Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Geir M]

Door to Door

IMDB

 

 

Filmen handler om en dørselger med Celebral Parese som spilles på mesterlig vis av William H. Macy. Jeg synes faktisk dette er hans sterkeste rolle noensinne og det sier litt synes jeg. Dette er en bortgjemt perle av en film. Den er varm, til tider morsom og man bryr seg så inderlig mye om hvordan det skal gå med denne sjarmerende dørselgeren. Dette er rett og slett en film jeg vil annbefale til alle som klarer å se en film uten tusenvis av farsfylte action-scener.

 

[edit] Det som gjør filmen enda bedre er at den er basert på en sann historie om selgeren Bill Porter, og han lever faktisk fortsatt. Han driver ikke med dør til dør salg lengre, da han trolig er blitt for gammel. Men du kan fortsatt kjøpe produkter av han på nettet! Her er siden hans for spesielt interesserte: http://www.watkinsonline.com/billporter/

 

Dom: 10/10

[edit 2] Ombestemte meg, denne fortjener full pott faktisk.

Endret 7. april 2008 av Geir M

[Awesome X]

Le Professionnel (1981)

 

French secret agent Joss Baumont is sent to one of the African countries to kill their president Njala. However, at the last moment the political situation changes and the French secret service turns him in to the African authorities, and he is sentenced to a long-term imprisonment. After the daring escape he returns to France and deliberately informs his former chiefs of his presence promising them to kill Njala who has just arrived to the country with the official visit

 

En herlig "lone gunman", 70-talls action/thriller film med alt en ønsker (jeg vet den er fra 80-tallet, men den har en 70-tallstil). Likte du The Italian Job (orginalen) og The Day of the Jackel, skal jeg garantere at du liker denne også, siden dette er så godt som en blanding av de to. Joss Baumont (Jean-Paul Belmondo) kan best beskrives som The Jackal (Edward Fox) møter Charlie Croker (Michael Caine).

 

Filmen har alt man kunne ønske seg av en action film. Pene damer, gunfights og en særdels bra biljakt. utenom det vanlig. I tillegg til dette fungerer den også utmerket som en thriller.

 

Jeg pleier vanligvis ikke å legge så alt for mye vekt på en films musikkvalg, men i denne imponerte det. Det eneste som trekker ned, er at skuespillet ikke er all verden.

 

Kort oppsummert, en særdels imponerende action/thriller. Jeg gir den:

 

7 / 10

[Wheeljack]

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford

 

 

En av filmene jeg har sett fram til i lang tid og endelig fått rota meg til å faktisk få sett. Dette er ikke filmen du ser om du er ute etter en gunslingin' ville vesten-film med hester, solnedgang og en evig dis av kruttrøyk. Filmen er lagt mer opp som en slags dramatisert doukmentar, men det regna omtrent med da jeg satte den på også. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford tar for seg, som tittelen avslører, drapet på en av Amerikas mest omtalte og sagnomsuste lovbrytere. Brad Pitt gjør en god rolle som den kalde og mystiske Jesse, mens Casey Affleck gjør kanskje en enda bedre skildring av den litt misforståtte Robert Ford i stadig hug etter aksept.

 

Fortellermåten og regien i filmen må også medregnes. Den vises i nåtid, men fortelles i retrospektiv. Ekstra pluss i margen for bruken av bilder, musikk og en masse dialog uten at et eneste ord blir sagt.

 

Se den om du er interessert i å vite litt om Jesse James og omstendighetene rundt hans død, la den ligge om du tror det er den neste Young Guns.

 

Karakter:

7/10

[athorb]

The French Connection (1971)

 

Typisk 70-talls-politithriller, men jeg synes denne hever seg over alle andre jeg tidligere har sett. Spennende og til tider svært intens, spesielt under katt-og-mus-sekvensene, det være seg på tog eller til fots. Troverdig er den også (i slike filmer er det ofte visse umotiverte handlinger eller ulogiske detaljer man biter seg merke i. Ikke her).

Noen vil kanskje klage på at den er litt treg i starten, men jeg liker hvordan filmens tempo liksom aksellerer jo nærmere saken er å bli nøstet opp. Dessuten mye flott bildekomposisjon, spesielt når det foregår ting både i for- og bakgrunn av bildet.

