Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

Husker jeg har spilt Postal. Det er et sjukt spill.

[Dotten]

Dead Man's Shoes (2004): "Gud vil tilgi dem. Han vil tilgi dem og gi dem adgang til himmelriket. Det kan jeg ikke leve med." Ordene faller i starten av filmen, en erkjennelse militærveteranen Richard har kommet til. Hans mentalt syke bror ble krenket og plaget på umenneskelig vis av en gjeng narkomane. Årene er gått og det er på tide at man må stilles til ansvar for sine synder.

 

 

Dette er ikke en av de mer tradisjonelle hevnfilmene, ei heller de mer brutale og stilistiske vi har hatt de siste årene med Kill Bill og Oldboy. Denne er strippet for alt som kan anses som "kult", alt som kan anses som glorifisering av hevn. Den prøver ikke å bagatellisere konsekvensene av hevnens sti, ei heller prøver den å gjøre det tiltalende. Dette er ikke en film hvor man i ettertid snakker om hvor rå en scene var. Den er tidvis tørr og jordnær og prøver ikke å strekke etter elementer for å tiltale kultpublikummet. Den har en historie og den fortelles. Aldri skummel eller intens, få overraskelser og intet som gir a-ha. Før siste akt, da knytes snorene sammen og det hele kulminerer til en filmopplevelse av det gode slaget. Den er nok langt fra like drepende overfor hevnsjangeren som det Unforgiven på 90-tallet var for westernsjangeren, men den er et slags friskt pust av motvekt til kulheten og statusdyrkingen enkelte prøver å dyrke med denne typen film.

 

7/10

[Awesome X]

Gjør som Lars og slenger opp helgens filmer (pluss dagen).

 

My Fair Lady (1964) 7 / 10

Rocky Balboa (2006) 6 / 10

Mépris, Le (1963) 9 / 10

Luxo Jr. (1986) 4 / 10

Lifted (2006) 7 / 10

Knick Knack (1989) 6 / 10

Jack-Jack Attack (2005) 7 / 10

What's Up, Tiger Lily? (1966) 5 / 10

Tonari no Totoro (1988) 7 / 10

THX 1138 (1971) 6 / 10

Du rififi chez les hommes (1955) 7 / 10

Manhattan Murder Mystery (1993) 5 / 10

[Movieheart]

Slenger meg på denne jeg også.

 

10 siste filmene jeg har sett:

 

* Rocky II | (8 av 10)

* Sunset Blvd. | (6 av 10)

* Batoru rowaiaru (Battle Royale) | (7 av 10)

* The Cannonball Run | (7 av 10)

* Resident Evil: Extinction | (7 av 10)

* Resident Evil | (7 av 10)

* Resident Evil: Apocalypse | (5 av 10)

* Citizen Kane | (7 av 10)

* Superman II | (6 av 10)

* WALL·E | (9 av 10)

[Bob_3 The Builder]

Okei folkens, det er totalt uinteressant å vite karakterene på de 10 siste filmene dere har sett. En anmeldelse handler om å begrunne karakteren, og jeg tror jeg snakker på vegne av de fleste når jeg sier at vi ikke får noe ut av de listene der.

[Erasus]

 

Troy som da faller under definisjonen "sword and sandal" epic, er regissert av den kjente Ridley Scott. Brat Pitt spiller Achilles, mannen som ble regnet som verdens beste kriger mens Eric Bana har rollen som Hector, prinsen av Troy. Filmen tar for seg krigen mellom grekerne og trojanerne som bryter ut fordi broren til Hector, Paris (Orlando Bloom) forelsker seg i og flykter til Troy sammen med kona til den ene herskeren av grekerne, kongen Menelaus. Dermed bryter det ut full krig og grekerne går til full krig mot Troy.

 

Jeg har sett Director's Cut av filmen og det må først og fremst sies at filmen er over 3 timer lang og til tider langtekkelig og ganske kjedelig. Denne filmen for meg er en evig spenningskurve, det er en drøss spennende, velregisserte scener med god dialog og oppbygging og så er det scener som jeg skulle ønske ville ha fått en drastisk forbedring. For min del var det 2 ting som trakk denne filmen spesielt mye ned:

 

1. Musikken var utrolig middelmådig og ga veldig lite stemning til filmen i sin helhet. Slikt ødelegger min opplevelse veldig mye.

2. Filmen føltes utrolig tom på det emosjonelle aspektet, skuespillere gjorde en god jobb, men det var ikke mye å hente her.

