Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Elephant 2003

 

Argh, dette var en av filmene jeg hadde krysset av ved når jeg så gjennom julens (er det fortsatt jul?) filmprogram, fordi jeg har sett slutten før men ikke starten, men ble sittende å spille Tony Hawk Pro Skater 3 (for de som lurte), så gikk glipp av de 10-15 første minuttene. Så vidt jeg vet er ikke disse åpningsminuttene de viktigste minuttene, så jeg håper det ikke går ut over min totale oppfattelse av filmen.

Filmen er rolig og stille, og det er bra. Veldig nedstrippet (riktig ord?). Filmen bæres av lange rolige partier hvor det øyensynlig ikke skjer noe spesielt viktig, bare noe trivielt. Og dette er en positiv ting synes jeg, den viser en langt mer mennesklig side av mennesket (paradoksalt nok) enn andre ganger. Det er også mye godt skuespill til å ha stort sett uskrevne blad på rollelisten.

Noen av de rolige og stille partiene synes jeg alikevel blir filmens svake punkt; de blir litt langdryge til tider. Kanskje det er noe skjult symbolikk eller lignende her, i så fall tar ikke jeg det. En annen ting er at:

Hvor rolige mange av elevene er under massakeren. Feks Benny som verken skriker opp eller lignende. Man får da vel panikk i slike situasjoner? Det tror jeg at jeg hadde fått

. Noen blir nesten litt for kunstig rolige, noe som bryter med det positive argumentet om godt skuespill.

Sånn sum av sumarum så vil jeg si at dette er en god film, men den klarer ikke å løfte seg opp på et nivå over, noe den helt klart har kapasitet til. Kanskje vis jeg får sett i første 10-15 minuttene så blir filmen bedre, men jeg tviler.

Karakter: 7,5/10

Lenke til kommentar

Låt den rätte in (Let the Right One In)

 

Låt den rätte inn er nok årets film for min del. Dette er en dramafilm med visse grøsser-effekter. Filmen handler om det å vokse opp og er i mine øyne en feelgood-film. Handlingen tar sted i en forstad utenfor Stockholm i Sverige, og ressigør kildrer denne forstaden på en utmerket måte. Man blir introdusert for en rekke personer som fungerer mer eller mindre som et lerret for den viktige historien, forholdet mellom 12-åringene Oskar og Eli. Det er disse karakterene vi kommer til å bli kjent med i løpet av filmens gang, og det skal vanskelig gjøres å ikke føle noe ovenfor disse karakterene, uansett hvilken følelse man måtte sitte igjen med ved filmens slutt.

 

Filmen er basert på boken ved samme navn, skrevet av John Ajvide Lindqvist. Jeg har desverre ikke hatt glede av å lese boken, og kan derfor ikke si noe om hvor godt historien har blitt adaptert til filmlerettet. Lindqvist er imidlertid manusforfatter for filmen, noe som skulle gi grunnlag for en god filmadapsjon. Dette har satt sine spor på filmen. Dette er en relativt "stille" film i den forstand at det er sparsomt med dialoger. Det er absolutt en del dialoger i filmen, men det er også lange perioder uten imellom. Ressigør Tomas Alfredson uttrykte selv i et intervju at filmen egentlig ikke hadde trengt noen dialog i det hele tatt. Historien forteller seg selv gjennom det filmatiske, det vi ser. Dette er ikke mindre enn sant, men jeg føler dialogen trekker filmen opp enda et nivå.

 

Rent teknisk synes jeg filmen gjør det veldig bra. Gode kameravinkler og gode effekter (dog ikke brukt mer enn nødvendig) gjør filmen troverdig. Hovedrolleinnhaverne Lina Leandersson (Eli) og Kåre Hederbrant (Oskar) er kanskje de dyktigste barneskuespillerne jeg har sett noensinne. Filmmusikken er av klassisk stilart, men gjør litt for mye av seg selv, spesielt med tanke på filmens ellers stille uttrykk. Alt i alt er dette årets film (tror jeg) for min del. Absolutt verdt å få med seg!

 

warn5.gifwarn4.gif

Endret av Snorre
Lenke til kommentar

Max Manus

Kanskje tidenes mest omtalte norske film måtte sees i romjulen, og jeg ble ikke skuffet. Gode effekter, til dels godt skuespill og en realistisk skildring av noen av våre største helter fra 2. verdenskrig skulle være mer enn godt nok for å oppnå tittelen som "tidenes beste norske film".

 

Glansbildet faller derimot på sin egen urimelighet om en tar av seg nasjonalistbrillene. For musikken er kanskje filmens desidert svakeste punkt, da den til tider fungerer som overdadig pompøs i sekvenser jeg helst skulle vært foruten musikk. Tar en også den påklistrede klisjéslutten i betraktning, føyer filmen seg inn i rekken av andre norske filmer som ikke når helt opp.