 

8/10

 

Smultronstället (1957)

 

Jeg er kjempeskuffet. Ikke fordi filmen egentlig er dårlig, men etter å ha blitt hypet opp som "Bergmans beste" fra mange hold, hadde jeg forventet en anelse mer.

Mange gode rolleprestasjoner her, spesielt hovedrollen, men derimot er det mye stivt også. Den teatralske stilen som går igjen i Bergman-filmene må nok ta en del av skylden for det. Det funker ofte, men ikke her.

Dette er en vemodig historie om en gammel manns såre tilbakeblikk ved livets ende, og med en slik setting er det overraskende at jeg nærmest ikke blir beveget på noen måte. Skal jeg være helt ærlig, føltes hele greia litt som en forhastet versjon av A Christmas Carol. Symbolikken er til tider litt for åpenbar, og da føles den nærmest unødvendig. Ikke at Bergman ikke er god på symbolikk, for ellers er det en del å fundere over.

Når det er sagt, har jeg ikke planer om å slakte filmen. Den er godt fortalt, men klarer liksom aldri å heve seg til noen høyder. Små høydepunkt er det riktignok her og der, men det er litt langt mellom dem.

Da jeg begynte å skrive denne anmeldelsen hadde jeg faktisk planer om å gi filmen 7/10, men så løsnet det og jeg fikk litt perspektiv på sakene. Alt i alt synes jeg den er temmelig vanskelig å plassere, men jeg tror den tross alt havner på pluss-siden, på en

 

6/10

 

Nå som jeg har fått forhåpningene skrudd ned, vil den kanskje heve seg litt ved et senere gjensyn.

[Gjest Slettet+9817324]

Roy Scheider var i French Connection tror jeg

 

Houseboat 1958

 

Trebarnsfar må finne ny bopæl men ved et uhell blir huset smadret & de må da bo i en rønne av en husbåt.

 

Grant og Loren har god kjemi (det hadde de visst off set også....sier ikke mer lol

 

Mer en dramafilm enn en komedie imo , slutten var litt forutsigbar "happy ending".....4/6

 

Man of Iron 1972

 

Hovedrolleinnehaver ble en gang sammenlignet som den nye Bruce Lee men karrieren døde ut....tøft i show biz :/

 

Bolo Yeung spiller litt "out of character" , litt uvanlig å se han pysete.

 

Filmen ble produsert av Shaw Bros som den gang var største studio i sørøst-Asia (ironisk at "lilleputten" Golden Harvest blir mest husket....ikke så veldig rart med trekløveret Lee , Chan & Hung)

 

Resyme kommer når jeg har sett den ferdig.....

Endret 10. april 2008 av Slettet+9817324

[athorb]

Roy Scheider var i French Connection tror jeg

 

Det stemmer, gjorde en god figur.

[Bytex]

Shaw Brothers står bak en enorm mengde legendariske kampsport-filmer. Noen legendariske fordi de er hysterisk dårlige (men med flinke utøvere). Som alle "Five Venoms"-filmene f.eks, som er slags kung fu-superhelter med hver sine stilarter.

 

Kan ikke huske å ha sett Bolo i andre roller enn "slem fighter" eller "stygg henchman". Han kan andre ting også? Hadde vært moro å sett en karatefilm der Bolo var helten

Endret 10. april 2008 av Bytex

[Venerable]

Shaw Brothers står bak en enorm mengde legendariske kampsport-filmer. Noen legendariske fordi de er hysterisk dårlige (men med flinke utøvere). Som alle "Five Venoms"-filmene f.eks, som er slags kung fu-superhelter med hver sine stilarter.

 

Kan ikke huske å ha sett Bolo i andre roller enn "slem fighter" eller "stygg henchman". Han kan andre ting også? Hadde vært moro å sett en karatefilm der Bolo var helten

Prøver du å si at filmer som Crippled Avengers, Five Venoms og The Flag of Iron er dårlige?

[Gjest Slettet+9817324]

Tror Bolo spilte good guy i filmen TC2000....en av svært få i så fall.

