Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

Vært på hytta (uten nett ) i helga, så da ble det litt film. I den forbindelse skal jeg anmelde The Departed (2006). Endelig min tur til å se denne filmen og.

Vil vel si den er en utrolig solid film, kul story, Nicholson blir heller aldri lei av pussy i en alder av 71 år gammel. Likte DiCaprio i denne filmen også!

Syntes endinga var litt rar

 

8.5/10

[Uin Viel]

Zatôitchi (2003)

 

Filmen handler om Zatoichi, en blind sverdmann som reiser fra by til by og dreper slemminger. Zatoichi er også en massør med en forkjærlighet for gambling. Kan Shimozawa er mannen som skrev historien denne filmen, og de andre filmene som Zatoichi er basert på. Dette er den eneste av de filmene jeg har sett, men jeg må si at det var en fornøyelse. Filmen var utrolig stilig visuelt sett, og det var mye bra filmmusikk. Blodet er litt vel overdrevet, men det gjorde ikke noe med filmopplevelsen. Historien blir fortalt på en original og fin måte. Takeshi Kitano regisserte filmen og spilte hovedrollen. Med en god dose velregisserte actionscener og litt finurlig humor, som forøvrig traff meg midt i hjertet, gir jeg denne filmen 10/10.

 

Rett og slett fordi jeg ikke finner noe som skiller seg ut som veldig negativt ved den, men mange positive ting. Jeg vet ikke, men jeg har en liten følelse av at den ble stilt i skyggen av Kill Bill vol. 1, siden de kom ut nesten samtidig, noe den absolutt ikke fortjener. Selv om jeg er glad i Kill Bill og, så synes jeg Zatoichi ligger noen hakk over.

 

Slutten var fortreffelig.

 

Endret 22. juni 2008 av Uin Viel

[Awesome X]

Melinda and Melinda (2004)

 

Som jeg skrev tidligere hadde jeg ikke store forventninger til denne filmen, og det med god grunn. Den beste måten å oppsummere filmen på er å kalle den en TV-film. Filmen inneholder mange mer eller mindre kjente TV-personer som spiller ca. samme rolle som de vanligvis gjør. Oppsummert holder skuespiller seriestandard, altså ikke så alt for mye å skryte over.

 

Det er ikke bare skuespiller som holder et slikt nivå, også manus. Det virker lite gjennomtenkt. En får inntrykke av at den tredje historien man ikke hører aldri har eksistert. Det er for mange logiske brister.

 

En underholdende og grei tv-film:

5 / 10

[vikingkylling]

Jeg og dama hadde Hellraiser-maraton i helga, så kos dere. Vi gjorde det definitvit.

 

Clive Barker's Hellraiser

 

En boks. Et puslespill. Et Paradis du alltid har drømt om, eller et Helvete du aldri har våget å drømme om.

 

Når Frank finner boksen prøver hans selvsagt å løse gåten, men det går mildt sagt dårlig. En stund senere dukker halv-broren og kona opp sammen med datteren, og den første tiden går alt som normalt. Problemet begynner først når kona med et uhell skjærer seg og drypper litt blod på gulvet. Dette blir redningen til Frank siden han kan bruke blodet for å komme seg tilbake fra Helvete, men han trenger mer. Mye mer...

 

Er ikke helt sikker på hva jeg skal si om denne filmen. Clive Barker er en syk, syk mann som burde sperres inne, og strengt tatt burde folk som liker denne filmen sperres inne i nabocellen. Men på den annen side er denne filmen så latterlig grotesk og likevel bra laget og velspilt at det er og blir en klassiker. Her spares det ikke på noe når det gjelder blod og gørr, men det er gjort ¨på en måte som gjør alt det passer inn. Tenk for eksempel på introen i Redd Mening Ryan. Det er blod og gørr nok til flere filmer, men det hører på en merkelig måte hjemme her. Selvsagt er det en god del de strengt tatt ikke hadde trengt å tatt med for å få fortalt samme historie, men det ville ikke blitt det samme. Har du sterk mage er denne definitvit å anbefale, men definitivt ikke for folk under 15. Clive Barker er en syk, syk mann.

