Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Speik]

Jason Statham har kun evne til å spille de rollene som passer hans ene ansiktsuttrykk, men skal innrømme at han er kul.

[Dorian Gray]

Anatomy of a Murder (1959)

Jeg har noen ord å si om filmen, så hold kjeft og les. Småspoilers må kunne forventes.

 

Før jeg begynte å se filmen trodde jeg det var en Hitchcock/Stewart-film om et mord presentert på standard Hitchcock-måte. At den handler om en rettsak og er regissert av Otto Preminger gjør at jeg allerede fra starten av hadde feil inntrykk. Jeg ble heldigvis korrigert av en meget stilig introsekvens av Saul Bass - en annen grunn til at jeg antok at Hitchcock sto bak. Alt dette er uansett irrelevant.

 

Jeg er svært glad i courtroom dramas. Jeg elsker Inherit the Wind, Judgement at Nuremburg og To Kill a Mockingbird (jeg tror jeg har skrevet anmeldelser av alle tre her på forumet), og er også glad i The Firm, A Time to Kill og Runaway Jury. De første tre filmene jeg nevnte hadde alle et større budskap (henholdsvis respekt for religion, menneskets potensielle ondskap og rasisme), noe jeg slet med å oppfatte i denne filmen. Den siste avsløringen var ikke så rystende som jeg forventet, og jeg forstår ikke hvordan det kunne være den påvirkende faktoren. Sannheten om saken burde kommet frem tidligere enn det, og da skulle gjerne sluttuttalelsen i saken vært unødvendig. Dette er en av få svakheter jeg finner i filmen.

 

Ellers var den veldig sterk, interessant gjennom hele og tiden passerte før jeg visste ordet av det. James Stewart blir bedre og bedre for hver film, og det er ikke noe man forventer etter å ha sett ham i én film. Jeg oppdaget ham først i Mr. Smith, en av mine yndlingsfilmer hvor han spiller sin beste rolle. Jeg hadde derimot vanskelig for å se for meg ham i en annen rolle enn bygdetullingen med gode verdier, men enten han er på rømmen i en Hitchcock-film eller en advokat i denne filmen så stiller han sterkt uansett. Han kommer aldri til å være idolet mitt, men det er greit at sånne som Dotten og TWFA har ham som idol. Verden fungerer bedre med slike. George C. Scott stjeler litt av showet med sin intensitet, han er en skuespiller av en annen verden. Han er den perfekte antagonisten uten å være en skurk, en rolle som er vanskelig å spille. Han fremstår, selv etter det som kan fremstå som kjipe og skitne triks, kun som en advokat som prøver å gjøre jobben sin - mye av dette er manuset, men Scott fortjener ros. Alt i alt er dette en film verdt å se, spesielt hvis man liker denne typen film. De tre første jeg nevnte er bedre, både fordi de presenterer bedre hovedroller og har et mer episk preg med et større budskap, men dette stiller likevel sterkt.

 

8/10

[CypheroN]

The Godfather: Part III (1990)

 

 

Just when I thought I was out... they pull me back in.

 

Mine forventninger da jeg satt på tredje del av Gudfaren i kveld var ikke særlig store. Jeg kan ikke huske å ha hørt noe positivt om denne filmen. Jeg har bare hørt at den er dritt og at den er langt ifra like spennende som de andre. Filmen suger ikke, men i forhold til Part 1 og 2 er den en del svakere. Grunnen til at folk sier den er så dårlig, er vel fordi dem hadde store forhåpninger etter to mesterverk, noe som ikke innfridde. Den er dårlig i forhold til de andre Gudfaren-filmene (som er mesterverk), men i forhold til alle andre filmer er den ikke dårlig. Hvorfor er denne så mye dårligere enn de andre? Vel, historien er veldig uengasjerende. Vi får ikke noe oppsummering eller noe slikt, vi bare begynner rett på; New York 1979. Michael Corleone er i 60-åra og trenger en til å ta over. Sønnen Anthony vil ikke ta over, og Michael må finne en annen. Noe mer enn dette trenger jeg ikke å si. Filmen klarte ikke å engasjere meg i det hele tatt. Den handler mest om nedgangen over Gangster-imperiet, prester og businessen til Michael. Masse prat i over to timer om uengasjerende ting, før vi får en slutt som i det minste er bedre enn det andre vi har sett før. Jeg ble ikke skuffa eller overasket, men jeg digget den heller ikke. Jeg gir den 6/10. Første og andre del er definitivt MYE bedre.

