Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dimitrij]

De beste med The Mist var:

 

 

..da hu relgiøse dama ble drept. Da klappet jeg og jublet.

 

Tror ikke du var alene om det gitt.

[Dotten]

Problemet med den karakteren var at den ikke ble troverdig. Det var som den mest ensidig og ekstreme portrettering man kan komme av en religiøs. Smaken av en anti-kristendom kampanje ble litt vel sterk. Det hele virket veldig billig, men honnør til Marcia Gay Harden som gjorde det beste ut av den heller dårlige rollen hun fikk.

 

Ettersom jeg ikke er religiøs selv er det fort gjort å legge godviljen til og overse det heller dårlige forsøket, men rett skal være rett og det kunne vært gjort bedre. Litt for overfladisk berøring av de psykologiske effektene ved å være i den situasjonen de var. Filmen hadde kanskje tjent på å være litt lengre og utforsket og gjennomført den delen litt bedre. Men jeg vet ikke om det helt faller i smak for seeren som nok er mer interessert i at tåken utforskes mer.

[Dotten]

Le notti di Cabiria (1957): Kan en bønn til Gud gi deg mirakelet du venter på, eller er det ikke annet enn en god unnskyldning til å ikke foreta seg noe? Et av flere elementer legenden Fellini utforsker i denne klassikeren.

 

Handlingen

Maria 'Cabiria' Ceccarelli (Giulietta Masina) har hatt et ubarmhjertig liv og lever sine dager som prostituert i Roma. Hun er en naiv jente som utviser en selvfornektelse over egen situasjon og en tydelig skam farger av på omgivelsene i form av løgn og enkelte hysteriske utbrudd. Etterhvert fører hennes håpefulle søken etter et vendepunkt henne til et punkt hvor tilfeldigheter - eller kanskje skjebnen, gjør at hennes bønn blir hørt. Tilsynelatende.

 

Opplevelsen

Fellini er en mann med legendestatus. Enkelte vil nok hevde at mannen spilte inn filmene sine samtidig som han gikk på vannet. Han var en inspirasjon til folk som Scorsese og Burton, bare for å nevne et par. Min første date med mannen var 8 1/2, en date som kort kan oppsummeres med å være dørgende kjedelig. Så når jeg nå en god stund etterpå tar meg til å gi han en ny sjanse med oscarvinneren Le notti di Cabiria, så hadde jeg ikke så alt for store forventninger. Tanken streifet meg om at det bare var et av de forholdene som var dømt til å mislykkes. Dette andre møtet startet litt bedre, men den kjedsommelige følelsen vokste seg raskt stor og jeg hadde alvorlige problemer med å følge med i den første timen. Mye støy, karakterer som skriker til hverandre og en hovedperson jeg rett og slett ikke klarer å bry meg om. Giulietta Masina, som forresten er Fellinis kone, gjør alt for mye av seg. Det blir slitsomt. Et par scener, spesielt en som involverer en hypnotisør, blir bare lite troverdig. Men alt håp viste seg ikke å være helt ute. Tankene om slakt legger jeg etterhvert til side, for i siste del av filmen blir jeg endelig observant på filmens tema og hva Fellini har bygget opp til. Det blir litt bedre og selv om slutten er innlysende, så er kynismen et godt virkemiddel til å presse frem de samfunnsrelaterte spørsmålene som jeg føler jeg må bruke et par minutter på å reflektere over.

 

Det slutter aldri å forbause meg å se mennesker i nød som fremfor å gjøre noe konkret med å bedre det, heller folder hendene og venter på at noen skal komme og ordne opp i alle sine problemer. Det kommer ganske så ekstremt frem i denne filmen. For Cabiria finner seg i en håpløs situasjon, i et liv hun aldri har ønsket. Det finnes nok mange mennesker der ute som kan relatere seg til den situasjonen. Så hva gjør man? I Cabiria sitt tilfelle blir bønnen hennes svar og det gir henne motivasjon til å utvise økt tillit. Men er det så lurt når man allerede er naiv og fortsetter å berøre den glohete ovnen igjen og igjen, som om man aldri lærer av egne feil? Eller er hennes til stadig tilbakevendende håp om noe bedre, fremfor total resignasjon, noe å la seg inspirere av? Svarene får du finne selv, filmen er god til å stille slike spørsmål om man er observant på dem.

 

Er bønn en måte å ikke gjøre noe på, men fortsatt tro at en gjør noe? Cabiria tror nok absolutt hun gjør noe. Men jeg er ikke like sikker.

