Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Solaar]

Våknet til etter å ha sovnet tidlig på sofaen og fikk ikke sove, da oppdaget jeg at denne filmen begynte på canal plus, og etter en kjapp sjekk på imdb der den er ratet rundt 7 så tenkte jeg at det kunne vel være interessant å se på frem til søvnen tar meg.

 

FIDO (2008)

 

 

Filmen handler om den unge Timmy som får en ny bestevenn i form av zombien moren har kjøpt. Timmy døper sin nye kamerat til Fido og drar ut i parken der de kan kaste ball til hverandre. Når Fido tar en smakebit av nabokjærringa så bryter all slags trøbbel ut i det Mysteria-Lane-lignende nabolaget.

 

 

Et interessant utgangspunkt, og når man kort vei inn i filmen skjønner at dette dreier seg om svart humor og satire, og merker at både skuespill, bilde og regi ser ut til å stemme, så bygger forventningene seg opp.

 

Desverre faller hele filmen igjennom etter et kvarter da det hele viser seg å være nok en sørje for zombie-fanboys. Men "ooohhh" hører jeg de skriker, "det er jo satiiiiriiisk, du skjøøønnner ikke filmen ass". Jo, det var ikke særlig vanskelig.

 

Vi har sett det tusen ganger før. Samfunnet er så fælt, alle bygger høyere og høyere gjerder rundt seg og kjøper pistoler for å beskytte seg mot en eller annen fare samtidig som de opprettholder fasaden og fortsetter shoppinghysteriet sitt. Problemet er at ingenting av dette blir interessant, bytt ut zombien med en hund eller noe så ser man hva jeg mener. Faktisk, bytter man ut zombien med en hund så blir det Lassie.

 

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarte å holde meg våken gjennom hele filmen, menmen det er godt å se en dårlig film i blandt også.

 

3/10

Endret 8. januar 2009 av Solaar

[Dorian Gray]

Frost/Nixon (2008)

Hvis man liker dialogbaserte filmer så vil man garantert sette pris på denne filmen, som for det meste består av dialoger. I tillegg handler den om en dialog mellom to menn om dialoger den ene hadde hatt. Meget tekstbasert, om du vil. Filmen er rett og slett knallgod, og er akkurat det jeg trengte fra Ron Howard for å bevise at han kan lage smarte filmer. The Da Vinci Code er offisielt tilgitt, så lenge Angels and Demons ikke blir like dum.

 

Frank Langella og Michael Sheen (hvem?) er knallgode i hovedrollen som Nixon og Frost, spesielt Langella klarer å fange essensen av Nixon som en stor, kraftfull, intelligent politiker på en god måte. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste like mye om Watergate som jeg trodde (til tross for prosjektet i engelsken i 8.), så det skader ikke å svippe innom wikipedia før man ser filmen slik at man vet hva som foregår. Samtidig er det en ganske solid tvist mot slutten som ikke er like spennende for de som fulgte med i historietimen, så det får være opp til enhver å bestemme seg der. Michael Sheen spiller en solid Frost, men jeg ble kjent med denne filmen gjennom et intervju med selveste David Frost på The Daily Show, og mannen var mye mer imponerende enn han spilles av Sheen. Frost har selv påstått at en del fakta er blitt endret for å gjøre Frost til en underdog, noe som ikke nødvendigvis var tilfellet. Han fremstilles i filmen som svært lite erfaren eller dyktig som intervjuer, mens han i virkeligheten hadde en del erfaring med å intervjue politikere.

 

Alt i alt er dette en knallgod film. Det var enkelte øyeblikk som fikk meg til å virkelig måpe og tenke "denne historien er for god til å være sann", og det er fascinerende å i etterkant se de originale videoopptakene til Nixon og Frost og se hvor godt de har fanget kjernen av de to gigantiske mennene som gikk head-to-head i 20+ timer.

8/10

[Geir M]

Garden State er f*ckin awesome. Ubeskrivelig stemning i den filmen, blir like rørt og glad om hverandre hver gang jeg ser den filmen. 9/10, lett^^

Helt enig, den er en av mine favoritter. 10/10 for min del. Har sett den forbanna mange ganger.

