Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[JerkenovDecoq]

I stedet for å vite hvorfor Marcus vil ha hevn før selve hevnen, viser han hevnen først.

 

Det vises jo aldri noen hevn.

 

 

Personen som blir maltraktert med brannslukningsapparat er ikke Le Tenia (som kan sees flirende i bakgrunnen), det hele går utover en som ikke har noe med voldtekten å gjøre.

 

[Badering]

 

 

Jeg vil si det er en hevnaksjon uansett. Og uansett er det like greit å refferere det som en hevnaksjon, slik at man hverken spoiler eller misviser i stor grad for potensielle nye seere. Jeg ser ikke noe galt i det.

 

 

[BadSmile]

"Céline et Julie vont en bateau" aka "Celine and Julie Go Boating"

Regi: Jacques Rivette

Fransk Drama fra 1974

Spilletid: 193 min

 

 

Vet ikke hva jeg skal si om denne filmen. En meget surrealistisk film må jeg si. Historien var utrolig originalt. Noe jeg likte svært godt. Ett pluss også at filmen varte i 3 timer.

 

Plottet:

A mysteriously linked pair of young women find their daily lives pre-empted by a strange boudoir melodrama that plays itself out in a hallucinatory parallel reality.

 

Anbefales veldig til folk som er glad i litt eldre franske surrealistiske filmer.

 

Terningkast: 6

Endret 20. januar 2009 av BadSmile

[athorb]

Ett pluss også at filmen varte i 3 timer.

 

Den er bedre jo lengre den er?

[Badering]

Hatt lyst til å sjekke ut Rivette lenge. Kanskje spesielt L'amour Fou, men har også en ønskedrøm om å få sett den episke Out 1, en det spørs om jeg får sett den med det første.

 

Athorb: Jeg tror lengde er et ganske viktig element i Rivettes filmer. Han lager jo jævla lange filmer, og lange shots er visst et av virkemiddlene han bruker. Out 1 er jo 12 timer lang, hehe.

Endret 20. januar 2009 av Badering

[BadSmile]

Jeg er glad i lange filmer fordi da er det mere opplevelse en en helt vanlig titt. Har også mere tid på karakter oppbygging. Når lange filmer slutter pleier man også ha lyst til å se mer, pga man blir litt mere "glade" i karakterene. Akuratt som en tv serie.

 

Denne filmen er ihvertfall en film man må oppleve. Særdeles anderledes film.

 

Edit: Skal se om jeg får tak i disse filmene du nevner Badering... Regissøren har ihvertfall imponert meg hittil med Boating filmen.

Endret 20. januar 2009 av BadSmile

[CypheroN]

Jeg er glad i både lange og korte filmer. Vargtimmen føles som en lang dyp reise men er bare 90 minutter lang. Det er nok for å fortelle den historien som den forteller. Perfekt. The Deer Hunter er litt over 3 timer og jeg føler det er en perfekt spilletid for filmen. Litt av hvert.

[Dotten]

Så lenge filmen er lang nok er den bra nok (doh!). Når regissøren skamklipper, ofte etter press fra sjefene (kortere filmer = flere visninger på kino ila samme kveld) eller drar det uendelig langt ut for å bruke teskjeen litt vel mye så blir det galt. I eldre filmer er det ofte man ser person X gå fra rom A til B, hvor da hele ferden filmes. Meningsløst. Shoot for the edit.

[athorb]

Stussa bare over formuleringen. Har ikke noe imot lange filmer (selv om 90 min definitivt kan kalles det gylne snitt), hva skulle man f.eks. fjerna fra 2001?

[Cuneax]

I eldre filmer er det ofte man ser person X gå fra rom A til B, hvor da hele ferden filmes. Meningsløst. Shoot for the edit.

Filmskaperne hadde nok en baktanke den gang også, selv om den ikke nødvendigvis stemmer overens med dagens tut-og-kjør-MTV-estetikk.

[CypheroN]

Stussa bare over formuleringen. Har ikke noe imot lange filmer (selv om 90 min definitivt kan kalles det gylne snitt), hva skulle man f.eks. fjerna fra 2001?

Eneste jeg kommer på, er at de kunne kortet ned ape-sekvensen i starten litt.

[athorb]

Nei, 2001 er så knall at den nesten burde vært i real-time^^

[Infenso]

2001 er perfekt. Rett og slett.

[Hopperesque]

Mulig rulleteksten var noe lang også...

