Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

La Grande Illusion (1937)

 

During 1st WW, two French officers are captured. Captain De Boeldieu is an aristocrat while Lieutenant Marechal was a mechanic in civilian life. They meet other prisoners from various backgrounds, as Rosenthal, son of wealthy Jewish bankers. They are separated from Rosenthal before managing to escape. A few months later, they meet again in a fortress commanded by the aristocrat Van Rauffenstein. De Boeldieu strikes up a friendship with him but Marechal and Rosenthal still want to escape..

 

Jeg så denne filmen uten å vite noe om den eller tiden den var både satt og laget til. Dette gjorde filmen svært uforståelig for meg siden jeg aldri greide å gripe fatt i budskapet. Tross dette trakk det på ingen måte ned filmens underholdningsverdi, noe som gjorde at jeg likevell hadde en svært god opplevelse av filmen.

 

Etter filmens slutt konsulterte jeg selvfølgelig IMDb øyeblikkelig, og da tok det ikke lang tid før brikkene falt på plass. Jeg kan vel nevne et par av de viktigste poengene å få med seg før filmen. Begynnelsen av 1900-tallet var det endelige nedfallet av aristokratiet, å være jordeier var ikke lengre det som brakte inn penger, nå var det for fullt i industrien og på børsen verdiene fantes. Middelklassen så godt som ikke-eksisterende, og det var fremdeles ikke stuerent å bekjenne personer forskjellig fra seg selv. Jean Renoir avskriver disse normene og viser hva som skjer når hvilke vennskap som skapes når folk, som i følge normene ikke skal ha noe til felles, plasseres sammen.

 

Filmen minner mye i starten om en fransk versjon av The Great Escape, men det er på ingen måte rømlingsfilm. Skuespillet og regien er også helt plettfritt. Jeg gir filmen en sterk:

 

8 / 10

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
De kunne kjørt noenlunde den samme slutten men holdt samme stilen som filmen holdt frem til da. Denne filmen hadde ikke trengt noen "omg!" type slutt a la Se7en. Spenningen var på topp når den absurde kompleksiteten, farene og vanskelige oddsen kom frem. Dette kunne de holdt løpet ut, det ville blitt en Science Fictions svar på Apollo 13.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
De kunne godt ha med "Freddy Krueger" karakteren, men heller "utforsket" han mer i stil med filmens premisser opp til de kom frem til Icarus I

Jeg hadde håp om at dette ble den nye 2001/Blade Runner/Brazil, og da hadde den trengt en Starchild/Fifth Replicant/Directers Cut-slutten for å bli like legendarisk. En litt bedre slutt hadde vært fint, men så bra som begynnelsen var så forventet jeg kanskje for mye. Jeg ville ha årtusenets beste sci-fi, men den må vi vente litt til med.

Lenke til kommentar

Cloverfield

 

Denne hadde jeg sett frem til ganske lenge, uten å egentlig ha lest så mye om den i det hele tatt. Jeg hadde registrert skryt av den, så det var med stor spenning at denne ble spilt. Filmen innfridde veldig, i den grad jeg hadde forventet at den skulle være god.

 

Filmingen med håndholdte kameraer fungerer bra i min mening, og gir det hele et mer realistisk preg. Det eneste jeg har å utsette er at filmen/bildet ser i overkant profesjonell ut til å skulle være filmet med et privat kamera. Det er dog bare flisespikkeri. Jeg setter også stort sett pris på at vi ikke får svar og forklaringer dyttet inn med teskje, og Cloverfield lar oss i så måte bruke hodet selv. Noen liker ikke slikt, men for meg funker det veldig godt.

 

Anbefales!

 

9/10

Lenke til kommentar

El Orfanato (2007)AKA: The Orphanage

 

Å herregud denne filmen var bra!!!! :love::love::love::love:

 

Dette må være noe av det beste jeg har sett på mangen mangen år!

