Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Foruten spesialeffektene er ikke King Kong noe å snakke om. Filmen har nesten ikke handling å snakke om. Og uansett hvor imponerende de er sett i forhold til når de er laget, blir de kjedelig i lengden.

 

The Lost World har nesten samme spesialeffektene, men også en svært god historie og godt skuespill. Det som trekker ned filmen i de flestes øyne er at den er en stumfilm.

Lenke til kommentar

Et råd før du setter på Metropolis: Den er treg. :p

 

Jeg var imponert over effektene, Rotwang (sier dere noe som har sett filmen) og historien var alldeles ikke værst.

 

Allikevel er filmen meget treg, samt skuespillet kan en jo egentlig ikke vurdere, da tysk ekspresjonisme hadde sitt eget uttrykk, når det kommer til skuespilleri.(hvis jeg har fortstått rett)

 

Jeg ga filmen en 7'er for det samme jeg ble imponert over. (2 linjer opp) Jeg trakk den en del fordi den rett og slett er for treg og til tider kjedelig.

Lenke til kommentar

Indenpendence Day

 

Min yndlings film av popkorn/summer blockbusters.

Alt er overdrevet fra talene til de enorme gule bensinbombene som brukes for eksplosjoner.

effektene er like gode i dag som de var 12 år siden. den har liksom alt, til og med israliter og arbare i sammarbeid, og noen britter som sier Bloody.

Goldblum har gjort det å spille smart mann til en kunst, en av hollywoods kuleste.

 

 

9/10

Lenke til kommentar

Sett i forhold til at all stumfilm er treg, vil jeg ikke påstå at Metropolis er nevneverdig verre enn de andre. Tregheten er litt av sjarmen synes nå jeg; litt som 70-tallsfilmer.

 

Jeg finner det best å se slike filmer på dagtid. Da kan jeg stoppe filmen på midten å lage meg en god kopp te samt en liten matbit. Da blir ikke opplevelsen så drøy.

 

Å spille kabal eller freecell samtidig fungerer også ganske godt.

Endret av Otth
Lenke til kommentar

Philadelphia (Jonathan Demme, 1993)

 

Er ikke dette en av de tristeste filmene lagd? Jeg brøt i hvert fall ut i full gråt. Demme er en mesterregissør og holder et så godt grep om seeren samtidig som han kommer med sin særegne og noe utradisjonelle stil. Dessverre er denne filmen like aktuell i dag med tanke på diskriminering (både generelt og spesifikt, bare se på den nylig foretatte undersøkelsen hvor en stor andel nordmenn mener at HIV-positive burde få innskrenket rettighetene sine på arbeidsplassen), og det gjør det ekstra smertefullt å se på. Fantastiske skuespillerprestasjoner, musikk, fortelling og appell. Burde være pensum på ungdomskolen (eller kanskje ikke, de drittungene ville vel bare si "æsj, han er homo jo")

 

6

Lenke til kommentar

Bare for å gjøre denne alders diskusjonen ferdig. Jeg skal innrømme at jeg teknisk sett dømmer filmer delvis etter deres alder, men dette er kun implisivt. Problemet jeg har er at folk eksplisivt bruker alder som en formildende omstendigehet. Poenget mitt har hele tiden vært at en anmeldelse skal være en beskrivelse av hva man selv synes om filmen; at den ikke skal være påvirket av den "allmenne" oppfattelsen.

Lenke til kommentar

Implisivt betyr underforstått eller med i beregningen. Eksplisivt betyr aktiv/bevist medbestemmelse.

 

Forskjellen vil da være å ikke forvente dagens standard, og dermed ikke kreve og dømme på bakgrunn av den, og det å kompansere for at filmen ikke holder samme standard som dagens. Det handler om en aktivt (objektivt) vs. passiv (subjektivt) vurdere filmen.

 

Det jeg sier er at alder i seg selv ikke er en formildende variabel. At en film blir ett år eldre gjør ikke filmen relativt sett blir et år bedre.