 

De skal ha for forsøket, og jeg koste meg under store deler av filmen.

 

7/10

 

 

The Boy in the Striped Pyjamas

Jeg gikk til denne filmen uten en eneste forventning og ble til de grader bergtatt. Filmen skildrer et tysk barns møte med en jødisk gutt i en konsentrasjonsleir på en formidabel måte. Samspillet mellom barna, og da spesielt protagonist Asa Butterfields prestasjoner, er bare å ta av seg hatten for.

 

Historien engasjerer og er nydelig fortalt gjennom uskyldige barneøyne. Slutten av filmen er kanskje forutsigbar, men var på det emosjonelle planet prikken over i-en for meg.

 

Det eneste jeg har å utsette på filmen er at det er en britisk produksjon i et rent tysk miljø, men etter noen minutter spiller det liten rolle.

 

9/10

Lenke til kommentar
La den rette komme inn var en fantastisk film, men som en som har lest boken så var det spesielt et punkt som plagde meg, legger i spoiler for de som ikke har sett filmen.

 

I boken gjør de det mer klart at Eli er kastrert, men i filmen får vi bare et glimt.

 

 

Litt enig. Men syns også det fungerer greit i filmen. Har hørt at de filmet en scene tilsvarende flashback-scenen som Eli viser for Oskar (Fra middelalderen eller noe hvis jeg husker riktig), men som ble kuttet.

 

Tingene jeg savnet mest med en gang, men som kanskje er greit ble forandret er:

- Kjæresten til Oskars mor er ikke med i det hele tatt.

- Håkons smått pedofile legning blir bare hintet til

- Vi får ikke se mer til Håkan etter at han detter fra sykehusvinduet.

 

 

Lenke til kommentar

Vicky Cristina Barcelona (2008)

 

Et varmt og muntert spansk postkort fra Woody Allen, hvor vakre skuespillere mesker seg i god vin, lidenskapelig prat og tvilsomme forhold. Godt observert og troverdig beskrevet, selv om filmens lystige preg, humørfylte dialog og overforklarende narrasjon begrenser den emosjonelle påvirkningen Allen selv innimellom presser litt på seeren.

 

Men for all del, en fornøyelig ferietur til Barcelona.

 

7/10

Lenke til kommentar

Yes Man

 

Komedien Yes Man kom nettopp på kino i Norge, og med Jim Carrey i hovedrollen måtte den selvfølgelig sees. Jeg hadde ikke de høyeste forhåpningene til filmen. Joda, Jim Carrey er en god skuespiller (det har han bevist med filmer som Eternal Sunshine of the Spotless Mind og Man on the Moon), men han har ikke akkurat overbevist i alle filmene han har spilt (deriblant Bruce Allmighty som bare var halveis god).

 

Jeg ble positivt overasket egentlig. Filmen prøver ikke for hardt å være en komedie, men er morsom på sin egen måte. I andre komedier med Jim Carrey er det gjerne bare Carrey selv som er morsom. I Yes Man er imidlertidig flere av karakterene (og rolleinnhaverne) morsomme, noe som gjør filmen langt mer severdig enn tidligere filmer. Historien er morsom og ikke minst søt. Som vanlig presenteres man som seer med bizarre situasjoner det kun går ann å le av.

 

At Zooey Deschanel har andre hovedrolle i filmen er ikke akkurat negativt. Må innrømme at jeg har en aldri så liten skuespillerforelskelse der. ^^ Man kommer nok ikke til å le konsekvent gjennom hele filmen, men den har sin sjarme og humor. Jim Carrey er som alltid like energisk og bruker det for hva det er verdt. Om det er verdt å bruke penger på å se den på kino kan diskuteres. Men sees bør den.

 

warn5.gifwarn2.gif

Lenke til kommentar

Caché

Regi: Michael Haneke

 

En veldig sær film dette. Filmen har utrolig lange takes. Jeg synes det ikke er en dårlig ting. Filmen var også litt vanskelig å forstå, ihvertfall med slutten. Men etter litt tenking og lenking så kom jeg fram til en konklusjon. ( Med litt hjelp ifra imdb) Man må også følge svært godt med noen ganger, ellers så kan man gå glipp av gode ledetråder.

 

Filmen hadde også en usedvanlig stilig scene, med no blodsprut og diverse godsaker.

Eneste jeg trekker ned er at når filmen slutta, så følte jeg at jeg ville ha mer. Må si at jeg foretrekker Funny Games ovenfor denne.

 

Terningkast: 5

 

My Winnipeg

Regi: Guy Maddin

 

Jeg har virkelig fått sansen av denne regissøren, og denne filmen var nok ett mesterverk. Guy er ekstremt god til å klippe filmene sine, musikk er også i toppklasse. Jeg følte at denne var mere personlig og var mer dokumentar enn spillefilm. Noe som ikke var en dårlig ting, passer perfekt til stilen hans. Men jeg foretrekker The Saddest Music In The World ovenfor denne.

