Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Once Upon a Time in The west(spoliers ahead)

 

Kanskje den ultimate hevn filmen(er litt splittet mellom denne og Kill Bill)

Er også litt splittet mellom denne og Good, Bad Ugly som beste film/western, de har begge så mye bra i seg det er vansklig å velge mellom dem.

Filmen har alt man vil ha, bra drama, kjempe flott musikk og den beste duellen i westen verden.

GBU har nok litt bedre musikk, men denne er ikke langt bak den føles også mindre som en spagetii western, produksjonen er veldig høy sammen lingnet med Dollars trilogien.

Kanskje den beste western laget 10/10

 

 

Silverado

Kanskje ikke like "bra" som in the west, men jeg liker på en måte denne mer, altså den er lettere å fordøye, viss dere skjønner. Filmen er en spesiel blanding mellom lett komedie og dønn stein hard drama. Filmen har flott musikk, men langt bak Spagetii Westerne, themet er veldig sterkt og tydlig. Filmen har MASSE action, masse humor mye drama. At jeg er stor fan av Kline gjør det hele bedre.

 

Liker denne filmen mer og mer, perfekt viss jeg vil se en westen men ikke orker å sette på de tyngre sakene

9/10

Lenke til kommentar

Max Payne (2008)

 

Hyrer man middelmådige filmfolk så får man som oftest middelmådige resultater. En enkel regel. Så hvor er egentlig visjonene hos spillbransjen som selger rettighetene til folk som ikke kan levere på nivået til orignalmaterialet?

 

Nei, filmen Max Payne er ikke elendig. Problemet er at hevnhistorier har blitt gjort av Hollywood gjort så mange ganger tidligere at det krever litt mer enn en sinna mann med pistol hvis man vil skille seg ut i mengden. Og i denne filmen blir ikke Max Payne noe mer enn denne sinna mannen. Og med det materialet man har tilgjengelig burde ikke det vært nødvendig.

 

Mye av feilen ligger altså i manuset, som stort sett fjerner alt det som gjorde spillene spennende og interessante og erstatter det med en historie som på langt nær er like god. Karakterene er tynne og upersonlige, og castingen av mediokre skuespillere som Walhberg og Kunis hjelper kke.

 

Hele greia ser derimot bra ut, i sin mørke Sin City-aktige innpakning, og det lille vi får servert av action er absolutt habilt. Men jeg aner likevel ikke hvilket publikum man har siktet mot her. Fansen vil riste skuffet på hodet over alle endringene, actionfrelste kvisegutter vil kjede seg gjennom all pratinga og de få film-noir hodene som har klart å rote seg inn i kinosalen vil le av det tynne plottet.

 

Heldigvis er rebooter blitt høyst vellykede, både kvalitets- og pengemessig, de siste årene. Vi får håpe noen tar hintet.

 

5/10

Endret av DoktorBacon
Lenke til kommentar

El Espiritu de la Colmena

 

413221053_bc25d476c2_o.jpg

 

Et spesielt stykke kunst. The Spirit of The Beehive er en langtekkelig, poetisk skildring av (insert tolkning her). Filmen handler om en familie i Spania i 1940-årene. Mor har et forhold til en annen mann, far blir mer og mer innesluttet, mens deres to døtre, Ana og Isabel, takler situasjonen på vidt forskjellige måter. En dag går Ana og Isabel på kino for å se Frankenstein, og dette er katalysatoren som setter sinnet til de to unge jentene i høygir.

 

Plot er nesten fraværende i sin enkle form. Det er ingen spenningskurve, ingen klimaks. Pacingen er seig, lange scener med lite handling. På overflaten kan det faktisk virke som om filmen handler om ingenting, men etter litt tenking kommer man frem til at den stikker veldig dypt ned i mange temaer. Den eneste filmen jeg har sett som kan sammenlignes må være Stalker.

