Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Programvare]

Nope, men gjett om jeg hadde gjort det hvis jeg hadde hatt sjansen.

 

Jeg ville aldri gitt ut en film som var helt borti gjørma, hvis jeg var filmskaper. Ville kanksje vist den til nære og bekjente.

[Dorian Gray]

Tjene millioner på noe han ikke får til, men som han koser seg med? Hvordan kan det være uforståelig?

[iMono]

Somewhere in time (1980)

*SNIP*

Den filmen skal sees idag. God anmeldelse.

[Dotten]

Sunshine (2007):Noen har tuklet med lysdimmeren til selveste solen og det er jo ikke særlig snilt. Mørket senker seg ikke akkurat, men det blir ikke mer snakk om global oppvarming med det første i hvert fall. Som med så mye annet her i verden så finner noen ut at det hele må løses med bomber og granater.

Handlingen

Vi befinner oss 50 år i fremtiden og det er krise på jorden. Solen har begynt å dø sakte men sikkert og for å redde menneskeheten har man sendt avgårde Icarus II, et romskip som dytter på en enorm last av eksplosiver ment å blåse litt liv i solen igjen. Hvorfor den heter Icarus II? Joda, du gjettet nok riktig, Icarus I var den som først ble sendt ut, men den feilet. Så syv år etterpå er det besetningen på Icarus II vi blir kjent med i sin ferd for å redde oss alle. Men på veien skjer det noe som gjør at en mann må ta en avgjørelse som kan ødelegge det hele, eller bedre oddsen for suksess. Ikke akkurat en lett beslutning å fatte når man vet at hele menneskeheten står på spill.

Opplevelsen

Jeg vil ikke akkurat karakterisere meg selv som en trekkie, men jeg er glad i science fiction. Selv om det er mye innen sjangeren å kose seg over på tv-fronten så er det heller begredelig når det kommer til filmfronten de siste årene. Så jeg startet filmen med ørlite håp om noe som kan bedre litt på situasjonen. Det hele begynte særdeles bra, filmen bygget seg opp i et rolig tempo, akkurat slik seg hør og bør. I slike filmer liker jeg litt tid til å kunne reflektere over hendelsene, og her ble jeg tilfredsstilt. Refleksjon er essensiell del av science fiction og man må ha tålmodigheten på plass.

 

Det er 8 personer om bord i Icarus I, det er fire av dem som jeg ble mest interessert i. Skuespillerprestasjonene var det ingenting å utsette på, Cillian Murphy gjorde sin sedvanlige greie og i tillegg var Cliff Curtis og Hiroyuki Sanada solide. Men den som imponerte mest var Chris Evans. Han er mest kjent fra Fantastic Four-filmene og der har det alltid vært et eller annet med han som skilte han litt ut. Det slo meg i denne filmen: Han har faktisk et større repertoar å spille på, noe Alba og co ikke akkurat kunne skryte på seg.

 

Ekstremsolarium - for de som er fanget i tidsklemma.

 

Effekter, musikk og bruk av kamera gir alle en god opplevelse og filmen vokste og vokste på meg. Filmen fylte et tomrom som har eksistert de siste par årene i denne sjangeren og jeg tok meg til å glede meg og bli ekstra spent på utfallet. Men jeg vet ikke helt hva, men med ett virket det som om noen byttet film. Overtok James Wan plutselig regien? Filmen går fra science fiction til skrekkfilm fortere enn jeg klarer å si Freddy Krueger og jeg lurte med ett hva faen det var som skjedde. Det hele utartet seg til noe surrealistisk, jeg følte meg nærmest ranet. Jeg vet ikke om regissøren tok seg en syrepille eller hva, men det hele ble så fjollete. Den gikk fra hjerneføde til hjernedødt og det føltes fullstendig unødvendig.

 

Konklusjon

Sunshine er en film som lenge vokser frem som et mesterverk, men som så plutselig finner ut at den vil ta en annen retning. Det var lenge en flott opplevelse, men regissøren alene må ta skyld for å ødelegge mye mot slutten. Det var ikke nødvendigvis historien som ble feil, men hvordan siste akt av historien ble tolket. Det ble overdrevent og absurd. Den datt fort fra veldig god til litt god. Liker du sex uten orgasme så kjør på, Sunshine er noe for deg.