[Bytex]

Btw, frusterte fruer-nabolaget heter Wisteria Lane, ikke Mysteria Lane

[Xtra]

Frost/Nixon høres ut som min type film, gleder meg til den. Synd at lokalkinoen her oppe er så treg med å få nye og "smale" filmer. (alt her er smalt utenom filmer som Valkyrie, Bond og Body of Lies, av det som går for tiden)

[Sodd Ball]

The New World

 

Flott film, virkelig. Visuelt er den spektakulær og med en veldig fengende historie og soundtrack falt den virkelig i smak.

 

Men den blir veldig treg mot slutten og i den siste timen kan den nok bli litt kjedelig.

 

8/10

[Infenso]

Mulholland Dr. (2001) [gjensyn]

Da jeg så Mulholland Dr. for første gang satt jeg igjen med en god del løse tråder. Jeg ble fengslet fra filmens åpning, men jeg klarte ikke å tolke alt det jeg så. Etter å ha grublet en del over denne filmen syns jeg det var på tide med et gjensyn i dag.

 

Mulholland Dr. har den typiske stemningen man kun finner i en Lynch-film. Jeg elsker stemningen han klarer å få frem i filmene sine, og det er mye av grunnen til at jeg blir svært underholdt selv om jeg ikke alltid skjønner alt det jeg ser. Inland Empire er kanskje det beste eksempelet på dette. Da jeg så igjennom Mulholland Dr. for andre gang kom "aha-opplevelsene" på løpende bånd. Det var deilig å endelig kunne løse dette mysteriet. Selv om jeg fikk med meg hovedpoengene under første visning, var det en god del ting jeg ikke oppdaget før nå. Lynch har lagt ut små hint allerede fra åningsscenen som belønner den oppmersomme seer.

 

Mulholland Dr. byr som sagt på fantastisk stemning, i tillegg til å inneholde solide skuespillerprestasjoner, gode dialoger og en finurlig oppbygning. Dette er helt klart min Lynch-favoritt bak Lost Highway. Eraserhead, Dune og The Straight Story har jeg dessverre ikke fått sett enda.

 

Jeg ender opp på en sterk

9/10

Endret 8. januar 2009 av Infenso

[CypheroN]

Mulholland Dr. (2001) [gjensyn]

Den bomsen er tidenes mindfuck-karakter

[Bytex]

Heh, husker stort sett bare lesbesex-scenene med hun heite fra Sunset Beach.

[Nistelrooy]

Lesbesex?

 

Denne skal sees snarest!

[CypheroN]

Lesbesex?

 

Denne skal sees snarest!

Den er heldigvis bra også, så man kan nyte alle minuttene av de to timene, og ikke bare lesbescenene

[pi.]

Ringeren i Notre Dame:

 

Hyggelig gjensyn med et barndomsminne. Disney gjør jobben, filmen er morsom, spennende og har korrekt moral. I tillegg forteller den om et folk som har blitt undertrykt, sigøynerne.

Anbefales.

 

Into the wild

 

Fy flate, dette traff meg. Det er ikke sikkert dette er noe som vil fenge alle, men tårene rant nedover kinnene mine da rulleteksten kom. En vakker og tankevekkende film.

Anbefales.

[Cuneax]

Get Rich or Die Tryin'

Jim Sheridan, 2005

 

 

Jeg vandret rundt på Clas Ohlson og jeg fant, jeg fant! Denne filmen har karakteren 3.8 i gjennomsnitt på IMDb og jeg kan si det med én gang: Det er ufortjent. Jeg tenker at det går mye på trynefaktor når folk har stemt på denne filmen, og i dette tilfellet tilhører trynet 50 Cent. 50 Cent er som vi alle vet en elsket og hatet artist, noe det sterke nærværet til diverse superlativer i folks omtale av ham vitner om. Eller så går det mye på omslagfaktor, noe som var grunnen til at jeg kjøpte filmen i utgangspunktet. Se på det. Det ser strengt talt ikke ut, der Fiddy står som en frelser med barn i armene. Uansett: Get Rich or Die Tryin' er en smule selvbiografisk film om 50 Cents liv, fra den røffe oppveksten i Bronx og til hvordan han slo gjennom som rapartist. Mye av det jeg har lest om 50 Cent er med, som drapsforsøket på ham med ni skudd, drapet på moren, oppveksten hos besteforeldrene, pushing på gata og så videre. Det eneste som er byttet ut ved første øyekast er navnet, som er henholdsvis Marcus i stedet for Curtis og Little Caesar i stedet for 50 Cent. Hvorvidt resten er historisk korrekt bryr jeg meg ikke om, for det er en film jeg skal se, ikke studere biografi.