Konklusjon

Denne filmen er gammel og Fellini sin stil er i tillegg veldig annerledes for den jevne filmseer i dag. Jeg har litt vanskeligheter med å kunne anbefale denne filmen til folk flest, fordi jeg er ganske så sikker på at det blir en kjedelig affære for mange. Generasjonskløften er såpass tilstede for min egen del. Men om du er en som er opptatt av spørsmålet rundt å endre egen livssituasjon og spørsmål tilknyttet tro og skjebne, eller kanskje er spesielt interessert i banebrytende stil i etterkrigstiden her i Europa så er nok dette en film som kan falle i smak. For meg ble det en blandet affære. Det var en bedre date enn den første jeg hadde med Fellini og jeg er mer interessert i å se mer av han enn hva jeg var før denne filmen, men jeg må være så ærlig å si at jeg kjedet meg i store perioder. En film for de eldre, eller de spesielt interesserte yngre.

 

5/10

[Dimitrij]

Problemet med den karakteren var at den ikke ble troverdig. Det var som den mest ensidig og ekstreme portrettering man kan komme av en religiøs. Smaken av en anti-kristendom kampanje ble litt vel sterk. Det hele virket veldig billig, men honnør til Marcia Gay Harden som gjorde det beste ut av den heller dårlige rollen hun fikk.

 

Ettersom jeg ikke er religiøs selv er det fort gjort å legge godviljen til og overse det heller dårlige forsøket, men rett skal være rett og det kunne vært gjort bedre. Litt for overfladisk berøring av de psykologiske effektene ved å være i den situasjonen de var. Filmen hadde kanskje tjent på å være litt lengre og utforsket og gjennomført den delen litt bedre. Men jeg vet ikke om det helt faller i smak for seeren som nok er mer interessert i at tåken utforskes mer.

 

Ja enig at det ble altfor ensidig, man kunne jo ikke føle noe annet enn hat for henne. I det ene øyeblikket man fikk litt sympati for henne(scenen på toalettet) klarte hun 20sekunder etterpå å bli et hatobjekt igjen(når Amanda kom inn).

 

Med ett har jeg forresten blitt litt fan av Thomas Jane, er et eller annet med skuespillet hans som jeg liker godt. Både i The Mist og The Punisher som jeg så i går.

[vikingkylling]

Heh, jeg skulle til å kommentere at The Mist bare er en nyinnspilling, men tenkte på The Fog i stedet. Originalen er bra, nyversjonen dritt som vanlig.

 

Haikeren II

 

Denne gikk på TVNorge i går, og når det i tillegg er en oppfølger til en dårlig film kan man ikke forvente noe særlig. I den første flmen kjører en fyr langs en øde landevei og plukker opp en haiker. Det skulle han ikke ha gjort da fyren viser seg å være en gærning. Teit konsept, men brukbar film likevel.

 

I denne filmen sliter fyren fra den første med minnene om det som skjedde og innser at om han noen gang skal bli ferdig med mionnene blir han nødt til å kjøre samme strekning igjen for å overbevise seg selv om at det ikke er noen farer der lengre. Men så er det nå tilfeldgivis en haiker der, og kjæresten til hovedpersonen insisterer på at de skal stoppe og hjelpe den stakkars fyren. Du forstår vel hvor dette fører? Jada, "Han ser forskjellig ut, men jeg vet der ham." Stort sett mye av det samme, med andre ord. Har du sett den første eller lest tittelen på filmen vet du hva som skjer, så denne filmen er stort sett bare bortkastet tid. Når jeg i tillegg heiet på gærningen hele tiden da de to hovedpersonene er så idiotiske blir det jo ikke bedre akkurat.

 

Vurdering: 4/10

[Dotten]

Med ett har jeg forresten blitt litt fan av Thomas Jane, er et eller annet med skuespillet hans som jeg liker godt. Både i The Mist og The Punisher som jeg så i går.

 

Han minnet litt om Hugh Jackman, bare litt mer "hverdagslig", i mangel på bedre ord. Han er ikke så stasjonær som jeg først fikk inntrykka av han for noen år siden, viser at han har et bredere register

[Gunfreak]

The Alamo(2004)

 

En film jeg kan se omigjen og omigjen, er faktisk bare 2 måneder siden sist, men måtte bare se den med 5.1 noe jeg ikke hadde gjort før.

 

 

Filmen prøver å være historisk korrekt, det er sikkert flaust med feil, men de prøver i hvertfall noe jeg liker.

