Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Infenso]

Behind the Mask: The Rise of Leslie Vernon

Uengasjerende, uorginalt og patetisk. Dette blir omtalt som en hyllest til de gode, gamle slasher-filmer, men som som tilhenger av denne sjangeren ble jeg virkelig ikke imponert. Hele opplegget er egentlig ganske dødfødt, og det er ingenting som klarer å redde det. Filmen tar seg muligens opp litt etter en time, da det kommer en tvist som er alt annet en overraskende. Likevel blir dette bare for svakt.

Prioriter heller et gensyn med en slasher-klassiker eller en film som virkelig fungerer som en hyllest til sjangeren (Hatchet f.eks) foran denne.

 

2,5/10

[Bytex]

Hardly, goth-moten kom på starten av 80-tallet. Fail.

Har vanskelig for å tro at unger som var født i 1991 så The Crow når de var 2 år gamle, og bestemte seg for å bli emo når de ble 10 år eldre.

Endret 9. oktober 2008 av Bytex

[Venerable]

Sarkasme er ikke alltid like lett, men det er slik jeg tolket AvidGamers utsagn.

[Solaar]

At du ikke fatter hvorfor andre har ulik smak enn deg selv, er strengt tatt ikke vårt problem

 

Å? Jeg trodde det var derfor man diskuterer film (eller annen kunst for den saks skyld). Hvis jeg ser en film som jeg hater intenst og så snakker jeg med en venn som elsker den, da blir det interessant fordi det åpner en ny verden for oss begge (forhåpentligvis). Eller man kan velge å være stille og enig om at "alle får ha sin egen mening og det er stygt å kritisere de for det". For meg er det viktig å høre på hva andre sier og forsøke å forstå de, uavhengig av deres utilsiktede "feil" (i mine ører).

 

Hvis noen har opplevd noe helt annet enn meg så blir jeg ekstra interessert. Det er hovedårsaken til at jeg deltar i forskjellige fora, for å utvide mine perspektiver om forskjellige tema. Men jeg forstår at folk lett føler seg angrepet når det man selv liker blir kritisert. Noen ganger så undres jeg over hvor raske folk er til å komme i forsvarsposisjon i stedet for å tenke i noen sekunder. Spesielt med tanke på at dette er et internett-forum. Men det er vel som regel slik at hvis man er veldig "pasjonert" for noe, så er det lett at man kommer med veldig bastante utsagn.

 

Jeg synes f.eks at "First Descent" er en av de beste filmene som noensinne er laget. Prøv å kritiser det synet så skal du få høre på bastante meninger

Endret 9. oktober 2008 av Solaar

[Solaar]

Over til noe helt annet. Jeg blir veldig inspirert av alle de gode anbefalingene jeg har fått gjennom denne tråden og har bestemt meg for å utforske en regissør jeg ikke har sett noe av, men hørt mye om. Synes det passer bra siden han ble nevnt for noen sider tilbake siden.

 

Så, jeg tenkte jeg skal begynne å se filmer av Andrei Tarkovsky. Er det noen her som har lyst å anbefale hvilken jeg bør begynne med? Er det noen som er mer utilgjengelige enn andre?

[Dorian Gray]

Uff, The Crow ja. 80-tallets b-versjon av Donnie Darko uten en god hovedrolleinnhaver eller et poeng. Blir ikke stort trasigere.

[tjalla]

At du ikke fatter hvorfor andre har ulik smak enn deg selv, er strengt tatt ikke vårt problem

 

Og gi nå faen i det emo-tullet, filmen kom før disse emo-ungene var født engang.

 

Ja, filmen var nok den som satt i sving goth moten.

