Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Onyx]

Er det mulig å være så betatt av en film? Har tenkt på Lost in Translation, Charlotte og Bob, i hele dag nesten, den har sunket langt ned på meg. Klar toppkarakter nå. Tror jeg må se filmen igjen.

[Dorian Gray]

Det er ikke ofte mulig, men den filmen gjorde det med oss alle. =D Det er ikke ofte man forelsker seg i andres forelskelse, men det gikk med Lost in Translation, Eternal Sunshine og (faktisk) Wall-E.

[Onyx]

Dette kan godt gjenta seg flere ganger for min del. Eternal Sunshine har stått lenge på lista, men har ikke fått sett den enda. Samme med Wall-E.

Endret 22. september 2008 av Onyx

[Jan]

Lost in Translation ser jeg en gang i året bare for godfølelsen. Kan ikke si det om Eternal.

[CypheroN]

Synes ikke Eternal var såååå bra som alle sier, jeg heller.

[athorb]

Liker begge veldig godt, men de må jo sies å være ulike. LIT er dritkoselig, og jeg merker at det er altfor lenge siden jeg har sett den. ESOTSM liker jeg hakket bedre, men det er mest pga konseptet, svak for sånne absurde saker (og Kaufman).

[DoktorBacon]

Kingdom of Heaven (Directors Cut)

 

Fikk pepret inn at DC'en var versjonen man skulle se, og jammen meg for en film Ridley Scott har snekret sammen her. Kanskje ikke like lett-sett som Gladiatoren, men absolutt like storslagen. Kingdom of Heaven leverer på de punkter slike episke filmer skal levere, suger deg tilbake til 1100-tallets Jerusalem og 194 minutter føles ut som et kort korstog. Orlando Bloom ender forøvrig opp som den store overraskelsen her og beviser for en sur skeptiker som meg at det faktisk bor en god skuespiller i han.

 

Så kan man jo spørre seg om ikke IMDB burde vurdere å putte opp egne DC sider for slike versjoner. Etter å ha lest hvilke endringer man har gjort så skjønner jeg godt de som mener dette er to vidt forskjellige filmopplevelser.

 

5 +

[Revolution]

Haha, må si jeg var litt overasket over at alle følte det samme som meg om lost in translation. Hele filmen er bare deilig! Syns foresten eternal sunshine ... er meget elskbar, historien er så god, og det beste er jo slutten.

 

De prøver igjen!

 

[Dotten]

Barna mine trenger ikke tvinges til å se Disney/Pixar. Eneste er at de "eldre" disney filmene ikke blir sett så ofte igjen, de fenger ikke i like stor grad..

 

Å joda, de vil kose seg med de eldre også. De 50 år gamle Donaldkortfilmene er og forblir favoritter fortsatt og animasjonsfilmene klarer ikke nærme seg akkurat det. Donald og haien er en klassiker som både jeg og ungene elsker, for å nevne et eksempel. Og langfilmene holder godt de også

[CypheroN]

Er helt enig, Dotten. Ingenting er like magisk som de. Har nok noe med nostalgi og gjøre, vil jeg tro.

[- Moradi -]

Barna mine trenger ikke tvinges til å se Disney/Pixar. Eneste er at de "eldre" disney filmene ikke blir sett så ofte igjen, de fenger ikke i like stor grad..

 

Å joda, de vil kose seg med de eldre også. De 50 år gamle Donaldkortfilmene er og forblir favoritter fortsatt og animasjonsfilmene klarer ikke nærme seg akkurat det. Donald og haien er en klassiker som både jeg og ungene elsker, for å nevne et eksempel. Og langfilmene holder godt de også

 

Mine barn (3 og 5) velger filmene de selv vil se (har liten påvirkning der), de har rundt 200 filmer så desverre blir ikke de eldre filmene valgt.. Begrenser film-tittingen til helgene, vinteren og lengre bilturer (Gud å greit d er)...

[vikingkylling]

Hellboy 2: The Golden Army

 

Kort sagt handler denne filmen om tre ting. Spesialeffekter, en svært forutsigbar historie full av klisjéer og logiske feil, og Hellboy selv.

 

Hellboy er så kul som han bruker å være. Driter i alt og alle, banker opp hva det måtte være mens han holder en pistol i en hånd og e nsigar i den andre og fyrer av en og annen one-liner. Han skuffer ikke her.

 

Når det gjelder selve historien er den like forutsigbar som man forventer, men dessverre full av klisjéer, svært billige løsninger (likevel varer den over to timer) og har flere logiske feil.

 

Da gjenstår bare spesialeffektene, og selv om de er meget bra laget blir jeg ikke imponert lengre. De var imponerende da jeg så Jurassic Park første gangen, men nå for tiden er de så vanlige at selv vanlige tv-serier har dem. Se for eksempel på Terminator-serien og Heroes.

