Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Evil Dead 1+2 er faktisk de eneste filmene jeg har sett hele kommentarsporet på. Det er Raimi og Campbell som sitter og mimrer og forteller om alle scenene, hvor slitsomt det var å sminke han opp så han så skitten og gritty ut bestandig, all sirupen de brukte som blod han hadde i håret hver dag..og ED1 er faktisk ikke tatt opp i en lang session heller, det gikk ofte flere måneder mellom hver gang alle hadde tid til en take, så de måtte prøve å gjenskape scenene hver gang.

 

Kjellern med heksa i er f.eks. en jordkjeller i Raimi sitt hus så vidt jeg husker. Derfor er også kulissene litt feil fra scene til scene, det forteller de også om, såklart..også små kommentarer som

 

"oh, see that guy on the road there? That's Sam Raimi folks"

 

Skulle jeg gjerne fått med meg. Dessverre har menyen på dvden min et eneste valg. Play movie. Drittutgivelse.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Atonement (2007)

 

Omfg.

Filmen handler om at James McAvoy blir beskyldt for noe han ikke gjorde. Fra det punktet av suger livet hans.

 

Det gjelder filmen også. De første 30 minuttene var, selv om de ikke på noen måte tok fra meg pusten, underholdende, og jeg begynte å tenke for meg at selv at jeg kanskje ikke skulle utsatt denne så lenge. Den så alltid så kjedelig ut. Men det er jo sunt med fordommer iblant.

 

De tre hovedpersonenes ulykkelige skjebner skildres ved å gjøre filmen så tørr som overhodet mulig. Det blir aldri gjort et forsøk på å engasjere, vi får bare en masse deprimerte folk som går rundt og surmuler, og disse karakterene er ikke av den interessante typen. James McAvoy er ikke av den interessante typen. Hvorfor spiller han hovedroller til stadighet?

 

Sånn dramaturgisk sett er filmen en katastrofe. Se for deg en bakvendt spenningskurve.

 

Og en ting, som ikke er en katastrofe, men som forvirret meg litt; en karakter fremstilles på tre forskjellige stadier i livet, av tre forskjellige skuespillere. Hvordan vet vi at det er samme karakter? Jo, hun beholdt åpenbart den samme frisyren hele livet. Lett å gjenkjenne, jojo, men det er da andre mindre teite måter å informere publikum om hvilken karakter vi ser på skjermen. Det er bare å få en eller annen til å si navnet hennes. Gud.

 

Jeg er litt irritert faktisk, noe som kanskje gjenspeiles i teksten. Men det er ikke så lett å være i godt humør etter å ha sett en dårlig film, desto mindre etter å ha sett en så usaklig deprimerende en. Jepp, usaklig. Jeg skal ikke røpe slutten, men etter å ha tatt filmen til et så høyt nivå av tristesse at det ligner en parodi, kommer det et tafatt glimt av håp. Som faktisk gjorde meg enda mer deprimert.

 

Men filmen berger seg med en fin første halvtime og én feiende flott sekvens, som består av blant annet et imponerende langt klipp. Dét var et glimt av håp.

 

4/10

Lenke til kommentar

War, Inc. (2008)

 

war_inc_small.jpg

 

Trodde jeg skulle se en "vanlig" action komedie film her men nei...jeg fikk noe helt anderledes som var mye mye bedre.

 

Tenk den en blanding av Robocop/Starship Troopers propaganda humor, sammen med Shoot 'em Up kulhets faktor og action, samt litt James Bond parodi så har du War Inc.

Full av smart humor og USA Irak krigs symbolik over hvorfor dem forsatt er der, og forsøkene på å ta over landets økonomi.

 

Jeg tror at denne filmen vil klatre høyere i poengskalaen på imdb etterhvert som mer og mer folk får se denne filmen.

 

Anbefales!

