Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Badering]

Jeg påstår da ikke at noen sjanger er dårlig, frøken Bergman.

[Bob_3 The Builder]

Garden State er f*ckin awesome. Ubeskrivelig stemning i den filmen, blir like rørt og glad om hverandre hver gang jeg ser den filmen. 9/10, lett^^

[mOkk]

Bestandig like koselig å dra ned Garden State fra hylla. Har faktisk rukket å se den 3 ganger i løpet av de to månedene jeg har eid den. Skikkelig kosefilm.

[Skogsraa]

Jeg påstår da ikke at noen sjanger er dårlig, frøken Bergman.

 

Det var ikke deg jeg siktet til heller, men uansett leste jeg gjennom hele sida igjen, og det ser ut til at jeg har lest de siste postene litt for kjapt. Har rotet litt i det satkkars hodet mitt. Får bare beklage.

[athorb]

disse tre er ikke akkruat GOGOGO OH SHIT BOMB-krig, heller mer "Krig er jævlig, og det ser du her".

 

Det gjelder forsåvidt alle filmene du nevner. Egentlig er jo det tendensen for de aller fleste krigsfilmer som ikke har en 80-talls actionhelt som headliner.

[CypheroN]

FMJ / Platoon er litt mer sånn enn de "psykologiske krigsfilmene", hvis jeg får lov til å bruke det.

[Gunfreak]

Jeg skal til glede for alle holde meg unna denne krigsfilm diskusjonen.

Jeg har sagt mitt om SPR før

[athorb]

FMJ / Platoon er litt mer sånn enn de "psykologiske krigsfilmene", hvis jeg får lov til å bruke det.

 

Forskjellen er vel at i disse ser man krigen mer gjennom øynene til protagonisten. Vil forøvrig putte Apocalypse i samme bås som disse.

[tjalla]

Jeg skal til glede for alle holde meg unna denne krigsfilm diskusjonen.

Jeg har sagt mitt om SPR før

Få høre få høre!

[CypheroN]

Mener å huske han sier den er urealistisk, men orker ikke finne fram det, så kom igjen Gunman

[Dorian Gray]

Noe med pistoler og realisme, ingenting om de filmatiske kvalitetene, kjenner vi ham rett.

[Gunfreak]

Filmen har en viss realisme i at den viser skadene mennesker får i krig, men det er ta mange ikke realistiske dramatiske triks i den, de store tårna som man ser på Stranda fantes aldri, det var bunkere der, men de var lave ikke sånne store frykingjytene som man ser i filmen. Mannen som kjører båten soldatene er i skulle egentlig være britisk ikke amerikansk, de oppholder seg på stranda i 10 minutter, når de var der i lengre tid, og selve stranda kom ikke under total amerikansk hæredøme før rundt kl. 15, selv om noen deler av styrkene hadde kommet seg innover lenge før det.

 

Når man kommer til slutt slaget er så godt som alt bare fantasi, tyskere har storm trooper syndrom og løper rett in i kulene, SS soldatene i det slaget var ikke i nærheten av det stedet en gang, Soldatene som passer på broen er 101st airborne, når det egentlig var 82nd airborne som var der.

Så har du det med at Tom Hanks var ca. 15-20 år for gammel til å spille kaptein.

Du har de faktum at de brukte feil passord i filmen, jeg er heller ikke sikker på at det er mulig å armere mortar granater med å denge dem på en panser plate først før man kaster dem.

 

Så har andre typsike hollywood saker, som at den eneste tyskeren de faktisk møter er tilfeldig vis Hitler 2 og dreper halvparten av soldatene i det siste slaget, og hele historien om å dra å finne Ryan er også hollywood

[athorb]

Så må man huske på at dette er en underholdningsfilm og ikke en dokumentar.

[Gunfreak]

Ja, men det er problemet, folk har filmen som en dokumentar, det er her problemet ligger med å lage quasi realistiske filmer, de blir brukt i skoler og slikt til å undervise,

 

Jeg ser bare ikke poenget med å overdrive filmen når det finnes mye mer gripende man kan lage om WW2, så det er helt unødvendig å finne opp drama,

 

Når du først skal visse hvor jævlig Omaha var, hvorfor bruke penger på å lage ikke historiske bunkere, når du både kan spare penger på å lage mindre mer realistiske bunkere og være mer tro til soldatenes lidelse, noe spillberg mener var en av grunnene til å lage filmen.

 

WW2 har mer enn nok drama og frykt i seg selv at det skulle være helt unødvendig å overdrive og finne på ting, det viser jo Band of brothers som er mye bedre på alle måter

[Dorian Gray]

Filmskapere vet å gjøre et budskap effektivt, og vet at dette ikke har noe som helst å gjøre med realisme når det kommer til høyde av A eller varighet av B. Det viktige å få ut av historien er ikke det du snakker om, men det man sitter igjen med etterpå. Enhver ekte hendelse som filmatiseres behandles på denne måten fordi det er nødvendig å gjøre en opplevelse "filmatisk" (ved hjelp av endringer, overdrivelse, underdrivelse, å hente inn den dyktigste skuespilleren framfor den som ligner mest, osv) for at den skal ha det budskapet som trenges. Soldatenes lidelse blir bare sterkere av de endringene man har gjort, ikke svakere fordi de ikke er lik virkeligheten slik den kvantifiseres.

