Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Doomsday (2008)

 

Et dødelig virus utsletter store deler av Storbritannia og man bygger en mur for å holde de smittede inne. 30 år senere truer et nytt utbrudd, og et team blir sendt inn bak muren for å finne en mulig kur.

 

Denne filmen fanget min interesse kjapt, da jeg er veldig glad i apokalyptiske filmer (28 Days Later er en liten favoritt her i gården), og ble satt på "må kjøpe" lista. Filmens åpning dro tankene rett til 28 Days Later og I Am Legend, noe som lovet godt. Fortsettelsen videre er dessverre ikke helt på høyden. Filmen er en salig blanding av scener fra 28DL, LOTR, Mad Max og jeg vet ikke hva. Dette fungerer ikke helt for min del og jeg blir dratt ut av illisjonen. Skulle tro at folkene bak muren hadde annet å gjøre enn å leke karneval...

 

Det er likevel lyspunkter å finne. Actionscenene er fine og gøye, bland inn litt gladvold og blodige nedslaktninger så er det faktisk helt grei underholdning på en torsdagskveld. Mulig jeg er litt snill med karakteren, men den sniker seg opp på....

 

6/10

 

 

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)

 

På 1800-tallets Amerika er Jesse James en av landets mest ettersøkte. Han er likevel hyllet som en helt av folket.

 

Hvor skal jeg starte? Tredje gang jeg ser denne filmen nå og den har vokst på meg hver gang. Denne treffer meg mitt i hjertet. Alt stemmer i denne visuelt nydelige filmen. Skuespillet fra hele ensemblet er topp klasse, og spesielt skiller Brad Pitt og Casey Affleck seg ut. Filmen er ladet med stemninger og følelser, forsterket av et sterkt soundtrack, og bygger seg opp mot den uungåelige slutten. En gjenganger i noen av anmeldelsene jeg har lest av denne, var at den var for lang og kjedelig, for mye siv i vinden og gressende hester. Kunne egentlig ikke sagt meg mer uenig. Denne godsaken av en film kunne lett vært lengre i mine øyne, mot slutten vil jeg bare ha mer.

 

Uten tvil en av mine høyest verdsatte filmopplevelser. Karakteren blir da en soleklar:

 

10/10

Endret av mOkk
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Fucking Åmål (1998)

 

fucking_amal.jpg

 

Vet du att folk prater om dig?

 

Rewatch med klassen i auditoriet på skolen, stor skjerm, grei lyd. Fin film. Bra skildring av ungdomsmiljøet, med en happy ending. Har ikke sett Lila 4-Ever enda, har veldig lyst. 7/10 får den. God kamerabruk også, ser til tider "Uproft"-dokumentarsk ut, noe jeg liker.

Lilja 4-ever er virkelig hard å se. Så gjennomført vond hele tiden, uten å føle at jeg har sett noe av det før.

 

Fucking Åmål er i mine øyne en av de beste ungdomsfilmene ever.

Lenke til kommentar

The Ninth Gate

 

Jeg forventa ikke akkurat noen ny Rosemary's Baby her, men der viste jo tross alt Polanski at han virkelig hadde teken på religiøse thrillere med djeveldyrking som tema. The Ninth Gate er derimot en temmelig kjip affære, som til tross for et i utgangspunktet spennende plot aldri makter å heve pulsen min. Jeg skylder på regien, man skulle tro det var en mindre herdet regissør som stod bak denne.

 

I det minste får jeg testet ut et nytt karaktersystem, filmen får:

 

post-133624-1224200612.gif

Endret av DoktorBacon
Lenke til kommentar
Fucking Åmål (1998)

 

fucking_amal.jpg

 

Vet du att folk prater om dig?

 

Rewatch med klassen i auditoriet på skolen, stor skjerm, grei lyd. Fin film. Bra skildring av ungdomsmiljøet, med en happy ending. Har ikke sett Lila 4-Ever enda, har veldig lyst. 7/10 får den. God kamerabruk også, ser til tider "Uproft"-dokumentarsk ut, noe jeg liker.

Lilja 4-ever er virkelig hard å se. Så gjennomført vond hele tiden, uten å føle at jeg har sett noe av det før.

 

Fucking Åmål er i mine øyne en av de beste ungdomsfilmene ever.