6/10

[Bob_3 The Builder]

Dotten setter ord på mine følelser. Herlig skrevet! Satt igjen med samme intrykk etter å ha sett Sunshine, den starta jo så jækla bra, men så fucka de opp alt med siste del.

 

(Kanskje dumt av meg å dra igang, ikke så veldig mange som er hypp på enda en diskusjon angående Sunshine?)

[iMono]

Somewhere in time (1980)

*SNIP*

Den filmen skal sees idag. God anmeldelse.

Søt film det der. Jane Seymour i 20-åra må være verdens peneste kvinnelige skuespiller. Reeves gjør som vanlig en god jobb. RIP.

[vikingkylling]

Som jeg ser det er det flere grunner til hvorfor Uwe Boll lager drittfilmer (og tenker jeg på filmer basert på spill). De vil automatisk tjene mange penger da det er kjente franchiser, og for mange vil en kjent karakter eller to være nok til å se filmen selv om den er dårlig. For eksempel hatet jeg Resident Evil 2 (filmen), men det var nå litt kult at både Jill Valentine og Nemesis var med. Problemet er at Uwe Boll og Paul W. Anderson som regel bare har minimalt kjennskap til selve franchisen filmene er basert på eller driter i den, og enda verre er det at de ofte henvender seg til massene i stedet for fansen. Det gjør at man for eksempel kan la Alice som hovedperson i hele Resident Evil film-serien selv om hun ikke er med i spillene i det hele tatt. Massene får en brukbar zombiefilm, fansen får enda ett makkverk basert på en spillserie.

 

Men on-topic nå.

 

THE BLOB 1988)

Med: Kevin Dillion og Shawnee Smith (ja, hun fra Saw og Becker)

 

Et lysende objekt suser over himmelen og kræsjlander i en skog utenfor en amerikansk småby (ikke se overrasket ut, det er bestandig enten en småby eller New York) . En uteligger ser det og går for å undersøke, og finner en liten slimklatt på størrelse med hånden hans. Den ser ufarlig ut, men før man vet ordet av det har den festet seg til hånden hans. Han aner ikke hva han skal gjøre, og presterer å bli overkjørt når han leter etter hjelp. (litt teit det der, men, men...) Han besvimer og havner på det lokale sykehuset, men legene klarer ikke finne ut hva slimet er.

Så begynner morroa. En fyr undersøker fyren, og slimklatten hopper over på ham og begynner å vokse. Og vokse. Og vokse. Ganske snart er fyren begravet i slimet og fortært. Det er jo tross alt en skrekkfilm. Slimet viser seg å være levende og ganske sultent. Før vi vet ordet av det er slimet på frifot, og det nærmer seg middagstid...

 

Denne filmen er fra 1988, men effektene er overraskende bra. Jeg har ikke sett originalen (fra 1950-årene) ennå, så jeg aner ikke om denne holder seg til historien eller er mer eller mindre en ny film. Uansett, den er meget underholdende, spennende og har overraskende bra skuespillere. Hadde små forventninger til en film med tag-linjen "Skrik mens du ennå kan trekke pusten", men denne er faktisk en av de bedre filmene i samlingen min.

 

Vurdering: 8/10

 

 

John Carpenter's THE THING (1982)

Med: Kurt Russel

 

Etter The Blob var jeg definitivt i humør til enda en klassiker i samme stil, så da ble det selvsagt The Thing. Det burde holde å nevne John Carpenter og Kurt Russel, men jeg kan vel ta hele anmeldelsen.