 

Jeg vil ikke si for mye, fordi denne films mystikk er hva som holder den gående. Et mørk og fengende fortelling. Det er ingenting negativ med denne filmen....eller jo. At du ikke kan se den om igjen fordi da er "magien" borte.

 

Filmen holdt meg fenget fra første sekund at jeg glemte ut alt film knasken og bare satt der limt fast! Tørde ikke å se bort itilfelle jeg gikk glipp av noe viktig!

 

Den er mørk, noe uhyggelig men ikke "grøsser uhyggelig", og holder du ut blir du belønnet med en film som sitter godt i kroppen! Om du fatter hva jeg meiner...du vet den følelsen av å nettopp sett en kvalitets film, med sikkelig BRA handling og gav deg full valuta og mer! Sånn at du ikke klare å holde tilbake smilen som uttrykker din glede!

 

Dette er et ekte "ghost-story" film for de voksne! Særdeles fantastisk!

 

SE DEN!!! Seriøst!

 

10/10

 

 

EDIT:

Jeg anbefaler at dere som har tenkt å se denne filme å IKKE LES noe om filmen I fare for at det vil ødelegge opplevelse. Det er som å vite hvem morderen er i starten av en mysterie...ikke særlig kult.

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Tenkte jeg kunne begynne å bli litt aktiv i dette emnet igjen. :)

 

There Will Be Blood (2007)

 

En av fjorårets storfilmer og en av de største Oscar-kandidatene, så den var jo et must-see. Og jeg skjønner godt hvorfor den er så godt likt, det er en meget bra film. Daniel Day-Lewis spiller rollen som Daniel Plainview, en fremadstormende oljemann på sent 1890- og tidlig 1900-tall. Jeg skal ikke gå nærmere inn på historien, men det er en fantastisk dramafilm med flere viktige emner - også i dagens samfunn. Skuespillet er "top-notch", Daniel-Day Lewis spesielt (selv om jeg fortsatt er bitter for at han fikk Oscar-prisen fremfor Johnny Depp), historien er både spennende, viktig og interessant og regien er strålende. Eneste minuset er at den med sine 2 t 40 min blir litt i lengste laget i forhold til historien, med noen dødpunkt her og der, samt at den kanskje er hakket for treg.

 

Hewitt-karakter 8/10

 

PS! Må legge til at jeg synes riktig film vant Oscar-utdelingen av de det stod mellom. Synes No Country For Old Men er hakket bedre enn There Will Be Blood.

 

Sweeney Todd - The Demon Barber of Fleet Street (2007)

 

Nok en Johnny Depp + Tim Burton (+ Helena Bonham-Carter) = Film. Og nok en gang herlig.

 

Sweeney Todd er den tragiske historien om at hevn er alt i verden. Sweeney Todd blir fratatt kone og datter og sendt langt av gårde av en ond dommer i gamle dagers London. Når han returnerer, er det ikke snakk om å tilgi.

 

Jeg har gledet meg til Sweeney Todd siden første gang jeg hørte om den, kun på grunn av enda et fruktbart samarbeid mellom Tim Burton og Johnny Depp, og enda en noe obskur film fra den kanten. Og det er så herlig tragisk, underholdende, makabert og morsomt på én og samme gang. En blanding av drama, thriller og musikal, og med noen overdrevne makabre scener, og du har Sweeney Todd.

 

Fantastisk skuespill som alltid av Johnny Depp, denne gang som en syngende og hevngal barberer. Bonham-Carter er litt irriterende i mine øyne, men hun gjør en ålreit rolle. Alan Rickman, kanskje best kjent fra Harry Potter-filmene som Severus Snapem og Sasca Baron Cohen dukker også opp og gjør fine roller.

 

Det er så herlig annerledes. Regien til Burton er i den vante stilen fra den kanten, og man kjenner lett igjen en Burton-film, uten at det er noe negativt, tvert imot. Mine forventninger ble innfridd!

 

Hewitt-karakter 8/10

Endret av Hewitt
Lenke til kommentar
El Orfanato (2007)AKA: The Orphanage

 

Å herregud denne filmen var bra!!!! :love::love::love::love:

 

Dette må være noe av det beste jeg har sett på mangen mangen år!