 

Alt i alt, vil jeg si at dette er en høyst middelmådig affære som kunne ha blitt til noe veldig spesielt om det fikk et ordentlig makeover på områdene jeg har nevnt ovenfor.

 

6/10

[Awesome X]

Nå er vel ikke slike lister uten presidens i denne tråden. Husker jeg ikke helt galt var vel du selv med på sist runde.

Å si at de er helt uten nytte synes jeg er et litt vel bastandt utsagn. Listen kan være et godt utgangspunkt for en debatt, noe det har vært litt lite av her i det siste.

 

My Fair Lady (1964) 7 / 10

 

Filmen var skuffende, men samtidig ikke. Selv om filmen var sjarmerende, var ikke Hepburn det i like stor grad. Det som trekker mest opp for filmen er at den varer i nesten tre timer, men det føles kun ut som halvannen.

 

Rocky Balboa (2006) 6 / 10

 

Selv om jeg ikke helt vet hva jeg forventet meg, levde den ikke opp til forventningene. Fant den til tider kjedelig, uengasjerende og forutsigbar. En ganske solid opptreden fra Stalone trekker opp.

 

Mépris, Le (1963) 9 / 10

 

Brigitte Bardot

 

Min tredje Godard og den beste jeg har sett hittil. Intimt og elskverdig. En helt herlig opplevelse.

 

Luxo Jr. (1986) 4 / 10

 

Ingen historie og ikke særlig moro. Uansett hvor god animasjonen er (sett i forhold til alder) greier det ikke bære en film alene.

 

Lifted (2006) 7 / 10

 

Denne har egentlig en moro kortfilm trenger, men syntes at den kunne hatt litt mer substans.

 

Knick Knack (1989) 6 / 10

 

Ain't life a bitch.

 

Jack-Jack Attack (2005) 7 / 10

 

Gøyal

 

Tonari no Totoro (1988) 7 / 10

 

Moro, underholdende og svært godt laget. En absurd og uforståelig historie trekker ned.

 

THX 1138 (1971) 6 / 10

 

 

Du rififi chez les hommes (1955) 7 / 10

 

En av de bedre ran-filmene, men et svært forutsigbart historieforløp trekker den ned.

 

Manhattan Murder Mystery (1993) 5 / 10

 

Kjedelig, uengasjerende og slitsomt.

[Halvt horn ost skinka piffi varmt]

Arn - Riket ved veiens ende

 

En helt grei film som desperat prøver å stjele scener fra en haug med andre filmer (Braveheart, Kingdom of Heaven og andre filmer i samme sjanger). Greit nok at det meste allerede er gjort, men følte mange ganger at dette har jeg sett før. Nordmenn og spesielt dansker blir presentert som komplette idioter, men det er jo svensk så.

 

En laber 4/10

 

WALL-E (norsk tale)

 

En meget søt og sjarmerende film. Utrolig visuelt vakker. Dubbingen var grei på robotene, men horrible på bl.a. CEO/President-fyren, så dårlig at det ble ekstremt irriterende hver gang han poppet opp (heldigvis ikke ofte).

Historien formidles også veldig bra, til tross for lite dialog.

9/10

[RastaXP]

Master and Commander

 

 

Plot:

 

Skipet til Kaptein Jack Aubrey blir plutselig angrepet av en overlegen fiende og får store skader. Likeså blir mange i besetningen hardt kvestet. Men Aubrey setter seil i en halsbrekkende "katt og mus" jakt med høy innsats for å avskjære og ta til fange fienden. Er det verdt å riskerer liv og lemmer for denne overlegene fienden?

 

Synes det er en god film som er underholdene, og meget spennende. Vi får ta del i hvordan livene til mannskapet på en seilskute var på denne tiden, og hvordan de taklet det. Effektene er førsteklasses filmen virker ikke særlig studio av seg heller.

 

8.5/10

[Bob_3 The Builder]

Nå er vel ikke slike lister uten presidens i denne tråden. Husker jeg ikke helt galt var vel du selv med på sist runde.

Å si at de er helt uten nytte synes jeg er et litt vel bastandt utsagn. Listen kan være et godt utgangspunkt for en debatt, noe det har vært litt lite av her i det siste.

For all del, slike lister kan skape diskusjon. Men jeg tenkte jeg skulle kutte "problemet" ved roten, for jeg får fint lite ut av en liste med bare karakterer. Det holder å legge til et par linjer, slik du gjorde i neste innlegg Grumpy young man, I am.

