Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[tjalla]

Smultronstället er i mine øyne overvurdert. En av de svakeste faktisk, av hans "store" filmer. Se heller Fanny & Alexander og Höstsonaten f.eks. 70-talls-Bergmann er og blir hans beste periode. Ja, vet at F&A ikke er fra 70-tallet.

 

Blade Runner: Final Cut

Sett filmen så mange ganger, men jeg ble helt lamslått hvor pen filmen ser ut på blu-ray. Det er en utrolig vakker film, med et av mine favorittsoundtracks samt en historie som ikke kommer godt nok fram, men akkurat dette bidrar bare en mystikk rundt filmen. For å ikke snakke om Rutger Hauer - bare Klaus Kinski kunne ha gjort en lignende rolle.

 

10/10 seff

 

 

Monsters Inc.

WOW, dette var oppskrytte greier. Det jeg elsker med de to siste Pixarfilmene som forøvrig også er deres to beste, er deres evne til å kunne kommunisere med mennesker i alle aldre samt de både er morsomme og rørende. Ratatouille og WALL-E føles også rettet imot et mer voksent publikum hvorpå Monsters Inc føles utelukkende for barn. Den er tidvis morsom, men eier ikke sjarm på noen som helst måte. Jeg syns de to monsterne framstår som noe Pixar har hosta opp i siste lita og i grunn lite interessante, hvis en kan bruke et slikt ord om animasjonsfigurer. Det var en så middelmådig opplevelse at jeg ikke gidder å bruke særlig mer tid på å utdype.

 

5/10

Endret 20. januar 2009 av tjalla

[magnusbe]

Caché

 

Historia er som ein vanleg thriller. Nokon terroriserer den vellukka middelklassefamilien psykisk.

Eg må seia at eg var veldig overraska over vendinga historia tok.

 

Filmen minner om Oldboy, den einaste i den trilogien eg har sett. Samstundes er løysinga så heilt ulik Oldboy.

 

Det er ein film som verkeleg set sjåaren på prøve, og dette innlegget er vel del av tankeprosessen i etterkant.

 

Skuldkjensle - det er hovudemnet i filmen.

[CypheroN]

Smultronstället er i mine øyne overvurdert. En av de svakeste faktisk, av hans "store" filmer

Hmm, såpass. Sett mange liker den da, så det er tydeligvis veldig forskjellige meninger her.

[cbastus]

Filmen minner om Oldboy, den einaste i den trilogien eg har sett. Samstundes er løysinga så heilt ulik Oldboy.

 

Er Oldboy en trilogi?

[tjalla]

Det er en del av en trilogi: The Vengeance Trilogy

[kanonkent]

Wanted

 

Helt streit film om en kar som lever et rimelig bedritent liv, med kjip jobb, dårlige venner og utro dame. Helt til den dagen han blir kontaktet av et "Broderskap" av spesialtrente snikmordere, og får i oppdrag å drepe mannen som drepte hans far.

 

Helt streit actionfilm, ikke noe spesiellt bra story. Gode spesialeffekter, men de drar den kanskje lit vel langt til tider. Helt ok underholdning, ikke noe mer.

 

5/10

[DoktorBacon]

Det er en del av en trilogi: The Vengeance Trilogy

 

De henger vel like lite sammen som Leone's Dollar-trilogi? Har enda ikke sett Lady Vengeance.

[HeHauken]

Smultronstället er i mine øyne overvurdert. En av de svakeste faktisk, av hans "store" filmer. Se heller Fanny & Alexander og Höstsonaten f.eks. 70-talls-Bergmann er og blir hans beste periode. Ja, vet at F&A ikke er fra 70-tallet.

Jeg er uenig. Likte Smultronstället bedre enn F&A, som jeg ser på som oppskrytt. Første halvdel i F&A synes jeg var direkte kjedelig og uengasjerende, men jeg burde kanskje se den igjen.

[Infenso]

Det er en del av en trilogi: The Vengeance Trilogy

 

De henger vel like lite sammen som Leone's Dollar-trilogi? Har enda ikke sett Lady Vengeance.

 

Stemmer det. Med unntak av temaet er det ingen sammenheng.

[cbastus]

Det er en del av en trilogi: The Vengeance Trilogy

Oioi. Takk for infoen

[Badering]

Irréversible GASPAR NOÉ, 2002 - 96/100

 

Gaspar Noé’s andre spillefilm er et ytterst sterkt, solid og visjonært verk som sjokkerer og preger deg med sine spesielle virkemidler. Franskmannens fartsfylte og kontrastrike drama fra 2002 holder et solid grep på deg som både er ubehagelig og tragisk, men også forferdelig vakkert. Det fillerister deg, og setter dype spor. Jeg ble overveldet.

 

Filmen utspiller seg på en hel dag i Paris, fordelt på tolv forskjellige sekvenser. Filmen åpner med en brutal hevnaksjon, hvor filmens hovedperson Marcus er på febrilsk jakt etter en viss person ved navn ”Le Tenia” i homseklubben Rectum. Sekvensen ender i et av filmhistoriens mest forferdelige drap. I andre sekvens oppdager vi filmens kjerne: Tiden går bakover. Den lineære fortellingen er satt omvendt. Vi befinner oss nå nemlig sammen med Marcus og hans venn Pierre, mens de prøver å finne denne homseklubben.

 

Etter hvert som filmen ruller videre får vi vite mer rundt hva som har skjedd. Hvem, hva og hvorfor er spørsmål som sakte men sikkert blir svart, og gjør at man alltid er årevåken etter nye opplysninger. Det er på mange måter som et ferdigspilt puslespill, hvor det befinner seg flere lag av bilder under alle bitene. Jo flere biter vi tar av, jo mer forstår vi rundt det ferdige bildet.