 

Joda , Man of Iron var bra den...trist slutt 4.5/6

 

Lady Whirlwind aka Deep Thrust 3/6

 

Angela Mao er topp som vanlig men denne synes jeg var litt slapp.....et pluss er jo Sammo Hung som bad guy.

Endret 10. april 2008 av Slettet+9817324

[Dorian Gray]

Cloverfield

 

Hvis jeg ble angrepet av monster, så hadde jeg ikke filmet vennene mine, jeg hadde filmet monsteret. Jeg hadde også spart på kamera. Ellers var den creepy som faen, men jeg var småbrisen og det hjalp sikkert. I forhold til premissene så fungerte den vel som den skulle (klagene til forrige anmelder var f eks totalt dust), men filmatisk sett er den vanskelig å bedømme. Det var rett og slett ikke så bra. Jeg skal ikke si noe om monsteret, men det var noen som påstod at dette skulle være USAs svar på Godzilla, og da må jeg si at Godzilla som monster er mye bedre.

 

Wooh!/10

[Saftis]

ro deg ned nå da

[Dotten]

Angrer litt på at jeg ikke så Cloverfield på kino. Men er nå bare et par uker før DVD'en vil være på vei og det blir vel en sixpack og så får den fyres opp på anlegget.

[vikingkylling]

Lake Placid 2 (2007)

 

Gidder ikke ta en lang anmeldelse, så la meg bare si at den beste one-lineren de klarte å finne på er "After a while, crocodile!"???? Ja, den er så dårlig.

 

Men for å ta det fra starten. I den første herjer en diger krokodille i en innsjø nært en liten småby og dreper ganske mange før den endelig blir kverket. Teknisk sett er det en skrekk-komedie, men da den verken er skummel eller morsom er den vel ingen av delene.

Nå er noen år er gått siden den første, og den forrige krokodillen er glemt. Seriøst, det er ingen som husker at folk ble drept engang. Folk begynner å dø igjen, og etter en stund begynner sheriffen endelig å bry seg. Ekskona dukker opp (og jada, de er forbannet på hverandre og blir sammen til slutt som forventet), det er ca tre krokodiller og så videre og så videre og så videre. Denne er faktisk så dårlig at man tydelig ser en krokodille gå ned i vannet og forsvinne uten at det blir noe som helst forstyrrelse i vannflaten, og da en fyr blir drept av en krokodille ser vi en rød flekk i et halv sekund som virker slengt på i siste liten i Windows Paint. Tror det skal være blod, men er ikke sikker. Og bare så det er sagt angående slutten:

De har endelig klart å drepe to av krokodillene, og bare en gjenstår. Sønnen til sheriffen løper bort til dem, sier det er fire krokodiller igjen og sheriffen dreper krokodillen som angriper dem. The end. Liten epilog uten noe hint om hva som skjer videre, og rulletekster. Hvor ble det av de tre siste krokodillene de nettopp hadde nevnt noen minutter i forveien?

 

 

Vurdering: 3/10. Se den på fylla og ikke prøv å tenk noe særlig. Og seriøst. "After a while, crocodile!"???

 

 

Sleepaway Camp III: Teenage Wasteland

 

Etter det makkverket trengte jeg litt kvalitetstid med god, gammel slashing.

Angela Baker gikk litt berserk i første film og ble innlagt på diverse mentalinstitusjoner (les: galehus), fikk litt sjokkterapi og så videre før hun endelig ble løslat. I SC2 fikk hun jobb på en leirskole under falsk navn, men det gikk jo som det måtte gå. De som prøvde å ødelegge for resten ble "sendt hjem" (vel...), men det ble mistenkelig mange som forlot leiren etter en stund. Selvsagt får hun nok aldri en jobb på en slik skole igjen, så hva gjør man da? Tja, hva med å hente en søppelbil, kjøre over en ung dame som ligner litt på seg selv og gå på leirskolen som henne? Slik får "Maria" plass på leirskolen, og det ser ut til å bli en hyggelig sommer for alle. Vel, "Why should I think this would be any different from last year?" Så har vi det gående en stund. Kinaputt i nesen, en begravd fra halsen og overkjørt av gressklipper, en sperret inne i et telt og brent levende (mens Angela henter marshmallows...) og så videre og så videre. Morsom dame, hun der Angela. Men hun er da ikke slem, akkurat. Hun sier det faktisk selv på slutten, der hun ligger blødende på bakken. Her prøver hun å være snill, og se hva som skjer.