 

Vurdering: 4/10 Hellboy er kul som vanlig, men resten av filmen er unødvendig tull.

[vikingkylling]

Star Wars: Clone Wars

 

George Lucas gjør det igjen. Skal han aldri lære...

 

Vurdering: (fyll inn selv. Jeg gidder ikke kaste bort mer tid på dette tullet.)

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Stranger then fiction

 

Har aldri ansett Will Ferrell som en god skuespiller, moro er han,en real tøysegutt. Men skuespiller? Denne filmen varmet meg. Wil er faktisk flink i rollen som den nervortiske revisoren Mr. Crick. Og Emma Thompson har en sofistikert og givende fortellerstemme.

Hun spiller som vanlig en god rolle,og blir backet up av gode skuespillerprestasjoner fra Dustin Hoffman,Queen Latifa og Tony Hale.

 

Og etter å ha sett filmen her kan jeg lett innrøme, Katie Holmes er ikke penere enn Maggie Gyllenhaal! Det er et slikt kvinnfolk jeg kunne trenge i mitt liv.

 

Selve ideen med filmen er strålende,orginal og nytenkende. Et film-kinderegg!

Jeg vil sette denne filmen i samme katogori som Memento og Natural Born Killers.

 

Anbefalles.

 

9\10

Endret 23. september 2008 av Slettet-D7I5Gr2

[Programvare]

Stranger then fiction

 

Har aldri ansett Will Ferrell som en god skuespiller, moro er han,en real tøysegutt. Men skuespiller? Denne filmen varmet meg. Wil er faktisk flink i rollen som den nervortiske revisoren Mr. Crick. Og Emma Thompson har en sofistikert og givende fortellerstemme.

Hun spiller som vanlig en god rolle,og blir backet up av gode skuespillerprestasjoner fra Dustin Hoffman,Queen Latifa og Tony Hale.

 

Og etter å ha sett filmen her kan jeg lett innrøme, Katie Holmes er ikke penere enn Maggie Gyllenhaal! Det er et slikt kvinnfolk jeg kunne trenge i mitt liv.

 

Selve ideen med filmen er strålende,orginal og nytenkende. Et film-kinderegg!

Jeg vil sette denne filmen i samme katogori som Memento og Natural Born Killers.

 

Anbefalles.

 

9\10

 

Enig i det du sier... men! Natural Born Killers? Det var jo en tøyeste søppelactionfilm. Hva har den med en mann i en storby og litteratur og gjøre?

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Hva har memento med storby og litteratur?

 

Sammenligner ikke de tre filmene,men setter de i samme hylle pga Nyskapenhet og genialt orginalitet.

[Snurreleif]

The Signal

 

 

The Signal handler kort og greit om et multimedie-signal(radio, tv og mobiltelefon) som gjør folk som oppfatter det litt tullerusk, enkelt sagt.

Folk som løper rundt med hekkesaks, kniver, klubber med kniver og ymse andre hjemlige våpen, og dreper alt og alle de ser på som en evt. trussel (lès, alle).

 

Midt oppe i dette befinner Mya Denton og Ben Capstone seg, Mya som er utro mot sin ektemann Lewis, kommer hjem til en ganske sinnsforvirret ektefelle (både før og etter signalet) og man begynner vel ganske fort å skjønne hvorfor madammen vanker på andre siden av gjerdet.

Rett etter dette begynner plutselig Lewis å bli voldelig, og uttrykker dette på sine to bestevenner som tilfeldigvis er i leiligheten, og når Mya løper ut for å komme seg i sikkerhet, virker verdens ende farlig nær.

 

Sjarmen med The Signal er at den er delt opp i tre akter som er skrevet av tre forskjellige personer.

Mens man fra akt en til to merker en veldig stor forskjell når det kommer til utførelse og væremåte, er eneren og trèeren veldig like slikt sett, og akt to må vel sies å være den store vinneren.

 

Fordi mens akt en og tre forsøker å være den forvirrende starten, og den heseblesende avslutningen, er toeren bindepunktet og højdaren i denne filmen.

Med sort humor på grensen til det absurde, som virkelig får frem signalets bi-virkninger i form av blodsutgytelse og paranoia, er akt to for undertegnede filmens desiderte knytepunkt.

Det virker som om volden og gørret som skulle ha vært mer tilstede i akt en (starten av filmen) har hoppet over til akt to, mens det litt uforutsigbare og den stilige utførelsen som burde ha vært i akt tre, har hoppet tilbake til nettopp ja, toeren.

Problemet med akt to, er at den blir for stillestående, man er liksom på samme sted gjennom hele akten, og selv om akt to er den desidert beste av aktene, føles den for lang ut på feil måte.