[Akidon]

Jusei: Last Drop of Blood

 

 

 

Denne har jeg hatt liggende lenge og i går bestemte jeg meg endelig for å se den.

Hagiwara har akkurat begynt å få seg en normal tilverelse, han har kone, leilighet og en normal jobb. Men fortiden begynner å innhente ham. Noen prøver å skape en krig mellom yakuzafamiliene i øst og yakuzafamiliene i vest. Men alt er ikke som det ser ut som.

 

Som første yakuzafilmen jeg har sett ga det absolut mersmak. 7.5/10

[CypheroN]

Ashanti

 

Afrika 1979: Unge Michael Caine spiller en doktor som har med sin elskede til Afrika for å vaksinere små barn. Men en natt blir kona kidnappa, og Caine får hjelp av forskjellige folk (En araber med tøffe øyne, en fyr som er overalt og en pilot) til å redde henne. Dette er altså et eventyr om kjærlighet, og fra noen andres side: hevn. Filmen tar for seg hovedsaklig temaet slaveri, og den er også basert på en sann historie. Filmen er noe kjedelig, litt for lange kjedelige dialoger. Dessuten er actionscene ganske rofl. Anyways: Filmen hadde en litt overaskende slutt, og fortellingen om Skjønnheten og Udyret gikk som det gikk. En helt Ok middels film å se i går, men igjen? Neppe.

 

5.5/10

Endret 9. september 2008 av CypheroN

[Speik]

Good Bye Lenin!

 

 

It's my best production ever. A pity your Mom will be the only audience.

 

Good Bye Lenin er et vellagd dikt om familie, kjærlighet, kommunisme vs. vesten og berlinmuren. Alexander Kerner's mor er en lederfigur i kommunistpartiet i Øst-Tyskland, som hater vesten og vil beskytte DDR fra vest-tyskland. Hun havner i koma og ligger ubevisst gjennom hele murens fall og opprettelsen av det nye Tyskland, og når hun vokner må hun holde sengen. Dette gir Alexander muligheten til å rekreatere DDR i rommet hennes, og skjerme henne fra det nye tyskland, hennes største frykt. Innflettet i dette er en god kjærlighetshistorie, og en generell poetisk samling historier om mennesker og deres daglige liv i Tyskland anno murens fall.

 

Yann Tiersens soundtrack er som alltid himmelsk, dette er virkelig noe av den beste og tristeste pianomusikken noen sinne.

 

8/10

[Badering]

Flott film, så absolutt. Så den mest pga. musikken til Yann Tiersen, men filmen var overaskende bra.

[DoktorBacon]

Ransom

 

En kan ikke akkurat beskylde denne spenningsthrilleren for å hige etter en plass i "1001 filmer du må se før du dør", her foregår det stort sett etter standardmalen. Ron Howard har til og med fått på plass den litt kjipe grå 90-talls looken, og Rene Russo gjør vel egentlig ingenting nyttig før den snaue timen har gått. Men for all del, helt grei skuring før man legger seg.

 

3

Endret 9. september 2008 av DoktorBacon

[Snurreleif]

Kan vel like godt kaste inn mine to nyeste anmeldelser fra bloggen, gi lyd om de er for lange til en "mini-anmeldelse".

 

 

 

The Deaths of Ian Stone

 

 

Tenk deg at du dør om og om igjen, på de mest bestialske måter, for så å våkne opp i ett nytt liv, helt uskadet?

 

Joda, det er dette som skjer med Ian Stone, vår "helt" i filmen.

Vi møter han først som en college hockey-spiller som er i forfall, og synes å ha en veldig dårlig dag.

Jeg kan røpe såpass som at hans første "død" finner sted ganske fort (dog uten å nevne hvordan eller av hvem) og han dukker plutselig opp i et annet liv, etter å ha tilsynelatende drømt.

 

Vel, jeg aner rett og slett ikke hvor jeg skal starte, plottet kunne ha vært en hver splatter-fans drøm, og med 18års-grense klistret på coveret, regnet jeg med iallefall en grei opplevelse for meg personlig som liker splattere.

Jeg har tatt feil før og jaggu tok jeg feil igjen.

 

Ikke bare blir filmen gjennomsyret av gruelig dårlig skuespill, som ikke engasjerer på noen som helst måte (foruten å ønske at hovedpersonen dør og forblir død), men filmen er så full av klisjèer og forutsigbarhet at det nesten er katastrofalt.

