Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[DoktorBacon]

Ehm, Jan har vel tidligere hyllet Eye's Wide Shut, så han driver bare ablegøyer inne på forumet akkurat nå. Ingenting å ta på vei for.

[CypheroN]

Tenkte meg det.

[Hopperesque]

Kommentert det?

 

Han blir beskyldt for å "ikke forstå filmer", samtlige svar ser "ned på han" og blir beskyldt for å ha eller få downs.

 

Ikke akkurat hva jeg ville kalt "Kommentere". Er vel heller direkte mobbing.

Nettopp. Minner meg sterkt om debattnivået på SOL.no. Hvor er moderatorene?

[Ol'H]

Kommentert det?

 

Han blir beskyldt for å "ikke forstå filmer", samtlige svar ser "ned på han" og blir beskyldt for å ha eller få downs.

 

Ikke akkurat hva jeg ville kalt "Kommentere". Er vel heller direkte mobbing.

Nettopp. Minner meg sterkt om debattnivået på SOL.no. Hvor er moderatorene?

Tviler på at det fra Steffyboy var noe mer enn en ironisk intern spøk.

[Dorian Gray]

Vet ikke hvem SteffyBoy er, men det høres ut som noe han kunne gjort.

[Ol'H]

Han var En kvasihomo-Tulling som herjet her for en stund siden, skiftet vel nick til et som minner meg mer om en karakter i en viss Tv-serie enn i en bok jeg nesten ble tvingt til å lese

[Bob_3 The Builder]

Folkens, hvor er humoren deres? Vi bare harselerte litt med Jan, fordi han gikk så hardt ut mot Kubrick.. No hard feelings, bare litt uskyldig moro på morgenkvisten.

[Jan]

Oi oi, Bob_3 følger med.

[CCola]

Jan

 

Morsom til tider, slet med å forstå ironien en stund, men kom seg etterhvert.

 

7/10

[Speik]

I og med at dette er en tråd hvor vi bedømmer filmer, syns jeg det er på tide å diskutere følgende:

 

Skal vi bedømme filmer ut ifra den personlige opplevelsen vi får av den; eller skal vi bedømme filmer ut ifra eventuelle kvaliteter man ser i den, uavhengig av opplevelsen.

 

Hos meg går det mest i nr 1 (som forklarer hvorfor jeg gav Date Movie 9/10, en helvetes hysterisk opplevelse.) Men en film som Citizen Kane bedømmet jeg litt blandet, opplevelsen jeg fikk var ganske laber, i det tilfellet et middelmådig drama. Men jeg gav filmen 8/10 på grunn av dens mange kvaliteter.

 

Når det gjelder Kubrick-filmer, kjenner jeg mange som får en 1/10-opplevelse, og hvis de da bedømmer ut ifra mitt første eksempel er slike karakterer veldig forståelig.

[Slimda]

Jeg bedømmer filmer utav min egen opplevelse med filmen. Hva filmen prøver å si bryr meg midt bak, hvis den ikke klarer å holde interessen min.

[zpug]

så don't mess with a zohan for noen dage siden og det var en veldi usannsynlig film:P

men gir den 6/10 fordi den var så morsom å litt teit

[Cuneax]

Skal vi bedømme filmer ut ifra den personlige opplevelsen vi får av den; eller skal vi bedømme filmer ut ifra eventuelle kvaliteter man ser i den, uavhengig av opplevelsen.

Hvordan skal du bedømme noe uavhengig av opplevelsen, når alle sanseinntrykk avhenger av at du opplever det i utgangspunktet? Jeg er ikke enig i Descartes-tankemåten om at man kan stille seg utenfor subjektet, altså jeg-et. Det er fullstendig poengløst å prøve å objektivisere noe som er kulturelt. Det man heller kan gjøre er å argumentere for sine synspunkter på en saklig og logisk måte (og gjerne med forankring i metodikk og teorier som har lange tradisjoner og diskurser).

[Speik]

Hva om man ser en film som man synes er fryktelig kjedelig, og man generelt har en rævva filmopplevelse, men man kan innrømme at skuespillet var toppers og kameramannen fryktelig god. Skal man da gi filmen litt kudos likevel?

[magnusbe]

Eg tykkjer det mest interessante er å lesa både om kva kvalitetar filmen har, og om den personlege opplevinga til den som skriv om filmen.