 

Vurdering: 9/10

 

 

Hellbound: Hellraiser II

 

Øh... jaha. Skal vi se.. Sammenhengen er jo... vel... Noe sånt.

 

For å ta det fra starten. Etter den første filmen er Kirsty (datteren) sperret inne på sinnsykehus. Logisk nok. Legen sier han prøver å hjelpe henne, men han har selvsagt ikke helt bra motiver. Faren til Kirsty prøver å få henne til å hjelpe ham, men siden han er i Helvete blir det jo litt problemer.

 

Dette burde i teorien ha vært en bra oppfølger, men problemet er at store deler av denne foregår nede i selve Helvete. (tittelen sier jo sitt). Historien er ganske kjedelig i forhold til den første, og karakterene uinteressante. Det ville selvsagt blitt svært vanskelig å leve opp til den første, men når jeg ser denne begynner jeg nesten å undre på om de i det hele tatt har sett den første. Maken til dritt skal man lete lenge etter. Riktignok har Clive Barker vært med å skrive historien, men likevel.

 

Vurdering: 2/10 Pinhead, Julia og Kirsty er tilbake, derfor får den 2 i stedet for 1.

 

 

Hellraiser III: Hell On Earth

 

Første Hellraiser-film uten Clive Barker. Pinhead er fanget i en stein (av alle ting), men det stopper ham ikke fra å gå litt berserk. En fyr får tak i steinen og bruker den som statue, men Pinhead narrer ham til å gi ham blod fra, vel, andre folk. Resultatet blir selvsagt at Pinhead kommer seg løs, tilkaller en liten hær av demoner og går amok. Planen er å ødelegge boksen, da denne er det eneste som kan sende ham hjem til Helvete igjen.

 

Teit historie, men helt klart en forbedring fra forrige film. Selvsagt ikke i nærheten av første film, men Pinhead er nå Pinhead. Nå er det ingenting som holder ham tilbake, så det er bare å lene seg tilbake og nyte filmen for alt det den er verdt.

 

Vurdering: 7/10 Teit historie, men den beste Hellraiser-filmen siden den første.

 

 

Hellraiser IV: Bloodline

 

Hva er det med disse Hellraiser-filmene? Først en bra, så en elendig, så en bra, så dette makkverket? For å ta det kort følger denne filmen familien til fyren som lagde boksen i første omgang og foregår på tre forskjellige tidspunkt. Noe foregår i fortiden når boksen blir laget, noe foregår i nåtiden og en del i fremtiden (om bord på en romstasjon av alle ting. Det er jo tross alt i fremtiden. Klart vi ikke bor på jorden da.)

 

Konseptet er interessant, men som i Hellraiser 2 fungerer det slettes ikke i praksis. Det blir for rotete og kjedelig, for å si det rett ut. Bedre lykke neste gang, Pinhead.

 

Vurdering: 4/10 Langt bedre enn den andre, og konseptet med å følge slekten er interessant. Men likevel, ikke i nærheten av den første og tredje.

 

 

Hellraiser V: Inferno

 

Som sagt, hva er det med denne serien? Den andre og fjerde var mer eller mindre stinkere, og dette er femte. Lever det opp til teorien med at annen hver film bra?

 

Definitivt - til en viss grad. Men før jeg går inn på selve filmen må dere glemme alt dere vet om Hellraiser så langt. Dette er selvsagt Hellraiser, men på en helt annen måte enn hva vi er vant med.

 

En politietterforsker får en telefon og blir tilkalt til et åsted for en svært makaber forbrytelse. (vi snakker jo Hellraiser...) Etter litt etterforskning finner han fort ut at morderen kalles "The Engineer", så han har en ledetråd å gå etter. Problemet er bare å finne ut hvem... eller hva... The Engineer er. På mange måter er dette en tradisjonell morderetterforskning hele veien, men selvsagt med en viss Hellraiser-vri.

