Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

The Phantom Menace var "WOW" første gang. Elska den nesten. Men falt ned på 5/10 etter en del visninger.

 

De to andre i del 1-3 er bare blæh.

Er Phantom over de to andre?

 

Jepp, digger Darth Maul.

[AvidGamer]

Herregud dette skjer med hver gang noen lager et revy av Star Wars. Folk forsvarer, og snakker ihjel.

 

Vær så snill og hold Star Wars diskujonen på egen emne....

[Jan]

Ah, filmprat ja. Det går jo ikke an ...

 

?

[Badering]

Vi snakker i det minste ikke om superheltfilmer.

[Azagrath]

Street Kings

 

En god actionthriller dette her, tempoet er passelig ålreit og filmen er variert nok til at jeg koser meg i godstolen. Skuespillerprestasjoner på det jevne, Keanu og resten av gjengen er sine vante jeg. Ikke noe her man ikke har sett før, men historien engasjerte nok til at filmen kan anbefales.

 

7.5/10

[Awesome X]

It's a Mad Mad Mad Mad World (1963)

 

Denne filmen gikk over alle forventninger. I tillegg til at den er lang (over 2,5 timer), hadde jeg av en eller annen grunn fått det for meg at den også var passe dårlig. I retrospekt kan jeg ikke helt forstå hvorfor jeg hadde så dårlige forventninger til filmen; jeg kan ikke se mye som skulle tilsi akkurat det.

 

Filmen er en utmerket popcorn film som jeg vil påstå appelerer til de fleste, t.o.m. de som sier de ikke liker gamle filmer. At den greier å holde koken i 2,5 time uten å virke kjedelig må jeg si er en bragd av de skjelde; de fleste popcorn filmene greier ikke engang å underholde i 1,5 time.

 

Den er egentlig fylt med alt du skulle ønske i en popcorn-film. Jeg gir den:

 

8 / 10

[athorb]

Goodfellas (1990)

 

Et sjelden vellykket gangsterepos, med en masse gode skuespillere (halvparten av dem senere i Sopranos) og ditto prestasjoner.

Men, som Dotten liker å nevne, det blir litt vel mye voiceover. Sikkert over 80% av filmen. Litt enkel måte å fortelle en historie på, føler jeg. Spesielt med tanke på at VO-en påpeker ting som fint kunne vært fortalt med bilder. Og så halter det litt mot slutten, historien begynner liksom å gå litt på tomgang. Likte avslutningen, dog.

Og forresten, Ray Liotta er forferdelig stygg til tider. Tok meg selv i henge meg opp i det, men fyren ser jo ikke ut, når han smiler, blant annet. Trekker ned fra 8.1/10 til

 

8/10

[Hopperesque]

Hæ? Har vi begynt å henge oss opp i utseende til skuespillerne også nå?

 

Fortellerstemmen passer filmen godt. Det gjør den personlig, og gir en nærhet til karakterene og miljøet. Mulig Scorsese balanser på grensen, men jeg synes ikke at det tipper over.

 

Musikkvalget, spesielt mot slutten, er fantastisk. Digger Jump Into the Fire, Gimme Shelter, Monkey Man og What is Life. Skal litt til å finne et kulere soundtrack enn det. Måten låtene kombineres med bilder og fortelling er rett og slett strålende.

[athorb]

Ang. utseendet til Liotta, så er 8.1/10 uansett en fiktiv karakter. Men jeg vet ikke, kan man si at stygge skuespillere bryter med estetikken? Dårlig scenografi?

 

Men samspillet mellom musikk og bilder var fett, og ja, spesielt mot slutten. Bet meg merke i det. Spenstig og god redigering.

 

Fortellerstemmen passer filmen fint, den, men jeg følte at den gjorde litt mye av jobben. Litt mye teskje også. Men det funket veldig bra størstedelen av filmen, det var et stykke etter halvveis at jeg opplevde at filmen ble fortalt litt vel mye gjennom lyden, istedetfor bildene.

Endret 15. august 2008 av athorb

[Snurreleif]

Per qualche dollaro in più

 

 

Den andre filmen i Sergio Leones legendariske spagetti-western trilogi med Clint Eastwood som den mystiske anti-helten.

Denne trilogien er en som blir bedre og bedre for hver film, men selv om The Good, The Bad and the Ugly er undertegnedes yndligsfilm i trilogien, har jeg så og si ingenting imot å se de øvrige to filmene.

