Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Enchanted (2007)

 

Eventyrprinsessen Giselle (Amy Adams) blir tryllet ut fra sitt eventyr og inn vår verden, nærmere bestemt til New York City, av en ond dronning som vil sikre at hennes stesønn ikke gifter seg og overtar tronen.

 

Fin søndagsunderholdning med vakre farger, litt dans, pene mennesker, til tider god humor, bra CG effekter og samspill mellom tegnet og ekte film, fin men ikke overvaskende karakterutvikling og en herlig historie om moderne kontra klassisk kjærlighet.

 

Det beste denne filmen har er riktignok Giselles fantastiske syn på livet. Man blir rett og slett inspirert til å bli et bedre menneske av hennes sjarmerende enkle, men oppriktige, meninger om vennlighet og ekte kjærlighet.

 

Anbefales til store og små.

Endret av cbastus
Lenke til kommentar
Sunshine begynte så bra at jeg regnet med at den ville avslutte nesten like sterkt. Den første timen er på nivå med Alien, Aliens, The Fountain, 2001, Blade Runner, Brazil, rett og slett alle de sterkeste sci-fi-filmene fra nyere tider. Jeg hadde full tro på at den filmen ville ende opp som den beste filmopplevelsen min på svært lenge, men så kom slutten helt uventet og ødela alt som filmen hadde bygget opp. Jeg må si at jeg blir litt overrasket hvis man ser noe så fantastisk og vakkert som Sunshine og tenker "Det blir vel en Jason X-avslutning på denne filmen, kan jeg tenke meg".

 

 

Er enig, det var som om de plutselig byttet regissør midt i 2. akt. Det var smått merkelig opplevelse. Hver for seg fungerer de to delene av filmen godt, men kombinert ble det bare rot. Synd, for filmen var utrolig sterk i starten.

 

Death Sentence er en annen film i en annen sjanger som var litt lik dette, bare at der virket det som om det var to regissører som vekslet mellom hver sekvens. Startet utrolig sterkt, hadde så noe håpløse sekvenser, så noen mesterlige, før det ble latterlig igjen. Var til å få smått migrene av. Men jeg verdsetter det gode i begge filmene og får fokusere på det.

 

Det er så mye kynisme å spore blant filmkritikere at jeg velger "koppen er halvfull". Det blir litt slitsomt til tider når det alltid må komme noen løpende for å prøve å nedsable noen som er veldig entusiastisk og veldig fornøyd med en film. Jeg vet ikke om det er for å kompensere manglende pupp av mamma eller hva det er. Enkelte liker å kalle seg filmentusiaster, men det oppleves mer som filmkynikere. Sunshine føler jeg har et veldig antiklimaks mot slutten, men jeg vil likevel anbefale den for å oppleve godbitene i den. :)

 

Vi får håpe det kommer noe nytt av sci-fi klassikere snart. Blir spennende å se hva J.J. gjør med Star Trek, men jeg anser det mer som en popcorn sci-fi på linje med Serenity og co. Siste sci-fi opplevelse jeg kommer på når det kommer til rom og slikt er tv-serien Babylon 5 og tv-serien Battlestar Galactica. Filmfronten virker å slite litt. Men vi har jo Avatar som kommer i år :)

Lenke til kommentar
2001 og slike filmer er veldig populære i disse tilfellene. Jeg mener man heller bør skape en egen oppfatning av filmen.

 

Jeg er gjerne veldig opptatt av å forstå filmer, men når det gjelder 2001 må jeg egentlig si meg ganske enig. Jeg var selvsagt utrolig interessert i å finne ut hva poenget var, men det hadde ikke så mye å si.. Den var jo allerede en 10/10-opplevelse.

 

Easy Rider

Fin jevnt over, med et visst frafall fra noe stort og gedigent. Det stikker seg vel ut to sekenser som var veldig bra, mens resten er fint og flott det, amerikansk mark er jævla flott å se på, og det skaper følelsen av route 66, frihet og slike flotte ting på en grei måte. LSD-sekvensen er jo helt rå, og var mildt sagt overaskende da den kom. Jeg trodde jeg ville like denne en god del mer, da dette er en type film jeg liker godt. 3.5/5

 

faen, dette ble mye rot. ^_____^

 

Easy Rider (..)slutten; så kaldt og kynisk. 10/10.