[Lil-H]

 

Akkurat hjemme fra kinoen i Tønsberg (som forøvrig varierer en del i kvalitet)

 

I stor grad enig det som står i Kulturos anmeldelse. Det blir rett og slett for lite handling, og enda mindre fokus på main villain. Plottet er kjedelig, og du føler at filmen ikke kommer noen steds.

Action er det greit av, men ingen ting som utpreger seg spesielt i noen ende av skalaen. Dog, i denne filmen får vi se Bond i sin bil i mer enn 10 sekunder, og det er da svært fornøyelig, men denne filmen trenger så mer enn kun bilkjøring.

 

Det kan virke som om reggisøren er imponert over kameraføringen som ble gjort i Bourne Ultimatum (Paul Greengrass), så det er en del scener som er mer eller mindre plukket derfra. Dette trenger ikke være negativt, for noe av det er ganske bra utført, men ikke like heftig som det er gjort i siste Bournefilm. Shaky-cam, hurtige sekvenser og løping på tak summerer vel kjapt opp inspirasjonskildene til Marc Foster.

 

Om du er litt fan av Bond, er vel dette noe du bør få med deg, mens alle andre kan like så godt se en annen middelmådig actionfilm, desverre. Problemet til filmen er at den ikke fenger slik den burde gjøre, og da er det gjort. Det kan virke som litt slakt dette her, men filmen harunderholdningsverdi, og ender derfor opp på 6/10

 

Denne ble som sagt på Tønsberg kino, og billedkvaliteten er mildt sagt varierende for hver film som går i Sal 4.

Filmen preges av støy, og kan ikke huske Casino Royale hadde like dårlig PQ som dette (så begge i samme sal). Noe ute av fokus og farger er litt blassere enn de strengt talt burde være. Idiotene hos Tønsberg Kino har såklart feilstilt PJ i forhold til lerret, så er er keystone feil, ut av focus som jeg nevnte, og filmen går dessuten utenfor lerret på: høyre side, venstre side og toppen. SVÆRT skuffende. Har sendt mail flere ganger, men dette er noe de ikke har tatt fatt i.......

Lydkvalitet er flott, noe hard diskant, men virker svært virkelighetstro. Åpent lydbilde, og dialog er bra balansert i forhold til effektene. En anelse lite surroundbruk, men la gå. Dypbass er nesten totalt fraværende, men vet denne salen går god for mer enn det den presterte her.

 

Foruten irriterende ting som bilde vises utenfor lerret, er det alltid folk som snakker under kinoen (som jeg ba 'kan dere holde kjeft... vær så snill'), tafser på mobil, knitrer i godispåsan, og evinnelig mange folk som skal drite og tisse under filmen. Jeg blir skremt.

 

EDIT: glemte å nevne at skuespillet ikke var tipptopp hele tiden :\

Endret 8. november 2008 av Lil-H

[Lawliet]

The Shining

 

Hadde store forventninger til denne, etter å ha lest mye bra om den her. Den var ikke særlig skummel og jeg klarte aldri å leve meg skikkelig inn i handlingen. Jeg synst også denne "shining" evnen var teit. Men når det er sagt var konseptet ganske kult og Nicholson underholdt meg gjennom hele filmen. Ett greit tidfordriv. 6/10

[Awesome X]

Du er ikke alene Lawliet. The Shining er for meg en svært så kjedelig og langdrøy affære.

 

Men så finner nå jeg alt av Steven King kjedelig og langdrøyt, så dette er kanskje en person du også burde holde deg unna.

[CypheroN]

Fun fact om Shining (spoiler)

 

 

På det stedet Dick Halloran blir drept i filmen, ligger det under hele filmen (før drapet) en liten mørkhudet dukke.

 

[AvidGamer]

En annen kul "fun fact" om The Shining er at hotelet er slett ikke "øde" i virkeligheten. Det ligger en kino like ved den, og et lite landsby....så "hjelp" var egentlig ikke langt unna.

[DoktorBacon]

Quantum of Solace

 

Sjeldent har en Bondfilm blitt såpass variert mottatt av fans og kritikere, og sjeldent har jeg vært så usikker på hvordan jeg personlig ville motta en film. Det var derfor med stor tilfredshet at jeg gikk ut av kinosalen med et smil rundt munnen.