 

Synergien mellom elementene i filmen gjør den til det den er, og da er det ofte bedre å ta utgangspunkt i virkeligheten og fremstille den på den mest effektive måten. Du vet jo bedre enn noen andre her at de filmene som er mest realistisk ifølge din standard nesten aldri er de filmene folk ser eller foretrekker. Dette er fordi man må ta et valg mellom å gjøre sånne som deg fornøyd og å få frem et budskap som gjør at publikum sitter igjen med den følelsen de skal.

[Dotten]

The Tale of Desperaux (2008) (Norsk tale): Det finnes så mye vidunderlig å være redd for, det gjelder å lære å sette pris på det. I hvert fall om man er mus, ifølge musens vismenn. Denne animasjonsfilmen er en historie om flere sjeler, det er smått misvisende tittel. For barnefilm å være er det et imponerende karaktergalleri hvor, sett bort fra en veldig slem og en veldig snill (Desperaux) karakter, er flere med mye grått i seg. Dette er en forklaringsfilm for de minste, for å vise hvorfor selv snille tidvis kan gjøre noe som virker slemt. Det er en god historie, for barn vil den være merkelig. Den gaper over litt vel mye, men klarer kunststykket å holde en forenklet dialog for å ikke miste de unge tilhørerne, men samtidig ikke bli så fordummende at det blir plagsomt for voksne.

 

Det er herlig med en animasjonsfilm som ikke er komedie. Dette er mer på linje med gode gamle An American Tail. Et klassisk eventyr som prøver å gi litt mer fylde og substans til historien, uten å gjøre det for innviklet for de yngste. Jeg vil si den lykkes godt med det. En film man ser med søte jenter eller små barn. Et rikt karaktergalleri gjør at man ikke bli så bundet til hovedpersonene som man gjerne skulle ønske, men det gir samtidig noe annet. Den sniker seg opp til en imponerende;

 

8/10

Endret 7. januar 2009 av Dotten

[Hr. Jenssen]

Jeg liker historien i SPR. Jeg liker at mange ofrer seg for få i en krig som går ut på at noen få ofrer seg for alle. Hvis man kan forstå verdien av Ryans liv og hvor mye familien har gitt, så forstår man verdien av å sette fleres liv på spill for å redde én mann - rett og slett fordi det vil bety så mye mer. Sånt liker jeg.

 

Filmatisk sett er det flott nok, men i en reell setting, ville det ikke skjedd. Det hadde ikke engang vært praktisk. Å rett og slett ofre flere soldater, for å "redde" en soldat bare fordi brødrene hans har dødd (slik som tusenvis av mennesker har før dem), er helt på trynet. Historien er ikke akkurat vedig realistisk i denne filmen.

 

Gunfreak påpeker mange ting, og jeg er på sett og vis enig med han. Selvsagt tar slike filmer seg friheter - men SPR fremviser det på en måte som får den til å virke som en slags "faktafilm", en slags dokumentar. 15-åringene biter rett på, og gleder seg til de kommer inn i forsvaret... Og selvsagt får de sjokk når de kommer inn, og finner ut hvor annerledes 'the real thing' er.

 

Når det er sagt: Who gives a fuck? Det er en flott actionfilm. Ikke særlig realistisk, men en flott film, som finner en fin balanse mellom det å vise grufulle bilder, og det å underholde som faen.

[Juleniss1]

Ja, det er krise for de vernepliktige når det viser seg at førerne av landgangsbåtene ikke var amerikanske likevel.

 

Hva mener du egentlig folk misforstår ved å se Saving Private Ryan? Tror de fleste har fått med seg at forsvaret handler om å sope hangarer og brette klær. Tror også de aller fleste har fått med seg at vi ikke lever i 1944.

[Gunfreak]

Ja, det er krise for de vernepliktige når det viser seg at førerne av landgangsbåtene ikke var amerikanske likevel.

Hva mener du egentlig folk misforstår ved å se Saving Private Ryan? Tror de fleste har fått med seg at forsvaret handler om å sope hangarer og brette klær. Tror også de aller fleste har fått med seg at vi ikke lever i 1944.

 

Nei, men jeg hadde vært PISSED viss jeg var barnebarnet til en av de britiske førerne som faktisk ble drept under den hendelsen og det var sikkert en del av dem.

 

Det har med respekt å gjøre, som sagt jeg hadde ikke hatt noe problemer med filmen om den ble laget som en rett ut action atveture film alle kellys heroes eller dirty dozen, det er denne quasi realismen jeg har problemer med, den lurer folk.

[Gunfreak]

Ran

 

Spoilers ahead

 

Filmen er en blanding av familie drama, krigs film, teater og tragi komedie.

Filmen er fargerik, og flott, den har en litt vel treig start, den bruker nesten en time bare på å komme i gang.

Filmen har flere flotte sener, som når et helt slått brenner ned eller et stort fint slag med masse folk.

 

Men her kommer sparket i ballene, på slutten av filmen viser det seg at filmen egentlig har vært en hevn film hele tiden, en dame har med musa si utslettet en hel klan som hevn i hevn for sin egen.

 

Filmen viser også konfilken mellom det gammle japan med sverd og bue og det nye med skytevåpen.

 

7.9/10