Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Jan]

Kunne spart seg for Chrysleren.

[Dorian Gray]

Jeg synes ikke idyllen var overdrevet i det hele tatt. Spesielt etter behind-the-scenes og Director's Commentary fikk jeg mer respekt for historien og hva de prøvde å formidle med åpningsscenene kontra utviklingen. Det var ikke et perfekt liv, men de gjorde sitt beste. Foreldrene var ikke stormforelskete 20-åringer lenger, men de jobbet hardt med ekteskapet og forsøkte å holde liv i det. De var realistiske og visste at ingenting kommer av seg selv, og det var litt av grunnen til at forholdet overlevde - og at familieidyllen ble noenlunde opprettholdt.

 

Når det gjelder filmens tema, nemlig en familie, og USAs, "history of violence", så synes jeg skolebøllesituasjonen var utmerket. Gutten opplevde ikke mer plaging enn det som er normalt, men etter Tom hylles som en helt for å ha utført brutale, forferdelige handlinger, så smitter det over på den neste generasjonen. Krigshelter begår grusomheter og hylles som helter, fordi man lenge har tenkt at det er eneste måten å opprettholde et lands sikkerhet på. Det kan forklare hvordan den nåværende unge generasjonen til USA, her i form av gutten, får et vridd syn på vold og hva som er rett. Når gutten angriper bøllen, akkurat som Tom angriper mennene, så gjør han det han føler er rett. Jeg tror at dette, sett i Columbine-situasjoner, viser litt av det Cronenberg ville gjøre med filmen, nemlig se hvordan vold hylles og foraktes basert på hvordan det oppfattes, selv om det kanskje ikke er store forskjellen på situasjonene.

 

Flatt skuespill får man heller bare være uenig om, men jeg synes spesielt Viggos transformasjon fra Tom til Joey er utrolig spennende uten å være for åpenbar. Og William Hurt er selfølgelig enestående.

[Uin Viel]

Donnie Darko

 

 

I kveld har jeg hatt en av de beste filmopplevelsene noensinne...

 

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjorde at jeg likte denne merkelige filmen, men noe ved den rørte meg virkelig. Donnie Darko er vel gjerne en av de filmene man enten hater eller elsker, eller kanskje ikke. Jeg tror det skal mye til for at man ikke går rundt og tenker på filmen en god stund etter at den er ferdig, isåfall må vedkommende ha total mangel på innlevelsesevne. Klarer ikke skrive mer for øyeblikket.

 

10/10

[Gunfreak]

Sharpe's Rifles

 

Frøste "film" i en serie på 15, den er laget i 93 og er basert på Sharpe bøkene av Bernard Cornwell.

filmene er på en måte James Bond på tidlig 1800tallet, Sharpe drar bak fiendens linjer og gjør mye ugang.

Premissen for serien er at Sharpe, da en Sersjant er dum nok til å redde livet til Arthur Wellesley Generalen for den britiske hæren i Iberia, som "takk" blir han forfremet til Løyntant, dette er et problem da britiske soldater på den tiden ikke likte å bli ledet av folk fra rankene, de ville bli ledet av en Gentleman, og siden sharpe er laus ungen av en hore er han så langt fra det som det går ann, så ikke nok med at han må drepe noen companier med onde franskmenn men han må vinne tiliten til sine egene menn han skal lede.

 

Første filmen viser hvordan Sharpe får kommando over en litten gruppe skarpskyttere i 95th Rifle regiment, mens han drar bak fiendens linjer på jakt etter en bank mann med et brev som er nødvendig for at hæren skal få lønn. på veien møter han noe spanske Guerrilla som gjør at han blir på en måte dratt inn i et større spill om friheten for hele spaina.

 

Drama er bra og spennende, men vet ikke helt hva som skjer før det skjer, action er det en del av, og det gjøres bra selv om du merker at det er Tv film. Sharpe blir fremstillt som en liten Superman, han treffer alltid(det gjør alle soldatene hans også) de kan lade en rifle på ca. 5 sekunder(da utenfor skjermen ) og er kjennerelt badass.

