lager film (når man vet om tvisten).

[DoktorBacon]

Nå er riktignok The Prestige en av mine favoritter så en 5/10 omtale vil jo jeg være uenig i uansett, men det er et par punkter jeg må kommentere

 

Det som kunne ha blitt et delikat, estetisk nydelig drama om magi og hvordan konkurranse mellom to mennesker kan gå feilslått går sakte men sikkert over i en suppe av ukonsentrert dramaturgi og regelrett ukonsekvent dårlig oppbygning av filmen.

 

Oppbygningen av filmen er en av genistrekene ved The Prestige. Jeg har sjeldent sett en film med en såpass komplisert konstruksjon flyte såpass sømløst. Ja, den krever en viss konsentrasjon fra seeren, men historien tjener enormt på denne utradisjonelle tilnærmingen. En lineær oppbygging ville nok gjort alt unødvendig vanskelig og skadet fortellingen.

 

Christian Bale har mange veldig gode rolletolkninger på samvittigheten, deriblant i American Psycho og til dels i The Dark Knight. Men her er han rett og slett ikke overbevisende nok. Hugh Jackman har også sett sine bedre dager på lerretet.

 

Her må jeg igjen protestere. Jackman, med sin karisma og innlevelse, er helt enorm, og en av mine favorittprestasjoner fra dette tiåret, mens Bale som vanlig leverer på et høyt nivå. Og dialekten hans er jo så stilig.

[Angeleno]

Oppbygningen av filmen er en av genistrekene ved The Prestige. Jeg har sjeldent sett en film med en såpass komplisert konstruksjon flyte såpass sømløst. Ja, den krever en viss konsentrasjon fra seeren, men historien tjener enormt på denne utradisjonelle tilnærmingen. En lineær oppbygging ville nok gjort alt unødvendig vanskelig og skadet fortellingen.

Jeg sier ikke at den skulle ha vært lineær. Jeg liker heller ikke ekstremt lineære filmer som vi oftest ser blant de store mainstreamtitlene. Jeg sier heller ikke at den skulle ha vært mer lineær. Men det finnes mange gode eksempler på ikke-lineære filmer som ikke mister den røde tråden og virker som en uoversiktlig helhet. Nå som jeg har fått summet meg etter skuffelsen kan det hende at jeg rett og slett bare ikke likte filmen og at dette er til dels rare bortforklaringer, men men. ^^

 

Her må jeg igjen protestere. Jackman, med sin karisma og innlevelse, er helt enorm, og en av mine favorittprestasjoner fra dette tiåret, mens Bale som vanlig leverer på et høyt nivå. Og dialekten hans er jo så stilig.

Nå kan det hende at jeg dømmer Jackman siden jeg ikke er spesielt glad i ham som skuespiller, men jeg synes ikke han er så fantastisk.

[Lawliet]

Jackman er enorm i The Prestige! En av hans klart beste prestasjoner.

[CCola]

Nå er riktignok The Prestige en av mine favoritter så en 5/10 omtale vil jo jeg være uenig i uansett, men det er et par punkter jeg må kommentere

Ser at jeg faktisk har gitt den 10/10 på imdb. Well worth it iallfall.

[Dotten]

Syntes nå den beste twist-filmen er Sleuth (originalen). Den prøver ikke å gjøre det særlig komplisert, egentlig genialt enkelt. Jeg ble mer overrasket av twisten i War enn i Usual Suspects, så filmen holdes ikke akkurat så alt for høyt hos meg, den er grei nok... Se7en har en veldig gjennomtenkt og gjennomført twist som virkelig får meg til å kose meg. Fight Club syntes jeg egentlig var litt teit når jeg så den første gangen, men det er vel på tide med et gjensyn.

[DoktorBacon]

Jeg sier ikke at den skulle ha vært lineær. Jeg liker heller ikke ekstremt lineære filmer som vi oftest ser blant de store mainstreamtitlene. Jeg sier heller ikke at den skulle ha vært mer lineær. Men det finnes mange gode eksempler på ikke-lineære filmer som ikke mister den røde tråden og virker som en uoversiktlig helhet. Nå som jeg har fått summet meg etter skuffelsen kan det hende at jeg rett og slett bare ikke likte filmen og at dette er til dels rare bortforklaringer, men men. ^^

 

Spørsmålet da ville blitt hvordan oppbyggingen skulle vært? Historien, som både blir fortalt i nåtid, fortid og gjennom to forskjellige dagbøker, krever en annen konstruksjon, og det at Nolan bygger opp historien som en tryllekunst synes jeg er ganske så genialt. I boka har man jo også en historie som foregår i vår tid, men den sløyfet de heldigvis.