 

Tilsammans er også en veldig bra film. På samme måte som Fucking Åmål så fanger den en tid på en utmerket måte. Lilja 4-ever er allikevel bedre enn disse to mener jeg. Den tar for seg et mye vanskeligere tema, og gir et budskap om noe vi ikke alle kjenner til. Som historieforteller er Lukas Moodysson en av de aller beste, han klarer å fortelle på flere plan: ved det overtydelige, med hjelp av følelser og det ennå mer sublime. Desverre er han ikke verdens beste filmskaper, men jeg har store forventninger til hva han får laget fremover i karrieren sin.

 

Lilja 4-ever får 8/10 av meg, de andre får 7.

Lenke til kommentar
The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)

 

På 1800-tallets Amerika er Jesse James en av landets mest ettersøkte. Han er likevel hyllet som en helt av folket.

 

Hvor skal jeg starte? Tredje gang jeg ser denne filmen nå og den har vokst på meg hver gang. Denne treffer meg mitt i hjertet. Alt stemmer i denne visuelt nydelige filmen. Skuespillet fra hele ensembelet er topp klasse, og spesielt skiller Brad Pitt og Casey Affleck seg ut. Filmen er ladet med stemninger og følelser, forsterket av et sterkt soundtrack, og bygger seg opp mot den uungåelige slutten. En gjenganger i noen av anmeldelsene jeg har lest av denne, var at den var for lang og kjedelig, for mye siv i vinden og gressende hester. Kunne egentlig ikke sagt meg mer uenig. Denne godsaken av en film kunne lett vært lengre i mine øyne, mot slutten vil jeg bare ha mer.

 

Uten tvil en av mine høyest verdsatte filmopplevelser. Karakteren blir da en soleklar:

 

10/10

 

Jeg sliter veldig med denne filmen. På den ene siden så er filmingen/fotografiene/scenene helt fantastiske, og skuespillet er veldig bra. Men den enooooormt trege historien og selve historien ødela mye for meg. Vet ikke om jeg skal gi den en høy eller en middels karakter. Egentlig burde jeg se den igjen, men det gidder jeg rett og slett ikke, da ser jeg heller på Planet Earth (som har ennå vakrere filming) :)

Lenke til kommentar

mOkk, du har skjønt det :yes:

 

Elsker Jesse James, en av tidenes beste filmopplevelser. Som du sier, på slutten vil man bare ha mer! Jeg liker narrasjonen, det får det hele til å føles ut som om TV-en min forteller meg et eventyr, praktfult visualisert og med fantastisk musikk. En av mine personlige favoritter. Må bli en ny rewatch i helgen, denne er klart 10/10.

Endret av Speik
Lenke til kommentar
Fucking Åmål (1998)

 

fucking_amal.jpg

 

Vet du att folk prater om dig?

 

Rewatch med klassen i auditoriet på skolen, stor skjerm, grei lyd. Fin film. Bra skildring av ungdomsmiljøet, med en happy ending. Har ikke sett Lila 4-Ever enda, har veldig lyst. 7/10 får den. God kamerabruk også, ser til tider "Uproft"-dokumentarsk ut, noe jeg liker.

Lilja 4-ever er virkelig hard å se. Så gjennomført vond hele tiden, uten å føle at jeg har sett noe av det før.

 

Fucking Åmål er i mine øyne en av de beste ungdomsfilmene ever.

 

Har hørt at Lilja er hard, men jeg liker veldig godt realistiske og triste filmer, så jeg gleder meg.

 

Fucking Åmål (1998)

 

fucking_amal.jpg

 

Vet du att folk prater om dig?

 

Rewatch med klassen i auditoriet på skolen, stor skjerm, grei lyd. Fin film. Bra skildring av ungdomsmiljøet, med en happy ending. Har ikke sett Lila 4-Ever enda, har veldig lyst. 7/10 får den. God kamerabruk også, ser til tider "Uproft"-dokumentarsk ut, noe jeg liker.

Lilja 4-ever er virkelig hard å se. Så gjennomført vond hele tiden, uten å føle at jeg har sett noe av det før.

 

Fucking Åmål er i mine øyne en av de beste ungdomsfilmene ever.

 

Tilsammans er også en veldig bra film. På samme måte som Fucking Åmål så fanger den en tid på en utmerket måte. Lilja 4-ever er allikevel bedre enn disse to mener jeg. Den tar for seg et mye vanskeligere tema, og gir et budskap om noe vi ikke alle kjenner til. Som historieforteller er Lukas Moodysson en av de aller beste, han klarer å fortelle på flere plan: ved det overtydelige, med hjelp av følelser og det ennå mer sublime. Desverre er han ikke verdens beste filmskaper, men jeg har store forventninger til hva han får laget fremover i karrieren sin.

