Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Infenso]

Transformers

Roboteksplosjoner og action uten stopp. Filmen har nok av svakheter, og man får liksom aldri følelsen av at det er en hel verden som er truet. Føler ikke helt at filmen gjør rett i å bruke slagordet "more than meets the eye". Men hva gjør vel dette? Sett hjernen på dvalemodus og nyt filmen. Det er vanskelig å kjede seg.

 

7/10

[Xtra]

Good Night and Good Luck

 

Godt skuespill, en i utgangspunktet interessant vinkel og flott s/h fotografi kunne ikke redde denne filmen fra å være totalt uengasjerende. Filmen var også særdeles lite variert, da omtrent alt at filmen foregikk innenfor CBS' dører og man fikk lite inpass i karakterenes liv.

 

På ingen måte en direkte dårlig film, men jeg er usikker på hva regissøren vil med filmen, da selve temaet, uansett hvor viktig det er, er gjort før og på bedre måter enn denne. Det er godt mulig filmen blir langt bedre om man kan mye om McCarthy(ism), men jeg føler at jeg kan litt mer enn mannen i gata om emnet og jeg kan ikke si det gjorde filmen noe bedre for min del.

 

5/10 - Middelmådig

[Bob_3 The Builder]

Eraserhead

Mitt første møte med Lynch, og en film jeg fikk et veldig ambivalent forhold til. Jeg skjønte jo faen ikke bæret, og den har ingen klar narrativ stil. Tidvis virker det bare for min del som bilder med tilhørende lyd. Men allikevel lar jeg meg fascinere. Denne surrealistiske opplevelsen ga meg utvilsomt et sterkt inntrykk, uten at jeg kan peke konkret på hvilke elementer som fascinerer meg. Kanskje er det de tidvis syke, men flotte bildene. Kanskje det er håret til hovedpersonen. Kanskje det er lydsporet, som er awesome.

Dette var i alle fall litt av en opplevelse, selv om jeg sitter igjen med blandete følelser. Karakteren får jeg vente litt med, da jeg ikke greier å finne et logisk svar på spørsmålet om hvilken karakter den fortjener. Noen andre som har sett den, og vil dele hva de ga og hvorfor?

[AvidGamer]

March or Die (1977)

 

 

Tenke å gjenbesøke en film jeg så for mangen år siden (var 13år). Har store minner fra denne filmen, tror denne var det frøste filmen jeg så som hadde et stor krigs slag i den...og ville se om den klarte å level opp til mine barndoms minner.

 

Dessverre gjorde den ikke det. Den var mye mye dårligere enn jeg husker.

 

Den forsøker å fremskildre krigens grusomheter og hvordan politikere ser på soldaters liv som ubetydlige. Alt starter bra, men faller flatt takket til dens dårlige dialog.

 

Morsomt å se Terence Hill i en stor film som denne. Husker han helst i de Bud Spencer filmene og lite annet, men å se han sammen med Gene Hackman og Max von Sydow er temmelig uvant. Terence Hill er som alltid en liten moroklump, og får vise frem hans akrobat "skills" noen ganger.

 

Den store kamp scenen på slutten imponere med tanke på hvor ufattelig mangen personer var involvert, men det er alt. Den er tam og ikke noe særlig å leve seg inn i. Og hysterisk morsomt å se personer som klasker blod poser de har i hånden på kroppen da de blir skutt! Hahaha!

 

Gene Hackman gjør en dårlig jobb i denne filmen, og særlig på slutten virker det som om han ikke vet hva han skal gjøre...som alle andre i denne filmen.

 

Jeg husket filmen som var som titelen sier. March or Die, det som er trist er at det er lite med "Marching" i filmen.

 

Stor film som ikke lever opp til dens rykte. Skrøyt skal den ha for gode props og detaljer på våpen og uniformer. Alt dette er av høy kvalitet, og er noe av det som folk snakker mest om om denne filmen.

 

5/10

Endret 11. november 2008 av AvidGamer

[Dorian Gray]

Noen andre som har sett den, og vil dele hva de ga og hvorfor?

Jeg valgte å ikke gi karakter fordi jeg følte at ikke forstod den. Jeg kan nå innrømme at det var utelukkende for å ikke fremstå som en som ikke "skjønte det". Klar 2/10 i min bok, helt ubrukelig og ekkel film som ikke gir meg noe og som jeg ikke ville sett igjen for penger.

[Cuneax]

Don Dorian von Gray, Don Dorian von Gray... Filmdiskursens fortellingshegemoni har tatt rotta på deg! Jeg liker både eksplosjoner, tidlig attraksjonsfilm og uforståelig kunstfilm, selv om jeg ikke alltid forstår. Noen ganger fordi det treffer en streng der inne, andre ganger fordi det bare er fint å se på.

[Bob_3 The Builder]

Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke skjønte den, det er null stress. Men sliter fortsatt med å karaktersette, tror jeg lar det ligge litt.

[Cuneax]

Karakterer er ikke noe krav. Det er bare noe samtidens indoktrinering av at "alle er filmanmeldere" har gitt inntrykk av. Det er mye mer interessant å snakke om filmen istedenfor matematikk.

[CypheroN]

Uten å si noe om Eraserhead kan jeg anbefale deg Mulholland Drive, Bob_3. Så den forrige uke, og det var mitt første møte med Lynch. Slet med å sette karakter selv, det jeg kom fram til var: Lynch er en syk mann, og denne filmen er uforståelig. Har lest mye på nett i ettertid og kommet fram til at dette er en utrolig bra film.