 

Definitivt. Jeg har lest at Fonda faktisk er høy på syre der, og når han snakker om mora si har han sammenbrudd, fremprovosert av Dennis Hopper, som selvsagt fanger alt på film.

Lenke til kommentar

Ja, syrescenen kommer som en liten rosin i pølsa på slutten der. Ganske forstyrrende. Har lest en del om produksjonen (i Easy Riders, Raging Bulls, anbefales, mye koselig Hollywood-sladder fra 1969-1980), og det foregikk mye merkelig. Hopper er/var jo ingen stabil type, f.eks. Tviler ikke på at det var både mengder med syre og annet i omløp deromkring. En høyst brukbar film ble det jo ut av det.

Lenke til kommentar

Ganske fri under lagingen var den jo også.

 

"Dennis Hopper and Peter Fonda did not write a full script for the movie and made most of it up as they went along. They didn't hire a crew but instead picked up hippies at communes across the country, and used friends and passersby to hold the cameras and were drunk and stoned most of the time."

 

hehe.

Lenke til kommentar

Jeg lovte en anmeldelse av denne serien (og driter i at dette ikke er serieforumet, jeg føler at dette er mye mer relevant her), og her kommer den:

Freaks and Geeks (1999)

 

Denne fikk, som mange andre kritikeroste serier, kun én sesong. Noe som i og for seg kanskje er greit, for da tok det i det minste slutt før kvaliteten begynte å synke, eller jeg begynte å gå lei.

 

Først og fremst kan jeg vel si at det ikke er noen serie jeg har kjent meg mer igjen i. Her har man tatt for seg mange situasjoner som så godt som alle på et eller annet tidspunkt må gjennom, og jeg kjente meg vaffal igjen i de aller fleste, til en viss grad. Dessuten finner man de fleste kjente stereotyper her, og de er tatt på kornet, ganske enkelt på grunn av hvor nyanserte mange av dem er. Det er sjelden så simpelt som "jocken", "nerden" osv, men det er personer som er vanskelige å plassere i båser, men det er samtidig typer som man definitivt kjenner igjen, og som befinner seg minst én av på alle skoler. Gjenkjennelsesverdien er høy.

 

Troverdigheten er også høy. For det første er de fleste skuespillerne på, eller i nærheten av samme alder som karakterene de spiller, noe som må sies å være ganske sjeldent. Og ikke minst blir problemene deres tatt på alvor, og føles ikke bare som rene plotlinjer. Serien tar sjelden den enkleste løsningen - heller den mer troverdige. Det er aldri en malplassert happy ending. En svært varm og sympatisk serie, men aldri sentimental eller klissete. Definitivt den mest intelligente ungdomsserien jeg har sett, og den beste.

 

Hvis jeg skal sammenligne med noe, så kan man si at dette er en slags Dazed and Confused for 80-tallet. De ligner faktisk en god del i stil og tone. Og den er morsom, men langtifra noen latterfest som komediene Apatow har blitt kjent for. Litt på samme måte som D&C, egentlig. Går mye på gjenkjennelsesverdi her også.

 

Skal man først sette i gang og se en serie, så anbefales vaffal denne. Den er bare på 18 episoder.

Lenke til kommentar
Sunshine begynte så bra at jeg regnet med at den ville avslutte nesten like sterkt. Den første timen er på nivå med Alien, Aliens, The Fountain, 2001, Blade Runner, Brazil, rett og slett alle de sterkeste sci-fi-filmene fra nyere tider. Jeg hadde full tro på at den filmen ville ende opp som den beste filmopplevelsen min på svært lenge, men så kom slutten helt uventet og ødela alt som filmen hadde bygget opp. Jeg må si at jeg blir litt overrasket hvis man ser noe så fantastisk og vakkert som Sunshine og tenker "Det blir vel en Jason X-avslutning på denne filmen, kan jeg tenke meg".