Misforstå meg rett, jeg har absolutt små krav til plot og forutsigbarheter, men det får være en grense for hvor langt over streken det skal gå an og trå.

Samtidig lider filmen av "moral-kvaler", der moraler som Disney har tatt opp i sine filmer for 10år siden, virker å være like aktuelle for de bak denne filmen.

 

Hadde det blitt med det, hadde jeg enda kunnet si at filmen var grei, men nei da.

For en ting slår meg ganske hardt i ansiktet mens jeg ser på denne filmen, og det er:

Hvor i huleste er alt gørret?

Her har man satt seg ned med en film som visstnok skal være bestialsk (får man iallefall inntrykk av) og fryktinngytende, men ender opp med like mye blod og gørr som en gjennomsnittlig "Angel" episode.

Man aner liksom ikke hvorfor i huleste denne filmen skulle ha fått en 18 års-grense, for foruten et par sprøyter med dop og skumle ting, bokstavelig talt verdens mildeste "sex-scene" så er det absolutt ingenting som skulle ha trukket aldersgrensen opp, de kunne lett ha gitt den en 15 års-grense.

Aldersgrensen er imidlertid ikke relativt for kvaliteten på en film, men det er klart at når man er splatter-fan og blir gitt en film med dette omslaget og aldersgrense 18 på baksiden, så får man et lite håp, men tro meg, hadde det "bare" vært aldersgrensen å utsette noe på, så hadde jeg enda likt filmen.

 

Filmen ødelegges dog av sin "vil så gjerne være en skummel spennende splatter film" tankegang, og hopper ut fra 10meteren og lander på magen med et brak på tørr asfalt.

Jeg får like mye ut av denne filmen som av å se en episode av en serie jeg ikke følger med på, rett og slett.

De intensive spennende scenene, er absolutt ikke intensive eller spennende, og filmen er aldri skummel på noen som helst måte.

Rett meg hvis jeg tar feil, men filmer som oppgir seg selv som en thriller/skrekk film, burde være engasjerende på en eller annen måte, og selv om jeg har blitt immun mot nymotens skrekk-filmer, så ser jeg ikke hvordan denne skal klare å skremme en 9åring en gang.

Det eneste skumle i filmen er at det er totalt mangel på atmosfære og skuespill-talent, makan til uengasjerte rolle-tolkninger har jeg ikke sett siden.. vel, jeg kommer ikke på noe ille nok i farten, skummelt nok.

 

Underholdning er det dog bittelitt av, som trekker filmen opp en smule, ellers enn det så er det ikke akkurat mye jeg føler for å trekke opp karakteren på.

Uavhengige filmer har sin sjarm, og jeg setter pris på sjarm, men denne filmen ender opp med like mye sjarm som en ku-ruke.

 

 

3 / 10

 

 

 

Dark City

 

 

Hva hvis du plutselig våkner opp i et hotell-rom, uten å kunne huske hvorfor du er der, hvordan du kom dit, eller for den saks skyld noe i det hele tatt?

Dette er nettopp det som skjer med hovedpersonen, John Murdoch (Rufus Sewell).

Han våkner opp i et hotell-rom der han finner et kvinnelig lik, og en blodig kniv, problemet ville vært for mange "hvordan skal jeg gjemme liket?", men for Murdoch er det bare en ting som dukker opp i tankene hans: "Hvem er jeg?"

 

Dette høres ut som et veldig klisjè-fylt plot, men da har jeg bevist akkurat hvor feil man kan ta.

Dette utvikler seg til å bli kanskje 90årenes mest undervurderte science-fiction film, akkompagnert av ingen ringere enn Alex Proyas, (regissøren av den ikke like ukjente, "The Crow").

 

Med et slags film-noir og samtidig futuristiskt strøk, vitner dette om en sann designerfryd og øyegodis (som det så vakkert heter på nynorsk), og rett og slett fascinerende omgivelser, og alt dette er oppnådd i noe så simpelt som en sort trist navnløs by, kledd i mørke.

Et, i utgangspunktet svakt plot, utvikler seg straks til å bli et veldig spennende og involverende et, som setter publikum rett på sak.

 

For tempoet i denne filmen slo meg som veldig fort, man sløser liksom ikke med tiden, eller drar scener ut i det unevnelige, hvilket i for seg er veldig greit, da man slipper å føle at man kjeder seg (En eller annen regissør kunne nok ha trukket lengden på filmen fra 95 - 120minutter ganske problemfritt).