[Bob_3 The Builder]

Selvfølgelig, o' store Cun. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for hvordan jeg stiller meg til filmen. Det var jo mindfuck fra start til slutt, og det var lite grep på noe. Men tidvis bildene, og ikke minst lydsporet, var jo fantastisk.

[Dorian Gray]

Har lest mye på nett i ettertid og kommet fram til at dette er en utrolig bra film.

O lord, jeg ler. Jeg ler rått.

 

cun: Jeg er med på den, men her forstod jeg ingenting, den traff ingen strenger og den var spesielt ekkel å se på. Og det er jo lov.

[Cuneax]

Så du vil gi likbilder karakter 2/10 også?

 

Kanskje Eraserhead vil gi deg noe når du blir far, for det virker som det opptar mye av tematikken. Ergo: Skal vi adoptere et barn sammen?

[CypheroN]

Har lest mye på nett i ettertid og kommet fram til at dette er en utrolig bra film.

O lord, jeg ler. Jeg ler rått.

 

Hva er gærent med det? Man ser en Lynch-film, forstår ikke mye av mannens tanker (men nyter det) og leser litt om mindfucken på internett etterpå. Da skjønner man jo hva som har blitt prøvd å formidles i filmen og man innser at dette er ekte bra håndverk? Er bare jeg som er litt dum.

[Dorian Gray]

cun: Kanskje hvis jeg blir innlagt i noen år så vil Girl Interrupted gi meg noe, la oss bare håpe at jeg aldri finner ut.

 

Cypheron: Jeg synes bare det er morsomt hvordan film fungerer for tiden. Jeg så filmen og skjønte ingenting, men så leste jeg på internett at den var bra. Var det kanskje bedre på 40-tallet, da man måtte se filmen på kino flere ganger og prøve å forstå den før de sluttet å vise den, fordi da fikk man aldri se filmene igjen? Det ble ihvertfall en annen tilnærming til forståelse av film og tolkning. Skal ikke påstå at alt var bedre før, men man prøvde ihvertfall å forstå seg på filmer. Jeg vet at jeg prøver, selv om jeg ikke alltid får det til.

[CypheroN]

Tviler egentlig på at det fantes en like komplisert film som Mulholland Drive på 40-tallet, og jeg "leste ikke på internett at den er bra", jeg leste poenget og forskjellige hint og det gikk ting opp for meg, og da skjønner jeg jo hva som var meningen med ditt og datt, og da innrømmer jeg at filmen er bra, skjønner? Jeg likte jo filmen når rulleteksten kom, selv om jeg ikke hadde skjønt så mye, men den ble enda bedre når jeg faktisk skjønte litt av poengene (som jeg leste om etterpå.)

[Cuneax]

Man har da alltid snakket om film, bare at i dag har en betydelig del av arenaen flyttet seg til Internett. Å lese (eller på 40-tallet: Høre) andres tanker om film kan åpne dører man ikke så ved første forsøk og dermed få et annet inntrykk av filmen. Post-mortem visning.

[Speik]

Var da ingen som skjønte Un Chien Andalau i sin tid heller, det er jo ikke noe nytt med surrealisme / mangel på narralogi.

 

@ Cypheron: Mulholland Drive er da kanskje den Lynch-filmen (med unntak av Elephant Man) som er mest sammenhengende og relativt mulig å forstå. Gled deg til de litt værre sakene som f.eks. Eraserhead.

[Cuneax]

Var da ingen som skjønte Un Chien Andalau i sin tid heller, det er jo ikke noe nytt med surrealisme / mangel på narralogi.

Og dette har du gjort resepsjonsforskning på?

 

PS: Lost Highway er den beste filmen av David Lynch. Bare spør LarsP.

[athorb]

Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til surrealisme (hvilken rolle spiller ferdigheter når man lager noe som ikke skal gi mening? Jeg aksepterer når surrealismen inneholder metaforer og allegorier og denslags, men da skal det også være en god grunn til at man velger en surrealistisk og ikke en realistisk retning, for man kan antagelig komme til samme poeng ved hjelp av sistnevnte), og jeg var derfor veldig skeptisk til Lynch også en periode.

 

Men fyren sier jo at filmene hans skal oppleves som drømmer, og da kjøper jeg det. For det første er jo litt surrealisme selvskreven i en drøm, og dessuten har filmene hans en enormt drømmeaktig stemning. Jeg får samme følelsen av å se en Lynch-film som å faktisk drømme. Hvordan fanger man vel en drøm på film? Det klarer Lynch, og han er dermed et geni i mine øyne. Selv om han ikke nødvendigvis er blant mine favorittregissører.

 

Eraserhead ga jeg vel en 7/10, men det kan godt hende den kan jekkes opp et hakk. Stemningen er jo herlig (men ikke perfekt, som i senere filmer), og hele "angsten for å bli far"-greia synes jeg er gjennomført på en ypperlig måte. Filmen mista meg riktignok litt mot slutten, av diverse grunner.

[Dorian Gray]

Aldri helt forstått det med at han fanger en drøm på film. Mange som skriver det, mange som påstår det, men jeg har aldri helt forstått nøyaktig hva det er som gjør at det ligner på en drøm.