Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Jeg likte skuespillet, men innrømmer at jeg ikke så filmen i slow-motion.

[Jan]

Jeg likte skuespillet, men innrømmer at jeg ikke så filmen i slow-motion.

Aldri sett en scene og sagt; Hva i helvete var det der? Transformers hadde mange "spole tilbake og se"-øyeblikk. Funker derimot bare på pissfilmer ;----P

Endret 27. mars 2008 av Jan-Erik

[Gjest Slettet+9817324]

When Taekwondo Strikes 1973 (TKD Grandmaster Jhoon Rhee , Angela Mao & Carter Wong må hanskes med japansk undertrykkelse.....Sammo Hung & Whong Ing Sik som de onde)

 

GH assistent produser Andre Morgan i rollen som prest , noe kristen symbolikk over hans tortur ?

 

Dette er noe a la Hapkido dog ikke fullt så bra.....4/6

 

Dragons Forever 1988 (egentlig overvurdert....litt for mye slapstick tullball i denne , men sluttscenen leverer.....Wheels on Meals er bedre imo) 4/6

[Awesome X]

The New Legend of Shaolin - Hong Xi Guan: Zhi Shao Lin wu zu (1994)

 

A young father and his infant son are beset by forces of evil and corruption. They wander China, upholding their sense of honor and protecting the weak.

 

Ikke så veldig mye å si om filmen. Skuespillet er dårlig, slåssingen er ikke noe å skryte over og replikkene er latterlige. Hva så blir resultatet av denne kombinasjonen? Overraskende nok, blir resultatet genialt. Filmen er så dårlig at den er bra.

 

Jeg gir den:

7 / 10

[vikingkylling]

Transformers var en gigantisk franchise tidlig på 80-tallet og har den dag i dag mange lojale fans over hele verden. Denne nye filmen har ingenting med den franchisen å gjøre bortsett fra noen av navnene og enkelte deler av historien. Når de ikke engang prøver å la robotene forvandle seg til det de opprinnelig gjorde blir det bare for dumt. Det er som i Fantastic Four 2 når de lar Galactus være en sky fordi "en diger robot i verdensrommet ser for dumt ut". For øvrig fikk Silver Surfer ikke kreftene sine fra surfebrettet heller, bare så det er sagt. Det viser bare at de ikke engang prøver å holde seg til den opprinnelige franchisen, men i stedet prøver å finne opp kruttet på nytt for å tjene mer penger. Jeg har ingenting i mot filmer basert på en franchise, men det er ikke nok å bare ta enkelte deler fra konseptet og drite i resten.

 

Og ta TNMT som et annet eksempel. Skilpaddene var nesten like store som Transformers på sitt beste, men den tredje filmen ødela nesten alt sammen ved å plassere dem i Japan noen hundre år i fortiden og drite i alle mutantene, Shredder (som etter all sannsynlighet overlevde film nr 2 om man tenker logisk), hadde elendige skuespillere og så videre. Men så fikk vi til slutt enda en film, og hadde de fulgt standardoppskriften fra Spider-man, Transformers, Fantastic Four og så videre ville den ha stinket. I stedet holdt de seg til franchisen og lagde det jeg regner som den beste filmen i serien. Sånn skal det gjøres!

Endret 27. mars 2008 av thecrow77

[Aleks]

Men får oss som ikke har lest eller hørt om transformers så er den nokså bra. Jeg likte den hvertfall. Den var lite dyp, men en kul actionkomedie

[Dotten]

Eraserhead (1977): Fordypningen inn i David Lynch sitt første verk starter underfundig og annerledes, akkurat det er ingen overaskelse. Møysommelig senker jeg meg selv inn i en historie som vanskelig kan beskrives. En mann har ikke sett kjæresten på lenge og tror hun har gjort det slutt, men det viser seg at hun har gitt barn til hans sønn. Så mye får man med seg i denne groteske og absurde fremstillingen, men derfra og ut er det kun bruddstykker som i det hele tatt nærmer seg forståelig.