 

Er ikke helt sikker på hva jeg skal si mer enn det. Det er Hellraiser, men på en helt annen måte enn før. Pinhead og de andre Cenobitene er med, men i svært liten grad. I stedet er det fint lite som i det hele tatt minner om alt vi har opplevd før, men det er faktisk en bra ting. Vil dere ha en tradisjonell Hellraiser-film er det best å styre unna, men vil dere ha en unormal Hellraiser-film eller en meget bra film om en morderetterforskning er denne helt klart svært bra og anbefales. Jeg var skeptisk til en femte Hellraiser-film, men denne overrasket meg faktisk.

 

Vurdering: 8/10 Glem "Hellraiser", og nyt denne på dens egne premisser, og du blir ikke skuffet.

 

 

Hellraiser VI: Hellseeker

 

Hm... hm... Tja, har fint lite å si om denne, i grunnen. Annen hver film er dritt, og denne skuffer ikke på det viset.

 

Kirsty (fra de to første) er tilbake. Hun og mannen hennes er ute og kjører, bilen kræsjer og hun dør. Resultatet er en rotete smørje hvor mannen hennes mistenker han har død og havnet i Helvete, og det er jo ikke så bra for hans del. Eller vår, for den saks skyld. Aner ikke hvorfor hun som spiller Kirsty gadd dukke opp, men hun burde ha holdt seg unna. Den andre filmen var dårlig, men i det minste hadde den en direkte sammenheng med den første og kan unnskyldes. Dette er bare et dårlig forsøk på å fortsette handlingen siden film tre, fire og fem ikke ble noe særlig bra mottatt av folk flest.

 

Vurdering: 3/10 Nå begynner det å holde.

 

 

Hellraiser VII: Deader

 

Som sagt, nå begynner det å holde. Jeg prøvde å like denne, men når selv Pinhead ser ut til å kjede seg den lille tiden han er med lover det ikke bra.

 

Men uansett. Journalist får tips om folk som kan vekke døde folk til live. Hun begynner å etterforske saken nærmere, finner en viss boks og blir dratt mellom lederen for The Deaders (gjengen hun etterforsker) og Pinhead. burde ha blitt bra, men det er grenser for hvor mange ganger de klarer å skremme oss med den idiotiske boksen, Cenobitene og alt det tullet der.

 

Noen sa en gang og Jason Voorhees og Michael Meyers er død, og for deres egen skyld burde de få lov til å fortsette med det (se bare Halloween-remaken). Det samme kan sies om Hellraiser-serien. Ironisk nok handlet det om å finne et Paradis man alltid har drømt om eller et Helvete man aldri har våget å drømme om, og denne serien ser nok ut til å ha ramlet ned i det andre. Det er nesten så jeg synes synd på Pinhead.

 

Vurdering: 1/10 Og så lenge varte teorien om at annen hver film er bra.

 

 

Hellraiser VIII: Hellworld

 

Nei, har ikke engang tenkt å se denne. Men for de spesielt interesserte, her er en link til imdb.com. Nok Hellraiser nå.

 

http://www.imdb.com/title/tt0354623/

 

 

Men i det minste jobbes det med en remake av den første, så det er fint liten sjanse for Hellraiser IX. Heldigvis.

[tk394585]

21

 

Ålreit film med gode spenningsmomenter og en overaskende slutt. Typisk film av typen; Du tror du vet hva som foregår, men plutsellig er alt motsatt.

 

Lærer deg kinda å jukse på blackjack i samme slengen

[Dorian Gray]

The Usual Suspects

Den beste filmen i verden som ikke tåler mer enn én visning. Å se TUS er som å bli så full at man våkner opp ved siden av Jan Thomas, Lene Alexandra og et marsvin - det er forbanna legendarisk første gang, men du ser ikke helt poenget i å prøve en gang til.

[blured]

^Må faktisk si meg litt uenig i det. Den er såklart ikke like god andre gangen: men det er faktisk veldig underholdende å se hvor mange hint vi faktisk får underveis i filmen, samt hvor genial han 'egentlig' er.