 

Jeg er vel en av de få som også setter pris på slutten :) Husker folk mente mye av det samme om slutten til 28 Dager Senere. Jeg er kanskje så storfan av Danny Boyle og Alex Garland at jeg ser bort i fra eventuelle middelmådigheter :p

 

Sunshine er for meg en nærmest perfekt sammensmeltning av vakre bilder og rørende musikk(for å være litt pompøs).

Lenke til kommentar

Død Snø

 

Konseptet er unektelig kult. Jeg hørte "Nazi-zombier", og ble med en gang smått interessert. Allikevel anser jeg Kill Buljo som den dårligste norske filmen noensinne(med klar margin), så jeg var litt skeptisk til å betale 90 kr for å se den. Det er ikke mange filmer som rettferdiggjør en slik pris, og jeg hadde mine tvil til at denne var en av de. Men som sagt, kult konsept, så jeg sjekka det ut.

 

Filmen starter som de fleste andre skrekkfilmer; en gruppe ungdommer skal på hyttetur, de har ikke dekning på mobilen etc. En småmorsom gimmick er at de har med seg en (stereotypisk?) filmnerd, som påpeker dette i starten. Tiden de tilbringer på hytta før zombiene dukker opp, er svært lite morsom. Det går i billige vitser og et par filmreferanser her og der fra filmnerden. For de som har sett Kill Buljo, så kan jeg nevne at hovedrollen derfra også er med her. Han er like umorsom her som han var i Kill Buljo. Det virker som han kun er med for å

komme med "vittige" bemerkninger på totalt upassende steder, men publikum lo av alle sammen, trolig fordi vitsene er fremført med nordlandsk dialekt. Når jeg da har problemer med å akseptere denne karen, blir det vanskelig å få stort utbytte av en film hvor han er linselus. Vår alles kjære Sundquist dukker også opp i filmen, til stor begeistring. Han fremfører en totalt uinteressant monolog på nærmere 3 minutter. Den delen fungerer KUN fordi det er Bjørn Sundquist(det hadde også fungert med Floberg). Jenny Skavlan er nasty i denne filmen også(i likhet med i Fatso), men ho er tross alt smelldeilig, så ho er unnskyldt.

 

Første akt imponerte meg med andre ord ikke særlig. Men det tar seg betraktelig opp når vi får se naziene i lyset. Make up-teamet har gjort en god jobb her, kudos for det. Herlig å se zombie-dreping med Åge Aleksandersen på lydsiden, det var en av de få gangene jeg lo. Når man først er inne på lydsporet, er det totalt overkill med musikk, det blir masete, rotete og unødvendig. Og intro-sporet med CC Cowboys blir rett og slett for dumt, når man velger en låt-tekst som blir "ironisk" sett i forhold til bildene. Det er sånn man gjør når man driver med film-produksjon på ungdomsskolen.

Mange av de humoristiske poengene lider litt av det virker som interne gags. Du vet, sånn som når du og noen kompiser sitter og spiller Fifa og prater piss, så kommer dere opp med en morsom tanke/sketsj. Så sier noen "Det hadde vært fett å ha med i en film, hahaha". Det virker som det er tilfelle i denne filmen. Tanken var sikkert jævla morsom på guttekveld-nivå, men når det virker plassert kun på måfå, mister det litt effekt.

 

Nå virker det som om jeg kun har negative ting å si om filmen, men det stemmer ikke. Det er riktignok noen script-feil her og der som burde vært rettet opp, som jeg også vil påpeke. Når det er sagt, er regien rimelig god. Wirkola virker som en fyr som har grei kontroll på kamera og øye for gode løsninger. Jeg skulle likt å se han lage noe egenprodusert, og ikke bare disse venne-filmene som fungerer som homage/blåkopier av andre filmer. For filmen er proppfull av referanser til filmer som Evil Dead og Braindead. Og det kommer fra en som har

sett svært lite "slik" film, jeg tør ikke tenke på hvor mange referanser enkelte andre på forumet vil finne.

 

En klar opptur fra Kill Buljo, men fortsatt svært middelmådig. Wirkola, på tide å prøve seg på noe nytt, jeg vet du kan!

5/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...