Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gjest Slettet+9817234daf]

Tipper du får et lite sjokk om du leser anmeldelsen av filmen i det nyeste Filmmagasinet. Sjekk det ut.

[omp9]

Tipper du får et lite sjokk om du leser anmeldelsen av filmen i det nyeste Filmmagasinet. Sjekk det ut.

Nææ.. får aldri sjokk av anmeldelsene til filmmagasinet, de gir jo aldri noe annet enn 5- og 6'ere.

[Dorian Gray]

Mange påstår at de først fikk lyst til å lage film etter å ha sett en de Palma-, Polanski- eller Kubrick-film, men personlig kan jeg med hånden på hjertet si at 5 Løgner gjorde at jeg visste at jeg måtte jobbe med film. Tidligere hadde jeg vært redd for at jeg overvurderte meg selv og at jeg ikke hadde sjanse i havet til å slå gjennom, men jeg vet at den ene kortfilmen jeg laget i november er mye, mye, mye bedre enn drittet Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen laget og deretter forsvarte.

[athorb]

Sommaren med Monika (1953)

 

Dårligste jeg har sett av Bergman, men det behøver ikke bety allverden. Riktignok føler jeg at denne er ganske middels. Mange småting jeg reagerte på filmatisk, men også historien føles litt lite original og til tider litt intetsigende, faktisk, selv om budskapet kommer klart fram. Filmen klarte riktignok å fenge oppmerksomheten min overraskende godt, jeg var ikke i nærheten av å titte på klokka. Men det er nok en god del Bergman-filmer man heller bør få med seg.

 

5/10

 

 

Alien: Resurrection (1997)

Fin avslutning på serien, og en liten opptur fra treeren. Regien er leken i ekte Jeunet-stil og han har beholdt Alien-følelsen. Ting blir ganske over-the-top, og i grunn temmelig rotete mot slutten, men dette er herlig underholdning. Og Ron Pearlman er med.

 

6.5/10

[Movieheart]

Fear and Loathing in Las Vegas

 

 

Hvis du tar en dæsj dop, en skvett alkohol og en dose røyk, blander dette med en stykk Johnny Depp og en stykk Benicio del Toro, lar Terry Gilliam stå for kokingen og vips så har du en film ved navn Fear and Loathing in Las Vegas.

 

Ja nå lurer du sikkert på hva denne filmen handler om. Saken er den at filmen ikke har noen skikkelig handling, eller det er jo såklart en handling, men den blir til en hver tid sporet av på diverse sprell som Raoul Duke (Johnny Depp) og Dr. Gonzo (Benicio del Toro) finner på. Det hele starter med at de to karene får et oppdrag i å skrive en sak om det årlige Mint 400 racet i Las Vegas. Raoul Duke er nemlig journalist mens Dr. Gonzo er han uformelle advokat. De skaffer seg en cadillac, noen fine hawaii skjorter, en båndopptaker og et lass med dop. Så peiser de på strake veien til Las Vegas. Vell fremme (eller kanskje ikke så vell) starter morroa og deres ultimate forretnings tur har nettopp startet.

 

La meg bare få sagt det med en gang så det ikke er noen som helst tvil. Dette er en skikkelig syk film, for å bruke det uttrykket, som du aldri har sett maken til. Det hele går rett og slett over all forstand. De to karene har mildt sagt en god del dop av diverse sorter, smaker og dufter som kan tilfredstille ethvert narkovrak i hele Las Vegas. Og da snakker vi en god del. Med så mye dop må det jo bli et salig bråk ut av. Og det er nettopp det det blir. Raoul Duke og Dr. Gonzo glemmer alt av forretningstur og kjører på med dop og narkotika så hjernen går helt i surr.

 

Og det er her Johnny Depp og Benicio del Toro sitt samarbeid blomstrer. De to samspiller helt fantastisk godt. Man skulle nesten tro begge to hadde gått på dop i flere uker før innspillingen startet for så å sette seg forran kamera og drite i alt som er av manus. Akkurat det tviler jeg sterkt på, men til tider virker det faktisk slik. Av disse to må jeg nok holde en knapp på Johnny Depp som den beste, men Benicio del Toro er på ingen måte dårlig han heller. Han fyller plassen der Depp ikke rekker til og sammen utfyller de hverandre på en fantastisk måte. På en måte minner Johnny Depp meg om Jim Carrey når han spilte Ace Ventura i sine glansdager og det vekker gode minner.

