Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dotten]

Alt er diskutabelt, i hvert fall for de som har et åpent sinn. Det er heldigvis ikke slik at man går rundt med en universalræv heller.

[Xtra]

Raging Bull er blant 80-tallets beste filmer.

Udiskutabelt!

 

Jeg slenger meg på "fanklubben" til Raging Bull, da den er virkelig god

 

Jeg ser virkelig ikke underholdningsverdien i The Gods Must Be Crazy, er en av de få filmene jeg har skrudd av før slutt. (joda, filmen kan jo teoretisk sett bli bedre utover, men den fantes ikke morsom)

[Aleks]

Virker som om Raging Bull er en litt elsk/hat film. Har den på dvd faktisk, må få sett den^^

[Dotten]

Virker som om Raging Bull er en litt elsk/hat film. Har den på dvd faktisk, må få sett den^^

 

Den er langt mer elsk. Av filmkritikere ansett som et mesterverk og godt likt hos de fleste som har sett den. Men i dette tilfellet svømmer jeg (og tydeligvis noen andre) mot strømmen. Ikke noe galt i det. Likte langt bedre The Deer Hunter fra den tiden der. Selv om jeg følte siste akt var litt i utakt med resten av filmen. Men det er et flott stykke film.

 

Av Scorsese sine filmer liker jeg bedre de nyere verkene. Med forbehold om at det er vel rundt 50% av filmene hans jeg har sett. Men han har alltid A-liste skuespillere med, så det hjelper han godt. Samtidig som stilen er litt repeterende og karaktergalleriet blir litt for likt. Liker bedre Clint Eastwood som regissør, han presterer langt bedre og jevnere i forhold til min egen smak. Gangs of New York og The Departed er mine to Scorsese-favoritter. Men GoNY er det Daniel Day-Lewis som gjør til det lille ekstra.

[Hopperesque]

Unforgiven er egentlig den eneste westernfilmen jeg liker, men det har kanskje sammenheng med den tar opp teamer som er atypisk for sjangeren.

Anbefaler deg å se "Butch Cassidy and the Sundance Kid". Humoren og action er så konge kult at denne filmen er en av mine top 5 favorite filmer, og utentvil favoriten innen westeren filmer!

Har sett den, men det er lenge siden.

[Jan]

Raging Bull er blant 80-tallets beste filmer.

Udiskutabelt!

 

Jeg slenger meg på "fanklubben" til Raging Bull, da den er virkelig god

Synes den er like platt som Casino jeg. Eneste virkelig gode fra den kanten er Taxi Driver.

[Badering]

The Hottie and the Nottie

 

HAHA, are you fucking kidding me?

 

1/10

 

--

 

Snatch.

 

En underholdende, vittig og rett og slett glimrende britisk komedie.

 

8/10

 

--

 

Once

 

En veldig fin, realistisk og vakker film i et spennende format. Nydelig soundtrack!

 

8/10

[vikingkylling]

Iron Man

 

La meg ta en ting om gangen. Ghost Rider var bra, men resten? Jeg likte ikke første og tredje X-Men film, og den andre var bare sånn passe. Den første og tredje Spider-man filmen var stinkere, men den andre stort sett brukbar. De to Fantastiske Fire filmene gidder jeg ikke engang kommentere da de presterte å ødelegge både Silver Surfer og Galactus i samme film, og Dr Doom var bare så vidt med i den første. For å gjøre det enda verre så jeg en Captain America-film for lenge siden, men den var et lavmål selv for superheltfilmer. Punisher var brukbar, men er for såvidt ikke "ekte" Marvel superhelt som de andre. Daredevil og Elektra burde latt være å gå til filmen, og vennligst ikke nevn Blade engang. Når vi får enda en superheltfilm fra Marvel med en karakter jeg har liten kjennskap til i solo (dvs ikke med i en gruppe, som i Civil War) har man jo all grunn til å tvile. Når kun én superheltfilm fra Marvel var bra nok til å se om igjen (Ghost Rider) er det jo svært liten sjanse for at en halvgammel idiot med hjertetrøbbel kan redde dagen?

 

Men faktisk kan han det. Det starter rett på med en action-scene og holder det stort sett gående hele veien. Ett og annet dødpunkt må man jo regne med, men personlig syntes jeg det var svæt lite av dem, spesielt når vi tenker på at dette er filmen hvor Tony Stark blir Iron Man for første gang. Etter alle de supersnille heltene som Spider-man og Fantastiske Fire er det bra å se en som har baller nok til å gjøre det han vil. Her har han laget våpen i årevis for å beskytte sivilie, og så har terrorister vært frekke nok til å bruke våpnene mot de snille? Det kan vi jo ikke ha noe av, så da får vel Mr Stark gå til aksjon. Vi kan diskutere hvor mange Iron Man aktivt redder (det er vel heller hvor mange sivile han unngår å drepe), så den heltestatusen er jo ikke akkurat på topp. Ikke er han "super" heller da han bare er en relativt vanlig mann, men maken til badass helt skal man lete lenge etter. Det eneste som kunne blitt teit er at man ikke alltid vet om dette er en ren actionfilm eller komedie, da det varierer fra brutale kamper (ta for eksempel når stikker av fra terroristene) til ren idioti. "Let's be honest. This isn't the worst thing you have caught me doing." Likevel er den en nytelse hele veien, og man kan ikke unngå å like Tony Stark.