 

Vurdering: 8/10

 

Edit: Typo

Endret 10. april 2008 av thecrow77

[blured]

Blade Runner (1982)

 

Har akkuratt sett Blade Runner (DC) (1982) og er veldig usikker på hva jeg synes om filmen. Det visuelle var fantastisk. Virkelig elsker når man får filmer som visuelt virker 100% gjennomført, slik som denne. Men historien var vel egentlig ganske tynn. Ok han er en Blade Runner, men hva så?. Jeg klarte ikke leve meg så veldig inn i historien, og nærmest føle det samme som karakterene (ingen klar rød tråd). Men på en annen side så klarte jeg såvidt å sitte stille i store deler av filmen, der det var ulidelig spennende (scenene med Deckard og Batty mot slutten er noe av det beste jeg har sett.!!) Og til tider var det VIRKELIG skummelt. Jeg vurderte seriøst å skru ned lyden, fordi jeg var redd for å skvette litt vel mye (sier litt om hvor bra det er filmet også)

 

Så jeg er ikke sikker på hva jeg ender på. På den ene siden så har jeg lyst til å gi denne filmen en toppkarakter, men på den andre siden så er jeg usikker på om en film jeg føler ikke forteller hva jeg kan kalle en fullverdig historie fortjener toppkarakter. Må en film være perfekt på alle områder for å få toppkarakter, eller er det bare om man føler at denne filmen er "helt der oppe" som teller på hvilken karakter man skal gi?

Endret 10. april 2008 av manamind

[CCola]

The Detonator

 

Hva skal jeg si? Typisk Wesley Snipes film. Action gjennom hele filmen, og bilkjøring på Sebastian Loeb nivå. Dette blir kjedelig i lengden ettersom det er samme type Snipes fighting vi har sett i ett dusin andre filmer, og plottet er typisk "få inn litt kinopenger" - plott.

 

4/10

[vikingkylling]

Ble en ganske lang filmkveld her i natt, så her er to nye.

 

Living Death

Enkelt plott, i grunnen. Rik fyr bor i en diger herregård og har et privat torturkammer i andreetasjen. Her leker han sadistiske sexleker med tilfeldige damer han får med seg hjem, om de skulle bli litt skadet får han bare advokaten til å tilby damen en stor sum penger for å holde kjeft. (alternativet er å bruke mange penger hun ikke har i en årelang rettsak hun kan risikere å tape, så de fleste godtar pengene med en gang). Nå har det seg slik at fyren allerede er gift, og kona har en affære med advokaten. De to planlegger å ta livet av fyren og leve lykkelige resten av livet. Dette lykkes de med - nesten. Det er så "nesten" at fyren ender opp på likhuset, men våkner opp under obduksjonen. Det eneste som står i hodet hans er selvsagt hevn.

 

På mange måter en helt grei film, med andre ord. Problemet er at fyren er en drittsekk for å si det mildt, så det vanskelig å få sympati med ham når han våkner og vil ta hevn. Kona og advokaten er egentlig ikke noe særlig bedre, da hun ikke liker fyren, men elsker å bruke pengene hans. Advokaten på sin side dekker over alt fyren gjør, og på mange måter er det like ille.

 

Grei nok film med noen groteske scener (obduksjonen, for eksempel), men vil du se folk bli torturert til døde er Saw-filmene bedre. Historien er også ganske tynn, så alt i alt er dette grei underholdning, men ikke noe mer.

 

Vurdering: 5/10

 

 

Haunted Forest

Fotograf går inn i en skog, men kommer aldri tlbake. Alt de finner er kameraet hans (hørt det før?). Tre andre folk leter ettar han, men begynner å forsvinne. To damer går inn i skogen, og den ene forsvinner. De overlevende slår seg sammen, men begynner å forsvinne. Tror jeg, gadd ikke se slutten. Ta en dose dårlig Blair Witch Project (uten håndhold kamera) og en dose dårlig The Grudge, sett det i en skog og du får Hautned Forest.

