Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Syns også 50 Cent gjør en respektabel innsats i denne [Righteous Kill] filmen.

 

Jeg sier som mora mi jeg. "Hva FAEN gjør han negeren i en film med Pacino og han andre mafiakaren?"

Han spiller en kriminell neger? Tatt rett ut fra din drømmeverden, med andre ord.

 

Han "spiller"?

Hvor vanskelig er det for Kong Harald å spille rollen som konge i et moderne monarki liksom? :p

Lenke til kommentar

The Ox-Bow Incident 1943 (mulige spoilere)

For det første, dårlig navn. Hadde den het Judgement at Nuremburg eller Inherit the Wind eller To Kill a Mockingbird (tre filmer den har mye til felles med) så hadde jeg ikke ventet så lenge med å se filmen.

 

Filmen er knallgod, forresten. Den blir en smule for svart/hvitt (og ikke på den måten Montag tror jeg mener^^), da historien handler om tre menn som er uskyldig anklaget for mord og "cattle rustlin'" og det var aldri et øyeblikk hvor jeg tenkte at de kanskje var skyldig. Kanskje det er fordi jeg forventet at filmen, som tydeligvis har et viktig budskap om hvordan demokrati, rettferdighet og "justice" skal og ikke skal være, skulle presentere en situasjon hvor en uskyldig mann dømmes for noe han ikke gjorde for å vise hvordan lynsjemobbmentaliteten (representert i denne filmen av en lynsjemobb^^) kan gå ut av hånd. Det hele førte ihvertfall til at filmens budskap fungerte godt og var rimelig klart, men plottvisten var en selvfølge 40 minutter inn i filmen.

 

Filmen er veldig lik de filmene jeg nevner i begynnelsen og er på sin egen måte like god som de. Jeg skal ikke rangere dem etter hvilken som er best, selv om jeg foretrekker filmer i moderne setting framfor cowboytider. Det er litt for mange tannløse gamlinger som ler høyt av ingenting og vil lynsje alle rundt seg til at jeg klarer å ta situasjonen alvorlig. Absolutt verdt å se, og uten tvil en god film med et godt budskap.

 

Det store problemet mitt med denne filmen er dog den samme som med The Life and Death of David Gale og utallige andre filmer som forsøker å ta for seg dødsstraff eller urettferdig dømming eller feilene med rettssystemet - den tar en svært enkel utvei. Den som dømmes/drepes er alltid uskyldig, og problemet er alltid at en uskyldig mann er drept. Hvis man mener at dødsstraff er feil fordi man skal ikke drepe (jfr argumentet "Why do we kill people who kill to show that killing is wrong?"), ikke fordi en uskyldig mann kan bli drept. Det er ingenting kontroversielt med budskapet "Uskyldige folk skal helst ikke drepes", og argumentet er alt for lett å fremstille. Hva med å lage en film om Josef Fritzl som følger rettsaken hans gjennom alle de grusomme detaljene, men hvor advokaten hans ikke prøver å forsvare alt det forferdelige han har gjort, men heller at vi ikke er noe bedre som dreper basert på en demokratisk avgjørelse? Hva med en film hvor man ikke forsvarer handlingene til en som har gjort noe forferdelig, men heller forsvarer rettighetene hans som vi _må_ respektere? Det jeg gjerne vil se i en film er en godt argumentert sak for at hvis vi ikke behandler en terrorist eller en pedofil voldtektsmann eller en massemorder med samme rettferd som alle andre, så er systemet vårt ubrukelig og vi er like ille som de er.

 

Det er her Ox-Bow virker litt utdatert. Selv om den tar for seg svært aktuelle saker (ikke lat som George W. Bush ikke minner litt om cowbow-sheriffen som lar ukvalifiserte, patriotiske, religiøse mennesker ignorere menneskerettighetene til de man antar er skyldige for å beskytte landet), så er det litt for lettvint og svart/hvitt. Selv om disse tre karene drepte og stjal, så fortjente de fortsatt en rettsak med bevis. Selv om terroristen planla å bombe det hvite hus, så fortjener han de samme rettighetene som alle andre fanger og han fortjener en rettsak. Budskapet til denne filmen skulle gjerne vært "Alle fortjener en rettsak", men den ble dessverre til "Er det tvil, så burde man helst ha en rettsak". Den holder likevel til en god karakter, fordi den underholdte, den var godt laget og den hadde hjertet på rett sted.

8/10

 

(det ble kanskje litt lite anmeldelse og litt mye ranting, men pytt pytt)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg lever i hvert fall ikke i en hermetisk lukka boks. Film er en del av cytoplasmaen som jeg også er en del av. Når det blir nok råtne egg rundt et allerede lunkent produkt, da får jeg jammen meg litt mer avsmak for det. Jeg er påvirkelig, jeg lever ikke i Platons idéverden. Dette er ingen svarthvit tankegang, men noe som bare skjer. Beste måten å forklare det på. Tarantino was fucked over. Leone også.

Lenke til kommentar

Når er det snakk om? Dette blir litt off-topic, så en minianmeldelse:

 

Mr. Brooks

 

Veldig bra. Kevin Costner i storform og i godt makkerskap med William Hurt. Flott spenningskurve og gode etiske spørsmål stilles. Dessuten et godt håndverk. Joda, svært god film.

 

8/10

Lenke til kommentar

@Cun: Er det altså ikke mulig å elske en regissør og hans filmer uten å leve i en boble og fortjene beskrivelsen fjortis?

 

Jeg lovpriser han, ja, men betyr det at jeg er absolutt og ser verden i svart-hvitt?

 

Og du klarer ikke å se det helt store i han, nuvel. Du får vente på særemnet mitt, regner med det blir nok argumentasjon der. Leser biografien "Sergio Leone: Something to do with Death" av Christopher Frayling for tiden, og jeg blir bare mer og mer oppslukt. En genial mann.

Lenke til kommentar
@Cun: Er det altså ikke mulig å elske en regissør og hans filmer uten å leve i en boble og fortjene beskrivelsen fjortis?

 

Jeg lovpriser han, ja, men betyr det at jeg er absolutt og ser verden i svart-hvitt?

Dette har jeg ikke sagt. Det jeg sa var at jeg ikke lever i en boble og er mottakelig for impulser også fra andre kanter enn selve filmen. Med fjortis mener jeg de bastante utsagn, som mange kan gå under i tide og utide, ja til og med undertegnede. Når det var snakk om svarthvitt ble det ment måten denne påvirkningen skjedde på: Det skjer ikke automatisk og det er slettes ikke lett å forklare hvorfor jeg plutselig kaster opp av enkelte lovprisninger mens ikke av andre.

Lenke til kommentar

Vet ikke hvorfor, den er jo totalt forskjellig på så mange måter, men den frembringte uansett litt av samme følelser som klassikeren The Night of the Hunter.

 

Costner var i godt slag i den der, godt å se at han ikke bare går på autopilot (selv om hans autopilot også er ganske så stødig og god). :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...