Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Speik]

Yojimbo

 

Var mitt første møte med Akira Kurosawa. Tja, har ikke så mye å si om den. Historien og manuset var skikkelig bra, innviklet og kult plot. Mifune er kjempekul, rett og slett mye kult i denne filmen. Jeg ble underholdt, men fikk ikke akkurat noen åndelig åpenbaring. Tror jeg prøver en litt annen type film fra samme mann neste gang, Ikiru ser interessant ut.

 

Likte A Fistful of Dollars bedre, dog. Den var enda kulere, enda mer spennende, mye penere visuelt og et av Morricones beste lydspor. Men det er jo ikke sikkert man skal sammenligne disse to heller. Plotet er kanskje det samme, men sjanger og stil-messig er de jo natt og dag.

 

7/10

 

 

Cashback

 

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har sett feature-versjonen av min favoritt kortfilm før, kanskje frykt for å bli skuffet, men neida. Dette var en fantastisk opplevelse. Kjempebra at de faktisk har bygget en historie rundt den originale kortfilmen, ikke dradd den ut i 100 minutter.

Cashback er preget av en herlig visuell og emosjonell stil. Den er rolig paced og fantastisk klipt. Skuespillet er topp, alt klaffer. Historien traff meg rett i hjertet og det ble en høyst personlig affære av denne filmen.

 

9/10

[CypheroN]

Hvis du vil ha en annen ikke så veldig samurai-relatert så se Rashomon ( og Ikiru men den har du jo nevnt). Ja, det er samuraier i Rashomon, men langt ifra selve meningen , og har ingenting med historien og gjøre.

 

Red: Leif

Endret 19. november 2008 av CypheroN

[Solaar]

Spy game (2001)

 

 

Jeg bestemte meg for et par dager siden å se de to thrillerne "Enemy of the State" og "Spy Game" som begge er laget av Tony Scott. Jeg husket at jeg likte begge to når de kom på kino og fant ut at jeg skulle se om de fortsatt holder mål.

 

Spy game er en spiontrhiller som finner sted på begynnelsen av nitti-tallet. En ung spion (Brad Pitt) blir fanget under et oppdrag i Kina og dette setter USA i en vanskelig situasjon pga forhandlinger om en handelsavtale som skal finne sted de nærmeste dagene. En eldre spion (Robert Redford) blir hentet inn for å avgi informasjon pga at det var han som trente opp unggutten og således vet mest om ham og hva som egentlig skjedde i Kina. Han skjønner fort at alt ikke er som det skal bak kulissene, og begynner derfor på sitt eget "spill".

 

Filmen holder et høyt tempo, og man skal følge godt med for å få med seg alle detaljene i dialogen og nyansene i skuespillet. Historien er god i form av at den ganske godt viser det jeg tipper er vanlige problemstillinger for personer i denne bransjen. Konflikten som oppstår når arbeidsrelaterte mål og prinsipper havner opp imot menneskelige temaer som kjærlighet og vennskap, er interessant. Og hvordan skal dette flettes sammen når relasjoner oppstår og spørsmål om hvor lojaliteten ligger avdekkes? Mangelen ved historien er at den er litt forutsigbar, men de aller fleste legger nok ikke merke til det pga det høye tempoet.

 

Fotografiet er bra, og ikke like overdrevet MTV-inspirert "som i Enemy of the State", men det er fortsatt en lang vei å gå på dette området. Jeg digget den sedvanlige tak-scenen dog.

 

Skuespillet er meget bra, og når det gjelder Redford så er det med stor M. Nyansene i ansiktet hans, som ofte er like raske som (om ikke raskere enn) tempoet i filmen gir hele tiden et hint om tankene hos karakteren, slik at man forstår plottet, hvis man legger merke til det da. Pitt gjør også en god karakter, i begynnelsen som ung og litt naiv "soldat", og videre til en rutinert spion. Resten av skuespillet er også godt over standard og det er ikke vanskelig å se for seg at dette er den type mennesker som finnes i gangene i Pentagon.

 

Jeg er også spesielt glad for at man ikke valgte å svart- og hvitmale krakterene, og heller fokuserte på kynismen i bransjen i stedet for gode og onde mennesker. Det er faktisk en av de beste sidene ved filmen. Nokså uhollywoodsk.