 

Lilja 4-ever får 8/10 av meg, de andre får 7.

 

Har faktisk Tilsammans liggende, søstera mi har den, får vel snappe den til meg og se den da ^^

Lenke til kommentar
Jeg sliter veldig med denne filmen. På den ene siden så er filmingen/fotografiene/scenene helt fantastiske, og skuespillet er veldig bra. Men den enooooormt trege historien og selve historien ødela mye for meg. Vet ikke om jeg skal gi den en høy eller en middels karakter. Egentlig burde jeg se den igjen, men det gidder jeg rett og slett ikke, da ser jeg heller på Planet Earth (som har ennå vakrere filming) :)

 

Vet mange som har samme problemet med filmen, og har forsåvidt forståelse for det. Filmens tempo gjør nok at mange ikke har særlig sans for denne, selv om det, sammen med det visuelle, musikken og skuespillet, gjør at filmen er så bra som den er.

 

 

mOkk, du har skjønt det :yes:

 

Elsker Jesse James, en av tidenes beste filmopplevelser. Som du sier, på slutten vil man bare ha mer! Jeg liker narrasjonen, det får det hele til å føles ut som om TV-en min forteller meg et eventyr, praktfult visualisert og med fantastisk musikk. En av mine personlige favoritter. Må bli en ny rewatch i helgen, denne er klart 10/10.

 

Så enig, så enig. Fikk nesten lyst til å se den igjen i helgen også. Må vel nesten gå til innkjøp av Days of Heaven også, etter den fine anmeldelsen din. Virker som en film jeg vil like, og med fotografi som kanskje overgår(?) Jesse James.

Lenke til kommentar

Fotografiet i Days of Heaven er overlegent Jesse James sitt. Man kan tydelig se at Dominik har latt seg inspirere av den visuelle estetikken til Malicks fremragende mesterverk. Jeg syntes han klarer å tolke det flott, og det er for all del en utrolig pen film. Men ingenting slår nok en kombinasjon av strålende landskap, magic hour og en så kompetent cinematograf som Néstor Almendros, som atpåtil blir regissert av tidenes regissør. ;)

Lenke til kommentar

The Killing

Spennende ransfilm fra mesteren Stanley Kubrick i hans yngre dager. Filmen følger planleggingen og utførelsen av et ran på en veddeløpsbane, og ender med et uforglemmelig klimaks. Filmen blir fortalt ukronoligisk og inneholder flere scener som vi får fra forskjellige vinkler. Denne kryssklippingen var svært orginal da filmen kom ut, og gjorde for min del filmen svært fornøyelig - selv om denne metoden ikke er særlig orginal i dag. En fortellerstemme som til tider føles unødvendig trekker ned.

 

8/10

 

thekilling4.jpg

Endret av MrBrown
Lenke til kommentar
Fotografiet i Days of Heaven er overlegent Jesse James sitt. Man kan tydelig se at Dominik har latt seg inspirere av den visuelle estetikken til Malicks fremragende mesterverk. Jeg syntes han klarer å tolke det flott, og det er for all del en utrolig pen film. Men ingenting slår nok en kombinasjon av strålende landskap, magic hour og en så kompetent cinematograf som Néstor Almendros, som atpåtil blir regissert av tidenes regissør. ;)

Det kan jeg tildels være enig i MEN så syns jeg historien og karakterene i Jesse gruser Gere & co.

Lenke til kommentar

Siden det er så mye prat om Jesse James, tenker jeg at jeg slenger inn mine to cents, så den her om dagen. Den er bedre enn Days of Heaven.

 

TAOJJBTCF (2007)

 

Ikke lett å lage en film hvor slutten spoiles i tittelen. Vi vet hvor det ender, men reisen dit er ganske så fantastisk. Og filmen hever seg faktisk et hakk etter tittelhendelsen.

 

Filmen handler om heltedyrking, og Jesse James var en helt, til tross for at han samtidig var en lov- og hensynsløs morder og tograner. Likefullt var han et folkekjært ikon, og et forbilde og idol for mange. Som f.eks. Robert Ford.