 

Men det er synd hvis du fallt av lasset, det pleier som oftest å ødelegge en filmopplevelse.

 

Jeg ble mer overrasket av twisten i War

 

War-tvisten kunne funket veldig bra hvis de ikke hadde ruinert den med overraskelse nummer 2 som kom like etterpå.

Endret 25. januar 2009 av DoktorBacon

[CCola]

Jeg vil nå anbefale en rewatch. Uhyre spennende å se hvordan ting forandrer seg, og hvordan det fungerer når man vet tvisten. ^^

 

"I love you"

"Not today"

 

Tog du an?

[Angeleno]

Jeg vet ikke hvordan oppbyggingen skulle ha vært, og idéen i seg selv med hvordan historien blir fortalt har jeg ingen store innvendinger mot, noe jeg har poengtert ved å nevne at jeg liker ulineære filmer, det er bare utførelsen som enkelt og greit ikke fanget oppmerksomheten min. Det blir nok uten tvil et gjensyn der jeg er fullt våken og alene konsentrerer meg i å fange opp alt.

Endret 25. januar 2009 av Angeleno

[Infenso]

Da jeg så The Prestige var jeg forberedt på en komplisert film med utrolige tvister. Jeg ble overrasket over hvor lett filmen var å følge i tillegg til hvor forutsigbare tvistene var. Jeg syns det blir helt feil å dømme filmen ut fra dette. Oppbygningen er svært godt gjennomført og historien interessant. Skuepillerprestasjonene er også svært sterke, og jeg stiller meg undrende til at noen kan mene noe annet. Har selv gitt The Prestige 8/10, og jeg ser frem til et gjensyn med mindre fokus på tvister og fiksfakserier. Den er så mye mer enn det.

Endret 25. januar 2009 av Infenso

[athorb]

Jeg sa jeg skulle se 2001, som sagt, så gjort.

 

2001: A Space Odyssey

 

Som sagt, jeg skulle se om filmen ville klare å beholde 10/10, og det kan jeg først som sist si at det gjør den. Men det er godt å få det stadfestet at dette er min definitive favorittfilm, og vil nok forbli det i lang tid framover.

 

I alle fall er det sjelden man ser en film som tar for seg ting som dette, det vil si evigheten, universet og hele dets eksistens. Ganske svære saker. Aronofsky prøvde seg på noe lignende, men det ble litt i overkant kleint og antiklimatisk.

Som sagt, dette er ganske ubegrepelige ting, spesielt mtp at våre begrep om tid og rom er temmelig stusselige sett i forhold til det store bildet. Og 2001 er ikke mindre ambisiøs enn at siste kapittelet heter "Jupiter and Beyond the Infinite". At Kubrick har klart å overføre til lerrettet saker som kan få hodet ens til å sprenge bare ved tanken på dem. Ingenting er bedre enn å se noen ta seg vann over hodet og ikke søle en dråpe.

 

Og hvis noen skulle være mann nok til å fikse noe sånt, så måtte det være Kubrick. Regien er stødigere enn en linedanser. Effektene ser ikke ut til å være laget på 60-tallet, såpass er sikkert. Foto er knivskarpt og vakkert, og fargebruken er slående. Det er nok å hvile øya på.

 

Det er jo forståelig at noen faller av tidlig, det går god tid før det ytres et ord, og tempoet er som sirup. Hver sin smak, selvfølgelig. For min del ble jeg nærmest dysset inn i en transe. Når omgivelsene er verdensrommet, hvor det knapt høres lyder og ting svever makelig rundt, er tempoet perfekt. Våre begreper om tid er dessuten uviktige, som nevnt, verdensrommet har god tid, og evigheten har vaffal det. Stargate-sekvensen er for eksempel ganske langtrukken, men når man reiser forbi evigheten, muligens med en svipptur innom en og annen dimensjon, skulle det egentlig bare mangle at man ikke forhastet seg. Den kunne gjerne vart lenger for min del. Sekvensen er fascinerende nok i seg selv (noen som vet hvordan den ble laget?), men satt i kontekst fant jeg den ganske overveldende. På en positiv måte selvsagt.