 

Jeg vil ikke si for mye, fordi denne films mystikk er hva som holder den gående. Et mørk og fengende fortelling. Det er ingenting negativ med denne filmen....eller jo. At du ikke kan se den om igjen fordi da er "magien" borte.

 

Filmen holdt meg fenget fra første sekund at jeg glemte ut alt film knasken og bare satt der limt fast! Tørde ikke å se bort itilfelle jeg gikk glipp av noe viktig!

 

Den er mørk, noe uhyggelig men ikke "grøsser uhyggelig", og holder du ut blir du belønnet med en film som sitter godt i kroppen! Om du fatter hva jeg meiner...du vet den følelsen av å nettopp sett en kvalitets film, med sikkelig BRA handling og gav deg full valuta og mer! Sånn at du ikke klare å holde tilbake smilen som uttrykker din glede!

 

Dette er et ekte "ghost-story" film for de voksne! Særdeles fantastisk!

 

SE DEN!!! Seriøst!

 

10/10

 

 

EDIT:

Jeg anbefaler at dere som har tenkt å se denne filme å IKKE LES noe om filmen I fare for at det vil ødelegge opplevelse. Det er som å vite hvem morderen er i starten av en mysterie...ikke særlig kult.

 

Orphanage var ganske så creepy og gjennomført, men jeg følte ikke at historien klarte å fenge meg nok, tenkte egentlig på at jeg hadde sett det meste før (The Others). Men noen dårlig film, det er det definitivt ikke.

Lenke til kommentar

Lenge siden jeg har postet her nå så det er på tide at jeg får gjort det. Var hjemme fra skolen grunnet skade i går så det ble en del film.

 

The Good Shepherd

 

the_good_shepherd.jpg

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
The Good Shepherd handler om spioner og sånt. Men den er veldig annerledes enn andre spionfilmer som Hollywood hoster opp annenhver måned.

 

Dette er en film som gir oss et innblikk i hvordan amerikansk etterretningstjeneste ble til. Vi møter den perfekte spionen Edward Wilson (Matt Damon) og følger livet hans og hvordan han var med på å bygge opp forløperen til CIA og CIA i seg selv. Han møter også kvinnen i sitt liv, Margaret Russel (Angelina Jolie) og gifter seg med henne. Filmen viser da på glimrende vis hvordan et familieliv til en spion kan være. Nemlig ganske så vanskelig.

 

The Good Shepherd er en veldig annerledes spionfilm. Den er ikke som James Bond med masse skyting og tøft ekstrautstyr. Nei, her er det psykologisk spill som gjelder. Filmen spiller veldig mye på dette psykologiske spillet og den krever derfor veldig mye av seeren. Nesten litt for mye etter min mening. Og når filmen samtidig er ganske lang, 2 timer og 40 minutter, så blir filmen ganske kjedelig i lengden. Lange scener med dype dialoger blir rett og slett ganske så uinteressant til tider.

 

Tross alt, så hadde filmen mye bra også. Historien er veldig interessant og spennende til tider. Så hvis du klarer deg gjennom de dype dialogene er dette en veldig bra film. Skuespillet er glimrende. Matt Damon er perfekt i rollen som en spion med mye makt. Angelina Jolie gjør også en overraskende god tolkning.

 

The Good Shepherd er en annerledes og god film. Men den blir litt for dyp og vanskelig til tider. Det er mange personer å holde styr på og historien blir veldig uoversiktlig til tider noe som gjør det vanskelig å henge med. Men dette er en film du gjerne kan se om igjen for å få med deg alle detaljene og den spennende historien. Kanskje får den en bedre karakter etter andre visning også. Tiden vil vise.

 

Vurdering: 6/10

 

The Big Lebowski

 

big_lebowski.jpg

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Er du bowling interessert er dette filmen for deg. Hovedpersonene i denne filmen spiller så mye bowling i denne at du nesten skulle tro det var et opptak fra VM i bowling.