 

Cinematografien er virkelig fantastisk. Filmen består av fotografi etter fotografi som males med lys og komponeres varsomt med linjer og farger. Skuespillet til de to unge jentene er det beste jeg har sett av barn i film, virkelig slående. Likevel blir ikke karakteren spesielt høy nettopp fordi filmen ikke var engasjerende nok. Er du fan av Tarkovsky eller Kieslowski eller generelt poetiske, menneskesinnsskildringer kan denne anbefales, men den når ikke helt opp til meg.

 

7.5/10

Lenke til kommentar

Friday the 13th: The Final Chapter

Nå er jeg lei!

 

Dette er fjerde film i serien og fortsatt har ikke filmskaperne klart å komme på noe nytt. Med unntak av førstefilmen såklart, men den kom jo først. Kort oppsummert handler det hele om en gjeng med dritstygge ungdommer som bare tenker på 3 ting, nemlig sex, nakenbading og sex. Disse inkvarterer seg på en hytte rundt Crystal Lake, en innsjø som vokser med hver film som kommer (begynner å bli en del hytter rundt den insjøen akkurat nå). Etter en stund blir det kveld, det regner og Jason slakter alle ungdommene som er så dumme at de aner fred og ingen fare. Med unntak av en jente som på mystisk vis klarer å "drepe" den hardhudete morderen.

 

Ja nå ble det kanskje litt vel mye plotoppsummering. Men jeg ville bare få frem at det er akkurat slik det er i hver bidige film. Det er absolutt ingenting nytt. Det blir bare grusomt dårlig oppgulp av ting som ikke er skremmende en gang. Det hjelper lite på at skuespillet er så elendig at selv min bestemor hadde hvert oscar kanditat i forhold.

 

Og hva skjer med ungdommen på den tiden. At ingen er smarte nok til å lage hakkemat av Jason. At det må en liten unge på drøyt 10 år til å fyre løs på den hardbarkede Jason. Dog var dette et lite epic moment på film, men bare fordi det var teit.

Karakter: 1/10

Lenke til kommentar
Hvis du ikke allerede har sett de, så finnes det flere gode filmer i samme stil som A Beautiful Mind; The Pursuit of Happyness, Cinderella Man, Un Long Dimanche de Fiançailles, Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain og til en viss grad Forrest Gump og The Shawshank Redemption.

 

Thanks, The Pursuit of Happyness skal sees :) Liker ikke utenlandske filmer, men resten av de du nevnte er veldig bra filmer.

 

*Innlegg nr 3500!! :w00t: *

Endret av MrLG
Lenke til kommentar

8½ (1963)

 

Film_140_8_1_2w.jpg

 

Så den nylig, og da engasjerte den lite. Jeg var trøtt og langt fra opplagt, og måtte se den i to etapper pga formen. Jeg kjedet meg en del, og pga omstendighetene ble det ingen storslått filmopplevelse.

Men under siste halvdel begynte jeg å fatte stadig større interesse, og etterpå hadde jeg følelsen av at jeg hadde sett noe stort. Så da tok jeg et gjensyn, som må sies å ha vært en svært god avgjørelse.

 

Dette er nok en film som krever at man ser den mer enn én gang. For det første var jeg jo som nevnt ikke helt på topp da jeg så den først, og dessuten er filmen så kompleks og ambisiøs at det skal godt gjøres å få med seg alt første gangen. Nå visste jeg hva jeg gikk til og var forberedt, så jeg kunne fokusere på detaljer o.l. Jeg hadde allerede bitt meg merke i noen bergtagende scener, og nå fikk jeg fylt opp i hullene mellom dem, og hele filmen fungerer som en spektakulær helhet.

 

Jeg kan ganske enkelt ikke tenke meg en bedre visualisering av en tankestrøm. Gudio/Fellini sliter med idétørke; han prøver en idé, tvilen og selvkritikken slår inn, han forkaster den, får en ny idé, blir distrahert, fortrengte minner, ønsker, frykter og begjær kommer til overflaten og alt spiller inn i og påvirker brainstormingen.

