Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

Digger film plakaten til den 24 filmen, minner meg litt på FarCry 2 spillet. De kunne brukt den til spillet! :!:

 

Helt enig, dritkul plakat.

[BadSmile]

Brand Upon the Brain (2006)

Regissert av Guy Maddin

 

Dette må vel være det første filmen jeg har sett som prøver å se gammel ut, som faktisk får meg til å føle at jeg ser på en gammel film. Var flere ganger jeg tenkte at den var syk bra laget til å være så gammel, helt til jeg faktisk kom på at den ble laget i 2006.

Når jeg så traileren da så det ut som at filmen egentlig var klippet sammen masse random scener, men når jeg så filmen nå, så hadde den faktisk en veldig god og sammensatt historie.

 

Klipping er vel noe av det beste jeg har sett i en film. Musikken var god, og filmingen var spesiellt flott å se på.

 

Guy Maddin vet hva han gjør.

 

9.5/10

 

Da gjennstår det bare å se "My Winnipeg" og "The Saddest Music in the World" som ser like gode ut.

Endret 25. november 2008 av BadSmile

[athorb]

Nå har jeg bare sett trailere, men The Saddest Music in the World var den som så mest lovende ut. Spent på han Maddin.

[BadSmile]

Nå har jeg bare sett trailere, men The Saddest Music in the World var den som så mest lovende ut. Spent på han Maddin.

 

Det er jeg faktisk enig i, at Saddest filmen så mest lovende ut. Men bestemte meg å se Brand først.

 

Burde glede deg ihvertfall, "Guy" er en mester i klipping.

Endret 25. november 2008 av BadSmile

[Badering]

Jeg må nesten beklage alt plapret mitt om denne filmen, men med enda en rewatch friskt i minnet og en norsk tentamen på samvittigheten, poster jeg denne like så godt her.

 

Gummo [Ja, igjen for faen!]

Life is beautiful, really it is. Full of beauty and illusions. Without it you’d be dead.

 

Gummo er en film av den amerikanske filmskaperen Harmony Korine, som blant annet står bak dogmefilmen Julien Donkey-Boy og manus for KIDS. Dette var hans sjokkerende debut, som rakte enorm avsky fra kritikere og publikumere, men som også fant sine tilhengere. Jeg er en av dem.

 

Gummo er alt annet en din vanlige søndagsfilm på TV3. Det er et nonlineært poetisk portrett av en forfallende by i Ohio og dens innbyggere. En tornado har ødelagt store deler av miljøet og samfunnet der, og det ligger en postapokalyptisk følelse over det hele. Hvordan lever disse menneskene? Og hva er historiene deres? Dette er filmens grunnsteiner.

 

Korine har med dette utgangspunktet skapt et absurd og forstyrrende univers full av amerikanske rednecks som dreper katter for penger og lim (som de sniffer for å glemme sin hverdag). Filmens persongalleri kan nesten sammenlignes med et freak show. Et gammeldags sådan, filmen lar de komme ut selv. Korine vinkler ikke, han dømmer ikke. Han observerer og absorberer handlingene deres i stedet. Det er ikke det at disse menneskene er slemme. Det ligger mye varm kjærlighet under overflaten, sammen med brutaliteten og hatet mot verden.

 

Det ligger forøvrig en herlig ironi i at den mest normale personen i filmen er en svart dverg.

 

Filmen bryr seg ikke om å fortelle én helhetlig historie. For finnes det egentlig en sammenhengende historie i Gummo? Det hele blir mer en kollasj av små historier, små hendelser og øyeblikk disse karakterene går gjennom.

 

Dens utrolige evne til å skape fascinerende bilder og øyeblikk er essensielt hva som gjør Gummo så utrolig bra. Det er disse små øyeblikkene av unike sammensetninger, miljø, handlinger og mennesker som er krydret over hele filmen tilsatt en stor skje ærlighet og enda større skje med galskap.