 

8/10

 

Trailer:

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Jeg tviler sterkt på at denne vil klatre noe, Avid. Ikke bare har den blitt slaktet av kritikerne, men den er også en utrolig skuffelse. Her er en litt redigert versjon av hva jeg skrev tidligere:

 

Med tanke på plottet og Grosse Pointe Blank, var forventningene noe skrudd opp; det burde de ikke vært.

 

Filmen startet svært godt, men dette førsteinntrykket varte kun til Hilary Duff entret bilde. Jeg er klar over at hun skal spille dårlig, men hun gjør det på en dårlig måte. En skulle tro at det ville være lett for en dårlig skuespiller å spille dårlig, men tydeligvis ikke. Resultatet hadde trolig blitt bedre om de hadde bedt henne spille normalt, alà slik de gjorde med Denise Richards og gjengen i den første Starship Troopers-filmen. Jeg må si at dette på ingen måte ødela filmen, men det var den første i en rekke av minuspoeng og irritasjonsmomenter.

 

Selv om filmen ikke prøver å være forutsigbar, er den det. Nesten den eneste overraskelsen i filmen er vrien ca. en halv time før slutt. Da går filmen fra å være en halvseriøs satire til en Austin Powers-film. Den blir mao. plutselig helt dum og ulogisk, men samtidig forutsigbar. Ulogisk forutsigbarhet er noe av det mest irriterende jeg vet om, og denne filmen har det i bøtter og spann.

 

Der filmen feiler er at den prøver for mye. Den prøver å være for intelligent; det er liksom alle andre som ikke forstå. Samtidig som prøver den også å kritisere for mye, for raskt.

 

Måten de avslutter filmen viser også svært godt at de ikke hadde noe overordnet blide av hva de ønsket å lage. Den ga meg et sterk inntrykk av at de enten ble lei av hele greia eller at de bare gikk tom for penger.

 

Tross alt dette er filmen forholdsvis underholdene. Har man ikke høye forventninger, vil man kunne nyte filmen og underholdes, men man burde ikke prøve å tenke så mye.

 

Når jeg satte karakter på denne filmen, må jeg si at hva jeg ønsket at filmen skulle være spilte en del inn. Dermed har jeg gitt kanskje filmen en litt høyere karakter enn den fortjener. Jeg gir den i alle fall:

6 / 10

 

 

I retrospekt tror jeg at den seksern jeg gav var for generøs. Har jeg sett den igjen tror jeg den ville slitt med å få en femmer.

Endret av Otth
Lenke til kommentar

Vel, jeg tror at denne filmen er såpass sær og har mye i den at folk vil enten ikke forstå eller like den helt. Så den blir nok en klassisk elsk eller hat type film.

 

 

Det var svært mye undertoner i filmen, og dialog humoren var svært bra. Den er det en satire skal være.

 

At Hilary Duff spilte dårlig ville ikke jeg si. Alle rundt henne hadde samme "clueless" utstrålingen, og hun spilte veldig bra som den "Jeg vil ikke se tingene som de er." type person som de fleste amrikanerene er. Noe som jeg tror var hele grunnen til hennes character.

 

Men men, som alltid så er film en smaks sak. Jeg hadde virkelig stor glede av filmen. Det var kjekt å se noe mer intligent humor etter å sett Tropic Thunder vraket.

 

Ja jeg har sett at den har et temmelig kraftig opp og ned på review fronten. Noe som bekrefter at den er et nokså sær film og treffer et mer bestemt type publikum isteden for å bli mainstream.

Lenke til kommentar

Jeg må si meg uenig.

 

For det første er den jevnt over ganske lite likt hos kritikerne; den har ikke mer enn 31 % Rotten. Jeg vil ikke kalle det litt opp og ned.

 

For det andre har den ikke alt det en satire skal ha. Som en kritiker på Rotten sa:

 

"...there's plenty of material ripe for savage satire out in the world right now, and while I approve of the targets War, Inc. took aim at, I can't say that it ever scored a direct hit."

 

En satire som ikke treffer blinkene/målene sine er ikke hva jeg kaller suksessfullt.