Filmen er også en av de veldig få som viser canister ild fra kanonene noe som alene gir den minst 1 bonus poeng.

Gettysburg viste også canister, men effektene er mye bedre laget på denne filmen.

 

En film for meg, masse musketter og kanoner.

 

8.5/10

[Gjest Slettet+9817324]

Project A 1983

 

Radarparet (Jackie Chan , Sammo Hung & Yuen Biao) i rollene som marinegaster som må bekjempe pirater.

 

Elleville stunts med sykkel samt klokkesscenen (Jackies hyllest til sitt idol Harold Lloyd)

 

4.5/6

 

Enter the Fat Dragon 1978

 

Munter actionfilm.....Sammo Hung (også regi) i rollen som griserøkter med dilla på Bruce Lee lol

 

Kinesern sminket som en svart mann er ment som en inside joke.....hvite folk brukte jo å spille kinesere derav harselasen.

 

4.5/6

[AvidGamer]

Problemet med den karakteren var at den ikke ble troverdig. Det var som den mest ensidig og ekstreme portrettering man kan komme av en religiøs. Smaken av en anti-kristendom kampanje ble litt vel sterk.

 

Jeg er ikke enig. Karakteren var total troverdig for meg. Jeg har truffet slike folk, da jeg var i USA noen år siden, som er så ekstreme og det er sikkelig skremmende. De klarer å få folk svært opphisset som hun i filmen gjorde. Det verste var at de hadde masse med tilhengere slik som hun hadde i filmen.

 

Det var i mine øyne meget bra gjort at de fremstilte henne som de gjorde. At de viste at hennes relgiøse syn var tegne på galskap.

 

Sånne mennesker er farlige.

[Gunfreak]

The Proffesonals

 

En kul action adventure western.

 

Lee Marvin er alltid kul, tøfft historie, tøff action.

 

alt i alt en kul og grei film

 

7/10

[Dotten]

Dan in Real Life (2007): Enkemannen Dan (Steve Carrel) har med sine tre døtre nok å stri med, å forelske seg i damen til broren er det siste han trengte i så måte. Eller kanskje det var akkurat det han trengte. I en film best beskrevet som Juno for voksne, med en god dash humor i tillegg.

 

Handlingen

Dan Burns, som til daglig svarer på spørsmål om barneoppdragelse i sin egen avisspalte, har ikke alltid fasiten når det kommer til eget liv. Han gjør sitt beste og foretar valg som spesielt er frustrerende for de to tenåringsdøtrene som helst ville sett det var fri oppdragelse. Sammen reiser de for et stort familietreff på hytten og når Dan kjører for å kjøpe aviser en dag så skjer det utenkelige for mannen som mistet sin store kjærlighet, han møter en jente og lider fort av symptomene kjærlighetsfenomenet ofte medrbringer. Problemet er bare at kvinnen viser seg å være den nye flammen til broren. Konseptet skriker forviklinger og trekantdrama og det er akkurat hva vi får.

 

Dan Burns - The killer of love.

 

Opplevelsen

Filmen satser på en atmosfære som er populær for tiden, med akustisk musikk (av "våre egen" Sondre Lerche) og en nedtonet filmstil. Følelsen jeg fikk i filmer som Juno og Little Miss Sunshine gjør igjen inntog. To filmer jeg likte ganske så godt, så da var det jo bare å håpe på at Dan in Real Life kunne bli en god opplevelse. Jeg ble fort interessert i familien og rollen til Dan virker som skapt for Steve Carrel. Dette er ikke noe overkomisk rolle som han har spilt mange ganger før, den er mer lik den man finner i nevnte Little Miss Sunshine. Jeg syntes han er perfekt for denne typen rolle og han gjør filmen til en bedre opplevelse. Forviklingene utspiller seg på løpende bånd, et par av scenene skriker oppkonstruert, men de gangene filmen begynner å vakle så har den en egen evne til å hente seg inn igjen. Jeg tok meg til å le en god latter flere ganger, jeg ble flau på Dan sine vegne når sjalusien fikk fritt utløp og sist men ikke minst så ble jeg ved et par anledninger mer rørt enn hva filmer vanligvis makter. Ja, det er noe kunstig over det hele til tider, spesielt døtrene er veldig "typecast" (men Alison Pill viser lovende takter). Men sant skal sies så har filmen en stemning som gjør at jeg gir en god beng i akkurat det.

