Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Godt poeng, Badering. Jeg er svært lite opptatt av realisme, enten det er hvor mange skudd som blir avfyrt før man bytter magasin eller hvordan et hode ser ut når det blir skutt, så lenge illusjonen ikke brytes. Apocalypse Now! er favoritten min fra Vietnam-tiden fordi den er så mystisk og vakker og skummel, hvor alt er dekket av skygger og røyk, og lyssettingen er grønn og blå og rød. Det er mye viktigere for stemningen enn hvordan en som var i Vietnam faktisk opplevde krigen.

 

Det viktigste med krigsfilmer er tross alt å vise at "war is hell", hvorfor ikke gjøre den skumlere enn den er? AN! slår ihvertfall Platoon, FMJ, Band of Brothers og Saving Private Ryan når det gjelder underholdning og stemning.

[Movieheart]

Det viktigste med krigsfilmer er tross alt å vise at "war is hell", hvorfor ikke gjøre den skumlere enn den er? AN! slår ihvertfall Platoon, FMJ, Band of Brothers og Saving Private Ryan når det gjelder underholdning og stemning.

 

At Apocalypse Now er bedre enn Saving Private Ryan på stemninge kan jeg kanskje være enig i. Men når det kommer til underholdning vil jeg si at Saving Private Ryan er et par hakk bedre der. Band of Brothers vil jeg også si at er mer underholdende enn Apocalypse Now.

 

Jeg kjedet meg gjennom store deler av Apocalypse Now, men det kan være fordi jeg så Redux versjonen + at det var ganske sent og jeg var trøtt. Skal gi den en sjanse til, men da med "normal" versjonen.

[Bytex]

Ja, redux er egentlig bare at de har pila inn alle deleted scenes. De var jo deleted for en grunn..

[Dotten]

Men man kan si om den føles mer realistisk, noe som er (etter min mening) mye viktigere

 

Veldig riktig, det handler tross alt om å gjøre det troverdig. For nordmenn flest vil det jo resultere i at fordommer og slikt gjør om man får den nødvendige troen (illusjon av realisme). Det betyr nødvendigvis ikke at filmskaperne trenger å satse på å lage en film som en Vietnam-veteran sier "skal si den der ga et godt bilde av krigen". De fleste blant publikum er fredfulle pasifister som ikke har den snevreste anelse for hva krig er for noe. De fleste filmskaperne har heller ikke peiling på krig. Så da handler det om å lage en film som best viser hvordan dette fredfulle publikums fordomsfulle og synsete oppfattelse av krig er for å finne gehør.

 

Har man ikke sett action, så bør man vegre seg for uttrykk som realisme og surrealisme. Troverdig, målt opp mot egne forestillinger om hva krig er, blir det riktige.

 

Commando er uten tvil den mest troverdige en manns krigsfilmen noensinne.

[Bytex]

Ja, man får ikke mere mandig skurk enn en glisende småfeit engelskmann med skinnbukser og chainmail-genser

Endret 15. oktober 2008 av Bytex

[Dorian Gray]

Dotten: Det virker litt rart at Oliver Stone, som har opplevd krigen "first-hand", laget en film som var ganske artistisk og (over)dramatisk, med scenen på coveret som det beste eksempelet. Det får ikke krig til å virke som en fin ting, men det er ganske romantisk.

[Dotten]

Det er jo ikke sikkert man ønsker å gjenskape mest mulig realistiske opplevelser. Slikt er jo for de mer kjedelige regissørene (i mine øyne). Bedre å leke med det litt mer symbolske. Var eksempelvis glad for at Erik Poppe gikk litt mer ut i det abstrakte i filmen jeg så i går.

 

Så lenge jeg blir dratt inn i filmuniverset og blir der gjennom hele filmen er jeg fornøyd. Enten magasinet bærer 6 eller 60 kuler. Men selvfølgelig, man må ikke være over-the-top eller bryte med premissene man selv har satt. Da befinner man seg plutselig i kinosetet igjen og det er for jævlig.

 

Film skal være en reise til et annet sted.

