Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[DoktorBacon]

Greit nok at han ikke er noen legendarisk skurk, men synes ikke Olyphant er problemet med Die Hard 4.0. Et ræva manus og retningen produsentene ønsket at filmen skulle ta gjorde den filmen svak. Det samme kan man si om Hitman, selv om Olyphant ikke passer spesielt bra til rollen i utgangspunktet.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Olymphant var nu passe crazy og skummel i Skrik 2 etter hva jeg husker.

Men den filmen var også en film for de mørkeste arkivene.

Den er dårlig den!

 

Hitman syns jeg ble dårlig mest pga fatale og dårlige skuespiller prestasjoner av de fleste egentlig. En film som har kastet inn 3 tv-fjes i en film går somregel ræva.

[Erasus]

Greit nok at han ikke er noen legendarisk skurk, men synes ikke Olyphant er problemet med Die Hard 4.0. Et ræva manus og retningen produsentene ønsket at filmen skulle ta gjorde den filmen svak. Det samme kan man si om Hitman, selv om Olyphant ikke passer spesielt bra til rollen i utgangspunktet.

 

Han er kanskje en av de aller minst troverdige skurkene/bad guys jeg har sett, husker du den scenen hvor dattera til McClane spurte om ikke han hadde lyst til å slåss med henne? Det blikket han hadde da, han virka pissredd et par sekunder, måtte samle seg for å svare til og med.

[DoktorBacon]

Jeg husker ikke den scenen nei, men det hørtes da som han gjorde det med vilje? Mitt poeng er at selv om Olyphant ikke gjør noen store rolleprestasjoner i verken Die Hard 4 eller Hitman, så er det ikke han som er problemet med filmene. Die Hard 2 hadde heller ingen stor skurk, men man prøvde i det minste å lage en film i ånd med forgjengeren.

Endret 7. juli 2008 av DoktorBacon

[Dotten]

Persona (1966): Synden spiser deg opp innenfra, hvorfor er valgene alle sier er riktige så galt for deg? Frykten for å se deg selv i speilet, fordi hvem vet? Det kan lure et monster, det kan vise en person du ikke ønsker å være. Om enn så speilvendt. Noen opplever følelser og hendelser i livet som gjør det hele så vanskelig. Finnes det noen svar på livets veiskiller? Kanskje det, men svaret finner du neppe i Persona. Men du vil kanskje finne en episk opplevelse for din egen forpinte sjel.

 

En kvinne har på mystisk vis sluttet å tale. En annen kvinne blir satt til å pleie henne. Dette er grunnlaget for en historie med elementer som minner om sammensmelting av sjeler og nærmere schizofren absurditet. Kan en persons stillhet befeste seg som fortapelse i en annen person? Det blir halvannen time med utforsking, ikke nødvendigvis en enkel affære.

 

Kjærlighet som blir besvart med hat

Bekjennelser og svik.

Indre demoner og frykt.

Forbudte fristelser.

Når følelsene ikke stemmer overens med hva man er ment å føle.

Rasjonelle tanker er ikke overførbart til menneskelig adferd, den er ikke overførbar til et følende vesen.

 

Det hele kan gjerne virke som usammenhengende babling, denne filmen vil nok for mange forløpe seg som til dels uforståelig. Om så, pris deg lykkelig da ditt liv nok er av det enklere slag. Dette er en film som på sett og vis kan definere deg og ditt liv. Forstår du den ikke i dag, så vil jeg påstå den dag kommer hvor den har vokst seg på deg. Men kanskje du har svarene allerede, da blir opplevelsen kanskje som en repetisjon av egne oppdagelser. Men du kan da trøste deg med gnistrende regi og fantastisk skuespill. Kun kvinner kan på film illustrere denne kampen og utforskingen, menn blir nok for innesluttet til å portrettere dette troverdig. Kall meg gjerne et diskriminerende fjols. Bibbi Andersson leverer kort og godt en av tidenes filmprestasjoner.

 

"Tystnad. Lytt til samvittighetens krigføring, sjelens sanne tortur."