Skuespillet er bunnsolid i alle ledd, men man har gjort et utrolig smart trekk i å caste Brad Pitt som Jesse James. Ikke bare fordi han er en flink skuespiller, men også for den symbolske verdien; Brad Pitt er et av nåtidens største ikoner og kan på den måten sammenlignes med James. Samtidig har han det som er helt essensielt for å yte rollen rettferdighet, nemlig massevis med karisma. Man føler og forstår hvorfor folk ser opp til, og frykter, denne personen. Han er rett og slett "effortlessly larger than life" (fordi jeg ikke fant noen bedre måte å si det på norsk).

Dessuten er karakteren velskrevet, og fremstilles som menneskelig, til tross for legendestatusen. Man har sett sånne fremstillinger av mennesker på film før, såklart (i seriøse biopics er det vel ikke helt stuerent å ikke vise både hovedpersonens gode og dårlige sider), men sjelden så godt som her. Jesse James er helt klart større enn livet, men samtidig plaget og uperfekt. Og det unngås å fremstille ham som altfor tøff, eller altfor sippete. Skulle bare mangle, selvsagt, men denne filmen gjør det elegant.

 

Robert Ford er også en spennende fyr, og Casey Affleck er den klart beste skuespilleren i denne filmen. Robert Ford er ganske enkelt en fanboy av de sjeldne, men som ikke er mann nok til å nå JJ til tærne engang. Han er usikker, umoden og sårbar. Og føler at han har mye å bevise. Jeg skal ikke så mye annet enn at karakteren er knallgod, men det er Affleck som gir ham personlighet og gjør denne rollen totalt til sin egen, og vekker både vemmelse og medlidenhet samtidig.

Etter at Ford begår udåden, settes ting helt glimrende, og nesten litt hjerteskjærende, i perspektiv i en slags epilog.

 

Dette er bare Dominiks andre film. Skal det gå sju år til neste? Håper ikke det. Han er kanskje veldig lite produktiv, men til gjengjeld viser han at han har skills av en annen verden. Regien er bunnsolid.

Manus også. Og foto. Alt i alt en jævla bra film. Etter filmens slutt, tok det fem minutter før jeg sluttet å flire som en annen idiot.

 

Jeg har litt lyst til å smelle til med toppkarakter, men jeg behersker meg, og gir 9.5/10. Blant de aller, aller beste filmene fra i fjor, og 2007 var et jævla godt filmår.

 

Dette ble litt lenger enn planlagt, men jeg tror jeg fikk fram poenget mitt.

Endret av athorb
Lenke til kommentar

Altered

 

Ganske spennende skrekkfilm, som både er nervepinende å se på(altså skvette scener) og samtidig litt blod og gørr(eller ganske mye egentlig). Under hele filmen var det ihvertfall høyt spenningsnivå. Eneste som trekker ned er vell at kanskje ikke alle effektene var like bra, og ellers småting.

8/10

 

The Usual Suspects

 

Denne filmen ble etterhvert utrolig bra, og hadde en utrolig bra slutt. Elsker slike filmer med en bra tvist på slutten, den var ikke helt forutsigbart, men alikevel ikke akkurat helt umulig å gjette seg til. Det eneste som trekker ned er at starten var litt kjedelig, og jeg synes også det var litt avansert og få med seg hele historien og hva alt egentlig dreide seg om, spesielt på førsten. Men alikevel når det først ble spennende var det veldig bra.

9/10

Lenke til kommentar

Max Payne (2008)

 

ARGH, hvordan kan det være så vanskelig å lage en ordentlig spill-til-film adaptasjon?!

 

La det være sagt: Max Payne er ingen dårlig film i seg selv. Den har en god historie, og visuelt er den i en klasse for seg. Men hvis man har spilt spillet, så er det duket for litt av en nedtur. Man kan telle antall mennesker Max gunner ned på to hender, og antall slow-mo-sekvenser på én. Og med tanke på at et av hovedelementene i spillet var å gunne ned bad guys i slow motion, så blir dette litt trist, spesielt med tanke på at den eneste slow-mo-sekvensen i filmen er utført på en særdeles bra måte.

 

Men det som irriterer meg mest er måten ting som ikke trengte å bli forandret på, likevel er forandret. Nattklubben i spillet het Ragna Rock. I filmen heter den Rag Na Rock. Dopet Valkyr er i spillet grønt, nå er det blått. Monas søster heter plutselig Natasha istedenfor Lisa. I spillet snakkes det om "århundrets verste snøstorm", i filmen får vi puddersnø og regn. Jim Bravura var i spillet en middelaldrende, tjukk, hvit mann, nå blir han spilt av Ludacris. Javel, var det ikke nok feite hvite amerikanere å velge i? Jada jada, jeg vet dette er bagateller, men det er irriterende for det.