[AvidGamer]

Har noen i denne tråden her egentlig peiling nok til å kunne uttale seg om hvilken Vietnam-krigsfilm som var mest realistisk?

Hamburger Hill er temmelig realistisk om jeg husker rett....er lengesiden jeg har sett den nå, men husker at den ikke hadde overdrevet "helter", og folk var som oftest redd/panikk. Brutalt og.

 

Plot linjen på imdb.com er jo : A very realistic interpretation of one of the bloodiest battles of the Vietnam War

 

Film skal være en reise til et annet sted.

Enig der.

Endret 15. oktober 2008 av AvidGamer

[Bytex]

Ja, særlig mot slutten er Hamburger Hill veldig uvanlig fra andre 'namfilmer.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Man ser apatien, trøttheten og meningsløsheten alle soldatene som stormer toppen har. De bryr seg ikke hva som skjer, bare jobber mot målet helt zombie-aktig. Han ene merker ikke at armen blir sprengt vekk før en annen sier det til ham.

Endret 15. oktober 2008 av Bytex

[AvidGamer]

Ja, særlig mot slutten er Hamburger Hill veldig uvanlig fra andre 'namfilmer.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Man ser apatien, trøttheten og meningsløsheten alle soldatene som stormer toppen har. De bryr seg ikke hva som skjer, bare jobber mot målet helt zombie-aktig. Han ene merker ikke at armen blir sprengt vekk før en annen sier det til ham.

 

Nå fatter jeg ikke kommentaren din i spoiler. Forsøker du å være ironisk, eller meiner du det?

 

 

Ang armen, så fungerer sjokk som dette. Har du aldri sett nyhetene og grusomme hendelser? Du ser ofte skadet folk som ikke legger merket til skaden de har pådratt seg.

Kjenner en kamerat som brak armen i 3 deler og han viste det ikke.

 

Endret 15. oktober 2008 av AvidGamer

[Bytex]

Nei, jeg sier jo det er generell apati, og følelsen av hvor meningsløst hele greia er. McDermott ser ikke ut som han bryr seg det spøtt om at de vant til slutt. Og sjokk også da.

 

For øvrig litt spooky at Dylan McDermott ser klin lik ut nå som han gjorde på den tiden.

Endret 15. oktober 2008 av Bytex

[Gunfreak]

Jeg sier ikke at Platoon er uber realitisk, som jeg nevner i anmeldelsen, så er det overdrivelser for å poengere hendelser.

 

Filmen viser hva en soldat i værefall kunne oppleve i krigen, ikke hva som var standar for alle soldater.

den viser den ekstreme delen av krigen.

 

Mine grunner for å si slikt, er ikke basert på mine egene opplevelser i krigen, men hvordan andre har fortalt om krigen,

 

anbefaler folk å høre på komentator sporene på dvd'n da lærer man mye om krigen fra et persjonlig standpunkt og man lærer om hvordan det er å lage en krigsfilm.

 

sjangsen for at en soldat opplevde BÅDE en massaker av sivile og slåssing mellom soldater på det nivået man ser i filmen er ikke serlig stor, men både massakere og slåssing innad skjedde under krigen,

 

fragging skjedde, (overaskende mye) men ikke så mye som mange skal ha det til.

og det variete mye fra enhet til enhet.

dette drama man ser i filmen mellom de to senior serjantene var bare for å poengtere at slik faktisk skjedde under krigen.

men det var langt vanligere at de fleste greide seg bra, noe som også vises i filmen, gjennom vennskapet Sheen karakteren får på tvers av hudfarger på en tid usa selv var maget splittet på det punktet

 

snakket med en som var i krigen og han så ikke noe til sånne ting man ser i filmen, han hørte om sånne ting, men det skjedde ikke med hans enhet, mye sikkert fordi han og de han var sammen med var proffe soldater og ikke bare sivile med våpen og uniform. han var der i 3 år, og gjorde jobben sin som soldat, ikke noe mer eller mindre, han hadde respekt for vietnamserne som fiender og soldater.(men hvordan lager man en drama film om det)

 

så Stone valgte å gå den andre veien og viser hvor mye faenskap krigen faktisk hadde, om noe overdrevet

[Tomeito]