 

Skuespillet er overraskende vellykket, og gladvolden og det blodige alvoret vanker hånd i hånd, hvilket viser hvor smal grensen mellom det rene vanvidd og humor til tider er.

I sin helhet er The Signal en positiv overraskelse fra intet, som igjen ble litt skuffende.

For etter å ha oppdaget filmen har jeg kun hørt lovord om plot, blod, gørr og kommende kultstatus.

 

At denne filmen enkelt er litt bedre enn mindre B-utgivelser som tidligere anmeldte Deaths of Ian Stone er det ingen tvil om, men jeg tviler sterkt på at dette er en film som virkelig vil bryte gjennom til så veldig mange at det gjør noe.

Som sagt, skuespillet er overraskende vellykket, plottet er faktisk ganske interessant (selv om det høres ganske harry ut), det eneste jeg har å tilføye mot filmen som desverre er betraktelige minus, er rett og slett at den blir veldig stillestående, og at utførelsen kunne ha vært bedre.

Selvfølgelig, jeg stiller ikke blockbuster krav til en B-film, men denne filmen oser av potensiale som du rett og slett savner i første og siste del av filmen, akt to alene er egentlig verdt hele filmen.

 

Det som går igjennom filmen som den røde tråden, er Myas kjærlighet til Ben og omvendt, samt den gale(relativt sett i denne sammenhengen) ektefellens desperate jakt på madammen, og man ender faktisk opp med å tro på at Mya og Ben deler noe mer enn at de ikke er påvirket av signalet, hvilket er ganske sjeldent i noen som helst film synes jeg.

Det spilles nok på dette til å få frem en historie eller mening med det Mya og Ben gjør (prøver å finne hverandre på en terminal der de skulle møtes før signalet kom), men uten å få det store harry-stempelet i pannebrasken.

 

Et annet stort minus for undertegnede er at man ikke helt tror på dommedags-atmosfæren i filmen, at verden kan komme til å gå under fordi gudene vet hvor mange personer flyr rundt og dreper hverandre for ingenting.

 

Man får liksom ikke den "apokalyptiske"følelsen av filmen, men mer en rett frem "her-forteller-vi-en-historie" følelse, som jo i og for seg manusforfatterne lykkes i.

Alt i alt kan man vel egentlig si at The Signal lykkes med å skille seg ut fra b-grøsser grøten på en positiv måte, det er derfor virkelig synd å se godt potensial renne ned i det store intetsighbarhets-avløpet.

 

For denne filmen kunne ha gjort det virkelig store, med en akt som var enda mer eksplosiv på slutten (historie-messig sett, ikke Rambo-messig), for jo, slutten og begynnelsen er veldig tolerable, faktisk på grensen til god, men man føler liksom hele tiden denne lysten til å få se enda mer og bedre elementer.

 

Filmen reddes i det hele av en sterk akt to, etterfulgt av en ok akt tre, og jeg kan anbefale filmen til alle som tør å se på noe som prøver å skille seg ut, eller som vil se en b-grøsser som hadde potensiale til å nå virkelig langt, sett ut i fra b-filmens ståsted.

 

 

En potensiell kultklassiker, som nok desverre vil huskes mer for sitt faktiske forsøk enn suksess.

 

 

6/10

Endret 23. september 2008 av Snurreleif

[Gjest Slettet+9817324]

Mongol.....

 

LOL , det minner meg om da Ali G trodde at folk fra Mongolia var mongolide *gapskratter*

 

Ali G filmen , ganske bra egentlig

 

"mingaz".......lolz

[Speik]

Lost in Translation ser jeg en gang i året bare for godfølelsen. Kan ikke si det om Eternal.

 

 

Lost In Translation er et herlig feel-good drama med godt skuespill, and thats about it.

 

Eternal Sunshine derimot, er alt hva Lost in Translation er i tillegg til å være et visuelt, filmspråklig og narrativt mesterverk, den fungerer på alle nivå og er en klar 10/10. En av mine favoritter. Og det bunnsolide manuset kommer man heller ikke unna.

Endret 23. september 2008 av Speik

[Dotten]

Hellboy II: The Golden Army (2008): Oppfølgeren til en av de mest undervurderte superheltfilmer skal det i hvert fall ikke være lett å undervurdere. Denne filmen kunne vært så mye mer, men det blir så komprimert og knotete. Hvor mye man skal skylde på manus, regissør del Toro eller på det (for slike filmer) beskjedne budsjettet vet jeg ikke. Men dette her ble en hakkete og rotete opplevelse som er et godt stykke unna den første. Sett bort fra første scene så er effektene bunnsolide, men det holder ikke med bare effekter i en slik type film. To timer lang er den, men fylt med veldig lite historie. Skuffende og den karrer seg så vidt opp til middels.

5/10