Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Se7en (1995)

1995

 

Dette er en film som gjerne tåler å bli sett flere ganger.

 

Om man utelukker de psykologiske, menneskelige aspektene som også tåler å bli analysert og gjennomtenkt flere ganger, sitter man igjen med en kompleks, intens og intelligent neo-noir, en thriller som bergtar. Selve ideen om de syv dødssyndene og et mord for hver er i seg selv en god idé, men det er gjennomførelsen og flyten som virkelig interesserer. Veien frem til det man vet er den endelige konfrontasjonen er helt på høyde med det man har i Heat og Apocalypse Now! Skildringene av hvert drap er makabre, men Fincher holder seg samtidig innenfor stupet som hindrer filmen i å bli ubehagelig grotesk.

 

Samarbeidet Fincher-Pitt er her for første gang skildret, og legger til rette for fantastiske prestasjoner senere i Fight Club, og forhåpentligvis i The Curious Case of Benjamin Button jeg snart skal se. Morgan Freeman gjør seg heller ikke bort med en av sine sedvanlige rolletolkninger i en av sine beste filmer.

 

Man skal da rate en film ut fra det den er? Selvsagt skal man rate en komedie som en komedie.

Yeah, så enig, så enig. Blir trist når jeg leser slikt som "Skuespillet i den nye komedien når ikke The Shawshank Redemption til knehøydene!!1!!11!"

Lenke til kommentar

Benjamin Button

 

Denne var slettes ikke dum. Brad Pitt gjør en grei jobb, og konseptet filmen baserer seg på er originalt og friskt. Den mangler likevel x-faktoren som gjør den til en skikkelig perle for min del.

 

7/10

 

 

Gran Torino

 

Clint Eastwood er en ekstremt dyktig regissør, og har som skuespiller for lengst oppnådd kultstatus for sin innsatts i en rekke fantastiske westernfilmer, men også mange andre perler. Dette skal visstnok være hans siste film som skuespiller. Det er isåfall veldig trist, da han gjør en utmerket jobb som hovedrolleinnehaver i denne. Dette er ikke Clint Eastwoods beste film, langt der i fra, men den er absolutt verdt å se. Foruten Eastwood synes jeg resten av skuespillerne gjør en grei jobb. Til tider synes jeg imidlertid filmen blir noe treig, og det føles som om den mangler en retning. Alt i alt en fin opplevelse, men ikke på høyde med clintern på sitt beste.

 

7,5/10

Lenke til kommentar

Personlig setter jeg karakteren opp imot hva filmen er; hvilken sjanger/hva den prøver på, uavhengig av hva slags karakterer jeg setter på mine favoritter. Både Clerks, Die Hard og A Clockwork Orange er på tiern hos meg. Rett og slett fordi de er noe av det beste i sin sjanger. Derimot ikke sagt at de er like gode - A Clockwork Orange er utvilsomt min favorittfilm, men de tre filmene prøver på noe helt forskjellig.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Yeah, så enig, så enig. Blir trist når jeg leser slikt som "Skuespillet i den nye komedien når ikke The Shawshank Redemption til knehøydene!!1!!11!"

 

Filmer har forskjellige utgangspunkt, og en komedie (spesielt nevnte Ace Ventura) har litt større takhøyde når det gjelder bl.a skuespill. Men jeg ser ingen grunn til å gi en film noe gratis bare pga sjanger. Er det dårlig skuespill i en komedie, så er det dårlig skuespill. Hvis det går utover filmopplevelsen, er det minus.

Dessuten kan man si at man stiller enda større krav til komedieskuespillere, de er nødt til å beherske både komedie og drama. I tillegg til å kunne spille, må de ha komisk timing, bl.a.

Lenke til kommentar

The Straight Story (1999)

- Did you ride that thing all the way out here to see me?

- I did, Lyle

straight.jpg

Denne filmen er bygget opp like straight som tittelen antyder. Det er likevel ingen grunn til bekymring. Lynch viste med The Elephant Man at dette også er noe han mestrer med glans. Filmen baserer seg på den sanne historien om 73 år gamle Alvin Straight som legger bak seg 500 kilometer på en plenklypper for å treffe broren sin.

 

En mindre komplisert historie har nok Lynch aldri jobbet med. Likevel klarer han å gjennomføre dette på en enestående måte. Basert på dette noe tynne plottet leverer han en fascinerende og følelsesladd film. The Straight Story beveger seg sakte fremover, noe som gir seeren god tid til å bli kjent med Alvin. Dette er en mann som har et opplevelsesrikt liv bak seg, og på hans reise gjennom Amerika sjarmerer han både folk han møter og ikke minst seeren.

 

Fantastisk kamerabruk og klipping er med på å gjøre dette til en nydelig opplevelse. Vakre naturbilder i samspill med Badalamentis stemningsfulle musikk byr på en rekke minneverdige sekvenser. The Straight Story er et drama som kan høres både kjedelig og tynt ut, men Lynch viser nok en gang kvaliteter når han omdanner dette til en fantastisk rørende og fin opplevelse.

 

8/10

 

Denne er også lagt til i regissørguiden.

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

The Philadelphia Story (1940) : Cary Grant, Katharine Hepburn og James "Jimmy" Stewart i en og samme film. Det er som en trepakning av Kinder-egg. Dette er en romantisk komedie med et velkjent plott fra den tiden (som fortsatt ikke er gått av moten den dag i dag). Filmen innledes med en skilllsmisse, to år er gått og eks-mannen vender tilbake når fruen skal gifte seg på nytt. Har du sett en romantisk film før så vet du hvor ferden vil ende. Dette handler om å overvære hvordan brikkene faller på plass.

 

Manuset er knallsterkt. Kjappe replikker, morsomme undertoner og uendelige mye artig mellom linjene. Og så er det jo James Stewart. Han er hverken kongen eller dronningen på sjakkbrettet, de rollene besitter Hepburn og Grants karakterer i denne historien. Han er mer som springeren i det hele. Ikke lett å holde rede på, men alltid artig når han benyttes. Og en ytterst viktig brikke. Denne filmen eier han simpelthen. Det er jo ikke noe nytt, dette er tross alt Jimmy. Men det er en opplevelse som enhver filmentusiast bør få med seg, for dette er en av de virkelige fortjente Oscarvinnerne. Her er det lange scener med lite klipping, hvor virkelig gode skuespillere får utfolde seg.

 

The Philadelphia Story vil være en fin introduksjon for de som ønsker å smake litt på de tidligere stjerner. Den er kjapp i vendingen, sjarmerende og har pakket inn en velkjent formel, men med krydder som gjør at den ikke faller gjennom. Selv 68 år senere. Det er ikke som om man blir rørt til tårer eller ler seg ihjel (men et par høylytte anfall kommer nok), men filmen har noe eget som trekker den opp og gir den klassikerstempelet. En veldig bra film, som bør benyttes om man ønsker å introdusere madammen til eldre filmer uten å skremme henne vekk.

 

8/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...