 

Jeg prøver å få hjernen til å analysere hendelsene som ruller over skjermen. Hva er det jeg blir utsatt for? Hvorfor runger den konstante mekaniske lyden, som får en til å føle at en sitter inne i en fabrikk? Hvorfor er barnet så gyselig deformert, er det for å illustrere hvordan hovedpersonen ser på barnet sitt? Kanskje det, men allikevel nei, det gir ingen mening. Jeg prøver å heve meg over filmen, det vokser frem et ønske om å se ned på den som noe pretensiøst oppgulp, like avskyelig som flere av scenene som nærmest presser kveldsmaten opp igjen. Men jeg klarer det ikke, filmen er der oppe og ser ned på meg og jeg føler meg ganske så dum. Det er noe kjent med det hele og mens handlingen forløper og den ene uforståelige acenen erstatter den andre slår det kjente meg endelig. Det er som å være i en drøm.

 

Historien er like uforståelig og usammenhengende, hendelsene like absurd skremmende. Drømmer er uforståelige, de har ingen sammenhengende historie og logikk er totalt fraværende. Jeg overværer med ett noe jeg tidligere kun har gjort i mine egne drømmer. Det er ikke den mest interessante drømmen, men likeså noe så magisk som en drøm på film. Borte er den kunstige formen for drømmesekvenser som er presenter så utallige mange ganger før, her er det rett og slett som man opplever drømmenes rike - på film. Som om en eller annens absurde drøm er blitt filmet.

 

Brått tar det hele slutt, jeg våkner til. Slapp av, det var bare en film. Med et smil går jeg og legger meg, aldri har jeg vært mer spent på å besøke mine egne drømmer igjen. Det meningsløse med dem får med ett en mening. Lynch har gjort det igjen, men som alltid er jeg ikke helt sikker på akkurat hva - og hvordan - han har gjort det. Aldri skulle jeg tro en film kunne gi meg de samme følelsene drømmer har makt til å gi. Takk skal du faen meg ha.

 

8/10

 

Men får oss som ikke har lest eller hørt om transformers så er den nokså bra. Jeg likte den hvertfall. Den var lite dyp, men en kul actionkomedie

 

Min første leke var Optimus Prime og det var den desidert beste leken jeg noensinne har hatt. Jeg stod opp grytidlig hver morgen for å få med meg Transformers, hadde over hundre av dem som leker og jeg gråt når en av de mest fremtredende døde i tegneseriefilmen fra 80-tallet. Jeg elsket Bay sin film, selv om jeg hatet manuset jeg leste nærmest et år i forveien.

 

Som hjernevasket fans av G1 så har jeg ingenting å klage over i denne filmen. Skulle gjerne sett mer til robotene, men så må jo noen av godbitene spares til oppfølgerne. Filmen gjorde meg til 8-åring igjen og jeg så filmen i lys av det. Jeg er sjeleglad for enhver film som makter det. Ser man på filmen med en voksen innstilling så har man skjønt fint lite og da er filmen dømt til å mislykkes. Steg en er at man må klare å gjøre seg til barn igjen, først da har filmen en mulighet til å lykkes. I mine øyne

[athorb]

Eraserhead handler om frykten for å bli far (har jeg lest, ikke analysert meg fram til), hvis det hjelper deg å forstå noe av den. Det satte vaffal noen brikker på plass for meg.

[Erasus]

Twilight Samurai (2002)

 

Som tittelen sier handler denne filmen om samuraier. Hovedkarakteren heter Seibei Iguchi (Hiroyuki Sanada) en samurai som har mistet sin kone og må dermed ta var på sin gamle senile mor og sine to små døtre. Filmen tar for seg litt av epoken samuraiene levde i og handlingen utspiller seg rundt Seibei og hans vanskeligheter, utfordringer og valg i hverdagen. Han er en sterk mann som prøver å forme sin egen fremtid og veileder familien sin så godt han kan.

 

Alle skuespillere gjør en veldig god jobb, og dette er sjeldent med tanke på at det er ofte en del japanske skuespillere som har det med å overspille til det ekstreme. Seibei er en person man kan sympatisere med og gjennom filmen vil man kanskje klare å etablere et viss bånd med han. Musikken komponert av Isao Tomita er vakker og kommer godt fram i enkelte scener for å forsterke effekten ytterliggere.