Litt James Bond litt John McClane, og litt terminator

 

Jeg gir filmen 8 av 10 Riflemen da filmen tar del i min favoirtt epoke, og er alltid gøy med musket action

[Montag]

Sharpe's Rifles

Jeg gir filmen 8 av 10 Riflemen da filmen tar del i min favoirtt epoke, og er alltid gøy med musket action

Enten ser jeg dobbelt, eller så er det vitterlig 16 riflemenn på bildet

[Erlendz]

The Fountain

 

Det er kanskje 1-2 måneder siden jeg så The Fountain for første gang. Jeg har siden den gangen gått å filosofert litt rundt den. Så den nettopp på nytt, og den er virkelig ikke noe annet enn fantastisk! Første gangen jeg så den skjønte jeg litt, men ikke så veldig mye. Nå tror jeg at jeg virkelig har forstått hva det hele dreier seg om. Det er en nydelig film som handler om kjærlighet, liv, død og fødsel. Filmen har fantastisk musikk, ser helt enestående ut visuelt og skuespillet er ikke noe dårligere. Aronofsky har virkelig gjort sakene sine rett her!

 

Har inntrykk av at mange virkelig hater filmen, så tolker det som om det er en skikkelig elsk/hat film. Jeg tror nok The Fountain er den beste filmen jeg noensinne har sett!

 

10/10

 

 

Tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan jeg har forstått filmen: Det som foregår i Spania er naturlig nok boken til Izzy. Hun skriver til og med den hendelsen der han som leter etter treet (husker ikke navnet i farta) blir stukket av fyren med ildsverdet. Alt som foregår etter dette er det Tommy som skriver. Hendelsen der han finner treet osv. er med andre ord hans siste kapittel. Jeg har sett noen teorier der folk mener at det som foregår i den kula oppe i stjernene er hans kapittel, men det tror ikke jeg. Dette fordi det ikke ville hatt noen sammenheng med Izzy sin del av boka. Pluss at vi ser helt klart at når Tommy er ferdig å lese Izzys del av boka, så har ikke han fyren funnet treet enda. Det som foregår i boblen er derimot Tommys tanker rundt det som skjer. Treet han har sammen med seg kan sees i sammenheng med treet han planter på graven til Izzy på slutten av filmen. Det er det treet hun snakket om når hun lå på sykehuset. Det i bobla kan med andre ord sees på som et bilde på hvordan han prøver å forstå hva Izzy mener med treet og stjerna. Han er ikke enig med henne i at døden er en del av livsløpet. Han mener derfor at han må holde treet i live, at han må holde Izzy i live, at han ikke kan la sykdommen ta henne. Men på slutten, når dronninga av spania dukker opp i bobla, innser han det Izzy har prøvd å fortelle han hele tiden. Han innser at både han og Izzy skal leve for alltid. Han innser at døden skaper nytt liv. At døden ikke er en sykdom. Han innser at døden ikke er det motsatte av livet i seg selv, men at døden er det motsatte av fødselen, og at livet er evig. Han aksepterer da døden på en måte og viser det med å si "I'm gonna die" mens han smiler. Da sier Izzy "together we will live forever". Da har de forstått hverandre. Det at han hopper ut av bobla med treet viser at han blir helt med på tankegangen hennes. Han fullfører så boka i tråd med slik han har forstått henne. At det evige livet innebærer at du dør, for så å gi nytt liv. Dette er da vist med hvordan han som drikker av livetstre blir til blomster.

 

Endret 19. april 2008 av qweac

[Gunfreak]

Sharpe's Rifles

Jeg gir filmen 8 av 10 Riflemen da filmen tar del i min favoirtt epoke, og er alltid gøy med musket action

Enten ser jeg dobbelt, eller så er det vitterlig 16 riflemenn på bildet

 

 

hum godt poeng, så jeg lagde en ny en

 

[Ksungam]

Donnie Darko

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

I kveld har jeg hatt en av de beste filmopplevelsene noensinne...

 

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjorde at jeg likte denne merkelige filmen, men noe ved den rørte meg virkelig. Donnie Darko er vel gjerne en av de filmene man enten hater eller elsker, eller kanskje ikke. Jeg tror det skal mye til for at man ikke går rundt og tenker på filmen en god stund etter at den er ferdig, isåfall må vedkommende ha total mangel på innlevelsesevne. Klarer ikke skrive mer for øyeblikket.