Ironman 2008

"Superhelt"filmen som har kommet helt i skyggen av The Dark Knight, men som mange så på som den beste superheltfilmen på lenge da den gikk på kino. Jeg klarte ikke å dra ræva mi ned på kinoen for å se den da den gikk tidligere år, mest fordi jeg ikke gidder å gå på kino alene, og syntes at det var ganske kjipt. Men, takket være en DVD og en DVD-spiller fikk jeg se den her om dagen. Lever den opp til forventningene? Åjada. Noe av det jeg liker med superheltfilmer er å se hvordan superheltene blir til, derfor er ofte mine favorittsuperheltfilmer den første i en evt. serie/rekke. Anyways, Ironman gir det man forventer: Action, action og kvikke kommentarer fra Downey Jr. Meget godt fornøyd, men skulle bare ønske at jeg hadde sett den på kino, selv om jeg hadde måttet gå alene.

8/10

[Movieheart]

The Rope (1948)

 

Hvilken grusom, men likevell herlig film! Her viser Hitchcock nok en gang hvilken brilijant regissør han er. Han klarer å skape så mye ut av så lite. Det at filmen er tatt opp i kun 10 scener er for meg ganske så vanskelig å skjønne. Og måten han gjør det på når han skifter mellom takingene. At han får det hele til å virke kontinuerlig. Det er en ren og skjær fryd.

 

Men man kan ikke la Hitchcock ta all æren. Skuespillerne må også få ta del i det. At de klarer å spille inn scener som varer opptil 10 minutter. Bare det er prestasjoner nok til å få denne filmen langt opp på karakterskalaen. Slikt ser man ikke i disse dager, det er sikkert og vist.

 

Filmen klarer også å holde godt på spenningen hele veien gjennom, men jeg synes avslutningen blir litt for paff i forhold til oppbyggingen.

 

Vurdering: 8/10

[athorb]

Slikt ser man ikke i disse dager, det er sikkert og vist.

 

Lange tagninger og gode skuespillerprestasjoner? Åjoda.

[Movieheart]

Lange tagninger mente jeg. Ikke gode skuespillerprestasjoner.

 

Jeg har fortsatt til gode å se en nyere film med såpass lange tagninger.

[Programvare]

The Rope (1948)

 

Hvilken grusom, men likevell herlig film! Her viser Hitchcock nok en gang hvilken brilijant regissør han er. Han klarer å skape så mye ut av så lite. Det at filmen er tatt opp i kun 10 scener er for meg ganske så vanskelig å skjønne. Og måten han gjør det på når han skifter mellom takingene. At han får det hele til å virke kontinuerlig. Det er en ren og skjær fryd.

 

Men man kan ikke la Hitchcock ta all æren. Skuespillerne må også få ta del i det. At de klarer å spille inn scener som varer opptil 10 minutter. Bare det er prestasjoner nok til å få denne filmen langt opp på karakterskalaen. Slikt ser man ikke i disse dager, det er sikkert og vist.

 

Filmen klarer også å holde godt på spenningen hele veien gjennom, men jeg synes avslutningen blir litt for paff i forhold til oppbyggingen.

 

Vurdering: 8/10

 

Ah.. gode, gamle Rope. Fantastisk suspense, og brilliant skuespill. Lengden er perfekt i forhold til filmen som foregår kun i en leilighet. Var helt sjukt spennende første gangen. Blir liksom helt levd inn i det noen ganger, fordi alt er så gjennomført. Kanskje en av de filmene med best dialog noen sinne.

[Dorian Gray]

Man så vel ikke så lange tagninger før i tiden heller, det var mer av et engangstilfelle. Det nærmeste er vel Satantango nå for tiden, men hvis man vil ha lange tagninger trenger man ikke se lenger enn Kubrick, Tarantino eller PT Anderson.

 

edit: Nice catch, Badering. Har den liggende, rart jeg glemte den.

Endret 15. oktober 2008 av Dorian Gray

[Badering]

Russian Ark?

[Jan]

Du Levande ('07) øst for grensa kjørte nesten bare lange tagninger, om jeg ikke tar helt grundig feil.