 

Det jeg har kommet frem til er at Scott er en veldig ujevn regissør, og at han ennå har til gode å lage sin beste film. Men en ting er han dyktig til, og det er å lage thrillere i genren politikk/spionasje/militær/krim. Jeg skulle ønske at han kunne fortsette med det, og finslipe arbeidet sitt. Han har vist i alle thrillerne sine at han behersker genren, men hva med å tørre å ta det et skritt videre? Det mangler liksom den siste finishen på alle områder.

 

Det går desverre alt for lenge mellom de riktig gode filmene innen denne genren som jeg liker så godt. Denne er over gjennomsnittet.

 

En sterk 7/10 og min karakter for EotS fra forrige side står, men er endret til en svak en

Endret 20. november 2008 av Solaar

[Gunfreak]

The Aristocrats

 

Ørtende gjennsyn med denne dokumentaren, altid like gøy å se den,

høydepunktene er Bob Saget versjon og ikke minst Gilbert Gottfrieds versjon under roast av Hefner

 

9/10

[Bob_3 The Builder]

Seriøst? Jeg skrudde av etter 30 min, da hadde jeg hele filmen langt oppi halsen.

[Kjeven]

Natural Born Killers (1994)

 

Overraskende underholdende film om massemedienes glorifisering av massemordere. Eller, det er i alle fall det regissøren sier filmen handler om:P Men som sagt, godt over gjennomsnittet underholdende gjennom stort sett hele filmen, med et par heftige actionsekvenser her og der. Den ble litt langdryg sånn ca. midt i en gang, men det tok seg vel og bra opp mot slutten. Ikke noe å utsette på skuespillet heller, Woody Harrelson og Juliette Lewis spiller gærninger med stor overbevisning.

 

8/10

[AvidGamer]

Hue and Cry (1947)

 

 

Særdeles morsom film om en gutt om oppdager at en ukelig tegnesere blir brukt som en kode mellom kriminele for å planlegge kupp. Ingen tror på han, og gutten sammen med venner må ta loven i egne hender!

 

Denne må dere se! Jeg virkelig stor koset meg med denne filmen, og den var aldri kjedelig. Fortellingen er meget bra og den klarte å overraske meg flere ganger. Både med humor og rettning!

 

Den er en bra blanding av krim og humor. Skuepillingen er bra, men filmingen er noe dårlig og kan bli litt ensidig. Og lyden varierte kraftig, men dette er vanlig for eldre filmer.

 

Om du har aldri tatt meg på ordet når jeg anbefaler en film, så gjør det med denne! Du vil få en 78 minuter opplevelse du ikke vil angre på!

 

 

8/10

Endret 20. november 2008 av AvidGamer

[Kontorstol]

The sentinel

 

Hadde ikke så store forhåpninger til denne filmen, men jeg må si den ble ganske spennende når det nærmet seg midtveis i filmen.

Den var sånn passe forutsigbar, men det plaget ikke meg denne gangen. Bør også nevnes at de første 30 minuttene i filmen var veldig kjedelige!

 

6.5/10

[Lawliet]

Så på det. Du ligger faktist godt over snittet til IMDb i din stemmegivning (bare så du vet det).

Spesielt med tanke på 10ere

[Infenso]

Cidade de Deus

Da fikk jeg endelig sett denne filmen. Det var vel på tide, egentlig. Cidade de Deus gjør seg fortjent til sin respektable karakter på imdb. Filmhåndverket er bunnsolid! Historien switcher frem og tilbake i tid og gir oss bekjentskap med en rekke personene som holder til i "Guds by". Karakterene er dype, og det er svært interessant å følge hvordan disse utvilker seg gjennom filmen. Maktkamp og brutalitet er nøkkelord i denne filmen. Den kombinasjonen pleier å være en sikker vinner for min del, og måten dette blir fremstilt på Cidade de Deus er solid.

 

9/10

 

Endret 20. november 2008 av Infenso

[DoktorBacon]

Seriøst? Jeg skrudde av etter 30 min, da hadde jeg hele filmen langt oppi halsen.

