Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[AvidGamer]

Omfg, har jenta tenner nedentil eller?

 

Ja, men ikke la deg lure. Filmen suger, og skuespillet er forferdelig.

 

Ja filmen har ikke høy kaliber skuespillere. Det hele føles ut som et TvNorge Onsdags film, men vi det ble aldri kjedelig å se på.

[Gregers]

12 Angry Men

 

Jeg er alltid skeptisk til så gamle filmer, men de fortjener i det minste en sjanse. Dermed satte jeg meg ned med denne 50 år gamle filmen, og fikk heldigvis en positiv opplevelse ut av det hele.

 

En jury på 12 menn skal diskutere seg frem til om en mann er skyldig i drap eller ei. Kun ett av jurymedlemmene mener tiltalte er uskyldig, og får da jobben med å overbevise resten av forsamlingen.

 

Dette er en dialogdrevet film som stort sett finner sted i ett enkelt rom, dermed bør skuespill og replikker være rimelig ok. Heldigvis så funker det meste her, og bortsett fra å være i svart hvitt så bærer ikke filmen preg av å være gammel og utdatert.

 

Jeg forble interessert gjennom hele filmen, og fant det spennende å bli kjent med jurymedlemmene og deres (skiftende)synspunkter.

 

Bortsett fra en par opplagte konklusjoner, så er det ikke spesielt mye svakheter her. Filmen engasjerte meg ikke nok til å havne på en toppliste, men jeg anbefaler den likvel til de som finner det interessant med dialogbaserte drama.

 

Karakter: Verdt å se.

[Movieheart]

Hva er det egentlig som gjør at du er skeptisk til gamle filmer? Er det skuespillet? Måten manuset er skrevet på? Hva?

 

EDIT: Omformulerte meg litt...

Endret 2. november 2008 av Movieheart

[Gregers]

Hva er det egentlig som gjør at du er skeptisk til gamle filmer? Er det skuespillet? Måten manuset er skrevet på? Hva?

 

EDIT: Omformulerte meg litt...

 

Først og fremst at det kan se gammelt, utdatert og kunstig ut. Jeg klarer ikke leve meg inn i filmen om jeg sitter å stusser og humrer av gamle ord, uttrykk og fraser. I tillegg innbiller jeg meg at tempoet i mange eldre filmer er mye lavere enn idag,

[Movieheart]

Det kan jeg forsåvidt være enig med deg om. For oss som ikke har opplevd den tiden kan det være litt vanskelig å identifisere seg i filmens handling og miljø.

 

Selv synes jeg det er noe av sjarmen med de gamle filmene også. Det blir på en måte noe nytt som jeg må utforske. Dagens filmer lider litt for mye av det samme om og om igjen.

[Juvenal]

Jeg vil heller kritisere filmene enn tiden. Gamle filmer mister ikke troverdighet fordi de er gamle, men oftest fordi filmuniverset ikke er troverdig i seg selv. Filmen i seg selv skal formidle noe, og jeg kan tro like mye på en 50-tallssetting som en film fra i dag hvis regien er god nok.

[Gregers]

Jeg vil heller kritisere filmene enn tiden. Gamle filmer mister ikke troverdighet fordi de er gamle, men oftest fordi filmuniverset ikke er troverdig i seg selv. Filmen i seg selv skal formidle noe, og jeg kan tro like mye på en 50-tallssetting som en film fra i dag hvis regien er god nok.

 

Det kan ligge noe i dette. Selv har jeg sett svært få eldre titler, men er så smått igang med utforskingen nå. Kanskje/forhåpentligvis må jeg bite i meg skepsisen etterhvert.

[mOkk]

Mens vi er inne på gamle filmer :

 

Psycho (1960)

 

 

En ung dame forsvinner etter å ha stjelt 40000 dollar fra sin arbeidsgiver. Søsteren og en privatdetektiv følger sporet til et avsidesliggende motell eid av Norman Bates.

 

Alfred Hitchcock's kanskje mest kjente film, i alle fall den jeg ble kjent med først, da jeg så den på NRK2 for mange år siden. Var vel egentlig altfor liten til å sette pris på denne fimen da, men ble til gjengjeld vettaskremt. På mange måter er denne filmen svært god, særlig angående regien. Ulike kamervinkler, ultranære bilder og annet finfin kamerabruk brukes med stor suksess. Stemningen blir også i stor grad fremhevet av musikken, skrikende fioliner lover aldri godt.

 

Desverre har ikke tidens tann vært like snill med Psycho som med andre filmer. Jeg ble faktisk skremt et par ganger, men kan se for meg at den var ti ganger verre da den kom ut. Man er vel etterhvert blitt litt for herdet. Likevel kjente jeg at godfølelsen kom mens jeg så på, og selv om den ikke klarte å sette et realt støkk i meg ble filmtitteren i meg tilfredsstilt. Den får en generøs:

 

8/10

 

 

Nochnoy dozor (2004) og Dnevnoy dozor (2006)

 

Sammen med mennesker lever såkalte "Others" som tilhører enten Lyset eller Mørket. En eldgammel våpenhvile mellom hærene til Lyset og Mørket sørger for fred, men en eldgammel spådom er i ferd med å gå i oppfyllelse.