 

En hund løper gjennom snøen i Antarktis etterfulgt av et helikopter. Piloten i helikopteret prøver av en eller annen grunn å drepe hunden, men ingen skjønner hvorfor. Dessverre dør piloten før han får forklart seg, men heldigvis overlevde hunden uten synlige skader. Vel, "heldigvis" er jo et relativt begrep... Som tittelen og den norske piloten antyder er ting ikke alltid som de ser ut til. "Hunden" er ikke akkurat det den ser ut for å være, og får vi vet ordet har vi et stort problem. En gjeng forskere sitter isolert i en forskningstasjon i Antarktis, det er svært kaldt ute og én av forskerne er ikke det han ser ut til å være, men hvem? Kort sagt: Selv om du er paranoid betyr det ikke at de ikke er ute etter deg... Historien er utrolig bra, skuespillerne enda bedre og effektene overgår til tider moderne filmer, selv om denne faktisk er fra 1982. Det sier jo litt. Fantastisk film, rett og slett.

 

Vurdering: 9.5/10

[Awesome X]

Orginalen av The Blob er imponerer ikke akkurat stort som en skrekkfilm, den har et ganske stort barne-TV preg over seg. Filmen er grei 50-talls underholdning, men ikke noe spesielt mer. Den største styrken til filmen vil jeg si er en forholdsvis cocky og ung Steve McQueen.

[Xtra]

Nåja, en kommentar når det gjelder effektene i The Thing:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Akkurat der hvor vi får se monsteret ta "til seg" en av hundene i kennelen, var en av scenene hvor man ser et eksempel på dårlig effekter i filmen.

[Saftis]

The Good Night (2007)

 

Samboerparet Gary og Dora er to middelmådige kunstere som har slått seg til ro i sine kjedelige, kommersielle jobber. De har et intetsigende samliv, det nærmeste de kommer interaksjon er å akke seg over at den andre står i veien foran badespeilet. Etter å ha hatt en befriende erotisk drøm oppsøker Gary kunnskap om såkalt "lucid dreaming", det å kunne kontrollere drømmene sine, og forsømmer i enda større grad enn før parforholdet.

 

Filmen følger ham mens han prøver å bestemme seg for om han skal bedrive resten av livet med virkelighetsflukt eller om han skal fornye seg selv og få seg et liv igjen.

 

Filmen har et interessant tema, og starter ganske low-key med karakterbygging uten å være kjedelig. Imidlertid blir det noe uforløst over det hele til slutt, historien har litt lite kjøtt på beinet til å vare en full filmlengde, og jeg mistet interessen den siste halvtimen. Det bærer kanskje noe preg av at dette er birolleinnehaver Gwyneth Paltrows bror sitt første forsøk både som regissør og manusforfatter av en spillefilm.

Samtidig setter jeg Martin Freeman litt i samme bås som Casey Affleck, han er en skuespiller som kan gjøre en utrolig god jobb i enkelte (relativt monotone bi)roller han passer til, men har ikke stort nok register til å gi denne filmen litt tiltrengt sjel.

 

6/10.

[Dimitrij]

Dotten setter ord på mine følelser. Herlig skrevet! Satt igjen med samme intrykk etter å ha sett Sunshine, den starta jo så jækla bra, men så fucka de opp alt med siste del.

 

(Kanskje dumt av meg å dra igang, ikke så veldig mange som er hypp på enda en diskusjon angående Sunshine?)

 

Joda Kan ikke diskuteres nok

 

Jeg har aldri skjønt hva folk har imot slutten på Sunshine, men nå er jeg kanskje litt fanboy av meg. Jeg skjønte heller aldri hva folk hadde imot slutten på 28 Days Later.

[vikingkylling]

The Blob er som sagt en nyinnspilling og har ikke akkurat "et stort barne-tv preg over seg." Det er kort sagt ikke noe tvil om hvorfor den fikk 18-års aldersgrense.

 

Når det gjelder The Thing er den som sagt fra tidlig 80-tall, så det er klart enkelte effekter er mindre bra. Sluttkampen er for eksempel stopp-animasjon og mildt sagt elendig laget. Men når det er sagt er effektene svært bra laget stort sett hele veien. For eksempel er det en scene der en fyr mister armene sine. Det ble gjort ved å bruke en stand-in uten armer og la ham få kunstige armer man kunne herje litt med. Resultatet ble mildt sagt imponerende, spesielt med tanke på hvor gammel filmen egentlig er. Og når det gjelder hunde-scenen er det litt tvilsomme effekter der, men effektene når de oppdager det etterpå er meget bra laget. Uansett kan man ikke dømme en film kun på effektene, og The Thing leverer hele veien.