 

Som de to andre filmene i trilogien, har den et vidunderlig film-score, skrevet av ingen ringere enn Ennio Morricone, som gir filmene det ekstra krydderet de trenger for å virkelig gå inn i historiebøkene.

 

I denne filmen møter vi "Monco"(Clint Eastwood) som dusør-jeger på jakt etter en rimelig stor penge-sum.

Imidlertid krysses han og hans kollega Douglas Mortimer (en fremragende rolletolkning av Lee Van Cleef) sine veier, og de bestemmer seg for å danne en liten allianse for å få tatt has på stor-fisken Indio (Gian Maria Volontè) og banden hans.

 

Filmen er som alle westerns skulle ha vært, rik på barske anti-helter, revolver-dueller, tvilsomme typer, komplott, og med en praktfull atmosfære takket være kamera-føringen og musikken.

Rollene er velspilte, (og vel-dubbet mange av de) og selv om filmen begynner å dra på årene, holder den deg like godt enda rundt halsen og får frem adrenalinet.

 

Jeg kjedet meg aldri under denne filmen, men føler alikevel at den mangler den ekstra toppingen som The good... har, slemt å sammenligne kanskje, men sånn føler jeg det desverre, dette kan skyldes det ene død-punktet i filmen der det ikke skjer nevneverdig, men alle filmer har et eller annet svakt punkt.

 

 

Like fremt er dette en film som alle som kaller seg film-fans bør få med seg, så riv deg løs fra Heavy-Metal guruen Batman, og innfinn deg på et møte med de barskeste mennene sør for Nordpolen!

 

 

9/10

Endret 15. august 2008 av Snurreleif

[Awesome X]

Hæ? Har vi begynt å henge oss opp i utseende til skuespillerne også nå?

 

Tildels, når man snakker om filmer fra bl.a. USA, kan utseende til skuespillerne brukes som et kriterium. Amerikanske filmer har som norm å bruke skuespillere som utseendemessig ikke er representative for resten av befolkning. Når en skuespiller da bryter denne normen, uten den hensikt å direkte kritisere normen, er dette noe som vil regnes som negativt.

[vikingkylling]

Selv hatet jeg SW Episode 1-3. Karakterne og historien var ganske kjedelig, og effektene var for mye i fokus. I de gamle er effektene også meget bra (spesielt til å være så gammel(, men de var mye mindre i fokus og langt mer "troverdige".

 

Men ny film:

(Firefly) Serenity

 

Etter drittfilmer som X-Files, South Park og Simpsons for å nevne noen er jeg svært skeptisk tli filmer basert på en tv-serie. I tillegg er de to første episodene av Firefly sammenhengende, og personlig syntes jeg de var litt i lengste laget. (skjønt det hadde nok vært annerledes om jeg hadde sett dem senere).

 

Problemet med denne filmen er ironisk nok også det beste. Firefly ble kansellert etter bare tretten/fjorten episoder (avhengig om man ser de to første som én eller to episoder). Serien er avsluttet, og alle vet det. Jeg tviler på at noen ser denne filmen om de ikke aner hva Firefly er eller ikke likte den serien, og vi andre sitter med følelsen av at dette er slutten. Uansett hva som skjer i filmen vil vi neppe møte folkene igjen.

 

Men når det er sagt er dette nesten en perfekt måte å avslutte serien på. Fordi det er en film i stedet for en vanlig episode har de tatt seg god tid til historien, og et høyere budsjett betyr langt bedre effekter. Med andre ord er dette fortsatt Firefly som vi husker det, men med en mye bedre historie og langt bedre effekter (og effektene i serien var ikke akkurat dårlige...)

 

Det er liten vits å se denne filmen om du ikke kjenner til serien eller ikke likte den, men for oss andre er dette nesten perfekt. Litt trist, selvsagt, men om de først skal avslutte en serie er jeg glad de våget å avslutte den på denne måten. Selvsagt er det litt forutsigbart på enkelte områder, men det er ikke nøye.

 

Vurdering: 9,5/10

[Awesome X]

Eskiya - The Bandit (1996)

 

På mange måter minner denne filmen meg om Cidade de Deus (City of God). Ikke så alt for mye med tanke på handlingen, dog det er noen likheter, men i større grad hva filmen representerer. Cidade de Deus var for meg, og sikkert svært mange andre, den første introduksjonen til brasiliansk film. På samme måte tror jeg denne filmen vil kunne være for tyrkisk film; de som likte Cidade de Deus vil også like denne.

