Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Halloween (1978)

 

Den første av sitt slag.

 

Fort å glemme denne.

 

Det er det jaggu. Psycho derimot er langtifra hva jeg vil kalle slasher, selv om den inneholder slasherelementer (folks om blir stukket med kniv).

 

In Bruges

Slutten (...) ødelegger det som har blitt bygd opp igjennom filmens gang.

 

Her må jeg si meg veldig uenig. Det er jo slutten som setter hele filmen i et nytt perspektiv, og og gjør den til den lille genistreken den er.

Endret av athorb
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei akkurat det ser du ikke med en gang (det har du jo ikke sjans til), men jeg la sammen bitene til hva som kom til å skje.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Det med at de faktisk ser denne skjærsilden på sightseeing og at han dreper den lille gutten, ikke klarer å leve med seg selv, finner "kjærligheten". Ken sier "Da redder du den neste gutten" og prøver selv å redde Ray på bekostning v sitt eget liv osv.

 

Men som sagt, slutten ble for snever for min del. Kunne blitt gjort mye mer ut av :(

Endret av bandreas
Lenke til kommentar

In Bruges var like kick-ass som den så ut på traileren. Veldig godt skuespill, elskbare karakterer, perfekt setting, original historie, komedie og drama på hver sin ende av skalaen - på samme tid...

Den eneste "kritikken" jeg har å komme med, er at kanskje traileren og posteren/coveret kanskje hinter til en litt mer uskyldig, kommersiell, "dårlig" komedie, mens selve filmen er langt tyngre og mer sært materiale. Dette er dog ikke kritikk rettet mot selve filmen, men heller mot markedsføringen.

 

Like fullt - flott film. Den får terningkast seks fra meg, i alle fall.

Endret av Hr. Jenssen
Lenke til kommentar

Casino (1995)

Scorsese, De Niro og Pesci er et trekløver som er dømt til å levere gode filmopplevelser for min del. Casino skuffer ikke. Den tretimers lange filmen har et interessant plot og solide karakterer nok til at den aldri blir aldri kjedelig. De Niro og Pesci er begge strålende, og spesielt sistnevnte leverer en svært minneverdig rolletolkning. Den lille rappkjeftede og kraftige italiensk-amerikanske mannen er som født til rollen, og gode replikker kommer på løpende bånd. Han sparer riktignok ikke på glosene.

 

Scorseses regi er solig, og soundtracket som er satt i sammen er også av de bedre. Filmen starter eksplosivt og posititvt, og den klarer å holde et høyt nivå. Alt i alt en av Scorseses bedre filmer.

 

Ender på en solid

8/10

Lenke til kommentar

The King of Kong

Ikke like interessant som gårsdagens dokumentar, dessverre. Denne handler om ukjente gutter som tror de er kjente menn. Konseptet er interessant og filmen underholdt så lenge den foregikk, men det er veldig deprimerende å se at Billy Mitchell, douchebag numero uno, er den eneste som ikke fremstår som en total taper. Selv filmens helt virker litt retarded der han spiller Donkey Kong og ignorerer kone og barn i bakgrunnen. Et interessant innblikk i konkurransens verden, og den viser at man trenger ikke konkurrere om noe viktig for å ofre livet. Noen mennesker har bare et behov for å være best, om det så måtte være i noe så meningløs og som ingen bryr seg om.

7/10

Lenke til kommentar

Har boltret meg i to skandinaviske WW2-filmer. Here it goes:

 

Flammen & Citronen

 

Danskenes store motstandsfilm er en vågal en. En mørk fortelling, som ikke bare funker som et interessant historisk drama, men også som en uhyre spennende thriller hvor man aldri helt vet hvem man kan stole på. Mads Mikkelsen beviser dessuten igjen at han er Nordens beste skuespiller, og skinner virkelig i de mer følelsesladede delene av fortellingen. Et godt stykke filmhåndtverk.

 

8/10

 

Max Manus

 

Imponerende gjenskapt, Hennie er stor og historien som fortelles er jo verdt billettprisen alene. Men jeg føler likevel at det hele blir litt streit og rett frem til at det kan nå de virkelig store høydene.

 

7/10

 

1-0 til Danmark.

Endret av DoktorBacon
Lenke til kommentar

Appaloosa (2008)

 

Sykt bra film, men den dabber av på slutten. Er som om Harris ikke vet helt hvordan han skal avslutte filmen og dermed forsetter å filmen til han kommer på noe. Nå har jeg ikke lest boken, så jeg kan ikke si om den skal være som dette. Men de siste 10-15 minuttene føles meiningsløs.

 

Utenom det så er filmen en bra westeren film, som er verdt å se. Solide skuespillere, og karaterer du liker veldig fort. Er ikke er rå action pakket westeren, selvom den har noen scener, men følger den "klassiske" oppskriften der det dreier seg om personene og forholdet til hverandre.

 

 

7/10

Lenke til kommentar
Jeg må nå si at de har kommet seg de siste årene. Den Brysomme Mannen, Reprise, Kunsten Å Tenke Negativt, De Usynlige, Kautokeinoopprøret og Max Manus for å nevne de store jeg har sett.

 

Joda, absolutt kommet seg i det siste. Men jeg tenkte på sånn overhodet. Sverige har Bergman, Anderson, Moodyson, Sjöman; Danmark har Dreyer, Von Trier m.fl.

Norge har...Bent Hamer?

Lenke til kommentar
Jeg må nå si at de har kommet seg de siste årene. Den Brysomme Mannen, Reprise, Kunsten Å Tenke Negativt, De Usynlige, Kautokeinoopprøret og Max Manus for å nevne de store jeg har sett.

 

Norsk film har kommet seg ja, men føler vi har mange skritt igjen å gå. Til tross for at Max Manus forteller en spennende historie om vår store motstandshelt, fant jeg likevel Flammen & Citronen langt mer interessant og vågal.

 

Nå kan jo dette være unntaket, ettersom jeg ikke ser veldig mye dansk og norsk film, men inntrykket mitt er at de litt flinkere sydpå.

Endret av DoktorBacon
Lenke til kommentar

Det Sjunde Inseglet (1957)

Jeg hadde mitt første møte med Bergman for et par uke siden. Da Persona var over skjønte jeg med ett at jeg hadde beveget meg inn i verdenen til en filmskaper av aller ypperste klasse. Det Sjunde Inseglet har jeg lest litt forskjellig om her på forumet. Ikke alle kommentarene har vært like positive, så jeg var spent på hvilken opplevelse den ville gi meg.

 

Etter å ha fullført Det Sjunde Inseglet sitter jeg i en form for ekstase. Dette er mesterlig om livet, døden og troen. Denne tematikken har alltid stått sentralt blant mennesker, og Bergmans poetiske fremstilling oser det intellekt og kvalitet av. Filmen inneholder en solid rekke minneverdige sekvenser. Scenene er nydelige og lydsporet passer perfekt. Dette er en tematikk jeg finner svært fascinerende, samtidig som settingen (svartedøden i Europa) er noe jeg alltid har syns er interessant. En udødelig film av en regissør som nå har gitt meg to fantastiske filmopplevelser. Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at dette ikke blir den siste.

 

9,5/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...