 

Konklusjon

Dette er en av Steve Carrel sine beste filmer. Om du likte Juno, The Graduate og/eller Little Miss Sunshine så tror jeg det trygt kan sies at du i hvert fall ikke vil mislike denne filmen. Det skal lite til for å plukke fra hverandre filmen for de mest pessimistiske der ute, men det er ingen grunn til det når man tar hensyn til filmens konsept. Den vil nok tiltale de eldre litt mer enn de yngre, spesielt de med barn der ute. Skuespillet er godt, selv om Juliette Binoche starter litt vaklende og uengasjert så tar hun seg kraftig opp. Dette er en feel good-film som passer godt til en date eller å se med familien. En film jeg kommer til å gi mine egne foreldre i gave, så får jeg bare håpe de ikke leser dette og får overaskelsen ødelagt. Denne sniker seg etter litt tvil såvidt opp på en 8'er.

 

8/10

[AvidGamer]

Of Unknown Origin (1983)

 

 

Barts hjem blir invadert av en rotte. Dette ender opp å bli en sikkelig kamp. Han legger ut den ene fellen etter den andre, men uansett hva han gjør så nytter det ikke. Det er mer til denne filmen en bare en rotte. Bart begynner å falle mer og mer inn i rottens verden. Han blir drevet til vannvidd og klarer ikke å tenke på noe annet enn å ta knekken på rotten.

 

Jobben begynner å rakne, forholdet med kona får ingen prioritering og han begynner å se og høre ting.

 

Dette er ikke din typisk ”critter/pest” film. Den går langt dypere en så. I min meining er den svært unik. Den fremstiller det klassiske ”Man vs Beast” situasjonen. Og er en topp klasse pyskologisk thriller.

 

Filmen er enkel, men utrolig effektiv. Jeg ble overrasket hvor stemningsfull den var, og ble helt engasjert. Jeg mistet aldri interessen.

Stilen på filmen er typisk for 80-talls grøsser/thriller filmer, og jeg tenkte hele tiden på filmer som ”Poltergeist” og ”The Entity”.

 

Slutten ødelegger litt, men det er forstålig hvorfor den ble som den ble. Det blir litt komisk fordi det er jo vanskelig å lage en troverdig ”final battle” med en rotte. Du ender opp å tenke; ”Det er jo bare en jævla rotte”, men det er her det er viktig å tilgi ressisøren. Det er en svært vanskelig situasjon å få til.

 

Dette er en film som fortjener mer oppmerksomhet. Peter Weller gjør en fantastisk jobb her.

 

Filmen har svært få ”votes” på imdb.com noe som får meg til å tro at den er nokså usett og ukjent til folk flest. Liker du å se slike ukjente filmer så er denne noe å se!

 

Anbefales!

7/10

Endret 30. mars 2008 av AvidGamer

[Bytex]

Haha, "from the director of tombstone and COBRA" sier jo sitt Cobra er jo klassefilm. Er den på linje med Arachnophobia? Altså helt usannsynlig "final battle" med en usannsynlig intelligent jungeledderkopp som gjemmer seg og sniker rundt, hyler når den tar fyr osv?

Endret 30. mars 2008 av Bytex

[AvidGamer]

Haha, "from the director of tombstone and COBRA" sier jo sitt Cobra er jo klassefilm. Er den på linje med Arachnophobia? Altså helt usannsynlig "final battle" med en usannsynlig intelligent jungeledderkopp som gjemmer seg og sniker rundt, hyler når den tar fyr osv?

 

Hehe, nei er ikke en så tullete slutt. Den er egentlig nokså realistisk. Bart går gal og nesten river ned hele huset i forsøk på å drepe rotten.

 

Ville ikke si den er i samme linje med "Arachnophobia". Den er mer en action film synes jeg, blir mye intens og kontakt med selve edderkoppene. Mens her er det mye mer pykologisk.

 

Men at den er "usannsylig intelligent" ja, det er den. Den lager strategiske angrep osv. Som å systematisk ødlegge visse ting for å provosere Bart.

Endret 30. mars 2008 av AvidGamer

[Dotten]

Problemet med den karakteren var at den ikke ble troverdig. Det var som den mest ensidig og ekstreme portrettering man kan komme av en religiøs. Smaken av en anti-kristendom kampanje ble litt vel sterk.

 

Jeg er ikke enig. Karakteren var total troverdig for meg. Jeg har truffet slike folk, da jeg var i USA noen år siden, som er så ekstreme og det er sikkelig skremmende. De klarer å få folk svært opphisset som hun i filmen gjorde. Det verste var at de hadde masse med tilhengere slik som hun hadde i filmen.