 

Mao,

"Filmen "Nøtt eller Sannhet" er eit flott kostymedrama frå den engelske godseigarklassen på 1800-talet. Det er ikkje spart på noko med omsyn til rekvisittar, innspelingsstader eller anna, og det er ingen problem med å tru på at ein vitne til intrigar og dramatikk blant ball og flotte middagar. Likevel, for ein som ikkje interesserer seg nemneverdig av om den eller den er god nok for ho eller ho, og om korleis ein kan trampa i klaveret ved utsending av festinnbydingar vert det ganske traurig. Det kan vera at det er skodespelarprestasjonane til dei to hovudpersonane som ikkje er gode nok, men truleg er det mi mangalnde interesse for historia som gjer at denne filmen framstår midt på treet."

 

Eg hatar å gje karakterar nettopp av di eg veit at grunnen til at eg liker filmen kan vera heilt ulik kva andre legg vekt på. Og omvendt.

[Cuneax]

Hva om man ser en film som man synes er fryktelig kjedelig, og man generelt har en rævva filmopplevelse, men man kan innrømme at skuespillet var toppers og kameramannen fryktelig god. Skal man da gi filmen litt kudos likevel?

Hvis du syns skuespillet var toppers, kan altså ikke akkurat det elementet ha vært kjedelig, da du fant noe som må ha fenget. Hvis kameramannen var god (hva innebærer det, god kameraføring?), må noe ha fanget interessen din ved nettopp dette spesifikke arbeidet og kan derfor, logisk sett, ikke anses som kjedelig. Men hvis helheten av opplevelsen anses som kjedelig, kan du kritisere det og rose de elementene du fant gode og interessante. Drøfte, ikke sant, se ting fra flere sider. Eventuelt fremheve det positive eller vice versa. Fortelle litt mer om hvorfor du syns det og det.

[Speik]

Såklart, som du vet skriver jeg mange filmanmeldelser og er veldig enig i det meste du skriver nå. Men hvorfor må godt skuespill fenge hele tiden? Det kan godt hende jeg ikke liker en rollefigur, men innser at jobben bak den er god.

[Gunfreak]

The Outlaw Josey Wales

 

Filmen er satt til slutten av borgerkrigen, Clint spiller en sur og gretten sørstats rebel, når krigen er slutt skal han og sine med soldater gi fra seg våpene og sverge ed til USA, ting går til helvete og han blir en outlaw, på sin flykt fra onde mennesker kommer Josey over andre onde mennesker som prøver å få dusøren som er på hode hans, men han kommer også over mange rare karaktere som hjelper han på sin vei, og myker han opp så han får tilbake sin mennesklighet, men det stopper ikke han fa å drepe en hau med folk nå og da.

 

alle folk har revolvere og hver revolver har noen hundre skudd i seg, masse skying, men action blir egentlig bare gjentagelse av seg selv omigjen og omigjen, du er egentlig veldig lei det når du kommer til slutten.

 

er egentlig Dirty Harry i 1865, og det føles ikke som en western, men selv om filmen taper seg litt på action delen, er drama godt nok, en grei film, men lagt fra en så god western som pale rider.

 

6.5/10

 

We Were Soldiers

En god film, med sykt gode og skremende realistiske effekter, en god krigsfilm som viser bare krigs delen av vietnam, og ikke alle de probelmene soldatene gikk gjennom mens de var der, og den viser slaget meget bra, taper seg litt på slutten når de finner opp en helt fiktiv slutt, med miniguns osv.

 

7.5/10

[Cuneax]

Såklart, som du vet skriver jeg mange filmanmeldelser og er veldig enig i det meste du skriver nå. Men hvorfor må godt skuespill fenge hele tiden? Det kan godt hende jeg ikke liker en rollefigur, men innser at jobben bak den er god.

Hvis du ikke liker en rollefigur, fenger han deg på en annen måte. Han blir antipatisk. Jeg hatet Oliver i første sesong av The OC, men det var en glimrende rollefigur og en god jobb av skuespilleren. Nå er det nok ikke dette du mente. Hva mener du med at du ikke liker rollefiguren? Finner den uinteressant og kjedelig? Og allikevel syns du skuespilleren har gjort en god jobb? Det høres litt motstridende ut.

Endret 17. september 2008 av cun

[LarsP]

Hvordan skal du bedømme noe uavhengig av opplevelsen, når alle sanseinntrykk avhenger av at du opplever det i utgangspunktet? Jeg er ikke enig i Descartes-tankemåten om at man kan stille seg utenfor subjektet, altså jeg-et. Det er fullstendig poengløst å prøve å objektivisere noe som er kulturelt. Det man heller kan gjøre er å argumentere for sine synspunkter på en saklig og logisk måte (og gjerne med forankring i metodikk og teorier som har lange tradisjoner og diskurser).

Awww, nå tok du livet av libidoen min igjen. :-\