At du derimot ikke skjønner at du er på et diskusjonsforum er ikke mitt problem. Tåler du ikke at folk kritiserer "dine" filmer får du finne på noe annet. I mine øyne er The Crow i stor grad bare et popfenomen i samme gate som Kurt Cobain og Sid Vicious er i musikken. Kjent for å ha død tidlig, først og fremst. Det er ikke uten grunn at dagens unge går rundt med nevte artister og The Crow-tskjorter - alt som er dødt blir nærmest forgudet av emokids etc. Det er her jeg kan forstå at den appellerer til mange, men aksepterer neimen ikke filmen som en filmentusiast. Den lider så forferdelig av elendig skuespill og manus. Gitarsoloen på takket... å gud som jeg skreik av latter. Fikk litt dårlig samvittighet siden jeg så den sammen med ei veninne som er ex-emo/gother/mystica. Hovedproblemet mitt er at jeg ikke klarer å innse at den har en slik annerkjennelse blant mange entusiaster, når jeg ikke kan finne noe positivt om den. Det er en så utrolig middelmådig film på alle måter. Etter TDK så har jeg bare fått forsterket min mening om at The Crow tjente EKSTREMT på Brandon Lees død. TDK også forsåvidt. I begge tilfeller blir det som å se på en persons videotestament noe som virker ekstra følelsesladd, som igjen virker inn på totalopplevelsen av filmen. Tråkker bevisst folk på tærne her nå, men TDK hadde ikke vært akkurat hva den er hadde ikke Ledger tatt repern. Umulig!

Endret 9. oktober 2008 av tjalla

[Dorian Gray]

Cheesy. Direkte cheesy. Mer er det ikke å si.

[Merk.]

Night of the Living Dead (1968)

 

En gruppe mennesker barrikaderer seg i et hus for å beskytte seg mot de udøde, som vandrer rundt på jakt etter menneskekjøtt.

 

Er det noe jeg liker er det å se s/h-grøssere i høstmørket, og NotLD er helt klart en av de bedre. En lavbudsjettrull som forandret horror-sjangeren til slik den er i dag. Stemningen er perfekt, med skremmende samspill mellom musikk og kameraføring, og filmen ga meg tidvis følelsen av håpløshet. Dessuten ble jeg skremt, og DET er det lenge siden jeg har fått ut av en skrekkfilm (faktisk). Jeg har ikke mye å klage på, men om det skulle være noe er det Keith Waynes skuespillprestasjon.

 

En herlig oppbygging til en mindre herlig slutt.7/10

[Bytex]

Problemet mitt er at du har satt meg i en bås sammen med disse "emo-ungene" allerede, basert på at jeg liker The Crow.

Men tenk på at det finnes folk som er eldre, som faktisk kjøpte Nirvana-plater og hørte på de mange år før Kurt fikk det for seg å blåse vekk hodet. Og at folk visste hva goth var lenge før Brandon Lee døde på Crow-settet.

Virker som du mener alle har begynt å høre eller se på slikt etter at Kurt/Brandon Lee døde. Men men..er ikke noe å krangle om anyway.

[tjalla]

Problemet er ikke filmen i utgangspunktet. Problemet er filmen vs den massive oppmerksomheten den har fått. For å si det slik: den fortjener det ikke! At du så den på kino, var og er fan nå er greit. Hadde den holdt seg b-filmkjellern, så hadde jeg garantert ikke tatt bryet til å se den, enda mindre hørt om den og endaenda mindre orka å engasjert meg i filmen. Jeg føler at det bør være et viss forhold mellom kvalitet og annerkjennelse, og når det forholdet ikke stemmer i det hele tatt blir jeg noe paff. Når jeg heller ikke kan se hvorfor selv filmanmeldere liker den så godt som de gjør (83% på RT), så må jeg spørre meg selv om hvor appellen ligger. Sier absolutt ikke at alle begynte å like Nirvana/Crow etter at dødsfallene skjedde men jeg vil nå tro at historiebøkene hadde sett noe annerledes ut hadde ikke det skjedd. Man kan naturligvis si det om veldig mange band/filmer, jeg føler bare The Crow er et helt spesielt tilfelle her.

Endret 9. oktober 2008 av tjalla

[Bytex]

Er delvis enig, ser også disse evinnelig idiotiske emo-ungene med brandon lee-skjorter innimellom. Og jeg har på ingen måte sympati for deres "sak". Jeg er for gammel til å bry meg om sånt. Er det ikke en b-film, da? Jeg liker dem, jeg..hvis man fjerner alle disse emo-fordommene, og ser på det som film i seg selv, er det jo intet ringere enn kort oppsummert:

 

"Mann opplever drap og voldtekt av sin blivende kone, og blir selv drept i sammenstøtet. Mann sin sjel er så sinna at han gjenoppstår rundt Halloween året etter for å ta hevn og drepe masse gangstere. Maler seg i trynet akkurat som Jokeren gjør i batman. End of story."

