Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det var da fælt hvor mange fantastiske filmer jeg ser for tiden. I like this!

 

Le Scaphandre et le Papillon

 

bellz.jpg

 

I decided to stop pitying myself. Other than my eye, two things aren't paralyzed, my imagination and my memory.

 

Håndtverksmessig er denne filmen usannsynlig perfekt. De har tatt i bruk alle teknikker og virkemidler innen filmmediet og brukt de på en fantastisk måte. Utformingen og måten filmen er bragt til live på er bedre enn noe annet jeg har sett, noen sinne. Filmskaperen har tatt den rørende, sanne historien og visualisert den på en måte som overgår alt jeg tidligere har sett. Symbiosen mellom form og innhold. Dette er en textbook på hvordan man skal utnytte film som kunstform til sitt ytterste. Filmen er ambisiøs, den tar store sjanser.

 

Jeg, som er høyt over gjennomsnittlig interessert i det filmtekniske aspektet, liker ingenting bedre enn dette; en film som virkelig viser frem alt denne medieformen/kunstformen har å by på. Jeg vil spesielt påpeke bruken av assosiasjonsbilder, innklipp og jumpcuts, så vel som DOF, fokusskifter, POV og macrobilder. Se på filmens innhold i forhold til når håndthold kamera brukes, og når det er steady. Lydbroene og bruken av mute osv.. I could go on forever. Det eneste som manglet var en Vertigo-zoom.

 

Og når manus og skuespill også er beyond kritikk, må jeg gi toppkarakter.

 

10/10

Lenke til kommentar

Hører mange si det samme. Men dette var virkelig my kinda thing, elsket det, rett og slett. Man må regne med at en film som er såpass utfordrende og ambisiøs ikke passer for alle.. Men så har jo jeg egentlig alltid verdsatt utformingen mer enn innholdet.

 

Edit: Som doctorbacon presiserer så er filmens innhold definitivt ikke sidestilt. Mer tvert imot, utformingen kun forsterker innholdet. Man føler nærmest at man befinner seg i hovedpersonens sted.

Endret av Speik
Lenke til kommentar

The Boondock Saints

 

Veldig kort anmeldelse, er alt for trøtt til å kunne formulere meg noe bedre.

 

En god film med en spennende historie. Til tross for at effekter og musikk til tider kunne virke "billig" var den veldig spennende.

 

Elsket scenen der Smecker forklarte hans teori om hva som skjedde.

 

"It was a firefight!"

 

7/10

Lenke til kommentar
Jeg ble i grunn frustrert over stilen, og slo av etter ti minutter. Jeg så den vel på et feil tidspunkt, så jeg skal absolutt få sett den igjen.

 

Gjør det! Og startsekvensen er jo det beste i hele filmen.

 

Men jeg har sett Days of Heaven (1978):

 

Dette er helt klart noe annet enn The New World. Lettere å få tak på, for det første, men består også av mer enn Colin Farrell som poserer for kamera.

Historien er fin, og jeg liker hvordan den er fortalt; at alt overflødig er kuttet vekk. Eller, det Malick mener er overflødig. For dette er ikke akkurat noe referat, men heller en historie fortalt på en veldig subjektiv måte. Den kunne absolutt vært et tre-timers konvensjonelt drama, hvis den ble flesket ut mer. Men dette føles ikke som en typisk historie, mer som et tilfeldig innblikk i livene til disse folkene (ikke mer tilfeldig enn at det inneholder noen nøkkelbegivenheter i nevnte liv).

Foto er utrolig flott. Det eneste jeg har problemer med er Richard Geres karakter. Skulle gjerne kommet litt bedre under huden på ham. Føles litt som et puslespill med noen manglende brikker.

Men stort sett en ypperlig film, og jeg er spent på mer Malick. Jeg ender på en 8/10.

Lenke til kommentar

The Strangers

 

Det begynner bra med en liten fortellerstemme som sier at det er basert på en sann hendelse, det er over en million innbrudd hvert år i følge FBI og så videre. Et part kjører fra en bryllupsfest og blir aldri sett i live igjen. Ingen vet hva som egentlig skjedde bortsett fra at de ble drept.