 

Jeg kan trygt anbefale begge filmene til hvem som helst som liker gode skrekkfilmer.

 

For øvrig så jeg nylig Critters 3 igjen, med en svært ung Leonardo DeCaprio i en av hovedrollene. Grei nok film, men ikke så bra som de to første. Men dropp fjerde for din egen skyld. Du vil bare angre om du ser den.

[Dorian Gray]

Dotten setter ord på mine følelser. Herlig skrevet! Satt igjen med samme intrykk etter å ha sett Sunshine, den starta jo så jækla bra, men så fucka de opp alt med siste del.

 

(Kanskje dumt av meg å dra igang, ikke så veldig mange som er hypp på enda en diskusjon angående Sunshine?)

 

Joda Kan ikke diskuteres nok

 

Jeg har aldri skjønt hva folk har imot slutten på Sunshine, men nå er jeg kanskje litt fanboy av meg. Jeg skjønte heller aldri hva folk hadde imot slutten på 28 Days Later.

 

Slutten er direkte stjålet fra samtlige kjipe ungdomsskrekkfilmer de siste 20 årene, i tillegg til den mest bastante og overdrevete religion-er-forferdelig stereotypen jeg har sett siden presten i Footloose. Det ble for enkelt og lite nyansert, og svarte bastant der 2001 og Blade Runner stilte spørsmål. Den vil dessverre ikke huskes om 10 år, noe filmens første to akter egentlig fortjente.

 

[Dotten]

Hehe, om du ikke har sett The Mist burde du kanskje kjøre den i DVD-spilleren Steffy, da jeg tror du kan få en film som faller i ganske like spor, uten å si særlig mer enn akkurat det

[Saftis]

Jeg synes The Mist ramlet sammen langt tidligere enn Sunshine, i tillegg til at den bærer preg av å være en billigere produksjon. Oppbygningen var spennende i begge, men så faller de pladask sammen med enkle løsninger.

[vikingkylling]

Er det bare jeg som bestandig blander The Mist og The Fog?

[Dotten]

Sunshine var jo visuelt sett utrolig bra. The Mist slet litt med effekter til tider. Regissøren gjorde egentlig veldig mye bra i Sunshine, helt til siste akt som ble tullete. Han gjorde en veldig bra jobb med skuespillere, effekter, bruk av musikk osv. Alt lå perfekt til rette og det gjenstod kun innspurten. Der gikk han i feil spor og ble disket

 

For all del, jeg syntes Sunshine var en god film. Men alt lå til rette for en flott film.

[Dorian Gray]

Det skal dog være sagt, og jeg semi-siterer en av de større Hollywood-produsentene nå, at det ikke er noe problem å finne en film med en bra begynnelse. Det er filmer med en bra slutt som er verdt å satse på. Det er det som gjør Se7en til mesterverket det er - i tillegg til et utrolig spennende og originalt konsept, så har vi vrien til slutt som fullfører verket. Med Sunshine er jeg rett og slett litt usikker på om de hadde den slutten planlagt fra begynnelsen, eller om det var litt om og men og frem og tilbake med nøyaktig hva som skulle skje der. Manusforfatter skal ha minst like mye av skylden, som ikke klarte å runde av historien sin på en bedre måte.

[Hopperesque]

Begynte på «Sunshine», men falt fra rimelig fort. Skal se «The Mist» i løpet av de neste dagene.

[Dotten]

De kunne kjørt noenlunde den samme slutten men holdt samme stilen som filmen holdt frem til da. Denne filmen hadde ikke trengt noen "omg!" type slutt a la Se7en. Spenningen var på topp når den absurde kompleksiteten, farene og vanskelige oddsen kom frem. Dette kunne de holdt løpet ut, det ville blitt en Science Fictions svar på Apollo 13.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

De kunne godt ha med "Freddy Krueger" karakteren, men heller "utforsket" han mer i stil med filmens premisser opp til de kom frem til Icarus I