Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Burn After Reading

 

Etter å sett denne tror jeg at jeg begynner å forstå Coenbrødrenes stil: Lage et helvetes mess ut av ingenting. For å trekke inn ett eksempel vil jeg nevne "The Big Lebowski" som jeg syns denne filmens stil lignet svært på, og det er ikke negativt sagt. Endelig fatter jeg humoren jeg slet med å forstå meg på da jeg så "The Big Lebowski" - humoren er topp. Kort sagt leverer filmen bra, men det som satt et støkk i meg var når rulleteksten rullet over lerretet. Den kunne gjerne hatt en lengde på et kvarter til, men likte denne filmen så godt at jeg gir den en solid

 

8/10

Lenke til kommentar

Burn After Reading

8/10 - Og da sammenligner jeg den med dems andre verk. Synes at filmen egentlig var en smakebit på hvordan Coen's filmer er. Så har du aldri sett en Coen film før, så er dette ett bra sted å starte på. Likte også hvordan filmen kritiserte dagens folk. Da snakker jeg da om hvor dumme de fleste folk er for tiden. Så ler du skikkelig av filmer som American Pie og Superbad, da kommer du antageligvis ikke til å le så mye i denne.

 

Konklusjonen er da; om du ikke ler av filmen, da er du en av dem som filmen handler om.

 

Thank you.

Endret av BadSmile
Lenke til kommentar

Som vanlig ble det litt film i helgen. Så forsåvidt The Incredible Hulk også, men orker ikke anmelde den. Endte opp på 7/10 though, godt over forrige film om den godeste Hulken. :)

 

Equilibrium (2002)

 

I fremtiden er det ulovlig å vise følelser. Som følge av dette er bøker, musikk, film og kunst bannlyst, og menneskene er nødt til å ta det følelsesdempende stoffet Prozium. Agent Preston håndhever disse reglene, men oppdager etterhvert at å føle ikke er en gal ting, snarere tvert imot.

 

En interessant historie greit utført, er beskrivelsen jeg vil bruke om denne filmen. Det er tydelig hentet mye inspirasjon fra Matrix og filmen glimter til i øyeblikk som er på nivå med den, og da spesielt i actionscenene. Da er det synd at resten ikke når opp til navlen til Matrix. Christian Bale er det som vanlig ikke noe å klage på, har til dags dato ikke sett han gjøre en dårlig rolle.

 

Tror det vil være greit å se denne uten å forvente noe mer en en litt over gjennomsnittet god actionfilm. Synes filmen har mye potensiale, men ødelegger litt for seg selv, en litt mer erfaren/bedre regissør hadde kanskje gjort seg. Totalt sett er den likevel en god film det er verdt å se.

 

7/10

 

 

Lars and the Real Girl (2007)

 

Lars, en stille og innadvent fyr, finner kjærligheten i en dokke han har funnet på internett.

 

Denne beskrivelsen av filmen, samtidig som den er klassifisert som komedie, gjør at forventingene er noe helt annet enn hva man får servert. Og godt er det. Særlig når det gjøres så bra som det gjøres her.

 

Jeg fant denne lille filmperlen rørende, trist og morsom på samme tid. Tror aldri jeg har kjent at både gråten og latteren har presset seg på samtidig i samme scene i noen film før. Ryan Gosling gjør en plettfri og rørende rolle som den smått desillusjonerte Lars, mens resten av skuespillerene følger etter på samme måte. Emily Mortimer, Paul Schneider og Kelli Garner fortjener alle en klapp på skuldra og en smask på kinnet for sine roller.

 

En sterk liten film om medfølelse og medmenneskelighet som har gjort inntrykk på meg. Den er ikke helt toppkarakter, men ender opp på en solid...

 

9/10

 

Edit: Leif

Endret av mOkk
Lenke til kommentar

Shoot e'm up.

 

en herlig action parodi.

hele konseptet i filmen er å ta overdrevene action filmer som HK blood opera, også tar de den ENDA lengre, men dette er det briljante, ekstremt overdrevet action parodi er bra action. at den er overdrevet er bare kult så lenge det gjøres som parodi.

masse feste action sener som vanligvis ville være alt for overdrevene for seriøse action filmer, men passer perfekt i denne filmen.