[Dorian Gray]

For all del, mange hint å se. Det blir bare så åpenbart, man leter jo etter det. Sammenligner man med Fight Club så er det så sinnsykt mye mindre å hente av TUS, som utenlukkende handler om det-du-vet. Jeg tenkte ofte på hvor ofte klippingen og tempoet (klipping fra visse karekterer til visse handlinger, hvor lenge kameraet hvilte på skuespillerne, osv) gjennom visningen, men jeg var aldri spent eller interessert i historien eller engasjert, hodet mitt var et helt annet sted. Man har første visning, så har man "nå vet jeg svaret"-visningen, og etter det ser jeg ikke poenget med å se den igjen. Det får heller bli fordi man savner stemningen, men når den tar en slik helomvending som man ikke kan glemme, så forsvinner litt av poenget med et og flere gjensyn.

[Badering]

Eternal Sunshine of the Spotless Mind

Sand is overrated. It's just tiny, little rocks.

 

Frisk og herlig film fra Michel Gondry. Hvorfor i all helvetes navn driver Jim Carrey å suser rundt som en irriterende og ikke mist slitsom fjott i filmer som Ace Ventura, når han spiller så jævla bra i filmer som Eternal Sunshine…?

 

Morsom og ikke mist en rørende, bisarr og romantisk film, med strålende manus, klipp, regi og skuespill. Underholdne greier.

 

8.5/10

 

--

 

Persona

 

Dette er den andre Bergman-filmen jeg har sett, etter en litt skuffende første film (Sommarnattens leende, ble for teater, og jeg forventet meg kanskje en blodseriøs noir av noe slag). Dette var andre saker i hvert fall. En strålende, mystisk film, med Bibi Anderson og vår egen Liv Ullmann i hovedrollene.

 

Fylt med lag av symbolikk og tolkningsmuligheter, er dette en film som vokser på deg. Det var en underholdende film, selv om jeg ikke skjønte alt som foregikk, og jeg forstår det heller ikke nå. Men det er av og til flott å ikke skjønne noe, å bare nyte uforstående ting og fundere rundt det. Bergman for Lynch-fans.

 

En anelse uinteressant til tider, og tung i blandt. Men det hele ender opp med en flott filmopplevelse, og den vokser stadig. Kanskje vipper den opp til 8eren

 

7.5/10

[Dorian Gray]

Hvorfor i all helvetes navn driver Jim Carrey å suser rundt som en irriterende og ikke mist slitsom fjott i filmer som Ace Ventura, når han spiller så jævla bra i filmer som Eternal Sunshine…?

Aner ikke, du får ringe 1995 og spørre.

[Dimitrij]

21

 

Ålreit film med gode spenningsmomenter og en overaskende slutt. Typisk film av typen; Du tror du vet hva som foregår, men plutsellig er alt motsatt.

 

Lærer deg kinda å jukse på blackjack i samme slengen

 

Synes plotet var ganske forutsigbart jeg, og jeg pleier ikke å si det om flesteparten av filmer. Men det var god underholdning, kjedet meg gjorde jeg ihvertfall ikke.

[Bytex]

Dorian: fordi på tidlig 90-tallet var Carrey fortsatt "bare" en standup-komiker med stor suksess, akkurat som Eddie Murphy når han gjorde Beverly Hills Cop 1&2 og 48 Hours. Han bare tok komikken med seg rett inn i filmen. Hvis du ser på tidlige sketsjer fra SNL og slikt, bruker han ansiktet og den rare kroppen sin (han kan dra armer og bein ut av ledd og tilbake igjen) til det fulle. Og han snakker mye på samme måten som Ace Ventura gjør også. Carrey starta på 80-tallet som standup-komiker og ble kjapt en av de største i bransjen. Vanskelig å slippe alt det når man blir bedt å lage en film eller to.

 

Etterhvert har han vel lært fra andre skuespillere og blitt mere "seriøs".

Endret 24. juni 2008 av Bytex

[Dorian Gray]

Du skjønte altså ikke mitt lille sleivspark mot hvor sært det er å spørre hvorfor en komedieskuespiller spilte inn komedier for 13 år siden, før han valgte å gå for seriøse roller? Trodde sånt kom frem av mine innlegg, folk pleier å ta sånt.