 

Så disse filmene i et slags maraton, og skriver en felles review da min mening om disse er omtrent akkurat det samme. Må si jeg hadde høye forventninger til disse men ble dessverre grundig skuffet. "Vampyrfilm i Moskva hmm..., og med anbefaling fra selveste Tarantino ja... dette kan jo være gøy" var mine tanker da de ble kjøpt inn.

 

Følte egentlig ikke jeg fikk med meg så masse av filmene, da den rotete regien kastet meg av lasset. Kjedet meg rett og slett, selv om de tidvis er underholdende, med noen svært så fine actionscener og spesialeffekter. Dette holder dessverre ikke til noe mer enn midt på treet i min bok. Ikke det verste jeg har sett, men tviler jeg blir å se de igjen. Day Watch (Dnevnoy dozor) er marginalt bedre en første filmen, men ender på samme karakter på begge.

 

5/10

Endret 2. november 2008 av mOkk

[Movieheart]

Jeg tror man på en måte må finne en liten balanse med mengden gammel film og ny film man ser. Er i hvert fall det jeg har gjort. Hvis jeg har sett mange nyere filmer er det godt å få sett en gammel film igjen. Men hvis det blir litt for mange gamle filmer om igjen og om igjen, er det deilig å få satt på en nyere film igjen.

[Dorian Gray]

Ser man for mye fra 50- og 60-tallet fra Hollywood så frister det å slå kvinner hver gang de oppfører seg hysteriske.

[Awesome X]

Søndag er filmdag og i dag har jeg vært ganske så produktiv.

 

Week End (1967)

 

Å velge film på bakgrunn av min fysiske tilstand er tydligvis ikke min sterkeste side. Gårsdagens bakrusfilm ble som kjent den fire timer lange stumfilmen Dr. Mabuse - The Gambler.

 

Mens jeg så filmen hatet jeg den. Den var høylytt, forstyrrende, irriterende, kvalmende, uforståelig, og hva som verre er. Køscenen t.eks. er noe av det beste og verste jeg har opplevd. (se spoileren for scenen)

 

I retrospekt finner jeg derimot at filmen var en svært så god opplevelse. En opplevelse av pine som bare ble forsterket av overnevnte tilstand. Ikke en film jeg kommer til å se igjen med det første, men det blir vel et gjensyn om noen år.

 

8 / 10

 

 

 

Se filmen hos Youtube

 

 

 

That Darn Cat (1997)

 

Dette er faktisk andre gangen jeg ser filmen selv om det ikke akkurat er kvalitet, men hva ser man ikke på når man ikke gidder å skifte kanal. Ikke så veldig mye å si om filmen egentlig. Det er en ganske så erketypisk amerikansk familiefilm for tv med alt det dumme det medfører. Ikke særlig, men fremdeles tilstrekkelig underholdene.

 

4 / 10

 

Bande à part (1964)

 

Som dere ser fortsetter jeg med mer Godard og ble ikke helt imponert. På samme måte som ved Breathless var ikke temaet noe jeg falt for. Ei heller ble jeg direkte imponert av fortellermåten. Til tider var den svært god, men andre tider fant jeg den svært irriterende og unødvendig. Et av tingene jeg likte best var utviklingen til karakterene Franz og Arthur.

 

7 / 10

 

 

Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922)

 

Da ble det er gjensyn med denne filmen og jeg egentlig svært glad at det var et gjensyn siden filmklubbens rull var på tysk. Tross dette tilbakesteget var det en artig opplevelse å se filmen akompangnert med live musikk.

 

Jeg må si at jeg finner denne filmen noe oppskrytt. Det kan mye skyldes at jeg er ingen fan av sjangeren (skrekkfilm) eller vampyruniverset, men synes ikke den er all verden. Synes ikke den holder samme kvaliteten som andre filmer jeg har sett fra samme tid.

 

7 / 10

 

Lost in Translation (2003)

 

Har egentlig ikke særlig mye å si om filmen. Ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men uansett en svært god avsluttning på denne filmens dag.

 

8 / 10

[DoktorBacon]

Blinkende Lygter

 

Dansk film som i utgangspunktet selger seg som en svart komedie, og er jo i grunnen ikke mer en småmorsom greie. Problemet med filmen er at den innimellom skal presse innpå seriøse, dramatiske sekvenser hvor vi liksom skal bry oss om karakterene, og akkurat det er litt vanskelig når filmen egentlig skal være morsom og dum.

 

[tjalla]

Er det EN scene som freaka meg ut da jeg så Psycho, er det tagninga hvor detektiven går opp trappa og blir møtt av "bestemora". Legendarisk shot. One of a kind.