 

Quantum of Solace kan først og fremst summeres opp som epilogen til Casino Royale, istedenfor som en virkelig selvstendig Bondfilm. Som seriens aller første direkte oppfølger er det nødvendig å se forgjengeren, ihvertfall hvis du fullt og holdent vil holde følge med plottet og virkelig føle Bond's sinnstilstand. Og likte du ikke stilen rebooten satte er det nok bare å holde seg hjemme her. Til tross for at flere elementer her minner litt mer om enkelte klassiske Bondfilmer så er Quantum en enda røffere, mer personlig og mindre glamorøs forestilling.

 

Regissør Forster sa at Quantum skulle føles som en "avfyrt kule", og som seriens korteste film og med dobbelt så mye action som Casino Royale er dette definitivt en Bond på høygir. Filmen hopper fra heller forglemmelige actionssekvenser til noen virkelig vellagde noen, og operasekvensen i Østerrike står akkurat nå igjen som favoritten. Der tar man i bruk noen virkemidler aldri før sett i en Bondfilm før, og det er flott regissøren tar sjanser.

 

Innimellom krydres filmen med små, rolige dialogscener mellom Bond og andre karakterer, og det er her filmen virkelig skinner for min del. Når man har hyret et ensemble av førsteklasses skuespillere og en regissør med gode dramafilmer på CV'en skulle man tro Quantum ville ha et sterkt fokus på akkurat slike sekvenser, men til det er filmen altfor vag. Og vagheten er Quantum's største problem.

 

Om det er Forster's klippesaks eller dristige manusforfattere vet jeg ikke, men det er mange gode, interessante ting her som filmen aldri utforsker nok. For eksempel tar skurkens store plan etterhvert baksetet til fordel for mer action og Bond's tørst etter en tilfredstillende hevn, og er en av mange elementer som ikke føles utviklet nok. Dessuten er det en del scener som helt tydelig er lagt igjen på klipperommet, så det som kan kalles plothull nå vil heldigvis gi langt mer mening når en Extended Cut kommer på DVD.

 

Til tross for de negative sidene lykkes Forster og co med sin visjon. Det virker ikke som om Quantum sikter på å overgå Casino Royale, men heller være en verdig oppfølger som fullfører historien forgjengeren begynte på. Og det klarer den. Produksjonsmessig holder filmen dessuten et høyt nivå, med flott foto, glimrende skuespill, jevnt over god action, flotte lokalisasjoner og Arnold's kanskje beste bidrag på musikkfronten. Men jeg skulle gjerne sett manuset fått et år til på baken, slik at det ikke kun er hevnaspektet som føles fullstendig utviklet.

 

Quantum of Solace vil ikke falle helt i smak alle nå, men jeg tror at den om noen år og om noen filmer til, vil sees som et helt nødvendig og viktig bidrag i å utvikle og definere den James Bond vi da vil kjenne så godt. Og med denne nye visjonen og Craig i rollen er det definitivt en Bond jeg vil følge videre.

 

Endret 8. november 2008 av DoktorBacon

[Bakke]

Quantum of Solace

 

Hadde store forventninger til denne filmen, men må nok si meg skuffet. Den klarer rett og slett ikke å fenge slik den burde. Det går til tider så fort at det er vanskelig å henge med actionscenene. Den bruker mye håndholdt kamera, men dessverre har ikke Dan Bradley klart å gjøre det samme for Bond, som han gjorde for Bourne. Historien på sin side er nesten fraværende - her er det mest hevn og følelser.

 

Filmen har en ok underholdningsverdi, men ikke noe mer.

Endret 8. november 2008 av Bakke

[Dorian Gray]

Du er ikke alene Lawliet. The Shining er for meg en svært så kjedelig og langdrøy affære.

 

Men så finner nå jeg alt av Steven King kjedelig og langdrøyt, så dette er kanskje en person du også burde holde deg unna.