 

Bergman gir meg en forførene og særdeles innsiktsfull regi. Han er generelt sett lettere å fordøye enn Lynch, ikke så ensformig som Fellini og ikke så langtekkelig som Kurosawa. Liker du noe av de tre, eller Fight Club for den saks skyld, så vil jeg tro denne filmen kan passe deg. Om du da takler en film stort sett kun med kvinner i rollene. Den er kanskje den beste introduksjonen til geniet Bergman og den åpenbarer nye ting ved hver visning. Stilfullt og gjennomførbart, frekk og sensuell. Jeg vil gå så langt som å definere den som en psykologisk thriller, for mange en skummel dypdykk i egen sjel. Det er ikke sikkert du vil like hva du finner i dybden.

 

Når det kommer til Bergman så får man fort mindreverdighetskomplekser. Om man er nordmann. For helvete heller, det går på stoltheten løs når vi får bank av svenskene innen både film og musikk. Gang på gang. Er du en person som fortsatt lever i skråsikkerhetens og absoluttets tyranni vil du ikke være klar for denne enda. Det samme går for de som ikke liker slike filosofisk/psykologiske filmstudier og drama. For meg er denne filmen himmelsk, men den hadde kanskje blitt avfeid som for obskur for 10 år siden. Selv om du ikke føler dette er din kopp med te, så prøv den ut. Tror du kan bli overasket.

 

9/10

[athorb]

Fantastisk, fantastisk film. Og Bibi Andersson er som sagt utrolig god, en av de beste prestasjonene jeg noen gang har sett. Liv Ullmann er ikke så langt ifra, og det uten å si et ord.

Endret 8. juli 2008 av athorb

[Dyrehagen]

The Happening (2008)

 

Jeg hadde ikke noen særlig høye forventninger til denne filmen, da ingen jeg vet om har likt den hittil. Noe som plager meg egentlig, for jeg mener filmen hadde potensial. Den hadde et fungerende plot og kompetente skuespillere, men det er for mye handling på altfor lite tid. Filmen varer under halvannen time, hadde den vært lengre hadde den sikkert vært litt bedre. Plottet kunne som sagt fungere, hadde det ikke vært for en ekstremt dårlig gjennomføring. En fyr ved navn Elliot underviser en klasse om bier, så tar hele Central Park kollektivt selvmord, så evakuerer de NYC. Alt over relativt kort tid. Brorparten av selvmordene virker ikke akkurat troverdige heller, noen var faktisk ganske komiske. Man vet noe er galt når man sitter og ler av at folk dreper seg selv, når filmen ikke engang er en svart komedie. Alt slutter like brått som det starter, og selve sluttscenen suger grevling. Ikke anbefalt noen. Ingen. For Guds skyld, hold deg unna denne filmen.

 

Terningkast 2.

[DoktorBacon]

Jeg skal se The Happening, uansett hvor crappy folk sier den er. Tross alt Shyamalan, og det er alltid noe interessant å spore i filmene hans. Anyways:

 

Street Kings

 

Først må jeg si at det er vanskelig å ikke la seg underholde av Street Kings. Man får tross alt servert en ganske heftig dose med R-rated action og språkbruk. Samtidig er det vanskelig å ikke få en snikende følelse av "dette har jeg sett det før" andre steder. Jeg nevner Narc, Training Day, Harsh Times og serier som The Shield og The Wire.

 

Street Kings er en delvis underholdende og en samtidig masete navigasjon gjennom LA's kriminelle underverden, hvor politiet er korrupt og skurkene hensynløse. Hvem man kan stole på, vet man jo aldri og historien tar noen vrier og vendinger her og der. Men det blir mange navn å huske på, så ikke bli overrasket hvis du sitter igjen en smule forvirra når rulleteksten plutselig dukker opp.

 

Anyways, en tempofyllt affære, men har du sett nevnte titler så bringer ikke Street Kings mye nytt til bordet.

 

3 +

 

Edit: Fant ut først nå at David Ayer har skrevet Harsh Times, Training Day og Street Kings, så ikke rart jeg fikk den følelsen.

