Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Det er sønnen til John og filmen er for øvrig ikke så fantastisk. Det er en chickflick, men det liker jo du, cun :wee:

Word. Eg vart "pressa" av eks-kjærasten for å sjå den. Eg synes den var heilt grei, og første gong eg synes ein film var bra på sånn "grine" måte. Eg grein ikkje, men det er lenge sidan eg har vore så nær. Forrige gong var vel når eg såg ein film om nokre hundar og ein katt eller noko, som skulle finne at eigarane sine. Typisk amerikansk, eg var vel 10 år gamal eller noko. :)

Lenke til kommentar
Det er sønnen til John og filmen er for øvrig ikke så fantastisk. Det er en chickflick, men det liker jo du, cun :wee:

Word. Eg vart "pressa" av eks-kjærasten for å sjå den. Eg synes den var heilt grei, og første gong eg synes ein film var bra på sånn "grine" måte. Eg grein ikkje, men det er lenge sidan eg har vore så nær. Forrige gong var vel når eg såg ein film om nokre hundar og ein katt eller noko, som skulle finne at eigarane sine. Typisk amerikansk, eg var vel 10 år gamal eller noko. :)

 

Homeward Bound? =D

Lenke til kommentar

Eg er født i 89, såg vel filmen i 98, 99. Medan filmen vart lansert i 1993, såg eg er vel berre ein etterpåklatt eller noko. I alle fall, filmen var himla kjekk :) Blei vel lagd nokre oppfølgjarar til den, som ikkje gjorde det så veldig bra (shocker).

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-D7I5Gr2

1986-modelen er det beste. Åh, føles som det var i går da man trasket til Narvesen for å låne film :D

 

Husker Far lånte Djevelens Advokat til oss da vi gikk i 4. (bror gikk i 2.)

Good times

Lenke til kommentar

Er selv født i 86, akkurat i passe alder da filmen kom med andre ord. Begynte i 1. klasse i 93, husker jeg så den rundt de tider. :) Var på den tiden vi så film på vhs-kassetter, gjerne leid, men hadde en del hjemme også. Glemmer aldri jeg fikk Den lille havfruen på video da jeg ble operert som femåring. Good times. Og Løvenes konge som kom ut den gang jeg fremdeles gikk på barneskolen. Så den fem ganger på kino. :D

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Har filmer på min "favorittliste" som ikke har toppkarakterer, mens andre som har det ikke er inne. Jeg har eksempelvis prester å slenge Mrs. Doubtfire inn på min liste. Det har utelukkende med omstendighetene rundt første gang jeg så den å gjøre. Jeg kan si med sikkerhet at den og Superman er de to eneste filmene jeg er sikker på alltid vil være å finne på min YMDB liste. Hver gang jeg klikker meg inn på den listen så endrer jeg på den, så derfor gjør jeg det ytterst sjeldent.

Lenke til kommentar

Rouge (1994)

 

Den tredje, og siste i filmen i triologien i Trois Couleurs: Rouge er nå sett. Nostalgi er følelsen jeg nå sitter igjen med, enda Kieslowski er en regissør jeg kun har hatt en knapp ukes forhold til. Lenge er det nok til jeg kommer til å få en (tre) så gode filmopplevelse(r ) Faktisk, tror jeg en kan gå så langt som å kalle dette min nye yndlingstriologi. Ikke at det er så veldig mange av de, men en har jo Ringenes Herre.(..)

 

Synopsis: En ung modell (Valentine), finner ut, etter å ha levert tilbake en hund til eieren, en pensjonert dommer, at han innvaderer folks privatliv ved å lytte til deres hemmeligheter fortalt gjennom telefonen.

 

Jeg må ærlig innrømme at dette er en film jeg slet med å forstå fullt ut. (mulig jeg ikke forsto Bleu eller Blanc fullt ut heller, men jeg satt ikke igjen med en slik følelse etter de) Til tross for dette, var filmen svært interessant. Filmingen i denne var igjen tilbake på topp, etter litt mindre (!) følelse under Blanc. Spesielt introen var bra, og den virket fortsatt ’moderne’, med raskt tempo og klipping. Av en eller annen grunn tenker jeg på introen til Fight Club, men mulig dette er feil (altfor lenge siden jeg har sett den tydeligvis)

 

Som vanlig syntes jeg skuespiller prestasjonene var svært gode. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje er fordi det er et overraskende høyt nivå på fransk film? Men det kan også være på grunn av min manglende forståelse av språket. For det er slik at når jeg ser britiske eller amerikanske filmer, så stusser jeg med jevne mellomrom over skuespiller prestasjonene. Enda oftere gjør jeg det med norsk film. Men det er nok ikke noe jeg vil finne ut, så fremst jeg ikke lærer meg fransk.

 

Et annen virkelig interessant grep Kieslowski har gjort, er avslutningen (jeg forklarer ikke mer, de som ikke skjønner, får se triologien). Hva meningen med den skjønner jeg ikke helt. For meg virket det som en måte å understreke regissørens fulle makt over hva som skjer i filmen, og at alt faktisk er kontrollert. Ser litt på scenene med den gamle damen som kaster flasker, på samme måten. Det er for å vise sin tilstedeværelse i filmene. Mulig det er en annen forklaring: men jeg har ingen interesse av å lese slikt på IMDb før jeg ser eller skriver om en film.

 

Anbefales, på lik linje med de to forrige, på det sterkeste. Men se de for all del i riktig rekkefølge (årsak ^): Bleu, Blanc og Rouge. Liberté, Égalité y fraternité.

 

{Må forresten gratulere Rouge med plass #250 på IMDb, dit kom den i dag. Dog usikkert hvor lenge den vil være der, men den fortjener ihvertfall en plass der.

 

2539955448_48ae5f5087_o.jpg

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...