Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Har ikke sett noen Godzilla filmer men Gamera filmene synes jeg er temmelig crappy....ugh :/

 

Det er nærmere tretti filmer med Godzilla så langt, og jeg tviler på at vi har sett det siste av ham. Det sier seg selv at kvaliteten vil variere svært mye, og kort sagt kan jeg nevne at samme scener dukker opp i Godzilla vs Gigan og Godzilla vs Megalon. Boktavelig talt, faktisk. De lagde en film og bruke noen scener på nytt i den andre. ;)

 

Men denne filmen jeg anmeldte er den aller første som kom og kan egentlig ikke sammenlignes med de andre. Dette er filmen hvor Godzilla (eller Gojira for å være korrekt) blir skapt. Før den var det kun King Kong, så den må ses på den måten. Det er ikke en rekke monstre som angriper Tokyo og Godzilla som kommer til unsetning som vanlig, men kun Godzilla. Faktisk er deti kke ham engang i store deler av filmen.

 

Tenk på den amerikanske versjonen av Godzilla. Denne minner mye om den filmen, men er langt mer seriøs og troverdig. Det handler ikke om å kverke Godzilla for enhver pris og pøse på med spesialeffekter, men om å fortelle en historie. Jeg står for karakteren jeg gav. De andre filmene kan være stinkere for alt jeg vet, men denne er og blir den beste monsterfilmen jeg har sett på lenge. Selv Cloverfield er en drittfilm i forhold, uansett om denne er sort/hvitt og Cloverfield CGI. Bedre effekter gir ikke automatisk en bedre film. ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Maniac Cop 2

 

Gidder ikke ta en lang anmeldelse, så kort sagt handler det om en politimann som ble kastet i fengsel og tilsynelatende drept. Dessverre overlevde han (skjønt det kan jo diskuteres), og nå er han ute etter hevn. Tydeligvis ønsker han hevn over alle han møter enten de er politifolk, skurker eller sivile, men det er ikke så nøye. Hadde ikke store forventninger til denne da oppfølgere som regel stinker, men den er likevel ikke så verst så lenge man vet hva man får.

 

vurdering: 7/10

Lenke til kommentar

Fikk med meg dokumentarfilmen Shake Hands with the Devil: The Journey of Roméo Dallaire på NRK i går. Meget interessant og vellaget film om folkemordet i Rwanda på midten av nittitallet. Rystende å se hvordan verdenssamfunnet snudde ryggen til en av de verste tragedier i nyere historie. Kan ikke si annet enn at jeg ble mektig imponert over engasjementet og styrken til Roméo Dallaire, generalen som ledet FNs fredsbevarende styrke. Anbefales!

Lenke til kommentar

Tropa de Elite

 

Den siste brasilianske filmen jeg så - Cidado de Deus - ga ekstrem mersmak, så jeg satte meg ned med skyhøye forventninger til denne filmen. Innfridd 100%! Filmen handler om en kaptein i elitestyrkene i Brasils politi som prøver å finne en erstatning til han selv grunnet fødselen av hans sønn. Samtidig begynner to bestevenner som kadetter i militærpolitiet... Trenger ikke å røpe mer en dette! Temaer som korrupsjon, maktbruk, ærlighet, fattigdom og narkotikahandel blir gjennomgått sammen med nydelig skuespill, soundtrack og flotte scener.

 

9/10

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-D7I5Gr2

John Rambo.

 

My god,for en film!

Jeg skal aldri snakke stygt om Rambo,ut av frykt.

Mannen drepte jo halve Burma for pokker. Og på de værste måtene jeg har sett på lenge.

 

Det hele starter med at Rambo skal hjelp noen bibel-karer(pluss vakre Julia Benz) inn i Burma,så blir de kidnappet av slemme slemme menn,og Rambo åpner drepskonton, TIL DE GRADER.