 

Det var i mine øyne meget bra gjort at de fremstilte henne som de gjorde. At de viste at hennes relgiøse syn var tegne på galskap.

 

Sånne mennesker er farlige.

 

Verden (og mennesker) er ikke så svart/hvitt. Typecastingen i The Mist var egentlig ikke så alt for gale, det er å forvente. Men akkurat den karakteriseringen tok kaken og om du virkelig har truffet folk (i flertall) som er villig til å gjøre det hun var villig til (og få med seg så mange folk), vel det har jeg vanskeligheter for å tro på. Men det er vel lettere å kjøpe om man selv stigmatiserer religiøse?

 

For å utdype:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

At 90% av de i butikken med ett trodde på dommedag og var villig til å ofre en 5-år gammel gutt er så over-the top at man skal lete lenge for å finne noe lignende. Det var en gedigen MacGuffin kun skapt for å gi en "unnskyldning" til at publikum skal føle at det var riktig å plassere en kule i skallen på den fanatisk religiøse. Et uhyre billig triks, men det funket jo tydeligvis. Jeg trakk i hvert fall et lettelsens sukk.

[AvidGamer]

Verden (og mennesker) er ikke så svart/hvitt. Typecastingen i The Mist var egentlig ikke så alt for gale, det er å forvente. Men akkurat den karakteriseringen tok kaken og om du virkelig har truffet folk (i flertall) som er villig til å gjøre det hun var villig til (og få med seg så mange folk), vel det har jeg vanskeligheter for å tro på. Men det er vel lettere å kjøpe om man selv stigmatiserer religiøse?

 

For å utdype:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

At 90% av de i butikken med ett trodde på dommedag og var villig til å ofre en 5-år gammel gutt er så over-the top at man skal lete lenge for å finne noe lignende. Det var en gedigen MacGuffin kun skapt for å gi en "unnskyldning" til at publikum skal føle at det var riktig å plassere en kule i skallen på den fanatisk religiøse. Et uhyre billig triks, men det funket jo tydeligvis.

 

Vel, jeg kan jo ikke bevise det til deg. Så om du tror jeg lyver så må du bare tro det. Men nå ville jo klart ikke dem drepe en unge! Så jeg fatter ikke hva du meiner med "villig til å gjøre det hun var villig til".

 

Men slike folk er det mangen av. Du kan jo se denne dokumentaren om en famlie i USA som er som hun i filmen, men her handler det om en hel famlie og grupper!

Endret 30. mars 2008 av AvidGamer

[JacEr]

Richard Attenboroughs Gandhi (1982)

 

En dyp skildring av manenns liv og kamp, fra hans virke som advokat i Sør-Afrika til hans død etter India og Pakistans frigjøring. Ben Kingsley er farlig god, og mannen han skildrer er større enn ord kan beskrive. Filmen har alt, fra scenografi til musikk, alt blandet til et nydelig perspektiv på hvordan en av historiens viktigste kriger aldri ble kjempet. En mann som bare krevde revurdering av egne holdninger, og at man behandlet andre som seg selv, har fått en sterk film til sitt minne.

 

9/10

Endret 30. mars 2008 av JacEr

[Bytex]

Ja, tenke seg at selveste Ben Kingsley var med i Uwe Boll-makkverket Bloodrayne. Da måpet jeg.

Endret 30. mars 2008 av Bytex

[JacEr]

Jeg har foreløpig (sp?) ikke kastet bort tid eller penger på "Bloodrayne", tror ikke jeg kommer til å gjøre det med første heller. HVis jeg skulle finne på å gjøre det, ville Ben Kingsley være en av de større grunnene til at jeg skiftet mening. Jeg forventer naturligvis ikke "Schindler's list" eller "Gandhi", men mannen pleier å være god uansett hvilken film han spiller i. Dessverre må selv dyktige skuespillere ha til smør på brødet, og mr. Kingsley er vel blandt dem som har hopet opp mye daukjøtt på CVen sin.

[Bytex]

Ja han er "larger than life" som vampyrkonge, helt klart. Du ser at dette er en langt over middels klasse skuespiller.

Og du får i det minste se puppene til Kristanna Loken helt i fri form i en "elskovsscene". Det er tilogmed et eget kapittel på DVD-en. Legg alle "fy faen så teit og urealistisk"-tanker på hylla før du trykker Play, så går filmen fort avgårde.

Endret 30. mars 2008 av Bytex