Lenke til kommentar
Sett i forhold til at all stumfilm er treg, vil jeg ikke påstå at Metropolis er nevneverdig verre enn de andre. Tregheten er litt av sjarmen synes nå jeg; litt som 70-tallsfilmer.

 

Jeg finner det best å se slike filmer på dagtid. Da kan jeg stoppe filmen på midten å lage meg en god kopp te samt en liten matbit. Da blir ikke opplevelsen så drøy.

 

Å spille kabal eller freecell samtidig fungerer også ganske godt.

 

Nei, nei, nei. Otth, jeg trodde du var seriøs og visste hva du snakket om, men der røpet du deg. :p Stumfilmer er som alle andre filmer. Det er filmen som er treg, ikke sjangeren. ;)

 

The Hunchback of Notre Dame (1923)

Med: Lon Chaney Sr

 

Dette er en sort/hvitt stumfilm og er direkte basert på den klassiske historien om Quasimodo, Esmeralda og alt det der. De fleste kjenner nok historien fra før, så kort sagt er Quasimodo en utstøtt vanskapning som lever et isolert liv i kirken Notre Dame. Ingen liker ham, og han liker ingen. Selvsagt blir han forelsket i Esmeralda, men det går jo ikke så helt bra.

 

Historien er som sagt en klassiker og burde være kjent for alle, men om dere ikke gidder lese boken er det bare å sette seg ned med denne filmen og nyte hvert sekund. Ja, det er en stumfilm, og ja, det er sort/hvitt. Men på denne tiden lagde de filmer fordi de elsket filmer, ikke nødvendigvis for å tjene penger. Spesialeffektene er selvsagt ikke i nærheten av det vi har i dag, men likevel er de svært bra til tider. Spesielt Quasimodo er imponerende, så det kan faktisk være vanskelig å kjenne igjen Lon Chaney om man ikke ser nøye etter. Og nei, denne er ikke treg, selv om det "bare er en stumfilm".

 

Vurdering: 9.5/10

 

 

The Phantom Of The Opera (1925)

Med: Lon Chaney Sr

 

Lenge før en viss idiot bestemte seg for å lage en musical av denne fortellingen og dermed ødela hele greia var Phantom... ikke for barn, og det er tydelig når vi ser denne filmen. Ja, det foregår selvsagt i et operahus, men nei, det er fortsatt en stumfilm. Selvsagt er det fortsatt sort/hvitt, og som i Hunchback er det grenser for hvor bra det er mulig å restaurere bildet.Personlig synes jeg det er en del av sjarmen, men det er bare en personlig mening.

 

Men uansett. Som i Hunchback er historien til tider litt treg, men det er kun på grunn av historien, ikke på grunn av filmen. Jeg har ingenting å utsette på tempoet her, og både skuespillere og effekter er på topp hele veien. (Som i Hunchback er det Lon Chaney som gjør filmen så bra, men de andre er ikke så verst de heller.) Sluttscenen er helt genial, og når vi endelig ser Operafantomet uten masken kan man begynne å lure på hva nyere filmer tenker med. Hvorfor bære maske om han bare har et lite arr? Selv om denne filmen er over åtti år gammel har den (etter min mening) det beste Operafantomet til dags dato. Mange regner "de tre store" innen datidens skrekkfilmer som Boris Karloff, Bela Lugosi og Lon Chaney Jr, men Lon Chaney Sr var bedre enn alle tre til sammen.

 

Vurdering: 9.5/10

 

(og for øvrig er freecell en kabal. Den "vanlige" heter solitaire.) :p

Lenke til kommentar
Nei, nei, nei. Otth, jeg trodde du var seriøs og visste hva du snakket om, men der røpet du deg. :p Stumfilmer er som alle andre filmer. Det er filmen som er treg, ikke sjangeren. ;)

 

Jo, det er sjangeren som er for treg. Tekstsekvensene er bestandig alt for lange, må ofte bruke fast-forward-funksjonen på de.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...