Endret 8. juli 2008 av DoktorBacon

[CypheroN]

Har en haug filmer som skal anmeldes når jeg kommer hjem fra hytta, blir kos

[athorb]

Into the Wild (2007)

 

Denne har jo til tider blitt lovprist her på forumet, så jeg gikk inn med høye forventninger, som ble innfridd. Flott regi av Sean Penn, jeg har ikke noe imot at tørrpinnen lager noen flere filmer. Jeg liker hvordan historien er strukturert, effektiv fram-og-tilbake-kronologi.

Ellers må Emile Hirsch nevnes, som gjør en god McCandless. Håper ikke Speed Racer-floppen får mye å si for karrieren hans, for dette er en fyr for fremtiden. Skulle forøvrig ønske at Marcia Gay Harden hadde en større rolle, hun er utrolig god.

Det hjelper nok at jeg identifiserer meg veldig med McCandless, men det er ikke til å komme bort ifra at dette er en av fjorårets bedre filmer.

 

8/10

[Dorian Gray]

The Grand (2007)

Ikke spesielt morsom mockumentary om en pokerturnering. Ray Romano, som ellers er utrolig kjedelig i sin egen serie, er faktisk ganske morsom i denne filmen. Ellers er David Cross ålreit og Werner Herzog er crazycreepy. En improvisert film som sikkert hadde vært morsom på en scene, men som blir for svak som film. Ingenting verdt å huske, verken av sitater eller scener, men jeg kjedet meg ikke. Helt.

5/10

[Awesome X]

Funky Forrest: The First Contact - Naisu no mori: The First Contact (2005)

 

 

I praksis er dette en film hvor tre forskjellige regissører forteller mange forskjellige historier (kortfilmer) uten en overordnet rød tråd, selv om det er noe crossover.

 

Jeg mente at jeg hadde sett mye som var rart og sprøtt tidligere, men det kommer ikke i nærheten av denne. Man sitter med en konstant følelse av WTF? følelse gjennom hele filmens to og en halv time, og da spesielt i filmens andre halvdel.

 

Filmen er delt opp i to deler, hvor av det er innlagt en pause midtveis. Denne pausen anbefalle at man tar. Det blir litt langtekkelig å se to og en halv time film uten et overordnet plot strekke seg etter.

 

Spekulerte ganske lenge på hva jeg skulle gi denne siden jeg ikke hadde noe direkte å sammenligne den med, men endte til slutt på:

 

8 / 10

[Dotten]

The Lost Weekend (1945): Alkoholen som sin indre demon er en ufin affære. Den leder til andre synder som løgn og bedrag. Den destruktive sirkelen er like slående som historiens sirkel i denne filmen. Begynnelse og slutt knyttes fint sammen. Det er en gammel film, men den tåler til dels tidens slitasje. Det er som Scorseses-filmer med det selvdestruktive tema, bare med litt mindre fyll. For de som tok det ordspillet. Når det handler om en alkoholiker så blir historien ikke særlig uforutsigbar, det er tross alt gjort endel ganger og er en selvfølge i enhver dramaserie på tv med respekt for seg selv. Men noen symbolske og gode dialoger, den velkjente og gode Billy Wilder-regien, samt at man selvfølgelig lurer på om alt går til helvete eller om det finnes noe lys i den tunnelen av håpløshet, gjør at opplevelsen ble en god en.

6/10

 

 

Alvin and the Chipmunks (2007): Hva pokker er egentlig "chipmunks", hvis de ikke er ekorn? Uansett, den nyeste filmen om Alvin og gjengen, de syngende chipmunks (de liker ikke å bli kalt ekorn) er en standarisert affære. Artig for ungene, gjennomskuelig for voksne. Jason Lee klarer ikke å selge illusjonen av at han faktisk snakker med noen, det skinner gjennom gang på gang. Mannen kunne ha godt av å studere Shia Labeouf for å se hvordan man skal slippe unna å snakke til ingenting. Det gjør det ikke bedre at Alvin og gjengen er CGI, og heller laber en når det kommer til kvalitet. Manus er nok skrevet på en uke, maks, og filmen gir veldig lite. Alvin og gjengen som faller i klypene på den nådeløse musikkindustrien. De slemme kommersielle kreftene, ikke særlig nytt. Sangene er fornøyelig, men de er jo stort sett de samme som hørt i Shrek-filmene. Det er også langt mer sjarmerende med ekte dukker, som eksempelvis Gremlins. CGI-chipmunks vil nok funke for de minste men det hele blir for platt som familiefilm for å nå de store høyder. Men den har sine øyeblikk og er småkoselig. Så det blir såvidt midt på treet. Det skal tross alt litt til for å gjøre slike filmer dårlige, med tanke på filmens premisser.