 

Men tross alt det sprøe og fantastisk morsomme, fordi det er morro å se de to karene sprade rundt i underbuksene i en suite i Las Vegas med kroppen full av diverse stoffer den egentlig ikke har noe godt av, så har filmen dessverre noen svakheter. Flere steder i filmen stopper den opp litt og tempoet sakker litt. Filmen går for tregt og det ødelegger mye for helhetsinntrykket. Noen scener blir litt for dryge. Dette gjør også at filmen føles litt lang mot slutten. De kunne gjerne ha kuttet ut noen scener synes jeg.

 

Fear and Loathing in Las Vegas er en film du bare må se. Selv om den kan virke helt på jordet og bak mål er det bare å lene seg tilbake å nyte det fantastiske skuespillet av Depp og del Toro. Filmen kan ha noen trege scener, men det blir bare småtteri fra alt det andre du får servert. Gjør deg klar til en hysterisk morsom film som definitivt vil gi deg en god latter. Enten på godt eller vondt.

 

Karakter: 8/10

 

---

 

Besøk min filmblogg for flere anmeldelser.

[Azagrath]

The Last Winter

 

 

Langt ute i isøde, i den nordligste delen av Alaska, skal det bores etter olje. Dog, å få tungt utstyr fram til den lille basen, milevis unna alt og alle, er ingen lett oppgave. En småbarsk Ron Perlman, i rollen som leder for oljeoperasjonen, har tatt turen for å få hjulene til å rulle, samt å få grønt lys fra selskapets utsendte miljøanalyst. Det de ikke hadde regnet med, var at miljøet selv skulle ta affære. Noe skjuler seg nemlig under isen...

 

The Last Winter ga meg litt av samme stemningen som The Thing. Horroren er dog ikke like direkte, og det er mye mer skrekk og gru på det psykologiske plan vi finner her. Filmen har en litt desperat og klaustrofobisk tone, noe som kler den godt. Vi får ikke ting servert rett på sølvfat, og filmen gjør en ganske ålreit jobb i å viske ut linjene mellom realitet og psykose. Pluss i boka får den for å la publikum få bruke de små grå, ihvertfall i moderate mengder, samt for slutten. Jeg er fristet til å trekke den litt pga. lengden. Snaue halvannen time film gjør at det av og til går litt kjapt unna, og at enkelte deler med fordel kunne blitt utdypet noe. Likevel var dette trivelig tidtrøyte, og en film som klarer å styre unna en del av de mest åpenbare klisjeene man gjerne ser i denne sjangeren.

 

8/10

[Olum]

Jenter

 

Jeg bør vel kanskje ikke vurdere denne så nøye siden jeg så den på TG, og nesten ikke hørte noe av det som ble sagt. En ikke altfor spennende film om en jentejeng i tenårene på Oslo Vest. De blir fulgt rundt omkring på sine hverdagsgjøremål og dype samtaler. Det eneste jeg husker, selv om jeg så den for bare to timer siden, var at de røyket som lokomotiver hele gjengen.

 

?/10

 

Jeg kommer tilbake og setter karakter, når jeg har sett den en gang til uten å bli forstyrret av altfor høy trance.

 

Edit: Var det en dokumentar eller var det en spillefilm? Jeg begynte å lure siden det var så dårlige filming, jentene hadde små mic'er og mange ansikt var sensurert. Når jeg skriver dette, så skjønner jeg at det ikke lenger er et spørsmål. Det må jo være en dokumentar.

 

Edit2: Movieheart, jeg beundrer virkelig hvor mye tid og krefter du legger i anmeldelsene dine. Skriver du for et blad eller en nettside eller lignende?

 

Edit3: Jeg så nederst i innlegget ditt, Movieheart, at du har din egen blogg, som du skriver i, men er det og dette forumet de eneste stedene du skriver anmeldelsene?

Endret 22. mars 2008 av Olum

[Bytex]

Var det noe teen boobs i filmen?