 

Atter en gang er dette en av de filmene som faller litt gjennom pga. lengden. Enkelte scener henger ikke godt sammen og er så langtekkelige at man får lyst til å spole litt fremover. Jeg hadde store forventninger til denne filmen ut ifra hva andre har fortalt og tross alt har denne filmen fått utrolig god kritikk. Det skal sies at filmen er veldig dyp og interessant, men lengden og noen kjedelige scener er det som gir meg et spark i ballene.

 

7/10

Endret 27. mars 2008 av Erasus

[Dotten]

Eraserhead handler om frykten for å bli far (har jeg lest, ikke analysert meg fram til), hvis det hjelper deg å forstå noe av den. Det satte vaffal noen brikker på plass for meg.

 

Tanker som slo meg. Men den kan jo analyseres ihjel. Jeg trøster meg med at drømmer i form er kaotisk, usammenhengende, sjokkerende og grotesk. Noe som kom ypperlig frem her, på en måte jeg aldri har opplevd før. Det fanget på en måte essensen av hvordan jeg opplever drømmer (de jeg husker). Litt som å våkne fra et mareritt. Var det filmen ga meg i hvert fall og da skal jeg ikke klage. Klarte ikke helt å bry meg for mye om karakteren, var det som manglet for å gi den et par poeng til.

[Sperzel]

10,000 BC

 

Her har filmfolka tråkket å salaten. Her går vel ingenting som det skal. Man får også et fantastisk inntrykk av at det er en dårlig b-film. Med veldig dårlig skuespill og enda dårligere effekter, står vi igjen med noe jeg tror er årets dårligste film på kino.

 

Filmen handler om en kar og dama han har lyst på. Men for å vinne damas kjærlighet må han være den beste jakteren. Etter mye om og men blir da hun her kidnappet, og han karen drar da med seg et par av sine venner. Selvfølgelig går ikke dette som planlagt, men skal ikke si alt for mye for de som tror de vil like filmen.

 

Utrolig nok kan man faktisk se, i mangen scener, at det er blitt brukt greenscreen. Like tydelig som man ser i serier bakgrunnen når det kjøres bil. Historien er også mangelfull av interesse, og skuespillerne ser ikke egentlig ut til å ville spille inn denne filmen. I grunn bare en veldig tåpelig film man ikke får noe ut av i det hele tatt.

 

1/10!

[Dotten]

Gattaca (1997): Hva om du kan sikre at ditt kommende barn aldri ville få et svakt hjerte, aldri vil trenge tannregulering eller aldri få komplekser grunnet lengden på utstyret? Ville du, om du hadde muligheten, sørget for å føde et barn som statistisk sett vil være skjermet fra å bli utsatt for hendelser som foreldre hver bidige dag bekymrer seg over kan forekomme? Om noen svarer ja på dette og det blir en realitet, hvilket samfunn vil vi da vente oss? Dette er problemstillingen Gattaca forsøker å presentere oss.

 

Utangspunkt

Jeg må si dette er en film som har et visst forventningspress. Når man beveger seg inn på samme territorium som Blade Runner, Modern Times og Brazil så skal det ikke mye til for at man blir en lettvekter. De nevnte filmene har alle et sterkt fokus på å være forut for sin tid og presentere samfunnsmessige konsekvenser av løsninger som isolert sett virker fristende, men som i det store og hele kan få uventede konsekvenser. Regissør Andrew Niccol har også skrevet manus til denne filmen og det er et vågalt debutprosjekt for en regissør. Det krever et sett perfeksjonerte baller. Jeg har sett mange slike filmer og det kreves litt for å skille seg ut. Så klarte Gattaca det?

 

Handlingen

Selve handlingen tar for seg Vincent Freeman (Ethan Hawke). Han er født på den måten vi alle er, det vil si slik reprodusering alltid har skjedd i moder natur. Bare at dette ikke er normen i en ikke så alt for fjern fremtid. For dette er en tid hvor vitenskapen har åpnet for sorteringssamfunnet, hvor man kan tilpasse genene til sitt kommende avkom. Slik Ali Kaffe visstnok kurerer gruff, så fjerner man via vitenskapen alle mulige skavanker for sitt kommende barn. På denne måten får man en sønn eller datter som aldri vil slite med fysikken, som vil unngå å bli skallet og som får et colgate-glis selv den mest ekstreme bleking ikke kan konkurrere med.