 

Den irskfødte regissøren Jim Sheridan står blant annet bak kjente og kjære Daniel Day-Lewis-filmer som My Left Foot, In the Name of the Father og The Boxer, i tillegg til den noe mer ukjente In America. Sheridan har også produsert den superbe Paul Greengrass-filmen Bloody Sunday, som handler om en av de blodigste hendelsene i konflikten i Nord-Irland. Alle disse filmene har noe med Irland å gjøre, derfor er det ganske overraskende at Sheridan også står bak Get Rich or Die Tryin', en film om afroamerikansk kultur, dop og hiphop. På samme måte som irene er konstante underdogs til England, kan man si at afroamerikanere er det tilsvarende for Det hvite USA. Det er selvsagt ikke så svarthvitt i virkeligheten, og spesielt ikke i disse Obama-dager, men det er ingen tvil om at det er store sosiale forskjeller innad i USA. Også basert på etnisitet. Jim Sheridan tok for seg irske immigranter og deres problemer i dagens USA i In America, og på sett og vis gjør han noe av det samme i Get Rich or Die Tryin'. Filmen handler om problemer i samfunnet og fortellingen gir til syvende og sist håp til alle underdogs om at de kan kjempe seg ut av søla. Men det krever en del, noe vi får se i denne filmen.

 

Jeg skrøt av 50 Cents innsats i De Niro/Pacino-flicken Righteous Kill, og det med rette. Han er en dyktig og talentfull fyr, selv om sikkert mange vil være uenig med meg i det. Det er fullt forståelig at mange forakter den sleivete uttalen hans og den selvsikre væremåten, noe også jeg irriterte meg over i gamle dager. Men når man gjør små forsøk på dypdykk som ved å faktisk se filmene han medvirker i, da har det i alle fall avgitt et positivt resultat for min del. Jeg liker 50 Cent. Og jeg liker Adewale Akinnuoye-Agbaje (den herlige og brutale Adebisi fra fengselsserien Oz) som har en fremtredende rolle i filmen. Det er mange talentfulle mennesker med i Get Rich or Die Tryin', fra tafatte sidekicks til arge colombianere til Rick James-lookalikes. Alle disse bidrar til å forsterke troverdigheten til det semifiksjonelle universet filmen omhandler, enten handlingen foregår på 80-tallet eller i nyere tid. Både bilde og lyddesign fungerer plettfritt og setter tilskueren i riktig stemning, noe som sørger for en så smud opplevelse av fortelling, tematisering og så videre som mulig. Det er ingen tvil om at vår regissør er dyktig.

 

Get Rich or Die Tryin' har som sagt et uheldig image (jeg trodde det var et latterlig og utilsiktet parodisk skrytekalas til ære for Fiddy), noe også den klønete begynnelsen sørger for. Vi blir servert gangstabeats mens en gjeng skumle niggaz med gunz sitter i en bil på vei til noe vi vet ikke er bestemors 80-årslag. Det påfølgende ranet inneholder noen meget spesielle replikker fra Terrence Howard (sist sett i forrige sommers Iron Man) og det hele virker som nok en klisjéfylt og tidvis patetisk gangstafilm uten noe som helst forsøk på anstendig underholdning. Dette viser seg derimot å være feil når 50 Cent, eller Marcus, blir offer for det berømte attentatet med de ni kulene, hvor han ser livet passere i revy og vi blir dratt inn i det. Fortellingen om bakgrunnen til den tilsynelatende lowlife-gangsteren blir presentert på en sømløs og underholdende måte. Her er "the good old days" med en levende mor, 80-tallspop på bilradioen, storfamilie med snille besteforelde og dop. Dop, ja, afroamerikanernes erkefiende (sammen med de strategisk plasserte spritsjappene i nabolaget). Som vanlig kan aldri et liv med doplanging gå bra, og vi blir vitne til tap, svik, kjærlighet, hat og hevn. Den ordinære cocktailen, med andre ord.