 

Jeffrey Lebowski (Jeff Bridges) også kalt The Dude tar livet med ro og sliter seg ikke ut unødvendig. Han bowler mye sammen med kameratene sine Walter Sobchak (John Goodman) og Donny (Steve Buscemi). Når han ikke bowler gjør han fint lite. Men en dag får han besøk av noen som forveksler han med en annen Lebowski. De gjør ikke noe galt med huset, men før de drar pisser de på teppet hans. Dette liker The Dude slettes ikke og han oppsøker derfor den andre Lebowski for å få han til å erstatte teppet hans. Det viser seg at han egentlig ikke burde ha gjort det, for straks han før bekjentskap med Mr. Lebowski kommer han opp i mange situasjoner han egentlig kunne ha klart seg uten.

 

Dette er en veldig morsom film. Vi får servert mye god humor fra de suksessrike Coen børdrene. Og det er særlig glitrende skuespill fra Jeff Bridges og John Goodman som får fram humoren på en hysterisk morsom måte. Selve historien er egentlig ikke så veldig oppfinsom, men det funker ganske bra i denne settingen.

 

Men den store svakheten til filmen er tempoet. I en sånn film burde tempoet vært litt høyere. Sånn som filmen er nå, blir det litt for lenge mellom de gode kommentarene og det morsomme i filmen. Og mister filmen litt piffen imellom det gode og noen av scenene blir litt for uniteressante.

 

Vurdering: 7/10

 

Dr. Strangelove

 

dr_strangelove.jpg

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Det egentlig navnet på denne filmen er Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb. Det var også meningen at denne skulle være en komedie selv om jeg lo fint lite under filmen.

 

En gal general starter et angrep som sender 34 bombefly utstyrt med atombomber til å utslette Russland. Dette skaper kaos hos amerikanerne og presidenten samler derfor noen generaler og diverse andre med høy rang for å diskutere hvordan de skal klare å stoppe dette angrepet. Dermed starter noen heftige diskusjoner mellom generalene, mens flyene fortsetter på sin ferd mot Russland.

 

Dette er egentlig en komedie, men utrolig nok så lo jeg fint lite under denne filmen. Det var noen ganger jeg trakk litt på smilebåndet, men det ble ikke noe mer enn det. Så enten er dette en fryktelig dårlig komedie eller så var det jeg som ikke tok mesteparten av humoren. Jeg tror nok mest på sistnevnte siden jeg var ganske trøtt når jeg så den i går. Men filmen har jo sine øyeblikk da. Særlig en replikk vil jeg nevne her: “Gentlemen, you can’t fight in here! This is the War Room.” Skuespillet fra Peter Sellers er også glitrende. Han spiller i hele 3 roller, men det er i rollen som Dr. Strangelove han virkelig viser hva han kan. Derfor er det fryktelig synd at karakteren Strangelove får så lite i filmen (det er nesten bare på slutten han er med).

 

Men i lengden så blir dessverre dette for dårlig. Filmen får ikke nok flyt og den mister fort tempoet. Derfor er det bra at den ikke varer lengre enn 1 time og 30 minutter. Hadde den vart lengre hadde jeg nok mistet interessen helt mot slutten av filmen.

 

Vurdering: 7/10

 

Death at a Funeral

 

death_at_a_funeral.jpg

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Når du putter en dverg, litt dop og en sint bestefar i en begravelse er det dømt til å gå galt. I Death at a Funeral blir vi vist et eksempel på dette.

 

Daniel (Matthew MacFayden) arrangerer en begravelse for å ta et siste farvel med sin avdøde far. Han og konen hans Jane (Keeley Hawes) har invitert slektninger fra fjernt og nær og de fleste kommer. Han skal arrangere begravelsen hjemme og når begravelsesfolkene kommer med kisten og det viser seg at de har tatt feil kiste skjønner Daniel med en gang at dette kommer til å bli en litt annerledes begravelse.