 

Fins bare en man som fisker med pil og bue :D

 

 

Filmen er selvfølgelig bare hardcore action og skal bedømes ut av det. karakter 8\10

Lenke til kommentar

Jesus Titty Fucking Christ AKA John Rambo

 

 

Dette er nå standaren alle ekte action filmer blir målt opp mot når det kommer til action i ren form, om 20 år kommer dette til å være en klassiker, vi viser til barna våre of sier, slikt lager man action filmer i gode gammle dager, før alle filmer ble PG-13, dette er på mange måter anti Die Hard 4 filmen, mens DH4 var så barnevennlig at jeg har sett postman pat filmer som er verre, tok de i John Rambo den mye lengre en i de tidligere filmene.

 

Er den like gode som klassiske action filmer som den første die hard eller Terminator 1 og 2, NEI, da de filmene er gode filmer uasnett sjanger, Die Hard er en av de beste filmene laget på 80tallet og er for meg den beste action filmen noen sinnne, men John Rambo viser hvordan man skal lage en action film i dag, det er på en måte en 80talls action film med moderne effekter, og da tenker jeg ikke på CGI, men praktiske effekter.

 

Tøffeste filmen laget på mange mange år.

 

9.5/10

Lenke til kommentar
Fikk med meg dokumentarfilmen Shake Hands with the Devil: The Journey of Roméo Dallaire på NRK i går. Meget interessant og vellaget film om folkemordet i Rwanda på midten av nittitallet. Rystende å se hvordan verdenssamfunnet snudde ryggen til en av de verste tragedier i nyere historie. Kan ikke si annet enn at jeg ble mektig imponert over engasjementet og styrken til Roméo Dallaire, generalen som ledet FNs fredsbevarende styrke. Anbefales!

 

 

Nå som Hotell Rwanda ble nevnt, må jeg bare også nevne Shooting Dogs fre 2005.

 

Begge utmerkede filmer, men sistnevnte synes jeg er hakket bedre.

Siden vi er innom Rwanda kan jeg anbefale filmen Shake Hands with the Devil (2007). En veldig god film om Rwanda katastrofen. Personlig syns jeg den er bedre enn Hotel Rwanda.

Lenke til kommentar

Bleu (1993)

 

Da var den første filmen i triologien trois couleurs sett: og jeg må si jeg ble mektig imponert over filmen. (som også er den første jeg har sett av Kieslowski)

 

Synopsis: Bleu er historien om Julie, en fransk kvinne, som i en bilulykke mister både sin mann og sin fem år gamle datter. Filmen er viet til hennes sorg og hvordan hun takler dette. I sentrum av alt dette står musikken, musikken hun selv (?) og hennes mann, en kjent komponist har skrevet

 

Det jeg elsket med denne filmen, som det grublende mennesket jeg er, var muligheten til å stille spørsmål ved det meste: Hvorfor gjorde hun akkurat det? Hvorfor skjedde akkurat det? Og hvorfor filmet de det på akkurat den måten? Hele filmen virker rett og slett veldig gjennomtenkt, og ikke minst ekte. Jeg tenkte f. eks aldri: Dette virket da ikke realistisk?

 

Filmingen: Ofte leser en argumentasjon som trekker konklusjonen: FIlmer som får mye skryt pga filmingen har dårlig innhold. At dette skal være en motsigelse er for meg merkelig, og er ihvertfall ikke tilfelle når jeg velger å omtale det i denne filmen. Det var veldig mye interessant klipping (eks: når en går rett til scenen der speilet blir knust) og mange bra kameravinkler (eks: bak hjulet når de kjører i starten) I tillegg til de mange lengre klippene, jeg syntes denne filmen skilte seg ut med (eks: når Julie og Olivier komponerer)

 

Skuespillet er noe av det beste jeg har sett av en kvinnelig skuespiller (ja, noen reagerer sikkert på det utsagnet). Det er nesten så optimalt som det kan få blitt. Jeg vet ikke om det er fordi dialogene er så bra skrevet, eller om det er fordi Juliette Binoche er så veldig dyktig? (eventuelt en kobinasjon…). Uansett: Underveis i filmen så hører jeg på dialoger, og tenker; det kommer hun til å si (grunnet min hollywood oppdragelse?): Men det gjør hun faktisk ikke, og det er det som fryder meg så veldig med denne filmen. (Vet ikke om noen husker scenen der hun på spørsmål på om hun vil forklare seg simpelten sier nei: Det er så fantastisk bra og enkelt! og noe jeg ikke ville kommet på selv, kanskje fordi jeg i kunsten ikke er vant med det?) Den har rett og slett en type dialoger jeg ikke er vandt med å se. (kanskje fordi det er fransk) Dessuten, som jeg nevnte i stad, så gjør Juliette Binoche en fantastisk jobb, med å spille på følelser. Ikke fordi hun dramatiserer dem så veldig, men fordi hun holder de nede, og man ser (selv om man egentlig ikke ser, da det er skuespill) at dette er en kvinne som lider, uten at de behøver å ha en kvinne som hyler og gråter.