 

Sett i forhold til bl.a. Thank You for Smoking, Starship Troopers, Dr. Stranglove, Network og Beeing There, har den ikke mye å skryte over. S1m0ne er t.o.m. mer gjennomført enn denne.

 

Nå skal du få mene hva du vil om filmen, det er ikke min oppgave å være meningspoliti. Jeg er ikke under noen tvil om at denne vil gjøre det godt inne teenåringssegmentet, men tviler sterk på at den gjør seg godt i de andre aldersgruppene.

Lenke til kommentar

WALL·E

 

wall-e.jpg

 

Hvem hadde vel trodd at en blikkboks kunne være så søt og sjarmerende?

 

Jorden har blitt gjort om til en eneste stor søppelplanet. Menneskene har for lengst dratt ut i verdensrommet og latt små roboter rydde opp etter dem. Dette viser seg å være en vanskelig oppgave og en etter en har de alle dødd ut med unntak av en. Den lille roboten ved navn WALL-E har på mirakuløst vis klart å overleve.

 

Som eneste robot på jorden føler han seg naturlignok ensom. Men en dag kommer en sonde ved navn Eve på jakt etter liv på jorden. WALL-E faller pladask for denne sonden og skulle man ikke tro det så utvikler det seg en liten gnist mellom de to. Men når Eve plutselig finner levende liv på jorden begynner en reise for WALL-E. Et eventyr han aldri trodde han kom til å oppleve.

 

Pixar er vell kanskje mer kjent for sin kvalitet enn kvantitet. Det er derfor knyttet stor spenning rundt en ny Pixar-film. Da de senest i fjor slo til med braksukseen Ratatouille var selvsagt forventningene mine veldig høye til Pixar-film nummer 9 i rekken, WALL-E!

 

La meg bare få sagt det med en gang. Hvilken herlig film dette var! Nydelig, sjarmerende, morsom, trist, ja filmen har det meste en kan tenke seg. Når filmen i tillegg utspiller seg med lite dialog, ja nesten ingen dialog, så er det virkelig imponerende at folkene i Pixar har klart å vise følelsene til robotene så bra. Det er mesterlig, ja på grensen til legendarisk. Når filmen også innehar en av tidenes mest sjarmerende blikkbokser er det dømt til å bli bra.

 

For den filminteresserte er det også vært å nevne at filmen har hentet en del inspirasjon fra Stanley Kubricks 2001: A Space Odyssey. Filmen har flere referanser, blant annet til vår alles kjære ,eller skal jeg si fryktelige, HAL 9000. Filmen har også flere innspill fra soundtracket til A Space Odyssey. Det er både morsomt og spennende å se at de har dratt det i denne retningen. Kanskje får vi se fra andre filmer i fremtiden?

 

En annen spennende ting de har gjort i filmen er å bruke virkelige mennesker i noen av scenene. Helt ærlig talt vet jeg ikke helt hva jeg skal tro om dette. På en måte funket det litt bra i den settingen det ble brukt, men på en annen måte ble det fryktelig fryktelig galt. Det ble veldig rart siden de også blandet bruken av virkelige mennesker med små og halvfeite animasjons-skapte mennesker. Det passet bare ikke inn og det er også grunnen til at filmen ikke når helt opp.

 

WALL-E føyer seg inn i det gode selskap sammen med resten av Pixar-filmene. Om ikke den beste av dem så er den i hvert fall høyt oppe på min lille Pixar-toppliste.

 

Om du ikke har sett denne. Løp til kinoen og la deg sjarmere av WALL-E!