 

Terningkast: 5

Endret av BadSmile
Lenke til kommentar

Star Trek First Contact.

 

Den nest beste filmen i serien og den beste filmen fra TNG folka, dette er også den neste Star Trek filmen jeg virklig anbefaler for folk som aldri har sett en eneste star trek episode. Plottet er bra men enkelt, effektene er hærlige masse action, bare det at man får se Patric Stewart blæste borgs med tommy gun gjør filmen verdt å se. Stewart også stor spiller som en man som er ute etter hevn mot de som har bragt mye smerte til han og andre, assosiasjonen med Moby Dick er veldig bra. Filmen har også den beste one lineren i noen star trek, " Assimilate this" 8.5/10

Lenke til kommentar

Gone in 60 seconds

 

Bilfilm

Et team må stjele 50 biler på 3 døgn, eller så blir to av de drept.

En film som ser litt gammeldags ut, men det er moderne biler.

Har du sett transporter filmene så slår faktisk denne alle tre.

 

 

Terningkast 6 (uten tvil :thumbup: )

Lenke til kommentar

La Haine

 

tt0113247_largeCover.jpg

 

Okei. En god filmkveld, uten tvil. La Haine har utrolig mange styrker, og befester seg klart som en stor og viktig film hva gjelder moderne samfunnskritikk. Filmen skildrer drabantby-miljøet i Paris-området på en brutal og ærlig måte. De tre hovedpersonenes personaer og psyke er i fokus, samt deres interaksjon med samfunnet og miljøet rundt dem. Vi som seer får et herlig vindu inn i karakterenes hode og videre et blikk inn i Paris' gater vi aldri glemmer. Historien brukte litt lang tid på å komme igang, men filmens andre halvdel er veldig god og slutten er uten tvil både mesterlig og genial. Nå kan man si at filmens siste del ikke ville fungert uten den første, noe jeg sikkert er enig i, men den første delen virket litt treg og uinteressant.

 

Sort/hvitt bekler denne filmen herlig. Veldig mye originalt og spennende både på foto- og lydsiden. Jeg savner uansett den virkelig store følelsesmessige opplevelsen, jeg ble egentlig bare forferdelig irritert på hovedpersonen, Vince. Denne karakteren er alt jeg hater i et menneske. Likevel klarer filmen på en måte å rettferdiggjøre Vinces handlinger, eller i det minste vise hvordan det er mulig å bli kastet inn i en slik tilstand av irrasjonelt hat.

 

Ikke så god at jeg kjøper enda fire dvd-versjoner og stiller de ut i hylla (:whistle:) , men definitivt en

 

8/10

Endret av Speik
Lenke til kommentar

My Kid Could Paint That (2007)

En film om en ung jente fra New York som maler helt fantastiske abstrake verk, og hvordan hun ble kjent, ble behandlet av media (spesielt 60 Minutes) og kontroversen rundt både hvorvidt hun malte bildene selv og hvordan man ser på moderne kunst. Tittelen kommer både av at jenten regnes for å være en så dyktig abstrakt maler at hun kan stilles ut blant de dyktigste verden har sett, men også fordi det er en skepsis til både hennes og all moderne kunst som mange deler.

 

Temaet er meget interessant, og behandles på en god måte. Det er en montasje av bilder som både er vakker å se på, men som også var en tankevekker for meg når det gjelder moderne kunst generelt. Filmkritiker Roger Ebert mener at hun fikk hjelp, kunstkritiker Doug Harvey mener at hun står bak verkene og at dokumentaren er spekulativ og manipulerende, og vil hente ut en narrativ som passer til en dokumentar framfor å presentere sannheten. Se montasjen jeg nevner tidligere og del gjerne din mening. Personlig virker det ganske åpenbart for meg.

8/10

Lenke til kommentar

- There Will Be Blood.

 

Har blitt lite film denne jula, så avslutter ferien med en særs god opptreden av Daniel Day-Lewis. En forholdsvis treg og kjedelig start, men utvikler seg godt. Oljeboring i begynnelsen av det 20. århundre i USA er virkelig noe for seg selv -- privatpersoner kan drive i virksomheten. Filmen har mange sterke sider, blant annet musikken som er med på å bygge opp spenningen i filmen, intens og aggressiv er nøkkelord. Handlingen er god, vi følger en grisk, egoist og en utrolig grådig Daniel Plainview i søk om et bedre liv som en velstående mann. Lykkes gjør han, men hva skal han med penga når de driver han til vanvidd?

 

God avsluttning på ferien var det.

 

9/10.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...