 

Et annet aspekt ved filmen som også fortjener å bli trukket frem er musikken. Musikken i denne filmen overgår selv Kubrick! (min all time favoritt regissør). Personlig så har jeg aldri sett en film der musikken fungerer bedre enn akkurat her; den er så perfekt plassert og brukt at du vil ikke tro det. (Er du derfor glad i klassisk musikk, se denne filmen)

 

Karakter: ?

 

Igjen så vet jeg ikke hvilken karakter jeg skal gi. Filmen er i en kategori jeg syns er vanskelig å bestemme meg for hvor bra den er; da den skiller seg mye fra ordninære Hollywood filmer. Både oppbygningen, type dialoger som nevnt og historien skiller seg så mye ut fra hva jeg er vant med å se, at det å sette karakterer på denne type filmer ikke er mulig for meg. Og kanskje blir det ikke det heller, da slike filmer må ses på en annen måte en ren underholdning man: For hvem har vel retten til å rangere kunst, og si hva som er bra kunst?

 

(litt hastigt skrevet, så sikkert endel ufornuftige setninger inni der)

Lenke til kommentar

The Adventures of Robin Hood (1938)

Ett fabelaktig eventyr om den arrogante drittsekken vi alle kjenner så godt. Jeg hadde aldri forventet en så action -og fartsfylt film, med tanke på årstallet dens. Men den leverer, og den gjør det veldig godt og. Man merker at actionscenene er spilt inn litt raskere for å få det til å virke mer heftig, men det er den jo og! Da spesielt sverdkampene som ser ut som tatt ut av en nymotens actionfilm, i positiv forstand. Skuespillerene er fantastiske og spesielt latteren til Robin legger man merke til. Gliset hans og sjarmen er rett og slett helt konge, i tillegg til et utrolige par bein i tights. Jeg husker da jeg så den eksakt samme historien på tegnefilm på VHS som 5-åring. Dette var litt av ett gjennsyn med Robin og mostanderene hans som også er flotte. Jeg veit ikke hva slags karakter man gir til en sånn film, så jeg velger å heller si: Episk!

Lenke til kommentar

Hotaru no haka

En kjempefilm som river ned alle fordommer man måtte ha mot tegnefilmer. Handler om en japansk storebror som kjemper en håpløs kamp for å ta seg av sin søster under den amerikanske bombingen av japan under 2. verdenskrig, i et sentimentalt fyrverkeri av en film. En vakker film, som absolutt setter sine spor.

Endret av JacEr
Lenke til kommentar
Hotaru no haka

En kjempefilm som river ned alle fordommer man måtte ha mot tegnefilmer. Handler om en japansk storebror som kjemper en håpløs kamp for å ta seg av sin søster under den amerikanske bombingen av japan under 2. verdenskrig, i et sentimentalt fyrverkeri av en film. En vakker film, som absolutt setter sine spor.

 

Jeg synes den var dårlig. Hun jenta sutra alt for mye. Selvsagt, det er vanlig at unger på den alderen griner og sipper, men fy de kunne da ha begrensa det litt, slik at kunne sluppet å måtte dempe lyden hver eneste gang det forekom skriking. Synes også at de skulle lagd den enda mer tragisk og trist, så hadde jeg kanskje blitt rørt.

Lenke til kommentar

Badering: Mhm, kjøpte "Kieslowski: Blå. Hvit. Rød" nå i disse travle eksamenstider for å ha noe å belønne meg med XD Så satser på at Blanc og Rouge lever opp til forventningene de også.

Endret av manamind
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...