 

For eksempel har vi kanskje en av de mest rørende øyeblikkene mellom en tilbakestående prostituert jente og filmens kanskje mest sentrale unggutt, Solomon. Eller en håndbakkonkurranse som ender med store raseriutbrudd og wrestling med stoler. Eller den lille historien om to brødre som var oppvokst som Jehovas vitner, men som ender opp som to skinheads med foreldrene på samvittigheten. Og det finnes ingen ende på hvor mange slike øyeblikk filmen har. Det bare forsetter og forsetter, og du kan ikke annet en å måpe av det hele.

 

For filmen skaper så stor rang av forskjellige følelser. Sinne, oppgitthet, latter, vemodighet, men kanskje først og fremst en usikker følelse ligger over det hele. For hva er det man bør føle når man ser Gummo? Det er som en emosjonell berg og dal bane hvor det er så mange forskjellige inntrykk som suser gjennom deg. Det er en veldig utfordrende film som er vanskelig å konsumere og reflekter over. Det eneste jeg kan stadfeste er at det er en vakker film.

 

 

 

Den visuelle estetikken til Korine er overveldende god. Akkurat som substansen fungerer som en kollasj, følger han dette opp og lager en visuell kollasj også. Med en blanding av kornete super8-hjemmefilmer, polaroidbilder og vanlig 16mm film gjenskaper han den absurde og unike følelsen selve substansen klarer å få frem. Og han klarer det utmerket, for Gummo er også et visuelt mesterverk.

 

Men det er ikke bare visuell stil og substans Korine har tenkt kollasj. Egentlig følger samtlige elementer her kollasjestetikken. Lyddesignet, klippingen og soundtracket (fra det norske black metal bandet Burzum til Madonna og Roy Oribson) bidrar med å få en herlig systematisk kaosfølelse.

 

Korines mesterverk gjorde et enormt inntrykk på meg. Min første reaksjon var ”hva var det jeg nettopp hadde sett?”. Det var så grotesk, men det var også så utrolig originalt, unikt og noe jeg aldri hadde sett før. Det er en av de filmene som har formet min smak mest innen film, men som også har gjort inntrykk på høyere plan.

 

Alt i alt er Gummo er av mine absolutt favorittfilmer. Den driter i alle regler, og prøver å skape noe nytt. Det er en film som skaper reaksjoner, som skaper følelser og enorme inntrykk. Og kanskje størst av alle skaper det en unik opplevelse. Og det er det film handler om. Å skape opplevelser. 100/100

[CypheroN]

Kunne virkelig ikke sagt det bedre selv.

[DoktorBacon]

The Fan (1996)

 

Baseball er en kjip sport og dette er en kjip film. Men jeg tror ikke det er noen sammenheng her. The Fan er bare en lite troverdig thriller om en gærn sportsfan det går gæli for, full av liksom-tøff gitarriff og masse slow-mo hver gang Wesley Snipes skal slå en ball. Og er virkelig baseballfans borte i staten så til de i grader medgangssupportere?

 

Nei, Tony Scott, dette var ingen home-run.

 

Endret 26. november 2008 av DoktorBacon

[Dorian Gray]

Skal du se en baseball-film så kan du sjekke ut Bull Durham, A League of Their Own ("There's no crying in baseball!"), Field of Dreams eller Bad News Bears hvis du vil se en familiefilm som faktisk er oppriktig morsom.

[Gonzolaz]

The Fountain

 

Til tider flott foto, fin musikk, nærmest null innhold. Grei filmkveld med venner, men filmen i seg selv var ellers veldig meh.

[Awesome X]

The Fountain

 

...nærmest null innhold....

 

????

 

Helt sikker på at det var The Fauntain du så? Hvis så tror jeg du må se den en gang til.

[DoktorBacon]

Det er masse innhold i The Fountain, men det tok meg jammen to visninger før jeg virkelig forstod hva det var.