 

Dette er britisk humor på sitt beste. Jeg har alltid elsket britisk humor og synes det er mye bedre enn amerikansk humor. Den britiske humoren er liksom så mye mer gjennomført enn det som Hollywood gulper opp hele tiden. Selve konseptet i denne filmen er rett og slett genialt. Å lage noe morsomt og spøke med noe så alvorlig som en begravelse burde ha vært prøvd ut tidligere. For her er det massevis å ta tak i og det er nettopp det regissør Frank Oz gjør. Han fleiper med det ene etter det andre. Alt fra lik som faller ut av kisten til en sint bestefar som må på do å drite og det ene er mer morsommere enn det andre. Skuespillerne gjør også en glimrende jobb og særlig Alan Tudyk. Det er helt fantastisk morsomt å se han spille en som går på dop.

 

Det meste med denne filmen er som det skal være og replikkene sitter som støpt. Men den har en liten svakhet i at noe av det som kommer underveis i filmen er ganske forutsigbart. Selv om jeg ble overrasket en god del ganger, viste jeg av og til hva som kom til å skje. Eller i vertfall at noe i den duren kom til å skje. Jeg syntes også slutten ble litt tam. Etter alt det hysteriske som allerede var funnet på ble det en liten skuffelse når det hele på avsluttet.

 

Men alt i alt er dette en fantastisk film som jeg anbefaler på det varmeste.

 

Vudering: 8/10

 

---

 

I kveld skal jeg se Fight Club for første gang. Gleder meg som en liten unge. :D

 

Stikk også innom filmbloggen min for flere anmeldelser.

Endret av Movieheart
Lenke til kommentar

Cloverfield (2008)

 

Et nytt filmfenomen, og ikke helt uten grunn. En real spenningsfilm sett gjennom karakterens håndholdte videokamera, noe som bidrar til mer kaotiske og hektiske scener, men også mer mystikk. Jeg synes den vrien fungerer glimrende, og det er herlig å se på noe som skiller seg litt fra alle andre filmer i den samme sjangeren. Det er ikke så mye å si om historien egentlig, ettersom den er ganske standard for denne type filmer - en storby inntas av noe forferdelig og befinner seg i en krise, og midt oppi det befinner en liten gjeng personer seg. Mer enn det skal det vel egentlig heller ikke være for en slik type film.

 

Cloverfield er veldig god på å vise actionfylte og spennende scener via det lille håndholdte kameraet, og mystikken frem til det mer eller mindre avsløres hva det er som foregår, er bare herlig. Jeg synes dog det fremkommer litt for tidlig og litt for tydelig hva det er vi har med å gjøre, de kunne med fordel ha spilt enda litt lenger på mystikken rundt det hele. Skuespillet er godt, men kunne vært bedre. Effektene som er brukt er veldig bra, spesielt siden man får et slags inntrykk av at det egentlig er en lavbudsjettsfilm gjennom det håndholdte kameraet. Slutten har vært offer for mye diskusjon, og for å være ærlig har jeg enda ikke funnet ut om jeg likte den eller ei. Men på en måte finner jeg det positivt at den går i en annen retning enn de fleste andre filmer og at man blir nødt til å gruble litt selv.

 

8/10

Lenke til kommentar

Har sett noen filmer i det siste, og vil gjøre det kort denne gangen.

 

- Apollo 13.

 

En av mine favoritter innen space-sjangeren. Jim Lovell (Tom Hanks) får sin andre sjanse til å reise opp til månen for gå på den, etter et misslykkende førsteoppdrag. Alt går som det skal, til de er halvveis mot månen da de støter på problemer med luftfartøyet deres. God historie, spenning til tider, fine scener og god musikk gjør dette til en solid film som bør fenge de aller, aller fleste.

 

7.5/10.

 

- Flags of Our Fathers.