Litt synd de spilte AC/DC i begynnelsen i stedet for Black Sabbath siden det er så mange referanser her (Ten Rings? "Next time, baby!" osv?), men men alt i alt er det en genial film. Jeg vet vi får filmer med Captain America, Thor, Hulk, Wolverine og muligens Spider-man eller X-Men, men hva så? De puddingene kan gå å legge seg. Om jeg ikke får en ny film med Ghost Rider tar jeg gjerne til takke med en ny med Iron Man. (og det får jeg jo, men det er jo en stund til.)

 

Vurdering: 8/10

Endret 7. mai 2008 av thecrow77

[Coffey]

Ghost Rider bra? Hahahaha.

 

YOU... GUILTY.

[Erasus]

En ting jeg lurte på thecrow77, når du skrev "og vennligst ikke nevn Blade engang..."

Vil det da si at du synes Blade filmene sugde? Jeg tenker spesielt på den første filmen her. Fordi når du sier at Ghost Rider var bra, så setter det meg i en liten sjokk.

Endret 7. mai 2008 av Erasus

[vikingkylling]

Ja, jeg elsker Ghost Rider-filmen og hater alle andre Marvel superhelter (inkludert de med fjotten Wesley Snipes). Faktisk fikk jeg nesten sjokk da jeg forstod hvor mange som ikke liker den. Hva er liksom galt? Ghost Rider er konge, Nicholas Cage passer perfekt til rollen, Blackheart er meget badass, de andre skurkene ganske tøffe og så videre. Greit nok er Ghost Rider i helt annen kategori enn Spider-man og Fantastiske Fire, for ikke å snakke om mye mindre kjent her til lands. Men hva så? Noen av oss kjente ham selv lenge før filmen ble annonsert og vet hva vi gikk til. Om dere forventet enda en barnevennlig superhelt ville dere jo blitt skuffet, men hva trodde dere egentlig en film om en fyr kalt "Ghost Rider" handlet om?

 

Men nå er ikke dette en anmeldelse av Ghost Rider. Iron Man er en av de superheltfilmene som har tjent inn mest gjennom historien, og for engangs skyld er jeg enig i all hypen. Dette var konge!

Endret 8. mai 2008 av thecrow77

[BadSmile]

Jeg synes Nicholas Cage var kjedelig i Ghost Rider.

[Bytex]

Høhø, jeg liker både fjotten Snipes og Blade 1. Ikke de 2 andre. Har aldri lest noen blade-tegneserie heller. Det er Stephen Dorff som gjør den første bladefilmen så bra. Han har studert karakteren Lestat (i Anne Rice sine vampyrbøker) virker det som. "The Brat Prince".

Endret 8. mai 2008 av Bytex

[vikingkylling]

Nei, Nicholas Cage er ikke kjedeligere enn han i Spider-man eller Christopher Reeve i Superman. Karakteren skal være sånn.

 

Og greit han fyren har studert Lestat (alle burde for øvrig gjøre det) men hva har Lestat med Blade å gjøre? De er begge vampyrer?

[Bytex]

Nei, men Dorff sin karakter er veldig tett opp mot sånn jeg ser for meg Lestat å være. Rampete, moderne, gå imot vampyrsnobbene osv. Man liker Deacon Frost veldig godt selv om han egentlig er bad guy.

Tom Cruise var forøvrig en bra Lestat. Han fra Queen of the Damned var en disgrace.

Endret 8. mai 2008 av Bytex

[vikingkylling]

Men hva har Blade med Lestat å gjøre? Greit begge to er vampyrer, men det er også alt. De er fatisk svært forskjellige og har ingenting til felles bortsett vampyr-bten. Vi kunne like gjerne diskutert Blade og Dracula.

Endret 8. mai 2008 av thecrow77

[Movieheart]

Into the Wild

 

 

En filmperle er født. Into the Wild tar deg med på en reise inn i villmarken, bort fra alt stress og mas i storbyen. Her er det frihet som gjelder.

 

Den unge og lovende studenten Chris McCandless (Emile Hirsch) har nettopp bestått eksamen og er klar for å få seg en skikkelig utdanning. Han har topp karakterer og kan komme inn nesten hvor som helst. Men istedet for å satse på en skikkelig utdanning gjør han noe som ikke alle ungdommer hadde kommet til å gjøre. Han pakker sekken sin, brenner alle pengene sine, klipper istykker legetimasjonen og setter kursen for villmarken. Målet er Alaska og på veien møter han mange snedige personer. Alt fra hippier til gale dansker på ferie i USA.