 

10/10

 

Donnie Darko er en knallfilm, og definitivt en av mine favoritter. Har sett den minst tre ganger siden jeg oppdaget den for første gang for et års tids siden. En film man bare ikke går lei av

[Aleks]

Personlig skjønte jeg meg ikke så mye på slutten til DD, men har utregnet meg en sånn ca teori da^^ Tipper det er en sånn film som er meningen at man skal tenke ut selv.

[Dotten]

Jeg skjønner ikke hvorfor man blir så hodestups forelsket i filmen. Jeg lot meg underholde, men ikke noe a-ha følelser. Men siden jeg ikke skjønner akkurat dette så kan jeg heller ikke dømme.

 

Det finnes også bedre kaniner i filmverdenen

[Fisker]

Jeg føler det samme som Dotten. DD var en grei film, men det er ikke noe særlig spesielt med den. Gyllenhaal er tøff, men ikke tøff nok. Jeg føler at Donnie Darko prøver for hardt å være smart, uten at det funker. Helt grei film som jeg ikke har planer om å se igjen.

[Hewitt]

Jeg er enig med anmelder og magnus om Donnie Darko. Faktisk liker jeg den så godt at det er min favorittfilm, faktisk uten tvil. Nå har jeg sett den en 5-6 ganger da, og har både theatrical og director's cut, og jeg tror Donnie Darko er en film man bør se flere ganger for å like den enda bedre. Første gang skjønner de fleste lite. Så leser man litt, ser filmen en gang til og legger merke til nye ting. Så ser man kanskje Director's cut som gir svar på en del flere spørsmål, og leser litt mer. Det jeg spesielt liker ved den er at den åpner for egentolkninger, og ikke nødvendigvis har et fasitsvar på alt.

 

I tillegg elsker jeg alle andre elementer ved filmen. Skuespillet er bra i min mening, og Gyllenhaal er strålende som Donnie. Regien er strålende, og historien og spørsmålene man får er både engasjerende og krevende, hvert fall for meg. Man må tenke litt, og man må definitivt undre seg og det er umulig å sitte igjen med alle svar og skjønne alt når man ser filmen, men i min mening er det noe av det som gjør den så bra. I tillegg har jeg aldri sett en så bra stemning i en film, hverken før eller etter. Jeg ble rett og slett trollbundet når jeg så den første gang.

 

"28 days... 6 hours... 42 minutes... 12 seconds. That... is when the world... will end."

[Gjest Slettet+9817234daf]

Jeg er enig med Dottz og Fishy. Filmen er overvurdert. Jeg skal se DC for å gi den nok en sjanse, men jeg tviler på at jeg kommer til å like den bedre.

[Uin Viel]

Det er nok en film som ikke treffer alle like godt, men når den først treffer én, da er det K.O.

 

Så forresten The Prestige i kveld, likte den også veldig godt. Intelligent, gripende og flott skuespill. Klarer ikke bestemme meg for hvilken karakter jeg eventuelt skulle gitt filmen. Noen synspunkt rundt denne filmen?

[Revolution]

Kill Bill

Tarantino serverer et genialt stykke film, dialogene er perfekte, musikken er fantastisk passende. Jeg elsker rett og slett alt blodet, all drepingen. Det er en genial film, alt er perfekt.

10/10

Edit: Blir vol,2 i morgen

Endret 20. april 2008 av Revolution

[Snurreleif]

Jeg skjønner ikke hvorfor man blir så hodestups forelsket i filmen. Jeg lot meg underholde, men ikke noe a-ha følelser. Men siden jeg ikke skjønner akkurat dette så kan jeg heller ikke dømme.

 

Det finnes også bedre kaniner i filmverdenen

 

 

second that.

Har aldri latt meg bli slengt med på DD bølgen, en grei film, den er ikke så smart som den tror, den tar for seg noe egentlig fascinerende, men ender ganske kjedelig opp for meg.

 

Grei kanin dog, "Why are you wearing that stupid man-suit?", men "eeeeeh, what's up doc?" er minst like bra.

[Dorian Gray]

Jeg er enig med Dottz og Fishy. Filmen er overvurdert. Jeg skal se DC for å gi den nok en sjanse, men jeg tviler på at jeg kommer til å like den bedre.