 

Søsterfilmene Flags of Our Father og Letters from Iwo Jima er to, meget gode filmer av en mann med bred erfaring og en lang, lang film-CV - Clintern. Flags of Our Fathers handler om flaggbærernes historie av kampen om øya Iwo Jima og hvordan de reiste det første amerikanske flagget som symboliserte seier. Filmen handler generelt sett kun om flaggbærerne og det er kanskje derfor filmen har fått en noe patriotisk stempel, med tanke på at dette er en krig med flere parter (da gjettet du riktig, Letters from Iwo Jima tar seg for skildringen fra japanernes side fra denne krigen). Jeg så denne på Blu-ray, og har ikke noe å utsette på bildekvaliteten. Filmet i 1080p, fremstår alle scenene i denne filmen utrolig bra. Mange unge skuespillere i denne filmen, som jeg synes gjør en god prestasjon.

 

8/10.

 

- Eastern Promises.

 

Anna (Naomi Watts) vil gjerne ta vare på et nyfødt barn som nettopp har mistet sin mor under fødselen. Problemer oppstår da Anna prøver å finne ut hvem faren kan være. En god historie bærer nok en veldig solid grep over denne filmen som gjør den bra. Noe litt forutsigende på slutten. Alt i alt en film du bør få med deg om du liker en god drama.

 

8/10.

 

- 2001: A Space Odessey.

 

Sett i Blu-ray, og kvaliteten i forhold til DVD var som natt og dag. Veldig langsom, treg og stille til tider (første dialogen i filmen kommer ikke før ca. en halvtime har passert) gjør dette til en film som skiller seg ut fra veldig mange filmer. Sceneografiene er veldig bra fra start til slutt og stemningen er det litt vanskelig å sette ord på, men den fenger. En merkverdig slutt gjør at man ender opp med å spekulere i hva filmen egentlig handlet om, som kun fantasien setter begrensing på.

 

9/10.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

A Reason to Live , a Reason to Die 1972

 

7 banditter blir løslatt i bytte mot at de blir med på et potensielt farlig oppdrag : et fort skal gjenerobres (mange sier den minner om Dirty Dozen i en western versjon) , fortet skal visst også ha 500k i gull.

 

Oberst Pembroke skal også hevne sin sønn som ble drept av major Ward.

 

4.5/6 (atskillig bedre enn den kjedelige Boot Hill....)

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

Flightplan (2005)

 

Ms. Pratt (Jodie Foster) skal ta flyet hjem til Amerika etter at hennes ektemann omkom. Hun tar med seg datteren, Julia, på seks år. I løpet av flyturen blir Julia borte og ingen, hverken mannskap eller passasjerer kan huske å ha sett den lille jenta.

 

En ikke så veldig bra amerikansk thriller. Skuespillet er meget dårlig. Jodie Foster og Sean Bean får ikke til rollene sine ordentlig. Det virker for opplagt at det bare er falske følelser og at de spiller. Historien var god, men den kunne vært spilt mye bedre. Det ble litt for simpelt.

 

 

Må legge litt i spoiler

 

At kapreren bare ønsket seg en masse penger synes jeg ble litt for simpelt. Med tanke på at filmen er fra 2005 var også eksplosjonene fra flyet meget dårlige. Så ut som noe fra tidlig 90-tall.

 

 

4/10

Endret av Olum
Lenke til kommentar

À Bout de Souffle

 

To become immortal, and then die.

 

Denne filmen har stil! Jean-Luc Godards french new wave-mesterverk fra 1960 oser nemlig av stil! Filmet kun med en håndholdt kamera, viser Godard oss den klassisk historien om en mann som er på rømmen fra politiet. Den narrative strukturen vi er vant med fra Hollywood, er utelatende her. Jump cuts er nøkkelordet. Karakterene i À Bout de Souffle er utrolige og interessante. Som definisjon av ordet "kult" er svaret Jean Paul Belmondo.

 

Det er så mange bra scener i denne filmen. Åpningssekvensen er blant en av de beste, og dialogene mellom Belmondo og Jean Seberg er utrolig gode. Spritet opp med jump cuts selvsagt. Det er en interressant, stilfull, filosofisk, herlig og vakker film.

 

Anbefales på det sterkeste!