 

En skulle kanskje tro at en film som handler om en fyr som bare trasker rundt i ødemarken og ikke gjør noe spesielt kommer til å bli kjedelig i lengden. Men det er ikke et faktum med Into the Wild. Den blir aldri kjedelig og vi får se noe nytt hele tiden. Mye er takket være regissør Sean Penn sin evne til å bruke det varierte landskapet USA har å by på. Alt fra de dramatiske fjellene i Rocky Mountains, til øde ørkener og tettvokste skoger i Alaska. Det er storslått filming og rett og slett nydelig å se på når det mektige landskapet brer seg utover.

 

En annen ting som gjør filmen så bra er alle de spennende folkene Chris møter på sin ferd mot Alaska. Alle med sin lille historie å fortelle. Og her har Sean Penn vært flink med å skaffe skuespillere, for hver enkelt skuespiller gjør en fantastisk jobb. Særlig Hal Holbrook gjør en glitrende rolle som en gammel mann som har gitt opp livet. Han ble nominert til oscar for rollen og han hadde sikkert vunnet den haddet det ikke vært for Javier Bardem sin rolle i No Country for Old Men.

 

Into the Wild er en gripende film som spiller veldig mye på følelsene. Du før en slags sympati for hovedpersonen Chris og du bryr deg om han og det han gjør. Det er ikke mange filmene som klarer dette, men Into the Wild klarer det på et mesterlig vis. Filmen har alt du kan ønske deg. Skuespillere som glitrer i sine roller, fantastisk soundtrack, nydelig filming osv. Har du ikke sett denne enda bør du gjøre det så fort som mulig. Dette er en filmperle!

 

Vurdering: (10 av 10)

 

---

 

Stikk innom min filmblogg for flere anmeldelser.

[Bytex]

Nå er det ikke Snipes jeg snakker om, men min favoritt bikarakter i Blade, Stephen Dorff. Blade har null og nix med Lestat å gjøre.

[Gunfreak]

Revolution

 

En film som er vansklig å få tak i, eneste versjonen jeg vet om er en dårlig nederlansk versjon

der bilde er et bitelite bilde mitt på tv'n max 20" stort, lyden er også elendig, man hører ofte ikke hva de sier, om det er dårlig lyd fra filmens side eller om det bare er dvd's skyld vet jeg ikke.

 

selve filmen er faktisk veldig god, du har jo både Pacino og Sutherland, og den er mye mye bedre enn jeg patriot som tar for seg samme tid. Pacino spiller en pels jeger under den amerikanske revolusjonen, det hele begynner med at båten hans blir konfiskert for brukt mot brittene og sønnen melder seg inn i den amerikanske hæren som tromme gutt, når Faren finner ut av dette prøver han å få sønnen ut av kontrakten med det går ikke, så for å få passe på sønnen sin blir han også med i hæren, i motsetting til patrioten, er ikke Pacino sin rolle noe super helt, han vil bare passe på sønnen og driter egentlig i hele krigen, når han får mulighet til å stikke av gjør han det, han jobber også motvillig med brittene mer eller mindre under tvang, men han rømmer til slutt med sønnen og får hjelp av noen indianere, til slutt ender både han og sønnen opp som skarpskyttere for amerikanerne.

 

Mens alt dette skjer får man også med seg historien til en ung dame som er erke patriot hjelper hele tiden den amerikanske siden, selv om faren hennes og resten av familien er på de britiske sin side.

 

Filmen har en kjempe fin tone for seg, alt er litt skittent, noe jeg er sikker på den tiden var,

den amerikasnke militsen ser ut som milits, man ser også de klassiske hunting skirts sakene brukt av militsen.

det er en veldig fin slag sene som viser hvordan amerkanserne ikke greier å stoppe brittene.

 

Folk som er intresert i denne tiden bør heller se denne filmen en patrioten

 

8/10

Endret 8. mai 2008 av Gunfreak

[blured]

Lost in Translation (2003)

Det er ikke til å komme utenom: Jeg blir like bergtatt av denne fantastiske filmen hver gang jeg ser den (så den for syvende gang på to år i dag). Musikken er på topp, skuespillerprestasjonene med: Bill Murray og Scarlett Johansson er på topp, og historien er ikke minst på topp. Denne filmen går under "feel good movies", en type film som hver gang en ser de, får en til å føle seg bra (veldig individuelt hvilke filmer dette er fra person til person antar jeg).

 

Den har blitt kritisert for å være blant filmer som er kommet de senere årene som ikke handler om noe, eller han noen form for budskap: Klart den handler om noe! Den handler om vanlige personers små og store problemer og opplevelser i hverdagen. Og vi får simpelthen lov til å bare betrakte dette.

 

Det er greit at folk gjerne verdsetter meningsfylte, og dype filmer som Schindlers Liste og 2001 mer. Men iblant (eller oftere enn iblant for min del) trenger man filmer som ikke er så alvorlige, og som ikke tar opp de ”store og viktige” spørsmål og problemstillinger her i verden. For meg er Lost in Translation kremeksempelet på en slik film: Hverdagslig og vakker.

 

10/10. Og på min topp 20.

Endret 8. mai 2008 av manamind