 

Det høres som sagt interessant ut, men i stedet for "Based on true events" er det rettere å si "Based on no events". Store deler av filmen er bare to stykker som sitter og synes synd på seg selv eller hverandre. Klarte ikke å like disse folkene, og når den biten er det viktigste i en slik film har vi jo et problem...

 

Vurdering: 3/10

Lenke til kommentar

Dette blir en mini-anmeldelse av den siste serien jeg har sett.

 

Six Feet Under

 

For å si det slik, Six Feet Under er en opplevelse. Ikke at "The Sopranos", "The Wire", "Seinfeld" eller et mangfold andre tv-serier ikke var en opplevelse. Tvert imot. Men Six Feet Under er et skinnende eksempel på en berg og dalbane tur. Ved å fokusere på det indre, og det menneskelige på et helt annet nivå, klarer skaperne å skyte emosjonelle medfølelse inn i seernes hodet. Og ved å ha en helt perfekt oppbygning av karakterer, føler vi med karakterenes utvikling.

 

Det åpner med et smell, og sesong 1 og 2 er noe av det beste som jeg har sett av tv. Etter to litt mer daffe, og enkelte ganger litt uinteressante sesonger (3-4), bygges det hele opp med en fantastisk avsluttende sesong, med tidenes beste avslutning på en serie (Alan Ball kan dette med avslutninger). Og jeg, som aldri griner av filmer eller serier, klarte ikke å holde meg.

 

karakter 9/10

Lenke til kommentar

"A man Escaped" aka "Un condamné à mort s'est échappé ou Le vent souffle où il veut"

Regissert av Robert Bresson.

 

Jeg er ganske så stor fan av "escape" filmer, og dette er deffentlig den beste jeg har sett. Filmen er rolig, er sjelden noe som helst musikk, og lite dialog. Noe jeg synes bare er deilig noen ganger.

Alt ifra filmen er filmet fra hovedpersonens side, noe som gjør det bare mer realistisk. Lyden hadde også en stor rolle i filmen.

Anbefales ihvertfall til alle som liker "escape" filmer, og til alle dem som ikke liker det.

9.5/10

 

Synd at jeg er så jævlig dårlig til å skrive anmeldelser, hadde jeg vært god til det, så hadde jeg skrivd så mye mye mer.

Lenke til kommentar
"A man Escaped" aka "Un condamné à mort s'est échappé ou Le vent souffle où il veut"

Regissert av Robert Bresson.

 

Jeg er ganske så stor fan av "escape" filmer, og dette er deffentlig den beste jeg har sett. Filmen er rolig, er sjelden noe som helst musikk, og lite dialog. Noe jeg synes bare er deilig noen ganger.

Alt ifra filmen er filmet fra hovedpersonens side, noe som gjør det bare mer realistisk. Lyden hadde også en stor rolle i filmen.

Anbefales ihvertfall til alle som liker "escape" filmer, og til alle dem som ikke liker det.

9.5/10

 

Ey, sjekket den ut på IMDB og den er notert på "må-se"-lista. Det lønner seg faktisk å lese i denne tråden innimellom.

Lenke til kommentar
Sett Rififi? Jeg er fan av både escape og heistfilmer og ser egentlig på dem som to sider av samme sak (bryte inn vs bryte ut), og Rififi minner om filmen du har sett (basert på dine beskrivelser).

 

Har ikke sett Rififi enna, men den ligger i samlingen, så jeg får vel ta en titt.

 

DoktorBacon: Det er deffentlig en må se film ja. Fant filmen på TSMDT lista, som jeg hadde igjen hadde funnet takke være en tråd her. Så er nok sant det du sier.

Lenke til kommentar

Step Brothers

 

Kort fortalt handler filmen om to 40 åringer som fremdeles bor sammen med en av foreldrene sine. En med mor si, å en med far sin. Foreldrene finner hverandre, å de flytter sammen. Hva skjer så? En hel haug med syke ting :)

 

Tja, hva kan jeg si. Har ikke ledd så mye på mange år. Tårene rant opp til flere ganger. :!:

Endret av JimRamse
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...