 

Vurdering: 2/10

 

Gidder ikke dobbelposte, så tar neste film her.

 

Sleepaway Camp

Har anmeldt den andre og tredje her tidligere, så tenkte jeg kunne ta den første også. Filmen starter med en mann og hans to barn som bader, men ved et uhell blir de overkjørt av en båt. Bare jenten overlever, og åtte måneder senere drar hun på leirskole. Jenten heter selvfølgelig Angela Baker, så jeg trenger vel ikke si hvordan det går...

I motsetning til film to og tre er denne ganske seriøs. (I tredje for eksempel fisker de opp en hockeymaske (fra film nr to) fra innsjøen og nevner "tilfeldigvis" at datoen er lørdag den 14de...) At den er seriøs er på en måte bra da den blir mer "tradisjonell" enn de to andre, men på den annen side blir den fort kjedelig når man er vant med one-linerne og humoren fra de to andre.

 

Vurdering: 4/10. Greit nok, men ikke i nærheten av de to andre på godt og vondt.

Endret 13. april 2008 av thecrow77

[Dotten]

The man From Earth (2007): Er evig liv noe du kunne ønske deg? Om tanken frister deg, har du virkelig reflektert over hva det vil si å leve evig, der du står på sidelinjen av selve tiden? Denne tanken har ironisk nok vært en evig fascinasjon for de reflekterte sjeler.

 

Så hva ville du gjort om en du har kjent i ti år kommer til deg og hevder han har levd i 14 000 år? Kanskje du ville avvist han som gal, men jeg vil nok tro at nysgjerrigheten vil være såpass sterk at du bare må stille han noen spørsmål. Den samme nysgjerrigheten vil nok også spikre deg foran tv-skjermen gjennom nitti minutter for å se denne filmen.

 

Handler om:

Mannen med det, for situasjonen, smått ironiske navnet John Oldman (David Lee Smith) holder på å flytte. Fire av kollegaene hans kommer for å ta avskjed, alle er eksperter innen alt fra arkeologi til biologi. Når John forteller sine gode venner at grunnen til at han flytter er en rutine og en forholdsregel han har tilvendt seg opp gjennom årene, så både skremmer det og fascinerer hans tilhørere. Spesielt siden grunnen til denne flyttetradisjonen er at han hevder å være over 14 000 år gammel.

 

Opplevelsen

At dette er en lavbudsjettfilm var noe som ga meg den rette følelsen. Den satser helt og holdent på at det er samtalen som skal drive historien frem. Jeg syntes slike konsept er spennende, fordi det har gitt gode filmopplevelser som Before Sunset og The Breakfast Club. Dialogdrevet film er og forblir den beste formen for å oppnå refleksjon hos meg. I The man From Earth så fungerer det ypperlig. David Lee Smith spiller jordnært og overbevisende, jeg satt i spenning og bare ventet på hans videre beretninger. Tullet han, eller var han virkelig et vandrende mirakel? Hans tilhørere oppfattet jeg tidvis ganske så stereotypisk, men de illustrerte min egen nysgjerrighet overbevisende. Dette var et mysterium vi alle ønsket å komme til bunns i. Bet meg merke i noen litt vel beleilige tilfeldigheter plassert for å drive historien fremover, men det er for det meste noe man kan tilgi. Jeg satt spesielt pris på at filmens tone ga meg muligheten til å fokusere fullt ut på de filosofiske aspektene, uten å bli distrahert av action eller annen form for spenning. Dette er sci-fi uten bling.

 

"Jeg har 14 000 års erfaring på å tilfredsstille kvinner. Vil du at jeg skal vise deg?"