 

Er da ikke allverdens langt unna alle andre superheltfilmer.

Endret 9. oktober 2008 av Bytex

[Speik]

Barry Lyndon

 

 

Barry rode towards Dublin thinking not so much of the kind mother left alone, and of the home behind him, but of tomorrow, and all the wonders it would bring.

 

Fy steike for en film dette var! Selv om navnet på regissøren lød kjent, var ikke dette en film jeg hadde noe særlig store forventninger til, da periodedrama ikke akkurat er min tekopp. Jeg ble særdeles positivt overasket! Kubrick innfridde igjen, slik han har gjort gang på gang tidligere, og forsvarer posisjonen sin som en av mine favorittregissører. Barry Lyndon hadde den uovervinnelige kombinasjonen av et drivende, interessant plot med herlig fantastiske karakterer og skuespill, samt at den er blant de top 5 visuelt vakreste filmene jeg noen sinne har sett. Filmen er proppfull av fotografiske herligheter i form av landskapsbilder, men også innendørsscenene med den myke, maleriske looken. Fy faan så vakker denne filmen var. Og musikken. Og de lange tracking-skuddene. Og spenningen i den siste pistolduellen var nærmest på høyde med en Leone-western.

 

9.5/10

[Dorian Gray]

Er da ikke allverdens langt unna alle andre superheltfilmer.

Man kan selvfølgelig også se på den som en dårlig skrevet superhelt-b-film. Ikke den verste superheltfilmen noensinne (begge Hulkene, Superman Returns), riktignok.

[tjalla]

Er delvis enig, ser også disse evinnelig idiotiske emo-ungene med brandon lee-skjorter innimellom. Og jeg har på ingen måte sympati for deres "sak". Jeg er for gammel til å bry meg om sånt. Er det ikke en b-film, da? Jeg liker dem, jeg..hvis man fjerner alle disse emo-fordommene, og ser på det som film i seg selv, er det jo intet ringere enn kort oppsummert:

 

"Mann opplever drap og voldtekt av sin blivende kone, og blir selv drept i sammenstøtet. Mann sin sjel er så sinna at han gjenoppstår rundt Halloween året etter for å ta hevn og drepe masse gangstere. Maler seg i trynet akkurat som Jokeren gjør i batman. End of story."

 

Er da ikke allverdens langt unna alle andre superheltfilmer.

Joda, The Crow er b-film så det holder og b-filmer har lov til å bli annerkjente. Problemet med The Crow er at den ikke er bra nok (imo) til å bli annerkjent sammenlignet med andre b-filmer som Easy Rider, Rocky Horror Picture Show, Halloween you name it.

 

Det er akkurat det som er poenget mitt - det er i bunn og grunn en (veldig dårlig) superheltfilm. Det som kanskje gjør den enda mindre legitim er at den melker så veldig på goth-kulturen og det er i mine øyne billig.

Endret 9. oktober 2008 av tjalla

[huffadhemi]

*snip*

 

Så, jeg tenkte jeg skal begynne å se filmer av Andrei Tarkovsky. Er det noen her som har lyst å anbefale hvilken jeg bør begynne med? Er det noen som er mer utilgjengelige enn andre?

Jeg har sett Stalker og Solyaris og jeg synes Stalker var lettest å se. (Ikke nødvendigvis lettere å 'forstå') Den har en enklere tidslinje men er og mer intens. Begge filmene trenger kanskje bearbeidelse for å 'forstå' dem men man trenger ikke 'forstå' dem for å nyte dem. Begge filmene anbefales.

 

Ha en fin dag.

[CypheroN]

Nå fikk jeg skikkelig lyst til å se Barry Lyndon.

[tjalla]

Nå fikk jeg skikkelig lyst til å se Barry Lyndon.

Må virkelig få sett den igjen. Kan ikke si jeg ble imponert i grunn. Kostymedramaet er rett og slett ikke min greie hvis man derimot ikke snakker om Marie Antoinette *elsk*

[Gjest Slettet+9817324]

Crow var vel like fullt Brandons beste film var det ikke ?

[Lawliet]

Fritt Vilt 2

 

God underholdning men filmen er preget av for mange usannsynligheter.

 

5/10. Hakket under 1'ern