[Gunfreak]

Bullet in the Head

 

Den mest "dramatiske" av Woo's HK filmer, den har også noen trise sener, selv med kinesisk overdrivende skuespill, og corny dialog(om det er sånn de faktisk snakker eller om det bare er tektisknga som får det til å virke sånn vet jeg ikke, og får sikkert ikke vite før jeg lærer meg kinesisk)

 

Men dette er den HK filmen som føles mest som en en film alene, som ikke trenger HK merket for å være god. storien er en fin drama film, med den kjente HK volden. å bruke vietnam som bakteppe er egentlig ganske bra, den prøver ikke å late som det er en krigsfilm, den er ærlig og bare sier "vi bruker vietnam som undskylding for å lage action og drama"

 

Selv om det ikke er en krigsfilm, går man gjennom samme prossesen som man vil se i filmer som Platoon, unge menn som mister sin naivitet og uskyld i et land der alt går til helvete. men hvor uskyldige kan de være når de uten å nøle begynner å plaffe ned folk som om de var Rambo, men det er bare hvordan HK filmer er laget, lev med det eller ikke se filmene.

 

en av mine favoritt Woo filmer, etter Hard Boiled og A Better Tomorrow 2

 

8/10

[Infenso]

The Proposition

Brødrene Charlie, Mikey og Arthur er ettersøkt for en rekke brutale mord og annen ugang. Når Charlie og Mikey blir tatt til fange av myndighetene, får Chalie ni dager på å fange Arthur. Dersom han ikke lykkes vil Mikey måtte bøte med livet.

 

Vi befinner oss i Australia på slutten av 1880-årene, og er vitne til en western utenom det vanlige. Det er et dystert miljø som står i stil med valget som Charlie står overfor. Musikken er også passende, og skuespillerne med Guy Pearce, Emily Watson og Ray Winstone i spissen gjør slett ikke en dårlig jobb. Spenningen holder seg fint igjennom hele filmen og filmen er rett og slett en "vakker" opplevelse. Dersom du tåler litt blod og gørr er det ingen grunn til å ikke få med seg The Proposition.

 

8/10

Endret 24. juni 2008 av MrBrown

[aspic]

All respekt til deg Thecrow77 og ikkje minst dama di for anmeldelsane av filmane.

[Badering]

Dorian: Kanskje dårlig formulert, men poenget mitt var at han er en utmerket seriøs skuespiller. At han har sluttet med Ace Ventura-tullet sitt er uten min viten, da jeg aldri har interessert meg for fyren. Vet ikke om Fun with Dick and Jane er noe i den duren.

 

Så my bad. I guess.

[Dotten]

The Incredible Hulk: Kjipt å våkne opp i bakrus uten helt å vite hva du gjorde dagen før, ved siden av en kvinne man ikke aner hvem er, langt mindre hvilken bydel man befinner seg i. For Bruce Banner er det enda litt verre, for alt han vet kan hans bakrus bestå i å oppdage at han har smadret et par boligkvartal. Med bare nevene. Kjipt det.

 

Hulken er populærkulturens adapsjon av Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Et fantastisk konsept og det er nok noe av grunnen til at Hulken kun ser seg slått av folk som Spidey, Supes og Batsyboy når det kommer til popularitet. For 5 år siden hyret man inn en oscarnominert regissør (Ang Lee) som skapte en film fylt av metaforer og en filmteknikk som kort oppsummert er å anse som en merkelig kuriositet av en ujevn affære. De har gjort det litt enklere denne gangen, med popcornregissør Leterrier, som viste potensial til litt mer enn nettopp det med Danny the Dog.

 

Hvis jeg stirrer lenge nok, vil jeg også kunne skyte laserstråler ut av øynene?