 

I et slikt samfunn blir det ikke lett for Vincent å hevde seg. Det blir ikke lettere av at han får en yngre bror som er genetisk perfeksjonert. Vincent har en drøm om å reise ut i verdensrommet, men uansett hvor mye han trener vil hans DNA-profil aldri tilfredsstille kravene. Ja, for i fremtiden er det vitenskapelig diskriminering som finner sted, ikke på bakgrunn av hudfarge, kjønn eller etnisitet. For å oppnå sin livslange drøm om å bli astronaut må han derfor svindle seg frem og innta identiteten til en som er av slik perfeksjonert prosess. Her kommer Jerome (Jude Law) inn i bildet. En som fra fødselen fikk tildelt alt, bare for at en påkjørsel skulle gjøre han lam. Alt går strålende for Vincent og hans ferd ut i verdensrommet nærmer seg med perfekt svindlet stormskritt. Men et mord kan sette det hele på spill, spesielt når etterforskeren (Loren Dean) begynner å sirkle seg inn. For det er noen hos Gattaca som ikke er så perfekt som man utgir seg for å være.

 

Han er kanskje ikke genetisk perfeksjonert, men han kan trøste seg med at penisen visstnok imponerer vitenskapsmannen.

 

Opplevelsen

Et spennende konsept, men lykkes den? Vel, jeg ble smått urolig i starten da det hele var litt ensporet. Kritikken filmens hovedperson presenterer oss for blir veldig selvfølgelig og en snikende følelse av at dette ville blitt alt for unyansert vokste seg større og større. Men heldigvis bare for å bli blåst bort når karakteren Jerome blir introdusert. Jude Law gjør jobben veldig bra og hans karakter gir filmen mer dybde og fundament å stå på. Filmen har fokus på personene her, vi ser veldig lite fra verden ellers. Handlingene er satt til sterile kontorlandskap og leiligheter og filmen har ikke satset på noen storstilt fremtidsvisjon a la Blade Runner. Men det gjør heller ikke noe. Den setter fokus på det riktige og den er en overraskende bra science-fiction film som også fikk pulsen min til å heves flere hakk. Jeg satt nærmest og bet negler til tider. Ethan Hawke er bra, Jude Law gjør det meget solid og Loren Dean er en ekstra godbit. Uma Thurman har også en viktig rolle som mulig kjæreste for Vincent, men hun gjør en ganske så tam og uengasjert opptreden. 1997 var virkelig et dårlig år for henne. Filmen prøver aldri å gjøre det hele episk og det er nok litt av grunnen til at den ikke er klassiker på linje med de tidligere nevnte filmer. Men det forhindrer ikke en film som er underholdende, spennende og interessant.

 

Konklusjon

Jeg er alt i alt fornøyd. Jeg ventet meg ikke en klassiker og fikk det nok heller ikke. Men jeg kommer ikke til å glemme denne filmen og det er en film jeg spesielt vil anbefale for de som lett faller for filmer som Brazil, Blade Runner og Modern Times. Jeg har skrevet mye og er fristet til å skrive mer. Da har filmen nådd gjennom til meg i hvert fall, jeg håper den gjør det med deg også.

 

8/10

[AvidGamer]

Deadwater/BlackOps (2007)

 

” When a WWII-era battleship, reactivated and deployed in the Persian Gulf for black-op interrogations, falls radio silent, an elite Marine task force, along with an NCIS investigator and two scientists, are sent to apprehend the terrorists... Only to find a more devious enemy.”

 

I de første minuttene er det tydelig denne filmen er utført av amatører. Godt mulig at dette er første filmen for hele filmcrewet. De har hele 3 editors, men likevel driter de seg ut i starten med en battleship som skal liksom være langt ut i havet. Her ser du ofte en brygge som dukker opp i bakgrunnen, samt byggninger.

 

Alt er veldig stivt her, filmteknikk, musikk, handlingen og særlig skuespilling.

 

Hold deg unna denne!