Director's Cut vil sannsynligvis ikke hjelpe, ihvertfall ikke med den innstillingen (som jeg selv deler). Jeg tror ikke man faller hodestups ved andre, extended visning. Jeg fant ikke stemningen spesielt interessant, karakteren Donnie var mer fraværende enn noe annet (bra når Jake gjør det, dårlig når Keanu gjør det?) og når "mysteriet" er løst så blir det som å løse et puslespill av et bilde man ikke synes er fint. Det blir veldig "meh". Da tror jeg ikke enda flere puslebiter vil hjelpe.

[Dimitrij]

Det er nok en film som ikke treffer alle like godt, men når den først treffer én, da er det K.O.

 

Så forresten The Prestige i kveld, likte den også veldig godt. Intelligent, gripende og flott skuespill. Klarer ikke bestemme meg for hvilken karakter jeg eventuelt skulle gitt filmen. Noen synspunkt rundt denne filmen?

 

Elsker Donnie Darko. Med Southland Tales prøvde Kelly noe av det samme en gang til, men med et noe dårligere utfall.

 

The Prestige er en magisk film, på alle mulige måter. Jeg tror faktisk ikke Chris Nolan klarer å lage en dårlig film, kanskje ikke en middelmådig film en gang!

[BorN]

Shoot 'Em Up

Tendenser til mer eller mindre indirekte spoilere inkludert!

 

En annerledes action-film som så absolutt har humor for min smak. Det kan bli litt for mye klisjé i skyteepisoder der de slemme aldri treffer der de skal, i motsetning til hva hovedkarakteren, Mr. Smith, klarer å utføre. Men det fakta at dette er en hardbarka actionfilm, og at vår hovedpersons strabasiøse bevegelser og teknikker totalt overskygger fiendens, får oss til å overse dette ganske fort.

 

Sammen med de kreative (men litt klisjé-aktige) skytescenene blir handlingen i filmen aldri forutsigbar. Den er spennende slik en jeg forventer den skal være, og den leverer både humoristiske og mer alvorlige innslag som enten får deg til å klukke høylytt, til å grave deg dypere ned i sofaen eller til å la munnen din automatisk forme seg som om du skulle sagt "aha" eller "oioioi".

 

Godt gjennomførte kamerakjøringer og gode (bra lyssatte) bilder får mange av scenene usedvanlig vakre, selv blodet og døde personer virker vakre. Enten har denne filmen virkelig fått til det med blod, eller så har jeg blitt mindre følsom ovenfor blod i det lange løp. Når vi er inne på det - blodet fremstilles bare vakkert når det er meningen - ikke akkurat når en av hundre andre skurker dør i et forsøk på å adlyde ordre.

 

Med på laget bidrar både seriøse og morsomme gode skuespillere. Eksempelvis artikulasjonen og måten Herz (Paul Giamatti) ter seg på, og Mr. Smiths følelser ved ting han ikke liker, rettere sagt hater. Slående ordspill, ironi og vitser, en baby med noen tøffe første uker, samt gjentagelser av en viss oransj grønnsak(?) er med på å heve filmen ytterligere. Pluss skjulte humoristiske "easter eggs" - i alle fall ett. Slik inntrykket sitter nå, fortjener denne filmen det motsatte av stryk -

 

toppkarakter.

 

Hasteredigert: Anbefales!

Endret 20. april 2008 av BorN

[DoktorBacon]

Jeg synes ikke idyllen var overdrevet i det hele tatt. Spesielt etter behind-the-scenes og Director's Commentary fikk jeg mer respekt for historien og hva de prøvde å formidle med åpningsscenene kontra utviklingen.

Når det gjelder filmens tema, nemlig en familie, og USAs, "history of violence", så synes jeg skolebøllesituasjonen var utmerket. Gutten opplevde ikke mer plaging enn det som er normalt, men etter Tom hylles som en helt for å ha utført brutale, forferdelige handlinger, så smitter det over på den neste generasjonen.

 

Problemet er ikke situasjonene i seg selv, eller tematikken som ligger bak det, men det er måten det blir fremstilt på. Både scenen hvor dattera er mørkeredd og skolebøllesituasjonen føles unaturlig og kunstig, og da spesielt sistnevnte. Jeg tror ikke på krangelen, på motivasjonen bak den eller på hva de sier.

 

I neste scene derimot kan jeg være betatt av det som skjer på skjermen, men hele filmen blir dessverre for meg en liten berg-og-dalbane tur.