Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Bytex]

Har ikke Jet Li også gjort obskure kinesiske kung fu-filmer som Jackie Chan gjorde i 10 år før han ble relativt kjent gjennom Police Story-filmene? Chan sa i et intervju at Jet Li er en hans eldste og beste venner, det har bare aldri passet å spille i samme film før nå.

Endret 10. august 2008 av Bytex

[Lil-H]

Hvilke Polilce Story-filmer?

 

Jammen meg godt de ikke har spilt i flere filmer sammen, for hvis du tenker på 'The Forbidden Kingdom' var den rævdårlig. Typisk Hollywood crap som blir solgt til massene, kun fordi rolleinnhaverne er Jackie Chan og Jet Li. Det var ikke engang fete koreografier, og i tilegg til at den er på engelsk ødelegger den mye av østen-sjarmen som de aller fleste andre filmene Jet Li er med i, har.

En kan si hva en vil med Hollywood og storfilmer, det er mye de får til utrolig bra, men det er også ekstremt mye de ødelegger, Forbidden Kingdom er et eksempel på dette, og jeg tør ikke tenke på hvor dårlig the Mummy 3 er (5,4 på imdb).

Det er så utrolig synd å se artister som Jet Li godtar å bli voldtatt av Hollywood.

 

 

Og da skal jeg slutte å whine

 

EDIT: leif

Endret 10. august 2008 av Lil-H

[Venerable]

Er visst den samme koreograføren (spelling?) ifra Matrix og Kill Bill.

Yuen Woo-ping heter han. Han har også regissert mange klassikere som Snake in the Eagle's Shadow, Drunken Master, The Magnificent Butcher, Iron Monkey, The Tai-Chi Master og Wing Chun.

 

Har ikke Jet Li også gjort obskure kinesiske kung fu-filmer som Jackie Chan gjorde i 10 år før han ble relativt kjent gjennom Police Story-filmene?

Nå vet jeg ikke helt hvor kjent disse to var før i tiden. Men la oss si at Jackie hadde Police Story filmene, og Jet hadde Once Upon A Time In China filmene som sine gjennombrudd.

Jackie hadde mange svært gode filmer før "gjennombruddet", men det hadde ikke Jet Li. Utenom The Shaolin Tempel kanskje som er temmelig god.

 

Hvilke Polilce Story-filmer?

En fantastisk filmserie med 4 Jackie Chan filmer. Her er traileren til den første filmen:

[Dotten]

Roman Holliday (1953): Den unge prinsessen blir lei på sin Europaturne og stikker av ut i den romerske natt. Der møter hun den unge og muligens skrupuløse journalisten Joe Bradley. Resultatet er en nydelig stykke historie som vil bringe frem både det romantiske smilet og den gode magefølelsen. Filmen kan ikke akkurat anklages for å være uforutsigbar, men den leverer en siste akt som uansett går ned i historien som en av de beste sjangeren kan skilte med. En ganske ung Gregory Peck viser kvalitet og det er ikke rart han er Supermann sin favoritt (mest grunnet To Kill A Mockingbird som kom noe senere). Audrey Hepburn kroner hele verket som en utrolig søt prinsesse, hvor en velfortjent Oscar ble resultatet. Uten at jeg skal påberope meg så mye kjennskap til filmåret 1953. Ungpikehjertene der ute vil elske filmen, for de fleste andre vil den utarte seg som en fornøyelig begivenhet. Denne var muligens for 50-tallet hva Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain er for vårt tiår.

 

8/10

 

Edit: Som en liten trivia kan det nevnes at manusforfatter Dalton Trumbo ikke kunne sette sitt navn på verket, da han var på Hollywoods svarteliste. En annen måtte "fronte" det for han og først i 2003 ble Trumbo sitt navn satt på verket digitalt. Filmen vant oscar for beste manus ...

Endret 10. august 2008 av Dotten

[DoktorBacon]

Dogville

 

Første film i Von Triers "Land of Opportunities"-trilogi, filmet på en scene med få rekvissiter og hvite streker som markerer veggene. Interessant hvor fort man glemmer den absurde settingen og blir sugd inn i en spennende og mørk fortelling om egoisme og frykt, fremført av et solid ensemble av skuespillere.

 

5

Endret 10. august 2008 av DoktorBacon

[magnusbe]

skrupuløse

 

Skrupuløs eller skruppelløs?

Endret 10. august 2008 av magnusbe

[Dotten]

Jeg kan egentlig ikke svare på hva han egentlig er, men førsteinntrykket var at han var skrupuløs. Om enn noe motvillig. Men om han ender opp som skruppelløs eller skrupuløs får man neste se filmen for å finne ut av.