 

Selv om ikke fortellingen er av det mest originale slaget, oser den likevel av kvalitet takket være regissørens bunnsolide håndverk, skuespillernes innsats og alt annet av lyd og bilde som bidrar til å skape en helhetlig og sammensydd atmosfære. Fortellingen med vendepunkt og overraskelser bidrar heller ikke til noen store aha-opplevelser, men det fungerer som god underholdning. Vi vet hvordan det går, men allikevel blir vi underholdt. Et lite stort paradoks, det der. Det har vel noe å gjøre med hvordan historien blir fortalt, og her har filmskaperne lykkes. Get Rich or Die Tryin' inneholder nok doser av alle ingredienser for å skape et anstendig og underholdende verk: Drama, action, romanse og litt tårer. Dette er en god film som anbefales til alle.

 

4+

[Dotten]

Informativ anmeldelse må jeg si. Tar gjerne mer av slik.

[Bob_3 The Builder]

God anmeldelse Cun, selv om jeg er totalt uenig i karakteren. Jeg fant den som "nok en klisjéfylt og tidvis patetisk gangstafilm uten noe som helst forsøk på anstendig underholdning". Den hadde et par ålreite scener, men ikke nok til å redde den fra en meget lav karakter.

[Gunfreak]

Pirates of the Caribbean 1,2 og 3

 

Nr.1

 

Den eneste filmen i serien som er en bra film, EKTREMT overvurdert men bra, Depp er festlig og egentlig den neste grunnen til at filmen er bra.

 

7/10

 

Nr. 2. et par timer for lang, ingen ting skjer på disse 2.5 timenen filmen varer, alt tar lang tid og man har liksom ikke noe resultat på sluttet, Man er nå lei Depps karakter så den hjelper ingen ting.

 

4/10

 

Nr. 3 Nå er man VIRKLIG lei Depps karakter, Keira prøver å være tøff men greier det ikke, filmen er igjen lang uten at noe skjer, Filmen feiler egentlig på alt den prøver, den er ikke morsom, action delen er elendig, før slaget på slutten når Keira prøver prøver å ha ne inspirerende tale, feiler det igjen, En veldig tullet film og alle som liker den bør få ris på rompa

 

2/10

[Cuneax]

Informativ anmeldelse må jeg si. Tar gjerne mer av slik.

Takk for det, det er på tide å ta tilbake tråden igjen.

 

God anmeldelse Cun, selv om jeg er totalt uenig i karakteren. Jeg fant den som "nok en klisjéfylt og tidvis patetisk gangstafilm uten noe som helst forsøk på anstendig underholdning". Den hadde et par ålreite scener, men ikke nok til å redde den fra en meget lav karakter.

Hjertelig. For min del overrasket den ekstra mye positivt fordi omslaget trakk forventningene veldig langt ned.

[Sunset]

Spirited Away, Sen to Chihiro no kamikakushi

 

Når jeg en sjelden gang kommer over en virkelig vidunderlig film føler jeg en slags tomhet inni meg. Ikke fordi det mangler noe, men rett og slett fordi det blir en "mind-blowing"(finnes det et godt norsk ord for det?). Jeg har lenge vært fan av Hayao Miyazaki, men denne filmen har for en eller annen grunn latt vente på seg.

 

Animasjonen er i rein overklasse, ingenting å si på det. Historien måtte komme fra en japaner og er fantastisk. Karakterene er fine og sountracket er vakkert.

 

Ingen grunn til å ikke se den.

 

6/6

[Juleniss1]

Hjertelig. For min del overrasket den ekstra mye positivt fordi omslaget trakk forventningene veldig langt ned.

På en annen side vet vi jo at du har en forkjærlighet for svarte folk, så god karakter var allerede sikret.

 

I samme ånd så jeg nettopp

Dolemite

 

Klassisk blaxploitation med Rudy Ray Moore som Dolemite -- En pimp 'With his All-Girl Army of Kung Fu Killers'.

 

Trengs det å si mer? Mye pupper, mye billig dialog, og mye synlige mikrofoner. Brabra film med andre ord.

 

- You no-business, born-insecure, jock-jawed motha-FUCKA!

 

7/10

[Infenso]

Har sett fire Miyazaki-filmer til nå, og den skiller seg helt klart ut som den beste. Selv ga jeg den en sterk 9/10. Gleder meg til å se flere Miyazaki- og Studio Ghibli-filmer.