 

I The Incredible Hulk så har man fått Ed Norton til å spille Bruce Banner. Og bare for å får det på det rene, han er like genial på det store lerretet som man kan forvente av å se på CV-en til mannen (Fight Club, American History X, Primal Fear). Han er den mest perfekte karen til å spille Bruce Banner. Måten han portretterer nerdeprofessoren Banner, som hører hjemme i et laboratorium og ikke løpende rundt i bakgater i brasiliansk slum, kommer godt frem selv om Leterrier har gjort sitt for å avspise hans rolle. For det er problemet med filmen, den er blitt smertelig komprimert. Man biter seg merke i hvordan nesten hver samtale mangler biter. Det triste i så måte er at bitene er spilt inn, men de er fjernet. For å øke tempoet, i følge Leterrier. Det er synd, fordi denne filmen kunne trengt mer teskjemodus og fokus på Bruce Banner, slik Nolan fokuserte på Bruce Wayne. Det er som et dikt med endel rytmiske svikt, der man skal rime føles det av og til som om man har vært litt i svime. Jeg kan trøste meg med at det er 50 minutter med klippet materiale som er å finne på Blu-Ray.

 

Ellers har filmen god og underholdende action. Selv om den til dels er skamklipt på linje med Javier Bardems frisyre i No Country for Old Men, så får den frem Hulken på mesterlig vis. Den grønne karen er som en nyfødt, alt er nytt og fremmed for han. Når han brøler mot lyn og torden så er det til dels episk. Actionkampene er også godt gjennomført. Dette er hulken som fansen har ventet på og når filmen er ferdig skulle man gjerne sett mer. Det er nesten som en tv-episode. Hvorfor Leterrier valgte å ikke vise Hulkens motpart Bruce Banner på like mesterlig vis er litt merkelig. Men er det kun Hulk du er kommet for å se så bør du så absolutt bli fornøyd, det er et par geniale og episke scener med den grønne hissigproppen. Og da tenker jeg ikke på kampscenene.

 

Alt i alt er dette en komprimert film, den bør gjøre fansen fornøyd og den har en liten mengde gullkorn for Marvel-geeksen der ute. Spesielt når generalen snakker om Captain America (selv om han ikke blir navngitt), så må jeg si jeg smilte godt. Det er synd at den ikke tar seg skikkelig tid til Bruce Banner (eller de andre karakterene for den saks skyld), når man har Ed Norton i hovedrollen så er det tullete å vingeklippes han slik, for det man ser av ham er stort. Hvorfor overtale han til å være med i filmen om man ikke utnytter det han leverer fullt ut? Kjærlighetsaspektet fikk de noenlunde godt frem, men også her manglet litt (og her er det spesielt mye som er klippet vekk). Men jevnt over noe av det bedre man har sett når det kommer til denne typen film. Jeg har lyst til å se mer Hulk, så jeg er nok blitt litt mer fan etter dette her. Men dette er nok ikke den rette filmen å ta fruen med på, tror man bør vente til en extended utgave om man planlegger det. En film for fansen, først og fremst. Det hjelper å vite endel av hva den store greia med Hulk faktisk er, da vil man sette mer pris på denne her. Men det er jo en fattig trøst for de som sitter seg ned i stolen med blanke ark. En flott Hulk-film, en middelmådig Bruce Banner-film. Litt for mye hastverk med klippingen.

 

Dotten fornøyd, dotten sulten på mer.

 

7/10

[CypheroN]

Knocked Up (2007)

 

Til tider morsom, men ellers helt grei komedie.

Superbad er bedre.

 

5/10

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

The Happening.

 

Etter man ser denne filmen, kommer to spørsmål frem.

 

1.Hvordan kan Mark Wahlberg gå fra tøff Brooklyn cop til (igjen) sytekopp. My God what a whiner! Og når man da setter den kroniske deppa Zooey Deschanel som medhovedrolle,så vet man at dette ikke går bra.

 

spørsmål 2 derimot er så enkelt som

HVORFOR lar studioer M Night Shyamalan lage flere filmer?

Mannen er på klar bane til å bli den nye Owe Boll(overdriver meget nå)¨

Når du ser i starten ordene

Directed,produset and writen by

M Night Shyamalan VET du at dette går uffa.

 

Dårlig skuespill,teit plot,noen pålagte skremseløyeblikk(som ikke var særlig skummel) og man sitter igjen med et forferdelig film.

 

 

Morderblomster for faen!

Ta en motherfuckings Zyrtec da.

 

 

Nei dette var triste saker

2\10

 

PS:Knocked up er bedre enn Superbad