 

Konklusjon

The Man From Earth utforsker et område som er velkjent og i så måte er det ingen ekstraordinær nyvinning. Men den er et herlig friskt pust for sci-fi sjangeren da den satser på samtalene fremfor effekter og store galaktiske kriger. Den er blottet for fart og spenning, det er ene og alene fokus på dialogen. En vidunderlig film for den reflekterte der ute, en film for de som likte The Breakfast Club, Eternal Sunshine of the Spotless Mind og som foretrekker samtalene fremfor action i Star Trek. En fornøyelig affære, selv om den ikke presterer noen enorme tankevekkere for de som lenge har fartet rundt i sjangeren. Men den har potensialet til å rive til seg noen nye sjangertilhengere, så absolutt. Et litt roligere mysterium enn The Da Vinci code. Er ikke filosofi helt din greie, så vil kanskje ikke filmen fenge. Men for min egen del så var det halvannen time med veldig underholdende refleksjon, dette var enormt bra for sci-fi sjangeren. Men det skal nevnes at jeg er veldig svak for denne stilen, veldig "Bergman" over det hele og det gir stort utslag på karakteren.

 

9/10

[Tomeito]

Glory (1989)

Jeg husker at jeg så denne filmen for mange år siden, og husker at jeg ble lamslått av filmen; den var fantastisk. Så, da jeg fant den på free-record-shop her om dagen, var det ikke med en eneste baktanke at jeg kjøpte den.

 

Filmen handler kort fortalt om det første "svarte" regimentet i den (nord-)amerikanske hærens historie, noe som nærmere bestemt skjer under den amerikanske borderkrigen (Tror sågar det var i 1863).

Vi følger først og fremst den unge offiseren Robert Gould Shaw (Matthew Broderick) som får ansvaret for regimentet, men vi følger ikke han slavisk. Det bindes sammen av Shaws brev hjem til sine foreldre, hvor han forteller om hvordan han opplever "the negros".

Men samtidig så kommer vi nærmere inn på flere av soldatene, deriblant den eldre og kloke John Rawlins og den rebellske menig Trip.

Obert Shaw sliter først og fremst med å bevise andre om hvor gode hans soldater er, for de fleste har ikke store troen på dem. I starten var jeg egentlig ikke sikker på hvordan jeg skulle beskrive Shaw, var han rasistisk eller ei? Vel, etterhvert som filmer utvikler seg så blir svaret "ei". Han vil bare bevise for seg selv og alle andre at de duger.

 

Det som ofte blir poengtert mest om filmen er den historiske viktighet, for dette er virkelig en historisk viktig hendelse.

Men akkurat det kommer egentlig litt bak skuespillerprestasjonene og skildringene. Broderick har jeg ikke sett mange filmer av, men han er stødig og sikker i sin tolkning av den unge offiseren. Videre så synes jeg at dette er den beste filmen jeg har sett Morgan Freeman i. Han har en væremåte som er så verdig så verdig, får litt sånn Gandalf-følelse av ham. Denzel Washington gjør også etter min mening karrierebeste i filmen, og han fikk sågar Oscar for beste birolle, som den rømte slaven som har et svart-humoristisk syn på tilværelsen og sloss egentlig mest for seg selv.

Bildene er også gode. Alt fra godseierhuset til familen Shaw, til inne i teltet hvor hovedpersonene blant soldatene bor, er gjennomført.

 

Som så ofte ellers er filmmusikken viktig. Jeg synes at den bygger fint opp om begivenhetene, og den pausen mot slutten før det virkelig brakte løs, får meg til å føle meg glad på en måte. Det er absolutt ingen gladfilm, men dere har sikkert sett filmer der stemningen er sånn at man ikke kan annet enn å føle seg opprømt og glad inni seg. Jeg fikk søren meg lyst til å være der og være med.

 

Vis det er noe som trekker ned, så er det kanskje slutten. Jeg synes at de skulle ha kuttet ut den sistescenen, og heller avsluttet etter at røyken fyller bildet. En åpen dog avsluttende, eh, slutt (Siste scene har også kanskje filmens mest komiske situasjon, da Denzel Washingtons karakter havner med ansiktet inn i Brodericks karakters armhule).

 

Alt i alt en ekstremt godt gjennomført film, som bygger opp om det å være stolt av seg selv og det man tror på. En av de bedre krigsfilmene jeg har sett på laaang tid.

 

9/10

[BadSmile]

Filosofi er min greie, Jeg digger Eternal Sunshine of a spotless mind, Before Sunset og har heller ikke noe imot The Breakfast Club. Men The man from earth synes jeg var dårlig.

Endret 13. april 2008 av BadSmile

[DoktorBacon]

Og det interessante å vite da er hvorfor du synes den var dårlig.