 

 

WALL-E

 

 

Pixarfilmer er alltid bænkers. De underholder, sjarmerer, imponerer og skaper ettertanke hos mennesker i alle aldre. Det er nettopp dette som er så imponerende ved Pixar - de klarer å få ungene til å hylskrike av latter, samtidig som de lett får godt voksne til å skli ned i kinosetene i et kooperativt latteranfall. Imponerende er det også hvordan de gang på gang overgår seg selv, både grafisk (noe som paradoksalt nok er "naturlig" i teknologiens verden) og kvaliteten på selve filmen. WALL-E er inget unntak. Det som skiller WALL-E så sterkt ifra de andre filmene er den utrolig satiriske tonen, da mot det bruk-og-kastsamfunnet kloden er blitt. I en tid hvor vi faktisk står ovenfor problemer som WALL-E stiller, så føler jeg en slik film kan være viktig. Det er en klisjé å si at en film, en person eller at en gjenstand kan endre verden, men personlig tror jeg en film av et kaliber som dette, faktisk har en mulighet til å skape ettertanke. Hvorpå de tidligere Pixarprosjektene skapte ettertanke mot enkeltelementer, er WALL-E langt bredere i sin appell. Kan Al Goore få fredspris for sin jobb mot forurensning, så tror jeg virkelig gjengen bak WALL-E kan få en pris også. Fremtidsvisjonen føles troverdig - robotene tar over menneskenes arbeid og vi ender opp som strandede hvaler. Temaet Kubrick tok opp for 40 år siden er fortsatt reel i WALL-E, naturligvis satt i et satirisk lys, men likefullt veldig effektiv som øyeåpner.

 

6/6

 

Ratatouille kommer fortsatt et hakk foran.

Endret 3. november 2008 av tjalla

[Bob_3 The Builder]

Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922)

 

Da ble det er gjensyn med denne filmen og jeg egentlig svært glad at det var et gjensyn siden filmklubbens rull var på tysk. Tross dette tilbakesteget var det en artig opplevelse å se filmen akompangnert med live musikk.

 

Jeg må si at jeg finner denne filmen noe oppskrytt. Det kan mye skyldes at jeg er ingen fan av sjangeren (skrekkfilm) eller vampyruniverset, men synes ikke den er all verden. Synes ikke den holder samme kvaliteten som andre filmer jeg har sett fra samme tid.

 

7 / 10

 

For meg som så den for første gang, ble det en heller laber opplevelse. Var tider hvor jeg ikke skjønte bæret, da mitt tyske vokabular begrenser seg til 4-5 ord. Ble også litt skuffa over musikken, som tidvis føltes altfor dramatisk i forhold til hva vi så på skjermen. Tror jeg skal få sett den en dag med subs, inntil videre velger jeg å ikke gi den karakter.

[Awesome X]

Det er vel ikke undertekster du trenger med den engelske/norske versjonen.

 

Det er egentlig ganske mange mangler når det kom til musikken. Hovedproblemet deres var at de ikke hadde noe piano og til gjengeld brukte strykeinstrumentene for mye. Dette er instrumenter som vanligvis forbeholdes de mer dramatiske scenene.

 

Det som irriterte meg mest var dog det skarpe blå lyset til venstre for skjermen.

[Bob_3 The Builder]

Jepp, men fant ut at hvis jeg lente meg til siden, fungerte hodet til karen foran meg som beskyttelse mot det lyset. Alt i alt var det en skuffende opplevelse særlig fordi jeg hadde så stor tro på denne kvelden. Fett at det var såpass mange i salen, i det minste.

[MsGreen]

Har akkurat sett La Vita è bella,

 

og jeg må bare si; All my credits to Roberto Benigni!

 

Utrolig flott og underholdende film, en av filmene som virkelig fortjener plassen sin på 250 listen !

9/10 - Ser den gjerne igjen

[Speik]

The Verdict (1982)

 

Fra regissøren av 12 Angry Men, en av mine favoritter, og Paul Newman i hovedrollen gjorde at jeg så denne. Jeg ble skuffet, for dette var egentlig ikke noe mer enn en helt grei, middelmådig film. Fikk aldri den store sympatien for Newmans karakter, og selve saken var litt uinteressant. Altfor mye amerikansk moral for min smak. Det var aldri mye spenning, syntes den var treig.

 

5/10

[mOkk]

Er det EN scene som freaka meg ut da jeg så Psycho, er det tagninga hvor detektiven går opp trappa og blir møtt av "bestemora". Legendarisk shot. One of a kind.

 

Det var også en av de to gangene jeg faktisk ble skremt. Andre gangen var når "bestmora" kommer ned i kjelleren der søstera er.

[Juvenal]

Hovedproblemet deres var at de ikke hadde noe piano og til gjengeld brukte strykeinstrumentene for mye. Dette er instrumenter som vanligvis forbeholdes de mer dramatiske scenene.

 

Jeg tror aldri jeg har sett dårligere samspill mellom lyd og bilde på kino før. Overdramatisert og særdeles lite variert. Virkningen hadde vært mer effektfull hvis de kunne brukt lysere musikk i de scenene som krevde det. Det ble jo nærmest parodisk hvordan de brukte strykerne i anslaget med de smilende menneskene. Veldig synd, for jeg gleda meg virkelig til denne.