Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Programvare]

Mozart og Morricone kan gå å skyte seg, det er Beethoven som er sjef

 

Beethoven vil alltid være best.

[Thantophobia]

Jeg vet ikke om dere så det, men sa "mener jeg".

 

Hva så? Selvom du hadde skrevet "er" best, ville det ha samme betydning som "mener jeg" siden du snakker om musikk.

[CypheroN]

The Man With The Harmonica er den Morricone-låta som spilles oftest her i gården^^

 

Ah, den er så vakker. Ecstasy of Gold er også forferdelig vakker, Elsker scena der Tuco løper rundt på kirkegården.

[Gunfreak]

The Man With The Harmonica er den Morricone-låta som spilles oftest her i gården^^

 

Ah, den er så vakker. Ecstasy of Gold er også forferdelig vakker, Elsker scena der Tuco løper rundt på kirkegården.

 

ja, syns det er den beste senen fra den filmen

[Speik]

Det Sjunde Inseglet

 

Man hører ofte om denne svensken ved navn Ingmar Bergman. Selv har jeg tiet i diskusjonene om denne såkalte mesteren og hans filmer, siden jeg aldri tok bryet med å faktisk se en av hans filmer. En vakker dag, tenkte jeg. En vakker dag skal jeg også kunne snakke om Bergman. Vel, i dag snakker jeg om Bergman, så hold kjeft og hør mine bitre ytringer.

 

Det Sjunde Inseglet synes jeg så mest interessant ut av Bergman-filmene jeg hadde tilgjengelig, og da var det ikke annet å gjøre enn å slenge seg på sofaen og stirre på sort/hvitt periodeallegori om religion, gud, døden, hekser, monker, riddere og jøglere i drøye 100 minutt. La meg si én ting først: denne filmen ER sort/hvitt. Jeg har aldri sett en film som bekler sort/hvitt så godt som akkurat denne. Og det måtte ha vært filmens utseende og fotografiske nydelighet som sørget for den største interessen hos meg, for det var neppe noe annet som tok grep om meg. Historien er så-som-så, å skildre 1400-tallet og svartedøden gjennom en ridders søken etter Gud. Neppe noe jeg ville ha sett uten at navnet på regissøren var såpass tungvektet. Det allegoriske i filmen, døden som en skikkelse i sort, sjakk-spillet, dødens dans på slutten osv var uber-awesome, men resten traff ikke i det hele tatt. Replikkene og skuespillet var såpass teatralsk og overdrevet at det var på grensen til selv-ironisk, og karakterene virket falske, oppdiktede, inhumane, jeg fikk altså ingen kontakt eller sympati. Selvsagt finnes det mange gode replikker og dialoger, men når de leveres på en slik måte er det nesten komisk. Jeg får assosiasjoner til fjernsynsteater, og det finnes ingenting værre enn fjernsynsteater. Mark my words.

 

 

5/10

[Movieheart]

Kunne ikke sagt meg mer enig i den anmeldelsen der. Akkurat slik jeg også følte det da jeg så filmen. De små og korte inslagene med døden var det eneste som hindret meg fra å kjede meg i hjel under filmen.

[Badering]

En av hans dårligere etter min mening. Se heller Fanny och Alexander!

[Awesome X]

At filmen ikke appellerer til den yngre garde er ikke rart med tanke på filmens tema. Jeg er sikker i min sak når jeg sier at dere ikke vil si det samme om filmen når dere ser den igjen om 10 år.

[Dorian Gray]

Tenker man mer på døden som 25-åring enn 15-åring?

[Speik]

Om temaene når ut til meg gjennom falskt, overdrevent skuespill om 10 år kan godt hende, men da må jeg ha forandret meg litt vel mye.

[Awesome X]

Tenker man mer på døden som 25-åring enn 15-åring?

 

Hvis ikke så har man i alle fall et mer voksent forhold til det.

[Awesome X]

Om temaene når ut til meg gjennom falskt, overdrevent skuespill om 10 år kan godt hende, men da må jeg ha forandret meg litt vel mye.

 

Som jeg skrev til deg tidligere er dette en annen stil av skuespill enn du er vant til og likt mye av det andre beste her i livet trengs det litt tilvending.

[tjalla]

Jeg startet også med Det Sjuende Inseglet og det er ærlig talt ingen god film å starte med. Se heller Fanny & Alexander (5-timersversjonen), Scener ur ett äktenskap, Viskningar och rop og Höstsonaten. Dette er mine favoritter iallefall. Sleng med Persona også forsåvidt. Har inntrykk av at mange elsker Smultronstället. Jeg må si meg uenig der. Absolutt en av de kjipeste av de store Bergmanfilmene.

Endret 12. november 2008 av tjalla

[CypheroN]

Likte veldig godt i stilen i Sjunde Innseglet. Döden er herlig.

[Montag]

Jeg startet også med Det Sjuende Inseglet og det er ærlig talt ingen god film å starte med.

Noen filmer er det ofte lurt å vente med og se til man har fått noen år og litt livserfaring på baken...

[Speik]

Helt klart, Montag. Men for min del var det stilen som slo helt feil. Det er vel nok å si at jeg aldri har likt teater. Som 17-åring har jeg jo begrenset med livserfaring, men døden, kjærligheten, Gud osv er jo ting jeg har tatt stilling til alle sammen. Tror ikke det var det som avgjorde. Men jeg kan jo love å ta et gjensyn etter 10 år, så får vi se.

[Bob_3 The Builder]

Så Det Sjunde Inseglet på kino for et par år siden(big up Fredrikstad Kino), og jeg synes det var en flott film. Litt problemer med lyden, siden det ikke var tekst, bare. Persona fant jeg også meget, meget fornøyelig, men Smultronstället fant jeg direkte kjedelig. Fysj og fy! Har Jomfrukilden i hylla, noen som har sett den?

[CypheroN]

Hvor mye erfaring må man ha for å like den? Jeg har ikke all verden men jeg likte filmen godt. Nøt jeg den ikke riktig?

[Dorian Gray]

Du vet du har nok erfaring når du liker den.

[CypheroN]

Takk, var det jeg ville høre.