Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Max Manus (2008)

 

For å ha sagt det med samme; ja, dette er blant de bedre norske filmene, i alle fall av de jeg har sett. Beste norske ever, derimot, nei. Den best utseende norske filmen er det dog helt klart. Masse penger og erfarne regissører har sørget for det, og Max Manus ser i det minste ut til å være på et internasjonalt nivå.

 

Jeg gikk inn med et kritisk blikk, for å ikke bli blendet av tanker som "tenk at vi får til dette i lille Norge", og fordi jeg er grundig lei av anmeldere som slenger ut seksere hver gang det kommer en norsk film som ikke suger fullstendig (og selv da, i visse tilfeller). Film er jo film, uansett om den er norsk eller amerikansk eller bulgarsk.

Og joda, jeg finner en del ting som ikke fungerer. I det hele tatt synes jeg innledningen skranter en del. Noe av det jeg merket meg var småpirk som jeg hadde oversett ellers, men når flere av åpningsscenene lider av stiv replikkveksling, kjedelig og fattig dialog, og andre mindre, men likefullt ødeleggende elementer (i tillegg til en scene som helt tydelig skulle ha litt nerve, men endte opp fullstendig platt. Litt flaut, rett og slett) satt jeg der med bange anelser.

Men etter de første skrale 15 minuttene tar ting seg virkelig opp, jeg blir oppslukt av filmen og merker nærmest ingenting til tingene jeg reagerte i starten. Det er både spennende og interessant, selv for meg som aldri tidligere har hatt noen interesse for WW2, spesielt ikke her til lands. Jeg vet ikke hvor historisk korrekt filmen er, men jeg vil nå uansett anbefale den til alle som fatter interesse for emnet.

Det er mange som har nevnt at de humoristiske øyeblikkene ikke funker så godt, men jeg synes derimot at de gjør det, stort sett. Godt gjennomført også, fordi sånt kan fort bli litt "feil" i denne settingen. Ellers synes jeg det er bra man ikke har vinklet det slik at Max Manus reddet landet på egenhånd, han var jo tross alt en av mange ildsjeler, selv om han kanskje er det mest kjente navnet (og en enestående fyr, åpenbart). Godt spilt av Hennie, tror ikke jeg har sett ham gjøre en bedre rolle.

 

Så hele filmen fremstår stort sett bunnsolid hele veien, men i sluttminuttene er det par ting jeg merker meg. For det første, hvor ble det av Viktoria Winge? Hvorfor er karakteren hennes med i filmen i det hele tatt? Sånne overflødigheter er veldig bortkastet, og ikke minst forvirrende.

Og så var det sluttscenen, hvor Manus henger oppe i leiligheten sin. Filmens desidert beste scene helt fram til Hennie begynner å skrike og smøre grundig med smør på flesket. Alt han gauler om har allerede vært antydet på en nydelig måte, og hadde scenen vært kuttet sekundet før han åpner kjeften hadde den vært perfekt. Så flater scenen ut i en klein avslutning.

 

Nå ble det veldig mye på fokus på de kjipe elementene, og det er kanskje litt urettferdig, ettersom filmen så absolutt er solid, og som en helhet veldig god. Men det er som sagt en del riper i lakken, og den ender dermed på en 7/10. Ikke at det er en dårlig karakter. Skal du først se en norsk film, er det langt verre ting du kan bruke tiden på. Og jeg angrer ikke akkurat på å ha brukt penger på dette heller, selv om en nyre på svartebørsen sikkert er billigere enn kinobilletter om dagen.

Lenke til kommentar

Great Expectations (1946): Gammel klassiker som har tålt tidens tann godt. Har noen visuelle segmenter som er smått fabelaktige og nesten på nivå med noe av det man har sett i bl.a. The Night of the Hunter og Sunset Blvd. Historien er fengende og blir aldri kjedelig, selv om twistene ikke akkurat er for twist å regne, de er lett gjennomskuelig. Men Charles Dickens kunne dramaturgi. Smått forstyrrende at John Mills, som var nær 40 år på den tiden, spilte en kar på 20. Tror det er mange entusiaster som vil kose seg med denne her.