 

1/10

[vikingkylling]

Saw 4

 

 

Den første var genial. Den begynte ganske teit da det var helt åpenlyst hvem som var morderen, trodde jeg. Men så var han ikke morderen likevel, og det ble åpenlyst hvem var morderen i stedet. Trodde jeg, men neida. Faktisk gikk hele filmen før jeg endelig fikk rett. Alle de makabre fellene satte et ekstra preg på den, men ikke mer enn drapene i Se7en og Hannibal i Nattsvermeren. Fellene var en svært liten del av filmen for min del.

Hva gjør man så i oppfølgeren når vi vet hvem morderen er? Satse 100% på blod og gørr, tydeligvis. Tredje film? 100% blod og gørr, men ha mer av det enn i forrige. Fjerde film? Enda mindre historie, mer blod og gørr. Gruer meg til femte film. Om det fortsetter slik blir vel femte film en sammenhengende orgie i makabre feller og drap uten dialog engang.

 

Hadde det i det minste vært underholdende eller fått meg til å synes det er ekkelt hadde det blitt noe annet, men har man først sett kannibaler rive opp magen på en fyr og spise innvollene hans mens han ennå er i live eller en dame få en trepinne stukket inn i øyet i nærbilde og saktefilm skal det mye mer til for å sjokkere meg.

 

 

Vurdering: Kan man gi minuspoeng?

Endret 30. mars 2008 av überGoliath
Klage på spoiler

[AvidGamer]

Botched (2007)

 

Jeg endte opp å se denne filmen uten å være klar over hva skals film det var. Gud for en herlig overraskelse!

 

Liker du filmer som "Shaun of the Dead" eller "Hot Fuzz" eller andre litt mer sprø filmer som har en god del blod og gørr da er denne filmen for deg! Den er ikke nær så bra, men er likevel underholdende.

 

Dette er en film som er best når du ikke kjenner til for mye av den. Derfor lar jeg vær å fortelle noe, men liker du de filmene som jeg nevnte vil sikkert denne falle i smak!

 

 

6/10

 

PS

Filmen går også under titelen 13(thirteen)

Endret 28. mars 2008 av AvidGamer

[Dotten]

The Mist (2007): Tåken siver inn og dekker til alt den kommer over. Det eneste den etterlater seg er skrikene av dens ofre. Har du lyst til å finne ut hvilken grusomheter tåken skjuler? Da må du i så fall sette på siste film basert på en Stephen King fortelling.

 

Handlingen

En storm etterlater seg en rasert eiendom for David Drayton (Thomas Jane). Mens han oppgitt undersøker skader på både hus og båthus enser han så vidt en merkelig tåke som kommer sivende ned fra fjellsiden. Men det unaturlige med det hele har han ikke tid til å bekymre seg for akkurat der og da. Men jeg skal love deg at han vil få mer enn nok av tid til å bekymre seg over tåken senere. Med sin sønn, som har et par bleiefrie år bak seg, drar han inn til småbyens lokalbutikk. Før de klarer å unnagjøre handlerunden blir den svært så folkerike butikken neste stoppested for tåken. Du gjør absolutt lurt i å holde deg inne i butikken, for hva som venter utenfor er ikke noe for sarte sjeler.

 

Opplevelsen

Jeg biter meg fort merke i den subtile starten på denne historien. Vi blir smått kjent med filmens hovedperson og hva som skjer rundt han. Noe er ikke helt som det skal, soldater strømmer til, personer hvisker om hemmeligheter og vi får aldri mer enn små hint om at noe stort - noe katastrofalt - har skjedd. Men hva? Når tåken kommer så føler jeg meg like forvirret og til dels skremt som det karakterene i filmen er. Regissør Darabont (Shawshank Redemption, The Green Mile) har klart å få meg nysgjerrig og det merkes på kamerastilen at det er nettopp denne følelsen han er ute etter i filmens første akt. Akkurat hva er det som har skjedd og hva er det i tåken? Det hele klarer å overskygge det litt merkelige med at en slik butikk kan være så forbannet fullstappet av kunder, det må tydeligvis være et salg ute og går. Sakte men sikkert blir mer og mer besvart. Jeg lar meg spesielt imponere av Thomas Jane. Men også Marcia Gay Harden makter å være imponerende irritabel som den fanatisk religiøse Mrs. Carmody. For ja, her spiller religion inn. For når isolasjonen blir total og frykten og usikkerheten tar overhånd, da har endelig Mrs. Carmondy funnet sin prekestol til å få utløp for all frustrasjon de vantro har gitt henne opp gjennom årene. Dommedag er her og i en slik situasjon kan man fort tro henne. Det går ikke lang tid før jeg bare håper noe grotesk vil komme knusende inn og spise opp både henne og de fanatiske prekenene. Det filosofiske og psykologiske er et greit tillegg, selv om det virker litt forhastet og billig gjennomført.