 

Vurdering: ★★★★★★★★★☆ (9 av 10)

Lenke til kommentar

Inherit The Wind (1960): Er det Guds allmektige vilje å nekte deg å tenke? Er det hans vilje å nekte deg å dele dine idéer om verden, med verden? Det kan virke som et underfundig spørsmål, men det er essensen av hva som virkelig ble satt på tiltalebenken i 1925, i hva som var kjent som Scopes "Monkey" trial. Dramatisert og gjort til teaterstykke, før det endte på filmlerretet i 1960. Filmens utgangspunkt er læren om at mennesket stammer fra apene, at mennesket rett og slett har utviklet seg derfra. Denne filmen kan få deg til å tvile på det, for den illustrerer så effektivt og du kan heller undres på om Darwins lære er malplassert. For det kan godt være vi aldri ha utviklet oss særlig fra den arten, men fortsatt opptrer som en gjen bananetende apekatter. Det er jo et legitimt spørsmål bare det.

 

Filmen har sine svakheter, sine stigmatiserte karakterer og tidvis teatralsk overdrevne skuespill. Kanskje man også biter seg merke til at ting er litt for fint satt opp, kanskje litt kunstig for den realismejagende sjel. Er fanden malt litt for mye på veggen? Kanskje det. Men den har noe annet. Den har Spencer Tracy. Spencer Tracy i en rolle så blendende mesterlig at den setter så mye, om ikke alt, av dette i skyggen. Den har utsøkt dialog, så velplassert og filosofisk storslående at det selv ville gjort Tarantino målløs. Det er høyst sannsynlig at filmens intensitet vil heve pulsen din og at du ved veis ende sitter fornøyd og tilfreds over hva du nettopp har vært vitne til i denne dramatiserte rettssaken. Når du kaster din dom vil jeg tro sannsynligheten for at tommelen vil vendes opp er like stor som denne filmen er en flott opplevelse. Helvete heller sier jeg, for dette var en nær himmelsk filmatisk opplevelse.

Amen.

 

9/10

Lenke til kommentar

KungFu Hip-Hop (2008)

 

image-20080602-ac3y0nuolzvsgd6ypmoq_t_h480.jpg

 

Hjelpe meg dette var dårlige greier.

 

Histore messing er det ingenting nytt. Typisk fatting kar som har en syk/skadet famliemedlem. Han elsker å danse, og han finner ut det er en konkuranse med penger som premie. Med pengene kan han hjelpe henne.....gjesp!

Det er en "stjerne" innenfor dans og han gjør det han kan for å forhindre "helten" å vinne.

 

Redigeringen er helt horribelt. De klipper og viser oss uvesenting ting og teite vinkler blir ofte brukt. Kamera teknikken er helt grei, men det er tydelig de har lav budjet.

 

Skuespillingen er også av svært lav kaliber. Skulle tro alle har gått på samme skole som Jackie Chan. Bruken av overdrevet hode bevegelser og gaping av munnen for å vise følelser er konstant. YouTube har bedre tallent en disse folkene....

 

Filmen er i samme sjanger som andre danse filmer som "Step up" (som jeg ikke har sett), og er siktet på de som liker dans, men her er sjangeren Hip Hop/breakdance også blander dem inn Kung Fu teknikk for å gi et unike preg av det hele.

Dessverre er filmingen og redigeringen så dårlig at den får dansingen til å virke treigt og uøvd. Noe spesielt gode er dem heller ikke.

 

Styr unna denne filmen.

1/10

 

Trailer

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

under_siege.gif

 

Steven Seagal er en ex-Seal/kokk ombord på et amerikansk skip som blir tatt over av terrorister, herfra er det i kjent, skyting, slossing og sprenging. Det som skiller denne filmen fra de andre Seagal filmene for min del er at den har faktisk en noenlunde grei historie, ikke dyp på noen måte, rett fram, akkurat slik en action film skal ha det. Tommy Lee Jones spiller en flott hovedskurk og minte meg litt om Joker etter hvert pga. sin oppførsel, noe som ikke trekker karakteren noe ned heller. Filmen har i tillegg god soundtrack/score, noe som er sjelden vare. Alt i alt en god popcorn opplevelse fra 90-tallet. De som hater Seagal, vil sannsynligvis få et litt annen syn på han etter denne filmen hvor han faktisk leverer en grei skuespillerprestasjon.