 

Filmen har en svært forholdsvis smart og god historie som på i begynnelsen er litt forutsigbar, men eller i beste klasse. Yavuz Turgul greier også å holde spenningen oppe på et jevnt passelig nivå gjennom hele filmen uten å måtte ty til ekstremer. At historien i seg selv fungerer godt uten at man plukker opp de subtile undertonene om poetisk og dipolsk rettferighet angående menneskeverde vs. kjærlighet, ser utelukkende på som et pluss.

 

Skuespillet fra for min del plettfritt, men med tanke på at dette var mitt første møte med tyrkisk kultur og kroppsspråk, vet ikke jeg hvor mye det teller.

 

Det eneste jeg har å pirke på er de siste scene i filmen. Disse bryter endel med resten av filmens stil. Dette selv om det blir lagt opp til dette i begynnelsen av filmen. Hvorvidt jeg mener dette er positivt eller negativt har jeg ikke tatt stilling til enda. Siden dette ikke vil ha så alt for stor innvirkning på hva jeg mener om filmen, gir jeg den først som sist karakteren:

 

8 / 10

[Jan]

Ang. utseendet til Liotta, så er 8.1/10 uansett en fiktiv karakter. Men jeg vet ikke, kan man si at stygge skuespillere bryter med estetikken? Dårlig scenografi?

Klart. Trekker for alt mulig som irriterer meg jeg. Min opplevelse det er snakk om.

[Hopperesque]

Ang. utseendet til Liotta, så er 8.1/10 uansett en fiktiv karakter. Men jeg vet ikke, kan man si at stygge skuespillere bryter med estetikken? Dårlig scenografi?

Har du sett virkelighetens Henry Hill?

 

 

Bilden ovenfor er fra 1980. Nå er ikke jeg verken kvinne eller homofil, men jeg kan trygt si at Liotta virker mer tiltalende på meg enn Hill. Skal man absolutt kritisere utseende, må det sies at virkelighetens Tommy DeVito, som het Tommy DeSimone, var i underkant av 190 cm høy. Joe Pesci er 163 cm.

[BadSmile]

Etter drittfilmer som X-Files, South Park og Simpsons for å nevne noen

 

South Park filmen er da ingen drittfilm. Synes den var perfekt for en langfilm av South Park! The Simpsons var dog ikke ille, men kunne blitt bedre.

 

Siste filmen jeg så nå er vel The Adventures of Robin Hood (1938). En ganske så artig film dette her, koste meg igjennom hele filmen. 8/10

Endret 16. august 2008 av BadSmile

[CypheroN]

Goodfellas (1990)

Men, som Dotten liker å nevne, det blir litt vel mye voiceover. Sikkert over 80% av filmen. Litt enkel måte å fortelle en historie på, føler jeg.

 

Ganske enig her. Slutten på Goodfellas (80-tallet) synes jeg også gjør at filmen halter litt ned, som du og sier.

[CypheroN]

Miller's Crossing (1990)

 

Rewatch. Absolutt ingen møkkafilm. Et kult stykke gangsterdrama.

 

Får en 8/10, er forresten samme jeg ga den første gang. Rykker ikke opp, heller ikke ned.

[CypheroN]

Barskeste mennene sør for Nordpolen!

 

[athorb]

Bilden ovenfor er fra 1980. Nå er ikke jeg verken kvinne eller homofil, men jeg kan trygt si at Liotta virker mer tiltalende på meg enn Hill. Skal man absolutt kritisere utseende, må det sies at virkelighetens Tommy DeVito, som het Tommy DeSimone, var i underkant av 190 cm høy. Joe Pesci er 163 cm.

 

Ingen tvil om at Liotta har et bedre hovedrolletryne enn denne fyren. Men jeg krever på ingen måte at skuespillerne er modellpene alle mann, reagerte bare på at en relativt velutseende mann kunne bli så annerledes (altså mindre velutseende) bare ved å skjære noen grimaser. Eller smile, tror det var det han gjorde.

 

Joe Pesci var et bra valg, og selv om DeSimone kanskje var en diger brande, synes jeg høyden til Pesci er med på bygge karakteren. Jeg kjøper vaffal heller at en kort fyr har så stor kompensasjonstrang enn om han var en sværing.