 

6/10

 

The Man Who new to Much(1934): Peter Lorre er fin å få med seg i Hitchcocks første forsøk på denne fortellingen, men ellers er det ganske labert og lite spennende. Ser mer frem til 50-talls versjonen av filmen.

 

4/10

Lenke til kommentar

Forutsigbarhet, den har tålt tidens tann godt (men ikke utmerket), en 38-åring som spiller 20 (og tidvis under 20), samt litt annet småtjafs som ikke er verdt å nevne i en mini-anmeldelse. Jeg måtte ha dratt frem større superlativer om karakteren skulle blitt større. 6/10 er for filmer jeg liker nokså godt. De anbefales og jeg har som regel langt mer positivt å si om filmen fremfor noe negativt. Eksempelvis på andre 6/10 film er Goodfellas. Som folk trodde jeg mislikte fordi jeg ga den 6/10.

 

Jeg må bli følelsesmessig engasjert (hat, sinne, sorg, glede osv) for at karakterer som 8,9 og 10 skal benyttes. Jeg følte ikke noe spesielt under denne filmen, men jeg lot meg imponere av enkelte av det visuelle samt at historien aldri ble kjedelig for meg. Det gjorde at den ikke ble middels og vippet mellom 6 og 7. Men jeg kjører ikke desimaler :)

Endret av Dotten
Lenke til kommentar

Det blir fort for proprietær. Brukerne selv får avgjøre hva de ønsker å benytte, vi kan ikke annet enn å oppfordre :)

 

Brukte selv 1-10 skalaen grunnet Kulturo. Nå er Kulturo vekke og jeg vet ikke helt om jeg vil fortsette med det, for jeg syntes den gir litt vel mange alternativer. Tror jeg foretrekker 1-5 stjerner egentlig.

Lenke til kommentar

V for Vendetta

 

"Remember, remember the 5th of November, the gun powder treason and plot. I know of no reason why the gun powder treason should ever be forgot."

 

 

 

Er en film jeg har sett så mange ganger at jeg kan den omtrent utenatt. En ikke så fjern fremtidsverden hvor folket lever i undertrykkelse fra en stat som kan minne svært mye om Hitler Tyskland. Hovedpersonen i filmen er en "hevner" som har som mål å få sin hevn, samt inspirere til en revolusjon. Han bærer en maske og kappe, lever under skjulte forhold, har en høy kulturell klasse og svært intellektuell. Den andre personen spilles av Natalie Portman som jobber på en nasjonal fjernsynskanal. Ho kommer i kontakt V da han redder hun fra "fingermenn". Altså politiet, som kan gjøre hva de vil.

 

For en film, for en tematikk. For min del slår denne filmen nesten alt jeg har sett tidligere. 9/10.

 

 

 

 

Boondock Saints

 

 

Kultklassiker fra 90-tallet(som det faktisk blir laget en 2'er av nå).

 

To irske brødre får et "tegn" fra oven om å avlive alle syndere, som stort sett er mafia-folk. De slår seg sammen med en venn av de, som også er løpegutt for den italienske mafiosoen i byen.

 

8/10, hadde det ikke vært for de utrolige bønnene. 9/10

Lenke til kommentar

Karakterskalaer er en litt trasig ting. I noen tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde større dimensjoner å velge mellom, mens i andre vil jeg ha mye mindre. Jeg praktiserer (noe alene merker jeg) 100-skalaen for øyeblikket, noe som både er litt slitsomt men som også bidrar enda mer til å sammenligne og definere karakterer om hverandre.

 

Vurderer å starte på et nytt karaktersystem, da enten 4-, 5- eller 7-skalaen også. Får se etter nyttår hva det blir til!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...