 

7.5/10

Lenke til kommentar

3:10 to Yuma

 

Filmen handler om Ben Wade (Russel Crowe), en kriminell som er skyldig for tyveri av flere hundre tusen dollar. Dan Evans (Christian Bale) er en fattig bonde, som mistet et bein under en uheldig episode av den amerikanske borgerkrigen. Han lurer Bade, og dermed er han med i et lag som skal frakte Wade til Yuma, et fengsel der han skal få sin straff. Veien dit viser seg å bli meget komplisert...

 

Syke, syke filmen. Utrolig bra laget western, og Crowe sine skuespillerprestasjoner er utrolige. Historien er utrolig bra, en av de beste jeg har sett. Hvis man lar være å tenke på plothullene blir dette litt av en opplevelse....

 

Nolan sin rolle var utrolig bra laget, og spillt. Selve slutten på filmen var noe av det mektigste jeg har sett, og det man vitner er noe av det beste Hollywood kan skilte med.

 

Det jeg vil trekke ned er plothullene, det er for mange av dem til at dette kan bli en 10'er. Det er kanskje pirkete men noen av tingene var helt merkelige...

 

 

Hvordan i huleste greier vaktene til Wade å være så uoppmerksomme?

 

 

9/10

Lenke til kommentar

Flags of Our Fathers (2006)

For det meste kjedelig, men til tider også direkte irriterende. De som kjenner til historien om flaggene i Iwo Jima vet at flagget ble løftet to ganger. Den første gangen det skjer i filmen spiller de episk musikk. 5 minutter senere løfter de flagg nummer 2, og samme musikk spilles. Ikke akkurat episk.

 

Filmen er ikke særlig spennende, historien er for smal til å være interessant og krigsscenene har vi sett mange ganger før. Det er ikke at den er så dårlig, men at den ikke tilbyr noe nytt. Det er ingen store scener og de få med potensiale blir ødelagt av musikken, tempoet eller regien (noe man ikke skulle tro var et problem med Clint Eastwood bak kamera). Direkte skuffende, vi får se om Letters from Iwo Jima er bedre.

6/10

Lenke til kommentar

Hvis du er interessert i den andre store evolusjonsrettsaken i USA, så finnes denne svært uttdypende og interessante dokumentaren om Kitzmiller vs. Dover - http://video.google.com/videoplay?docid=-4...XA4m8igKn6PXfDA

 

Takker for tipset, den saken der var jo interessant når den var i mediebildet, spesielt for de med interesse innen samfunnsvitenskap. 6/10 dokumentar for de som kan gi en vitenskapelig forklaring på hvorfor mennesket har 23 og ikke 24 kromosomer (slik som apene), mens den bør være 7-8/10 for de som ikke har peiling på dette (av den grunn at den bruker mye tid på det som, for meg, er basiskunnskap på ungdomsskolenivå men som fremstilles som noe helt nytt for en topputdannet amerikansk dommer (samt journalistene).

Lenke til kommentar

Hvis du er interessert i den andre store evolusjonsrettsaken i USA, så finnes denne svært uttdypende og interessante dokumentaren om Kitzmiller vs. Dover - http://video.google.com/videoplay?docid=-4...XA4m8igKn6PXfDA

 

Takker for tipset, den saken der var jo interessant når den var i mediebildet, spesielt for de med interesse innen samfunnsvitenskap. 6/10 dokumentar for de som kan gi en vitenskapelig forklaring på hvorfor mennesket har 23 og ikke 24 kromosomer (slik som apene), mens den bør være 7-8/10 for de som ikke har peiling på dette (av den grunn at den bruker mye tid på det som, for meg, er basiskunnskap på ungdomsskolenivå men som fremstilles som noe helt nytt for en topputdannet amerikansk dommer (samt journalistene).

 

 

jeg vet faktisk det, takket være en fin liten video fra Ken Miller, som ligger ute på You tube

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...