 

Dessuten bruker jo Kubrick det seige tempoet til å skape neglbitende spenning, når det passer seg. Den klaustrofobiske stemningen, med ingen annen lyd enn bare pusting i ny og ne, er definitivt med på å skape en følelse av hjelpeløshet og utilstrekkelighet. Tenk deg å være et mikroskopisk menneske midt i uti evigheten, ffs.

Og aldri har vel den kalde og distansierte stilen til Kubrick passet bedre enn her. Sympati og varme er uviktig når man er ubetydelig. Dette er noe av det jeg liker best med filmene hans, men her er det bare helt perfekt. Han forholder seg helt objektiv, og bare betrakter det som skjer. Man føler nesten at man følger det hele med HALs briller.

 

Og så har vi jo HAL, selvfølgelig. Filmhistoriens kaldeste og mest hjerteløse badguy. Han er jo en maskin, så hvordan skulle han kunne føle noe? Eller?

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Han er programmert til å uttrykke følelser, til en viss grad, og fremfor alt, til å fullføre oppdraget, koste hva det koste vil. Men det bemerkes at han viser en viss stolthet over sin posisjon og kapasitet, og man kan selvsagt spekulere i om det ligger noe mer enn programmering bak det

 

Det jeg merket meg, og som gjorde scenen hvor HAL skrus av så hjerteskjærende, er at han utviser følelser på samme måte som et barn. Dvs, hvis han faktisk har følelser, så er han på et barns stadium. Han utviser kun enkle følelser, og mangel på sympati er blant det som kjennetegner et umodent følelsesspekter.

Når Dave er på vei mot minnerommet for å koble ham ut, trygler HAL ham om å ikke gjøre det, med gjentatte bønner og et barns retorikk. Når Dave sier sin eneste replikk under hele sekvensen, er det nesten som om han prøver å berolige og distrahere HAL, på samme måte som man gjør når skal f.eks. gi et barn en sprøyte. Dette forsterker hele inntrykket av HAL som et barn, og når han synger sangen sin, føles det bare uendelig naivt.

Derfor er dette den eneste scenen som virkelig fremkaller sympati for karakterene, og det for filmens antagonist. Dessuten tar hele sekvensen inne i minnerommet seg forbanna godt ut.

 

Nok ranting, 2001 sementerer sin posisjon på toppen av favorittlisten min, helt til jeg ser en film som bokstavlig talt suger øyeeplene ut av hodet mitt.

 

Bestått. 10/10

 

Rett etter at filmen tok slutt og jeg hadde kommet meg til hektene igjen, bestemte jeg meg for å sette på Christmas on Mars med The Flaming Lips. Mitt første møte med TFL, bra saker. Hjalp godt med å holde på 2001-følelsen en stund til. Bare så dere vet, det var en bra kombo.

[Bytex]

Når jeg så den for første gang midt på natta på TCM, ble jeg også helt hypnotisert av de langsomme sekvensene uten lyd. En film jeg ikke kunne dra øynene bort fra.

 

Også viste de Makin of-filmen like etterpå, der FX trollmennene forklarte hvordan de lagde lyssekvensen i part 3. Det var ingenting tegnefilmjuks. Bare lys eksponert på film i bevegelse.

[Infenso]

En svært god anmeldelse, athorb. 2001 er en av seks filmer jeg har gitt toppkarakter. Fantastisk på alle plan! Er nok ikke lenge før jeg også tar et gjensyn.

Endret 25. januar 2009 av Infenso

[athorb]

Kult. Må sjekke ut noe making of, ja. Ganske imponerende saker som figurerte i denne filmen.

 

Og apropos lys eksponert på film i bevegelse, stumbla over denne kule greia i dag.

 

edit: takktakk, infenso!

Endret 25. januar 2009 av athorb

[CypheroN]

Ahh, fikk lyst til å se den igjen jeg og.. Må vente til stua blir ledig en dag, da er det bare og gripe sjansen. HD <3

[Bytex]

Athorb: Her du masse lesestoff fra effektmakerne i 2001. Fascinerende, ting man i dag tar for å være dataeffekter var ikke mulig på 60-tallet, så de improviserte med alt mulig rart.

 

http://www.visual-memory.co.uk/sk/2001a/page3.html

[Lawliet]

Flott anmeldelse, men jeg er uenig angående The Fountain. Jeg liker handlingen og temaet bedre i 2001, men på den filmatiske biten er det rått parti i favør til The Fountain.

 

2001 tar opp ett gigantisk tema og er langt i fra perfekt, men fremdeles ble det topp 5 materiale hos meg...