 

Nei, det var en ganske trist affære. Max Paynes one-man-war har blitt degradert til et slags krimmysterium. Alle boss-battles og de kuleste delene (båt-raidet, Cold Steel osv osv) fra spillet er fullstendig utelatt.

 

Jeg ville såååå gjerne like denne filmen, men jeg klarer det rett og slett ikke. Fans av spillet: Hold dere langt unna!

 

Terningkast 2 for oss som har spilt Max Payne, terningkast 4- for dere andre.

Lenke til kommentar

Jeg må si meg ganske enig, alt i alt en bra film for de som ikke har spillt spillet.

 

Jeg, som en tilhenger av spillet så den med vennegjengen. Noen hadde spillt spillet og noen ikke, de som ikke hadde spillt spillet mente den var rå. Så jeg tror denne filmen passer mest for de som ennå ikke har prøvd spillene.

 

Uansett, så syntes jeg en rekke elementer manglet. Jeg savnet jeg de cheesy kommentarene til Max, han skal være litt alkohlisert, meget forbanna og desperat. Walhberg gjør en god rolle, men jeg ønsker at han var enda nærmere Max Payne - slik vi kjenner ham fra spillene.

 

At Horne-damen heller ikke gjør noen stor rolle er litt småskuffende. Forøvrig, når ble Sax-søstrene russiske? Amaury Nolasco gjorde en bra rolle, som den gale Lupino. Det var pokker så gøy å se at de ikke prøvde å bygge om på Lupino-karakteren. Mest av alt savnet jeg Vlad, og hvis det blir laget en oppfølger så ta han med for pokker!

 

Visuelt var filmen sykt pen, og CGI-en var meget troverdig. Skuespillerene gjør en god jobb, og Mila Kunis var tøff. Ikke for tøff, men akkurat passe til rollen sin.

 

Filmen får 8/10 hos meg, pga gode skuespillerprestasjoner, enormt bra CGI og noen flotte actionsekvenser. Det er historien som trekker nest med, hadde de tatt med flere spillelementer så hadde dette vært en av de beste spill til film overgangene noensinne. Et bra forsøk var det...

 

8/10

Endret av SasaB
Lenke til kommentar

American Beauty

 

Jeg har hørt mye om denne filmen, og i kveld fikk jeg endelig satt meg ned for å se den. Det jeg forventet var en solid film, godt skuespill, livaktige karakterer, med et litt mindre interessant tema. Det var en solid film, det var godt skuespill, karakterene var fortreffelige, og historien var langt i fra uinteressant.

 

American Beauty er en karakterdreven film som på en delikat måte kombinerer dramatikk på høyt plan med mørk humor. Hadde ikke filmen vært så gjennomført som den er, så kunne det fort blitt kjedelig. Men jeg kjedet meg ikke et eneste øyeblikk; det var ren nytelse hele veien.

 

Det var en morsom og følelsesladd erfaring å følge hvert av familiemedlemmene igjennom filmen. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha sett en ærlig film; en film om hva som er viktig i livet, med andre ord verdier, og det å finne indre balanse og ro.

 

Akkurat slik som jeg føler det nå, så kan jeg ikke komme på noe negativt av betydning å trekke frem. Men kanskje er det fordi jeg nettopp har sett den, og dermed er blindet av alle inntrykkene og følelsene jeg sitter igjen med. Derfor velger jeg å ikke gi noen karakter, men dere kan vel, ut i fra det jeg skriver, tenke der sånn cirka hvor en eventuell karakter hadde havnet.

 

The Fall

 

Visuelt sett, så er denne filmen absolutt noe av det absolutt ypperste jeg har sett innenfor film. Jeg tok meg selv flere ganger i å sitte og riste på hodet med et lite smil om munnen, på grunn av de mange spektakulære scenene.

 

Jeg likte måten historien ble fortalt på, og jeg likte spesielt godt den lille jenta, hun spilte veldig troverdig. Ikke alle leverte like godt når det kommer til skuespillet, men jevnt over så var det godt.

 

Historien kan kanskje oppleves som litt tynn til tider, men jeg ble underholdt på mange plan, og ikke minst rørt.

 

Jeg ser galant forbi de få tingene jeg i ettertid har kommet på som kan trekke ned filmopplevelsen, deretter følger jeg hjertet og gir filmen 9/10.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...