 

9/10

Endret av Badering
Lenke til kommentar
Jeg husker lite fra Flightplan bortsett fra at jeg ble ganske skuffet. Jodie Foster er ikke helt det samme som før. Panic Room kom noen år før og var høyst middelmådig. Og i Inside Man husker jeg knapt at hun var med. Hun kunne trengt å ta en Travolta.

 

Panic Room går forresten på TV i morra. Tenkte jeg skulle se den, men det er vel kanskje ikke verdt å kaste bort tida si på det?

Lenke til kommentar

3:10 to Yuma (2007)

 

3:10 to Yuma foregår midt i Ville Vesten i gamle dager når man kjørte rundt med hest og kjerre, og handler om en små-rancher som havner midt oppi en pågripelse av den mest kjente forbryteren i området, Ben Wade, etter først å ha vært vitne til et ran av en pengetransport av samme forbryter. Han melder seg så frivillig til å være med og frakte Wade til toget som skal frakte ham til fengsel og henging - "the 3:10 to Yuma prison train". Det er en farlig operasjon ettersom gjengen til Wade er etter dem, men en premie på $200 og ikke minst æren ovenfor familien sin ved å være den som frakter den farligste forbryteren i området til toget, gjør at Dan Evans melder seg frivillig. Det blir en lang og farlig ferd.

 

3:10 to Yuma ser selvsagt ut som en ekte western - hatter fra en annen verden, gamle pistoler og gevær som må lades konstant, hest og kjerre og ikke minst et øde landskap. Selv elsker jeg en god western, og jeg elsker omgivelsene i en westernfilm. 3:10 innfrir der.

 

Historien er både spennende og god, om enn kanskje ørlite tynn? Jeg vet ikke, det var hvert fall en spennende film. I løpet av filmen dukker det opp flere viktige tema som flettes inn i historien enn at det bare er om å gjøre å frakte en stygging til fengsel. Skuespillet er veldig bra, med Christian Bale og Russell Crowe i hovedrollene, og med blant andre Ben Foster rett bak, og regien er strålende. Mange nydelige klipp og scener.

 

Noen dødpunkt er det, men det er en interessant og relativt god film som anbefales.

 

7/10

Lenke til kommentar

Aliens vs Predator - Requiem

Har akkurat sett ferdig denne filmen og nå sitter jeg med klump i halsen og tårer i øyenkroken. Ikke av glede, men at de har klart å ødelegge 2 fantastiske filmfigurer noe så hinsides mye. Greit, den første filmen var ikke oscarmateriale, men den funket. Denne gjør derimot ikke det.

 

Predatoren i filmen er bl.a døv, blind og for alt jeg vet så funker ikke halvparten av sansene hans. Mennesker sniker seg innpå uten at han oppdager det, aliens henger 50cm over han i taket og han legger ikke merke til det, hører ikke en dritt av det som skjer rundt seg, skulderkanonen treffer knapt noe... Jeg satt definitivt ikke igjen med ett inntrykk som tilsier at denne rasen skal være store jegere.

Predalien er en vits og jeg klarer fremdeles ikke skjønne hvordan en facehugger klarte å overbemanne en Predator i den første filmen. Ikke ser den så veldig kul ut og rollen den har i filmen er særdeles kjedelig uten at jeg har tenkt å si noe mer om det i tilfelle noen ikke vil vite det. Aliene i filmen blir totalt satt i skyggen av Predator og Predalien, de funker kun som kanonføde i denne filmen.

 

Handlingen i filmen er også veldig kjedelig selv om den ikke er så ulik den første, men den første filmen hadde derimot litt mer historie bak det som skjer mens nummer 2 bare har stappet Predator og Alien i samme film i håp om å tjene litt penger.

 

Det verden trenger i dag er enten en ny Alien-film eller en ny Predator-film, jeg har hvertfall mistet troen helt på at de klarer å lage en bra film hvor disse to rasene er involvert.

 

Karakter: 3/10 (og da føler jeg meg snill)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...