Dere er absolutt ikke alene, Steven Spielberg likte den heller ikke første gang:

Se filmen hos Youtube

[LarsP]

High School Musical 3: Senior Year (2008)

Da har jeg endelig fått sett siste del av High School Musical-triologien (jeg velger å overse det faktumet at de skal lage en 4er med nye karakterer). For fans av serien så kan jeg melde at denne er på høyde med førstefilmen. Musikalnummerene er faktisk de beste i hele triologien. Et verdig punktum! 8/10

 

A Complete History of My Sexual Failures (2008)

Morsom mockumentary som dessverre aldri tar helt av. Godt premiss, men det mangler litt på utførelsen. Verdt å sjekke ut for de som liker slike filmer. 6/10

 

Beowulf (2007) ft. Rifftrax

Herregud, dette er en skikkelig møkkafilm. Hvordan det er mulig at den har oppnådd nesten 7/10 på imdb er for meg en gåte. Selv Angelina Jolie blir utiltrekkende i dette makkverket. Det er kanskje derfor den egnet seg såpass godt til Rifftrax?

Uten Rifftrax: 3/10

Med Rifftrax: 7/10

[Dorian Gray]

Complete History var litt søt ja, men premisset hadde fungert bedre hvis han faktisk fikk møtt noen av eksene. ^^ Rimelig stilig fyr though, vi inviterer ham på vors.

[Speik]

The Godfather (gjensyn)

 

Det må ha vært nesten 3 år siden forrige gang, og de erfaringene jeg satt igjen med den gangen var splittet mellom "omfg marlin brando!" og "bah, kjedelig!". En av kompisene mine som er like filmnerd som meg selv holder Gudfaren 1 og 2 over alt annet, og han snakker konstant om de. Så jeg tenkte at det var på høy tid med et gjensyn.

 

Denne gangen føltes den ikke kjedelig eller langdryg i det hele tatt, faktisk var den veldig engasjerende og inviterende. Det føltes ut som om jeg ble dratt inn i miljøet og handlingen. Scenografien / kulissene er geniale, det ser virkelig ut som 1946 i alle aspekter. Karakterene, dialogen de imellom og skuespillet er 10/10. Marlon Brandos innsats går langt utover min vanlige skala, han er legendarisk. Et par ekstremt kule scener, men store deler av filmen er også kun "god nok" til å holde på publikum. Det er vanskelig å kritisere noe som helst her, det er på mange måter et mesterverk, men den når ikke helt opp.

 

Gleder meg til Part II i kveld!

 

8/10

[CypheroN]

Part II er den beste! Jeg håper for din skyld at den slår bedre an.

[Juvenal]

Er jeg den eneste som setter Gudfaren over oppfølgeren?

[Juvenal]

The 39 steps

Nok en Hitchcock-film konsumert, denne gang på kino. Det kan ikke være mange her inne som har opplevd det. Montag kan kanskje under tvil har fått med seg Family Plot.

Uansett, det var en kool opplevelse. Filmklubben disker som vanlig opp med visning uten tekst, så det er jo ikke absolutt alt man får med seg. Det viktigste fikk jeg selvfølgelig med meg, og det er en spennende fortelling som rulles opp på lerretet. Det er et fint driv i historien, skuespillerne leverer helt greit, og det er mange fine "shot" i filmen. Svart/hvitt kan bli ganske så estetisk vakkert, noe Hitchcock tidvis beviser her. Jeg finner filmen litt a-typisk Hitchcock(har bare sett 4-5 filmer), og jeg hadde nok ikke gjettet hvem regissøren var om jeg ikke visste det.

 

Alt i alt en god opplevelse, som ikke når helt opp de virkelig gode.

 

7.5/10

 

Fant ikke 39 steps veldig underholdende. Estetisk tilfredsstillende, men historien var uengasjerende. Til tross for filmens korte varighet tok jeg meg sjøl i å se på klokka opptil flere ganger, og for meg er det et dårlig tegn... Vil kanskje si 5/10. Dårligste jeg har sett av Hitchcock hvertfall.

 

(damn, dobbeltpost. Bob_3 lurte meg til å svare på posten hans )

Endret 8. november 2008 av Juvenal

[Programvare]

Er jeg den eneste som setter Gudfaren over oppfølgeren?

 

Tydeligvis ikke.

[Coa]

Der Führers Elite

 

Likte filmen ganske godt. Filmen startet rolig og nokså kjedelig, men ble betydelig bedre mot slutten. Hadde ganske store forventninger til filmen, så jeg må si jeg ble litt skuffet. Filmen er likevell bra, og vil anbefale filmen for alle, men særlig for folk som liker nazi filmer.

 

7/10

[athorb]

Er jeg den eneste som setter Gudfaren over oppfølgeren?

 

Tydeligvis ikke.

 

Haha, good point. Selv setter jeg II over I.