 

”Tid ødelegger alt” er det første og siste vi får høre – og det er nettopp det Noé leker med og viser oss i denne filmen. Tidsbruket er et særdeles sterkt virkemiddel her, og er essensen i suksessen til Irréversible. Noé unngår dermed denne formalistiske oppbygningen av ymse hevnfilmer, og klarer i stedet å lage en original og mye sterkere opplevelse. I stedet for å vite hvorfor Marcus vil ha hevn før selve hevnen, viser han hevnen først. Dette unngår en slags hyllest til vold, og man får et helt annet perspektiv av det som skjer. Det finnes ingen løsning ved hevn, det bare kaster mer ild på bålet. Det bare skaper enda en tragedie. Her bevises det sterkere en noen gang at tid er et kraftig middel, og det er nærmest synd at det blir å lite utnyttet i film.

 

Filmens estetikk er veldig sterk, og er tilstedet allerede ved tittelåpningen, som forøvrig er noe av det råeste jeg har sett. Alle sekvensene er i en tagning hver, og klipping finner (tilsynelatende) ikke sted. Man kan på en måte si at hele filmen oppleves som en eneste tagning, til tross for tidsperspektivet. Dette skaper flyt og dynamikk i et tidskonsept som flørter med kaos.

 

Kameraet roterer, følger og spinner rundt våre hovedkarakterer hele tiden. Fotografiet er kontrastfylt, mørkt og dunkelt men også vakkert og hyllende, noe som kler filmen veldig godt. Musikken er av Daft Punk’s bedre halvdel, Thomas Banghalter, og han er en stor del av den spesielle atmosfæren som alltid er tilstede. Filmens stil er såpass gjennomført at det skal mange kverulerende hjerner til for å finne noe som helst negativt ved det.

 

Gaspar Noé er godt kjent for sitt forhold til skuespill. Da han startet å filme, hadde han et utkast på 3 sider. Hans filosofi går med andre ord ut på mye improvisasjon, og absolutt alle sekvensene består nærmest utelukkende av improvisert skuespill ut ifra et utgangspunkt. Dette skaper en utrolig realisme og naturalisme som du ikke får til på en annen måte. Det trengs selvsagt gode skuespillere, men trioen Vincent Cassel, Monica Belucci og Albert Dupontel overbeviser og imponerer i stor grad. Dialogen og flyten i scenene kommer veldig naturlig.

 

Det må nevnes at filmens innhold er særdeles sterkt, og blant annet er voldtektsscenen i filmen ofte å se i kåringer av tidenes mest forferdelige scener. Dette er dog på ingen måte en hyllest til vold, og bruken er særdeles gjennomtenkt og effektiv. Til tross for det gikk 200 av 2.400 personer ut fra kinosalen på premieren på filmfestivalen i Cannes.

 

Alt i alt er Irréversible en utrolig reise, og et vellykket eksperiment med tid og historiefortelling. Filmen lykkes kanskje aller mest med å formidle en tragisk historie, hvor håp og fremtid eksisterer, men som allerede har blitt knust i forrige sekvens. Et genialt virkemiddel for å få frem forskjellige poeng. Et rent mesterverk innen film, med en sterk visjon og stemme. Gaspar Noé er helt klart en mann å se opp for.

[Speik]

En av de ytterst få virkelig innsiktsrike og analyserende anmeldelsene som er å finne på forumet, godt skrevet Badering!

 

Har sterk tro på at jeg vil like denne filmen, skal sees asap!

[Geir M]

96 av 100 faktisk. Du operer med høy presisjon. Er forøvrig helt enig i at det er utrolig bra film (10/10 for min del), og anmeldelsen din var lang og fin. Fikk lyst til å se filmen igjen etter å ha lest anmeldelsen.

[Badering]

Takk takk. Vedder venstre pekefinger på at du vil like den, Speik ^___^

Endret 20. januar 2009 av Badering

[Gunfreak]

Sharpe's Peril

 

Film nr. 16 eller 17 i serien, og den andre som har handling i India og det er her problemet ligger, det er bare ikke like kult å se Sharpe og gjengen drepe hauer på indiere som det er at de dreper franskmenn. sjarmen er borte, at filmen også har mye mindre med bøkene å gjøre hjelper heller ikke, filmen var kjedelig og man har egentlgi sett det alt før. Når man da også ikke har sjarmen å kose seg med er det ikke så mye å se på.

 

Se heller de 14 første der han er i europa.

 

5/10

[athorb]

Nå har jeg ikke sett Irreversible på flerfoldige år, burde nesten ta et gjensyn. Husker at etter å ha sett den var første gang jeg virkelig følte at jeg hadde sett et mesterverk, og var vel blant de som gjorde meg interessert i "alternative" filmer.

Fantastisk flott anmeldelse, Badering. Mer slikt.

[Programvare]

Whale Rider

 

Fin film, men blir litt lite som skjer til tider. Noe godt skuespill, men en veldig slapp slutt. Litt skuffa over slutten ja.

 

5-6/10

[BadSmile]

Irreversible er en helt fantastisk film ja. 10/10 herfra.

Endret 20. januar 2009 av BadSmile

[Hopperesque]

Interessant film, men må si jeg stusset litt da Kulturo plasserte voldteksscenen på sin liste over beste sexscener.

[Badering]

Beste trenger ikke nødvendigvis bety mest sensuelle. Jeg er enig i Kulturos inkludering av den sekvensen i hvert fall.