Uten å ville røpe for mye, omhandler denne filmen en romvesen-art som Kiefer Sutherlands (mesterlig rolletolkning) rollefigur, Dr. Daniel P. Schreiber, omtaler som "The Strangers", som er på jakt etter noe ganske spesielt for at deres art skal få muligheten til å overleve.

 

Rolletolkningene er det kanskje ikke så veldig mye å hente inn på her, skuespillerne gjør seg fortjent til lønna si, men det må sies at undertegnede ikke har sett Kiefer Sutherland i en bedre rolletolkning, enn den han presterer her.

 

Det som derimot drar filmen opp, er Proyas stil, han tar det mørke fra The Crow, uten å involvere alt det alternative, og Gotiske, og lykkes veldig godt med det.

Byen er mørk, tung og klaustrofobisk, akkurat som en by i en atmosfærisk-thriller skal være.

Alt dette legger han opp i bollen, tar en dæsj med god thriller evne, en merkelig og egentlig fasinerende romvesenart, rører rundt, og får en veldig bra film som skulle ha oppnådd minst like mye kult-status som sin storebror "The Crow".

 

Det mangler hverken action, spenning, rare romvesner eller store navn (William Hurt, Kiefer Sutherland, Rufus Sewell og Jennifer Conolly) i denne filmen, og anbefales til samtlige som er science-fiction fans, eller som tør å se på noe annet enn det storebror synes er kult.

 

 

 

8/10

[CypheroN]

Jo lengre jo bedre sier nå jeg.

[DoktorBacon]

La Vie En Rose

 

Jeg undervurdte nok Marion Cotillard's rolletolkning når jeg tippet Oscarvinnere tidligere i år, dette er absolutt første klasse. Ellers gir filmen et interessant innblikk inn i livet til Edith Piaf, ihvertfall til en som ikke kan en døyt om henne. Solid filmhåndtverk med andre ord, selv om jeg setter spørsmålstegn med hvor viktig det er å fortelle historien med all denne tidshoppinga frem og tilbake.

 

4 +

Endret 10. september 2008 av DoktorBacon

[Snurreleif]

Space Balls

 

 

Space Balls er en film laget av Mel Brooks, en mann som er både elsket og hatet for sin tørre humor, og som ikke akkurat er ukjent for spoof filmer (som bl.a Robin Hood Men in Tights).

Star Wars burde være en lett film å parodiere på denne måten, da det er massevis å ta fra, som f.eks navne-varianter som "Yoghurt"(Yoda) og Pizza the Hut, men også mindre hårete versjoner av Harrison Fords kompanjong Chewbacca (Barf som er en "Mog", halvt mann, halvt hund og dermed sin egen beste venn).

 

Hovedpersonene i filmen er derimot Lone Starr, (med sin trofaste venn og kjæledegge(?) Barf), Prinsesse Vespa og roboten Dot Matrix.

Og på de ondes side har vi Dark Helmet med sin under-offiser Colonel Sandurz, og Presidenten av Space Ball planeten, President Skroob.

Alle sine rolle-tolkninger er gjennomført godt nok til en "godkjent", dog Dark Helmet må sies å være kanskje den mest underholdende av alle de øvrige.

 

Plottet er enkelt: Planeten Space Balls begynner å gå tom for oksygen, og President Skroob planlegger derfor å kidnappe Prinsesse Vespa av Druidia, slik at de kan presse Kong Roland av Druidia for en kombinasjon som åpner luft-skjoldet til Druidia, slik at Space Balls kan stjele oksygenet deres og ha det for seg selv.

 

Det de ikke vet, er at den heroiske staute Lone Starr, er i området og klar til å utføre helte-dåder.

 

Filmen er ganske kort fortalt, morsom.

Det mangler litt "høy latter"materiale, men når man som regel humrer konstant av all den bokstavlige tørre humoren, så er ikke det et minus.

For ja, humoren er tørr, du må tåle å se denne typen humor på film og finne den morsom for at du skal kunne få oppleve filmen fullt ut.

Alt fra "jamming" av radarer og finkjemming av ørkenen, til mer opplagte humor-doser som prinsesser som kun tar med det de trenger for å overleve.

(ikke minst er kafè-scenen i slutten av filmen verdt hele tiden du bruker på å se filmen).