 

Oh, tror jeg ga The Aristocrats 15 minutter i sin tid. Hva i all verden er morsomt med å fortelle en umorsom vits igjen og igjen?

 

The Strangers (2008)

 

Småcreepy "home invasion" skrekk med en intro som hintet litt for mye, og en slutt som aldri helt klarte å slutte. Men sånn i mellom de to punktene var filmen skummel nok, og jeg småskvatt jo litt her og der. De mer herdete grøssertitterne der ute kan nok derimot fint hoppe over denne.

 

[Badering]

Gummo [4. rewatch]

 

Forsatt like herlig. Korines abnormale white thrash-univers er noe av det mest fascinerende, interessante, kvalme og ikke minst vakreste skapt på film. Limsniffing, bacon på veggen, slike unike øyeblikk som veves sammen til en jævla bra collage, både i stil og substans. 100/100

[Bytex]

Aristocrats er en sånn film man enten tar eller ikke tar. Det handler jo bare om en vits, og alle komikernes måter å fortelle denne vitsen på. Å se selveste den erke-amerikanske familiefaren selv, Bob Saget (Full House/Under samme tak) lire av seg om spy og tiss og bæsj og blod og incest-porno er jo hysterisk morsomt..særlig når han ler like mye selv.

 

"Can you do me a favour? Send this recording to the girls in Full House"

 

Selve punchline i vitsen er ikke poenget i det hele tatt, men leveringen og alt som kommer før. Hver komiker har sin egen måte å fortelle på, og sine egne detaljer. Vi får høre den fra storheter som George Carlin (RIP), whoopi goldberg, hank azaria, george i seinfeld, 80-talls sitcom-stjerner, stort sett alt som kan krype og gå av komikere har et forhold til den vitsen, fordi den har blitt gjenfortalt i evigheter og er mest en in-joke. "It's the comedians' joke" var det en som sa.

 

Det skjønner du etterhvert som det forklares mere og mere utover filmen. Ikke etter 15 minutter.

Endret 21. november 2008 av Bytex

[CypheroN]

Gummo

 

[Badering]

TLC smiley til og med

 

--

 

Aristocats ser jo bare latterlig ut (oh, the pun!). En dårlig vits fortalt gjentalte ganger kan da umulig være morsomt, Carlin til tross.

[CypheroN]

TLC er

[Bob_3 The Builder]

SNIP

For det første, så finnes ikke vitsen morsom på noen plan. For det andre, så blir ikke vitsen noe bedre av at forskjellige komikere legger til diverse adjektiv her og der. Som sagt, jeg så 30 min. Da hadde jeg fått nok spy,tiss, og incest for resten av året.

[JimRamse]

The Aristocrats

 

Ørtende gjennsyn med denne dokumentaren, altid like gøy å se den,

høydepunktene er Bob Saget versjon og ikke minst Gilbert Gottfrieds versjon under roast av Hefner

 

9/10

 

Helt enig. Må innom denne med jevne mellomrom, å ler like godt hver gang. Alt det syke de forskjellige komikerene klarer å finne på i den vitsen

[kakesjef]

Mamma mia!

 

En syltynn historie bygget opp av en mengde klisjeer og Abba sanger. God innsats fra skuespillere og vakre scener gjør den til en "Feel good" film på veldig mange plan. Glad blir man og abba er jo fengende og det er vel poenget.

 

5/10

[Solaar]

Burn After Reading

 

Skikkelig fnisefilm. Jeg tror jeg fniset meg gjennom hele filmen mer eller mindre uavbrutt.

 

Skuespillerprestasjonene er helt prikkfrie. Kunne egentlig snakket om hver enkelt av skuespillerprestasjonene men føler at det ikke er vits siden alle gjorde det så bra. Må alikevel bare nevne at selv om jeg brukte en scene eller to på å venne meg til Pitt's karakter, så var han bare helt fantastisk (ikke fordi at det er uvant å se han i en slik rolle, men fordi han rett og slett gjorde den perfekt). Scenen med han og Malkovich i bilen er noe av det morsomste jeg har sett på lenge.

 

Ordentlig bra komedie som anbefales på det varmeste!

 

 

9/10

Endret 21. november 2008 av Solaar