[BadSmile]

Punch-Drunk Love

Regi: Paul Thomas Anderson

Andre Gjennsyn

 

Helt fantastisk film dette her. Utrolig undervudert, jeg tror folk forventer en morsom komedie, noe det ikke her i det hele tatt. Helt klart Sandler's beste film.

 

9.5/10

 

Låt den rätte komma in

Regi: Tomas Alfredson

 

Hva skal jeg si? Filmen var veldig god, digg stemning, herlig musikk. Skuespillet var nokså god, med noen unntak. Historien var også veldig god. Dette var dog det jeg synes rett etter filmen. Men så leste jeg litt om hvordan historien egentlig er ifølge boka. Og da må jeg si at intrykket ble litt svekket.

 

Så rett etter jeg så filmen: 8/10

Rett etter jeg hadde lest om egentlige historien: 6.5/10

[LarsP]

Har aldri skjønt Gummo-nuthugginga. I mine øyne er det en litt over middels underholdende film.

[Speik]

@Badering: Fin anmeldelse, skal ytre min mening med én gang jeg får sett den.

 

Mine to nyeste visninger:

 

Rear Window

 

From da Hitch to dah cock, dette var en svært solid film. Interessant scenografi og location, James Stewart var god. Var ikke så fryktelig uber-thrill suspense som jeg hadde håpet på, men jeg kunne definitivt ikke ta øynene fra TV-en. Det er utrolig hvor mange mer eller mindre remakes, homages og simpsons-episoder som gir mye mer mening nå. Jeg skal ikke si noe stort om handlingen, men jeg likte alle personenes historier og subplots, og måten de speilet hovedhistorien og bidro til opplevelsen. Kameraføringen var jo kjempekul, Hitchcock kan dette med kraner og føringer. Helt klart en god filmkveld, men ikke på høyde med Psycho IMO.

 

7/10

 

 

Back To The Future

 

Fikk streng beskjed om at det var på høy tid å se denne klassikeren, så da hadde jeg vel ikke noe annet valg. Må si jeg satt med et smil under hele filmen, dette var underholdning på høyt plan! Christopher Lloyd gjør en fantastisk kul rolle, Michael J Fox spiller den unge uskyldige helten perfekt. Awesome kulisser, tidsreisene er veldig troverdig. Skuespillet til et par av birollene kan dog utpekes som noe dårlig, men det er ingen tvil om at jeg vil kategorisere denne som "God". Bør jeg se Part II go III?

 

7/10

[Bytex]

Bør du se part 2 og 3? JA! Filmene var planlagt som en trilogi helt fra starten av, og blir faktisk ikke dårligere for hver oppfølger.

 

Er tilogmed en kjapp trailer for neste film på slutten av de to første.

[Dorian Gray]

Nåja, del tre er vel rimelig svak. Cowboyer og sånt.

[Infenso]

Zappa

Denne filmen er en sterk og god skildring av det å vokse opp. I tillegg til å være humoristisk er Zappa en alvorlig film som tar opp et viktig budskap som også er aktuelt i dag.

Et overraskende bra ungdomssdrama signert danske Bille August.

 

7,5/10

[Sodd Ball]

Nåja, del tre er vel rimelig svak. Cowboyer og sånt.

 

Men beholdt likevel sjarmen de to forrige hadde. Virkelig en magisk trilogi.

[Dorian Gray]

Jeg likte den første som handlet for det meste om tidsreise, jeg likte den andre fordi den foregikk i fremtiden. Den tredje handlet om cowboyer og den synes jeg var kjedelig. Topp 50-listen min består nesten utelukkende av sci-fi, og jeg har ingen westerns på topp 100. Jeg er konsekvent til tider. Evt bastant.

[Bob_3 The Builder]

Film nr. lukter litt melking, absolutt. Men den er fortsatt sjarmerende(kanskje av nostalgiske grunner), og verdt en titt. Langt unna de to første, riktignok.