 

"Look behind you, a three-headed monkey!"

 

Jeg blir til tider oppslukt av det hele og det føles veldig likt som når jeg så Pitch Black. Noen ganger rives jeg ut av filmens univers, spesielt når litt vel mye avsløres, både via ujevne effekter og et par personer som beleilig nok nærmest kunne fortelle alt hva som har hendt. Jeg hadde tatt til takke med å sitte igjen med litt mysterium, svarene fjerner endel av atmosfæren. Historien utspiller seg etterhvert ganske så forutsigbart, men den klarer likevel å holde på interessen og spenningen. Spesielt når tåken omslutter karakterene og følelsen av mysterium vender litt tilbake er filmen på topp. Men forutsigbarheten bringer også frem en frykt i meg om hvordan slutten vil bli. En snikende mistanke om et antiklimaks viser seg dessverre å bli bekreftet og til slutt føler jeg meg litt snytt. Slutten kunne de spart meg for, den så jeg lang vei og selv om du ikke gjør det så vil den nok ikke stå helt i stil til resten av filmen.

 

Konklusjon

Likte du Pitch Black så vil jeg tro denne kan falle i smak, selv om du nok må belage deg på at den ikke blir like god. Filmen er best når den ivaretar usikkerheten, mens den er på sitt dårlige når den viser litt for mye. Thomas Jane gjennomfører en jordnær og imponerende forestilling, som ironisk nok sprekker mot slutten, paralelt med den skuffende slutten selv den tykkeste tåke nok ikke klarer å dekke til. Så nær å være så mye bedre, men ender et godt stykke unna. Forventer du deg like god film som Darabonts tidligere, så er forvent å bli skuffet. Om du forventer en film om skumle ting i tåken, vel da er du mer på riktig spor. En film som snublet på målstreken og da kan jeg ikke spare meg for klisjeen; var det tåkens skyld?

 

6/10

[Dimitrij]

Synes slutten i The Mist var genial jeg, ikke fantastisk nyskapende men sjokkerende nok til at jeg ble litt satt ut.

[Dotten]

Jeg så den komme. Jeg levde i håpet om at de ikke gjorde noe så tåpelig, men dessverre. Men om man ikke mistenkte den slutten så er den vel en bedre opplevelse. Den trakk filmen ned et hakk for meg, i tillegg til billige avsløringer om hva som foregikk.

 

Med de to fantastiske filmene vi tidligere har fått av kombinasjonen Darabont/King så kommer denne i en divisjon under. Men jeg angrer absolutt ikke for at jeg så denne filmen, den var jo god. Men den kunne fort blitt enda bedre

Endret 29. mars 2008 av Dotten

[Dimitrij]

Jeg så den komme hele veien. Jeg levde i håpet om at de ikke gjorde noe så tåpelig, men dessverre. Men om man ikke mistenkte den slutten så er den vel en bedre opplevelse. Den trakk filmen ned et hakk for meg, i tillegg til billige avsløringer om hva som foregikk.

 

Med de to fantastiske filmene vi tidligere har fått av kombinasjonen Darabont/King så kommer denne i en divisjon under. Men jeg angrer absolutt ikke for at jeg så denne filmen, den var jo god. Men den kunne fort blitt enda bedre

 

Da skjønner jeg det litt Slutten ble for meg alt annet enn standard og forutsigbart. Er enig i at den ikke når opp til hverken Grønne Mil eller Shawshank. For meg var det fokuset på religionsfanatisme som trakk ned for min del, det ble i overkant mye etterhvert.

[AvidGamer]

De beste med The Mist var:

 

 

..da hu relgiøse dama ble drept. Da klappet jeg og jublet.