 

8/10

Lenke til kommentar

High School Musical og High School Musical 2

 

Jeg vil anta at det er ganske mange som lurer på hva i som fikk meg til å se disse filmene. Svaret er jeg var bakfull (en beskrivelse av en tilstand som i løpet av filmenes forløp mistet sin forstavelsen) og at det var ikke noe bedre på TV.

 

Nå er jeg ikke direkte ukjent med musikaler så faktumet at sangene vanligvis er dårlige er ikke til å komme bort i fra; det er bare noe en må leve med. Når sangene blir å regne som dårlige selv i forhold til denne allerede reduserte standarden begynner ting fort å bli skikkelig dårlig. Men dette er da selvfølgelig ikke nok, som salt i såret skal de selvfølgelig også resirkulere sangene så mange ganger at selv en god sang hadde mistet sin apell.

 

I likehet med alle amerikanske tv-filmer er også her moraliseringen på plass, og det i en overflod som får 7th Heaven til å virke som It's Always Sunny in Philpadelphia.

 

Primitivt, klisjefylt, statisk og formularistisk. Jeg ga de karakterene 3/10 og 1/10

Lenke til kommentar

Aj aj aj...7th heaven, ja..serien der hele familien nesten går i oppløsning fordi faren finner en halvrøkt hasjsigg på gulvet.

Der foreldrene gråter sine bitre tårer om hvor de har gått feil i oppdragelsen, og hvordan de kunne hindret barnet sitt i å havne i narkohelvetet.. helt til de begynner å mimre tilbake til hippie-tiden på 60-tallet og kommer frem til at barn må få teste grenser og prøve ut ting akkurat som de selv gjorde når de var små. Moralen naglet inn i hjernebarken.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Haha, eg heiter faktisk Veum!

----

 

Men nok om det. Siste filmen eg såg var "Under Siege" med Steven Seagal. Eg skal skrive denne minianmeldinga i stikkordsform denne gongen:

 

Amerikansk krigsskip, Casey Ryback (Seagal), Ryback er kompis med kapteinen, Ryback er ikkje kompis med nestkommanderande, kapteinen har bursdag, overraskelsesfest for kapteinen, HOSTILE TAKEOVER av nestkommanderande + leigesoldatar, Tommy Lee Jones er psykopat, kulehelvete, mange døde, Erika Eleniak hoppar opp av ei kake og viser puppane sine, meir skyting, standard knivscenar med Seagal, Seagal reddar verda frå nuclear meltdown.

 

Dette er faktisk den beste Seagal-filmen ein kan oppdrive (til og med bedre enn Out for Justice), kanskje fordi dette er ein studiofilm og ikkje ein On Location b-prega dritfilm. Sjølv om manuset er tynt, og seagal ein jævla dårleg actor, så gløymer ein det når effektane er kule og det er flust med feite one-liners.

 

Karakter 8/10.

Lenke til kommentar
BTW, flere fans av It's Always Sunny? Har sett to sesonger og det er rett og slett det herligste jeg har sett.

IASIP er helt genialt. Trodde ikke jeg noen gang kom til å se en serie hvor gjer ler mer enn det jeg gjør av Family Guy, jammen tok jeg feil. Jeg skaffet meg denne serien med litt mer tvilsomme metoder, først og fremst fordi jeg ikke hadde så veldig troa på den, men etter å ha sett 3 sesonger må jeg si at jeg garantert kommer til å kjøpe denne på dvd.

 

Over til anmeldelsen:

Dead Men Don't Wear Plaid (1982)

Jeg zappet tilfeldigvis gjennom TV-kanalene her en dag og kom innom Filmkanalen, hvor jeg ble møtt av noe typisk "gammeldags" opening credits på en film jeg ikke hadde hørt om før. Denne virket meget interessant, så jeg bestemte meg for å gi denne en sjangse. etter bare noen ti-talls sekunder uti filmen tenkte jeg "har jeg ikke sett denne før?". Jeg hadde delvis rett. Dead Men Don't Wear Plaid er en parodi eller hyllest til den gode gamle Film-Noir sjangeren, noe som var veldig fortreffelig for mitt vedkommende. Jeg koste meg gjennom hele denne fantastiske opplevelsen som inneholdt både en god historie (med humoren tatt i betraktning) og en hysterisk morsom tilstedeværelse.

Tror jeg vil kalle denne et must for alle film-noir fans.

 

 

8/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...