[Badering]

Det blir på mange måter feil å se på den objektive lengden på filmen når det er innholdet og ens egen oppfatning av tid under filmen som gjelder.

[Cuneax]

Det blir på mange måter feil å se på den objektive lengden på filmen når det er innholdet og ens egen oppfatning av tid under filmen som gjelder.

Her skal du få lov til å forklare mer utdypende og forståelig om hva du mener.

[Bob_3 The Builder]

De Ofrivilliga

 

Åpningsfilmen for årets program på Trondheim Filmklubb. Vet ikke helt hva som drev meg til visninga, var nok en kombo av at jeg er glad for at filmklubben startet opp igjen, og at regissør Ruben Östlund troppet opp for å introdusere filmen.

 

De Ofrivilliga handler kort oppsummert om "individet og gruppa", og hvordan mennesker oppfører seg/bikker etter for gruppepress for å ikke tape ansikt. Det er nok noe vi alle har opplevd, det er jo tross alt ganske kjipt å tape ansikt.

Selve filmen er meget spennende. Det brukes ekstremt få klipp, hver sekvens(3-10 min) inneholder ikke mye mer enn ett klipp, om noen. Det gir en flott effekt, og jeg liker hvordan kameraet står plassert på det samme stedet hele tiden. Skuespillet er jevnt godt over hele linja, og det er et par av dialogscenene på et par minutter i strek som virkelig imponerer. Her er det også tatt i bruk en del uortodokse kameraplasseringer, og det er ikke sjeldent hoder blir kappet på midten, karakterer blir filmet bakfra, man kun ser føtter etc. På papiret høres dette ut som en film jeg overhodet ikke vil like, derfor var det godt å bli såpass positivt overrasket.

 

Det hjelper sikkert litt at jeg kan kjenne meg igjen av mange situasjonene som oppstår, men det interessante er hvordan det hele tiden bygger opp til mulige katastrofer, mens vi aldri får noe konkret svar på de enkelte situasjonene.

Regissøren hadde som sagt en innledning før filmen(+ at vi så en kortfilm han hadde laget), og han tok seg tid til Q&A etter filmen. Det er props. Jeg hadde faktisk 3-4 spørsmål angående produksjonen, som jeg fikk svar på underveis(han vevet det inn i en liten tale). Alt i alt en meget positiv opplevelse, som trolig ble forsterket av den joviale regissøren som tok seg tid både før og etter filmen. Fikk riktignok ikke tid til å overvære hele Q&A-delen, men tror ikke det var mye igjen da jeg dro.

 

Løp og se folkens, tror den har premiere neste uke.

8.5/10

[Badering]

Det blir på mange måter feil å se på den objektive lengden på filmen når det er innholdet og ens egen oppfatning av tid under filmen som gjelder.

Her skal du få lov til å forklare mer utdypende og forståelig om hva du mener.

Altså, selve lengden på en film sier jo lite om hvordan du vil oppfatte filmen, og om du vil like den eller ei. Såklart tilsier den jo noe om filmens stil og fortellingsmåte (MTV-estetikk eller Béla Tarr-estetikk), men alikevel er det snaut å si at 90 minutter er den ultimate lengden på en film. Det er helt opp til filmens stil og substans, og i teorien ingenting med hvor lang tid regissøren bruker på å formidle noe.

 

Ens egen oppfatning av tid er jo helt forskjellig fra film til film. 90 minutter kan være en jævla lang tid (Hottie and the Nottie friskt i hukommelsen), mens 7 timer kan forsvinne på et blunk (gjett…). Det jeg prøver å si er at det ikke finnes et gyllent snitt når det gjelder tid i film.

 

Faen dette ble kronglete. Kanskje jeg er litt captain obvious med fancy eller kronglete formulering her.

Endret 20. januar 2009 av Badering

[Bob_3 The Builder]

Såklart er det innholdet som teller, men jeg er enig i at 90 +/- 10 minutter er det perfekte for meg. Da rekker jeg andre gjøremål, jeg vet at det skal mye til for at jeg kjeder meg på så kort tid, og jeg blir ikke forstyrret(mest sannsynlig). Verdens diggeste regissør, Kevin Smith, holder seg som regel i nærheten av det gylne snitt, og det liker jeg.^^

[athorb]

Kanskje jeg er litt captain obvious med fancy eller kronglete formulering her.

 

Kanskje litt Men du har jo et poeng, absolutt. Med 90 min = det gylne snitt-kommentaren refererer jeg selvsagt til tidsklemmeproblematikken som jeg har klaget på til tider.