I det hele tatt føles filmen så naturlig; ikke i den forstand at det er realistisk, for alt er overstylisert og gjerne overspilt, men det føles rett og slett som om filmen blir til med det samme hovedpersonen tenker den opp. Filmen er tanken om filmen, og hver eneste replikk refererer til filmen karakterene selv er med i. Så det er definitivt korrekt å kalle 8½ "den ultimate metafilm". Den er en veldig gjenkjennelig (for alle som noen gang har slitt med skrivesperre, f.eks) gjengivelse av den kreative skapelsesprossessen, og er full av metaforer som virkelig treffer blink hver gang.

 

Ikke nok med at dette er en film om å lage film, men det er også et veldig personlig verk, og en slags titt inn i Fellinis innerste tanker. Jeg er mektig imponert bare over det at han faktisk har klart å feste en tankestrøm på film, men at filmen i tillegg er så bra er vel verdt en applaus.

Alt skildret med mengder av selvironi, selvinnsikt, og aller mest selvkritikk; Fellini dissekerer hele sin karriere - påpeker alle feil og svakheter - og selve filmen, under filmens gang.

Som nevnt en utrolig kompleks film, som krever en utrolig dyktig og visjonær regissør, og dette verket er en spektakulær konstruksjon av de virkelig sjeldne. Regien er altså upåklagelig for å si det mildt, og dessuten blir man servert foto som er en ren nytelse.

 

Se den, og/eller se den igjen. For meg hjalp det i alle fall så til de grader å ta et gjensyn. Under sluttsekvensen gikk jeg tross alt fra å glise som en idiot til en slags spontan hikstelatter. Det er som regel et godt tegn. Dette er rett og slett et mesterverk av dimensjoner.

Jeg hadde egentlig tenkt å gi 9/10, men mens jeg har skrevet denne teksten har jeg jo innsett at det holder ikke. Så jeg kliner til med en 10/10.

Endret av athorb
Lenke til kommentar
Thanks, The Pursuit of Happyness skal sees :) Liker ikke utenlandske filmer, men resten av de du nevnte er veldig bra filmer.

 

*Innlegg nr 3500!! :w00t: *

 

Så du liker kun norske filmer da altså? Alle filmene han nevner er utenlandske, så da kan de ikke være bra. :roll:

 

 

Fra spøk til revolver; du bør se Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain!

Lenke til kommentar

MAX PAYNE (2008)

IMDB: 5.6/10

 

Filmer basert på videospill blir sjelden noe særlig. Her synes jeg faktisk Max Payne skiller seg positivt ut. Ja, plottet er tynt, ja vi har hørt det før, nei, stilen er ikke lenger unik eller banebrytende. Stiliseringen, skuespillet, og selv det relativt velprøvde plottet, var alikevel nok til å fange min oppmerksomhet. Jeg husker såvidt å ha prøvd Max Payne demoen på PC. Mener dog å huske at PC'en min ikke var sterk nok til å kjøre det. Altså er jeg ikke "tainted" av spillet. Tvert imot synes jeg filmen står greit på sine egne føtter. Mange klager på lite action. Kanskje er jeg blitt voksen etterhvert, men jeg synes den var både relativt blodig og voldelig (apropos har produsentene tydeligvis ikke sett på Mythbusters angående våpen-myter, men nok om det). Og ja, oppsummerer man historien, så er den jo erketeit. Ser man derimot denne filmen på de premisser den selv legger ut, istedet for sin egen oppfatning om hva en actionfilm eller Max Payne bør være, og enten alene eller sammen med en god kamerat som også liker action-film, så er Max Payne en habil actionfilm, i motsetning (synes jeg) til andre hypede actionfilmer fra 2008.

 

7/10

Lenke til kommentar
8½ (1963)

 

[...]

 

Så jeg kliner til med en 10/10.

 

Det var en fantastisk filmopplevelse, ja. Da filmen var over satt jeg med en følelse av å ha sett noe stort, og endte med en 9/10. Men jeg tror faktisk filmen kan score enda høyere ved et gjensyn, for det var så fantastisk mange lag i den at jeg ble tvers igjennom fascinert. Tør ikke anmelde den før jeg har fått bredere oversikt over dette mesterverket^^ Bl.a. så tok det en halvtimes tid å venne seg til den smått irriterende dubbinga, noe jeg glatt ignorerte resten av filmen :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...