5/10

[Venerable]

Hva pokker er egentlig "chipmunks", hvis de ikke er ekorn?

Chipmunk is the common name for any small squirrel-like rodent species of the genus Tamias in the family Sciuridae. Around 25 species fall under this name, mainly in North America, although one species is native to Eurasia.

 

Liste:

 

 

* Alpine Chipmunk, Tamias alpinus

* Yellow-pine Chipmunk, Tamias amoenus

* Buller's Chipmunk Tamias bulleri

* Gray-footed Chipmunk, Tamias canipes

* Gray-collared Chipmunk, Tamias cinereicollis

* Cliff Chipmunk, Tamias dorsalis

* Durango ChipmunkTamias durangae

* Merriam's Chipmunk, Tamias merriami

* Least Chipmunk, Tamias minimus

* California Chipmunk, Tamias obscurus

* Yellow-cheeked Chipmunk, Tamias ochrogenys

* Palmer's Chipmunk, Tamias palmeri

* Panamint Chipmunk, Tamias panamintinus

* Long-eared Chipmunk, Tamias quadrimaculatus

* Colorado Chipmunk, Tamias quadrivittatus

* Red-tailed Chipmunk, Tamias ruficaudus

* Hopi Chipmunk, Tamias rufus

* Allen's Chipmunk, Tamias senex

* Siberian Chipmunk, Tamias sibiricus

* Siskiyou Chipmunk, Tamias siskiyou

* Sonoma Chipmunk, Tamias sonomae

* Lodgepole Chipmunk, Tamias speciosus

* Eastern Chipmunk, Tamias striatus

* Townsend's Chipmunk, Tamias townsendii

* Uinta Chipmunk, Tamias umbrinus

 

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Chipmunk

[athorb]

De er jordekorn, er de ikke?

[Venerable]

Hm... Tviler. Wikipedia har i hvert fall egen side for dem - http://en.wikipedia.org/wiki/Ground_squirrel

 

Edit: Ser ut som chipmunks er en type ekorn. Andre typer er "tree squirrels, ground squirrels, the marmots (which include woodchucks), and the true flying squirrels"

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Sciuridae

Endret 8. juli 2008 av LunarPoet

[Awesome X]

Dette er nok en av de mange dyreartene vi ikke har et eget norsk ord for, som t.eks. wolverine.

[Venerable]

Joda. Jerv er det norske navnet på wolverine.

[CCola]

Unbreakable

 

Første gangen jeg så filmen, og må si at det var en annerledes superheltfilm. Den har så mye potensiale, og er samtidig veldig god. Filmingen gjennom hele filmen, hvor det skal forestille en "flue på veggen" fungerte veldig bra, selvom de kunne kuttet noen (togscenen). Det ble bare irriterende. Historien og konseptet med en "vanlig mann" som superhelt var også genial, og jeg må si jeg hadde lyst til å se mye mer til Bruce Willis når han feks løftet benkpress. Uhyre kul scene!

 

Så konklusjonen blir da. Når filmen var ferdig hadde jeg lyst til å se så mye mer. Litt for mye grunnhistorie. Og for lite "Unbreakable"!

 

7/10

 

Samtitig anbefaler jeg alle til å se filmen om dere ikke har sett den før.

[DoktorBacon]

Unbreakable skulle jo i utgangspunktet få oppfølgere, så derfor bruker den mye tid på å fortelle opprinnelsen og hvordan han oppdaget sine spesielle evner. Forøvrig uenig med togscenen, synes den er meget snedig filmet.