[magnusbe]

Jeg kan egentlig ikke svare på hva han egentlig er, men førsteinntrykket var at han var skrupuløs. Om enn noe motvillig. Men om han ender opp som skruppelløs eller skrupuløs får man neste se filmen for å finne ut av.

 

Ok, eg er ofte også motviljug samvitsfull, så det kan eg forstå. Eller var han berre motviljug full av motførestellingar?

 

Edit: Eg legg til eit ettersom eg ser så sur ut i det eg skriv.

Endret 10. august 2008 av magnusbe

[athorb]

 

Festen (1998)

 

Jeg er i utgangspunktet skeptisk mot dogmefilmer, men jeg har hørt så mye bra om denne at jeg var nødt til å sjekke den ut. Og det er jeg glad jeg gjorde, for dette er virkelig solid. For ikke å snakke om sterkt, intenst, og alltid spennende. Her fungerer "dogme-utseendet" perfekt, og skaper, sammen med upåklagelige skuespillerprestasjoner fra samtlige involverte, en følelse av troverdighet og realisme som etterlot meg med en tung blokk i magen. Tragedie på høyt plan.

 

9/10

 

 

Happiness (1998)

 

Snakk om misvisende tittel. Da ble det enda mer tristesse på meg, men ikke av den realistiske sorten. Ikke det at omstendighetene og karakterene ikke er troverdige og nyanserte, men de blir fremstilt på en slik måte at man nærmest er usikker på om man skal le eller synes synd på dem. Eller ingen av delene.

Enkelte av karakterene her er usannsynlig tafatte, og hverdagen deres er jeg virkelig glad for at jeg slipper å måtte gå i gjennom. Jeg får til tider følelsen av at dette bare er utskudd på utstilling, men samtidig får man et så dypt innblikk i disse karakterenes liv at man ikke klarer annet enn å synes synd på dem. Og jeg får nesten dårlig samvittighet for å le av dem. Kanskje Todd Solondz egentlig lar oss ta et oppgjør med oss selv, som ser på og lar oss underholde disse miserable livene.

Uansett sitter jeg igjen i den visshet at dette var en god film, som kanskje blir enda bedre etterhvert som den får vokse på meg.

 

8.5/10

[CCola]

Hva menes med "dogme-utseene"?

[Venerable]

Filmer som ser ut som de er spillt inn med et slikt kamera.

[CCola]

Ah, Cloverfield og Blair Witch.. ^^

 

Takk!

[DoktorBacon]

Jeg regner med at han refererer til det visuelle aspektet i dogmefilmer, nemlig naturlig lyssetting, håndholdt kamera, ingen filtre etc..

 

edit: litt sein. Cloverfield har ingenting med dogmefilm å gjøre bortsett fra at den bruker håndholdt kamera.

Endret 10. august 2008 av DoktorBacon

[Aleks]

Er 21 en sånn dogmefilm? Syns kameraet og sånt virka litt amatørisk til tider, men ellers en super film

 

8/10

[Awesome X]

Hvis det er den fra 2008 du sikter til, nei.

 

Dogme på Wikipedia

[Venerable]

Dogme er en dansk sjanger med masse spesielle regler som må følges, hvor de i tillegg bruker billige DV kameraer (Litt dyrere enn den jeg viste bilde av). Når athorb snakker om dogme-utseende i sammenheng med en dogmefilm så tenker han på den billige kvaliteten.

 

Og man kan si at Cloverfield og Blair Witch har en look som minner litt om dogmelooken, men husk at de alikevel er langt i fra dogmefilmer.

[Dotten]

The Gold Rush (1925): Nok et tilfelle hvor Charlie Chaplin brukte film til å vise hvilket geni han var. En god stund i denne her føltes det som om det var mer form over innhold, men filmen avslutter fantastisk. Filmteknisk var dette et godt rush, historien av den sjarmerende sorten. Langt fra de mer samfunnsviktige filmene hans, men den holder god stand. Mannen er ikke helt god i hode og godt er det. I samme bane som City Lights, men ikke helt på samme nivå. Men fortsatt en god film, bevares!

 

7/10

[Speik]

Hadde en uke med Dogmefilm som tema på medier og kommunikasjon, hvor vi så Festen. Dette er virkelig en fantastisk film, men det som generelt bergtar meg i Von Trier og andre danske filmer er skuespillerne. Danskene er fantastisk gode!

[athorb]

På filmfronten står det sånn generelt bedre til enn her i landet. Og ja, skuespillet var fullstendig upåklagelig i Festen, ga meg en definitiv følelse av virkelighet.

[Erasus]

Så "Festen" på skolen for noen år tilbake, fikk naturligvis en følelse av en ordentlig amatørfilm i starten og var klar for en tragisk opplevelse, der tok jeg veldig feil, god film uten tvil.