Dette er den type komedie du kan se med hele familien, og oppleve at alle generasjonene har noe å le av i denne filmen, hvilket må sies å være et stort pluss, men det må sies at filmens eneste store svakhet, er nettopp styrken dens.

 

For det kan bli for mye av det gode, og her blir det så tørt til tider at man blir litt lei, selv om man liker tørr humor.

For ellers er det ikke så mye galt i filmen, den er godt filmet, den er varm og morsom, og det mangler ikke på henvisninger til andre filmer heller (se etter John Hurt), hvilket er utrolig morsomt i slike sammenhenger.

Slikt sett er komedier både lette og vanskelige å anmelde, for selv om man vil anmelde en film ut i fra helheten, så er ca 80% av filmen vitser (eller forsøk på sådan), ellers enn det er det ikke mange rene komedier som prøver på noe annet, og dermed burde de heller ikke bli alt for mye trukket i karakter for filleting (relativt sett).

 

Denne filmen lykkes i å få undertegnede til å kose seg, og føle at jeg har investert den en og halv time lange tiden godt, hvilket er alt jeg krever av en komedie.

Den lykkes også i å vise at spoof-filmer trenger ikke å være latterlig dårlige (dårlig ord-valg jeg vet) slik som de horrible Meet the Spartans og Scary Movie 4, de kan faktisk være ganske smarte og tørre på samme tid, og komme helskinnet ut fra det.

 

Filmen er muligens en av tidenes beste spoof-filmer, og er iallefall den morsomste science-fiction komedien jeg har sett til dags dato, anbefales.

 

 

7 / 10

 

 

 

 

Hentet fra: Snurreleif.blogge.no

 

 

Hva er egentlig grammatik-reglene for avsnitt/mellomrom?

Endret 10. september 2008 av Snurreleif

[AvidGamer]

Tenkte meg å ta en tur sammen med Christopher Reeve, og planlegger nå å følge hans karieere i rekkefølge (kunn filmer ikke TV serier). Hans første film Enemies (1974), har jeg ikke klart å spore ned, så da starter jeg reisen med hans andre film:

 

Gray Lady Down (1978)

 

 

Her er det oss Nordmenn som roter det sikkelig til. Dumme som vi er så bestemmer kapteinen av et fraktskip å kjøre uten radar, noe som resulterer i en kollusjon med et Amerikansk ubåt. Ubåten synker og blir liggende på et stup kant . Norske dialogen er nokså bra utført. Men de sier et par uekte ord som de prøver å jukse til seg.

 

Dette er en situasjons film. Hvordan klarer folkene i denne livstruende situasjonen seg? Dessverre er dette ikke en bra film. Det er mye overdrevet skuespilling og stiv dialog. Tåpelig teknisk dialog og tolkninger, men dette er vanlig for en så gammel film.

 

Det verste er at det utrykket blant mannskapet er dårlig utført av alle skuespillerne, særlig angst og panikk er ikke troverdig. Av og til ser du noen som smiler når alle skal late som rommet velter, dette naturligvis ødelegger stort for realismen, men skaper komedie. Charlton Heston gjør også en særdeles dårlig jobb

 

Ressisøren svikter å lage en klaustrofobisk følelse i ubåten, alt virker rent og åpent. Det er ikke en ”bad-guy” i filmen. Som regel setter de inn noen som lager spenning og mer fare enn selve ulykken (som en agent fra The Goverment), men her holder de seg til selve situasjonen og lar omgivelsene skape faren.

Filmen takker den Amerikanske Navy for hjelpen og tillatelsen å filme på deres båter, men det er likevel mye bruk av små modeller og dårlige kulisser.

 

Alt i alt er dette en helt grei film. Den er ikke noe spesielt innefor film, og du går ikke glipp av noe. De som oppsøker denne filmen er nok for andre grunner enn underholding. Som i dette tilfellet at jeg ville se Reeve.

 

Film: 5/10

 

Christopher Reeve dukker opp 2-3 ganger. 1 gang snakker han, en annen gang rister han på hode som å indikere ”håpløs situasjon”.. Ikke noe spesielt. Men det var vanskelig og ikke la tanken ”De har jo Supermann med seg! Gjør noe da!” dukke opp hver gang han viste seg. Skuespillermessig er det ikke noe å hente her. Han er bare et bakgrunns person.

Christopher Reeve: 1/10

Endret 10. september 2008 av AvidGamer