[Movieheart]

Edit2: Movieheart, jeg beundrer virkelig hvor mye tid og krefter du legger i anmeldelsene dine. Skriver du for et blad eller en nettside eller lignende?

 

Edit3: Jeg så nederst i innlegget ditt, Movieheart, at du har din egen blogg, som du skriver i, men er det og dette forumet de eneste stedene du skriver anmeldelsene?

 

Jeg skriver anmeldelser kun i bloggen min. De anmeldelsene jeg synes jeg får til bra kopierer jeg til denne tråden.

[Dotten]

The Adventures of Robin Hood (1938): Det er sjeldent noe mer herlig enn å se en så til de grader lite politisk korrekt film. Det blir da et salig pradoks at jeg må bla frem en 70 år gammel film for å oppleve det i våre tider. Mer fargerik enn den mest innholdsrike fruktkurv er denne klassiske perlen kanskje gammel, men allikevel et friskt pust. I en tid hvor man lager filmer med tittelen Die Hard med hensikt å få 13-års aldersgrense og hvor man må lete frem gamle 60-år gamle actionhelter for å finne regissør med baller, så kan man ikke annet enn å glise av Michael Curtiz sin regi. Han ville trolig blitt slengt inn i Abu Ghraib om han hadde laget noe lignende i dag. Men så har han vært død i over 40 år, så det er vel heller lite aktuelt.

 

Her har vi en fortelling om legenden Robin Hood (opprinnelig Hood Robin, om man skal tro KLM-gutta), blottet helt for nedtoning og omskriving man i dag finner for å tilpasse et klassisk verk til dagens samfunnsnormer. Robin Hood, mesterlig spilt av Errol Flynn (gud bedre for noen fenomenale fektescener), har satt som mål å fri England fra den tyranske broren til Kong Richard (som ubeleilig nok er bortreist for å bekjempe "de vantro", som det står ordrett i starten). Prins John er en ondskapsfull mann, uten skrupler og eneste fargene i hans personlighet er de latterlig fargerike klærne hans, som nok har som mål å bringe frem underverkene som Technicholor den gang stod for. Han er slem, ferdig sak. Ikke noe å dvele etter og det er ikke engang noe poeng i å prøve å finne en psykologisk grunn til hvorfor han er som han er. Fortelleren av eventyret har slått fast at han er slem og derfor er det slikt. Så herlig enkelt og i sterk kontrast til hvordan filmverden i dag streber etter å gi så mye substans at man ofte mister oversikten over hva filmen handler om.

 

Men den som virkelig tar kaken er Robin Hood. Denne noble karen sniker seg rundt og skyter ned intetanende slemme menn, mens de prøver å ha sex, mens de fredelig sitter på hesten for å se på en henrettelse eller når de prøver å stjele småpenger fra de fattige. Hvor respektløs kan ikke en fredløs bli? Med den største selvfølgelighet forteller Robin Hood at han dreper dem fordi de fortjener å dø. Om han gjør det som snikmorder med det største gliset man har sett siden Osama Bin Ladens glis 11. september 2001, er således irrelevant. Han gjør det han føler han må gjøre for å redde landet sitt. Stjel fra de rike, gi til de fattige og drep hver bidige slemme soldat som er lojal mot den slemme prinsen. La pilene hagle.

 

Det er akkurat dette som er så friskt med denne gamle filmen. Den satser på å være et eventyr helt i tråd med hvordan eventyret i hundrevis av år er blitt fortalt. Ingen kompromisser, ingen forsøk på å gjøre det realistisk eller gi noen kunstig substans til karakterene. Robin Hood er slik han er blitt fortalt at han er, ikke pasifisten som aldri dreper, slik han er blitt gjort om i den pågående Robin Hood tv-serien. Han er en kaldblodig snikmorder og en levende definisjon på eplekjekk og arrogant. Hadde filmen kommet slik som dette i dag ville den blitt slaktet som forhelligelse av terrorisme, for ikke å nevne at den er alt for urealistisk.

 

Det fantes en tid hvor menn kunne gå i (grønne) strømpebukser - og være stolt av det.

 

Men for de som vil ha en filmatisering bygget på sagnene om Robin Hood, og ikke en politisk korrekt fortolkning av Robin Hood, så er dette filmen for deg. Liker man den nyere The Princess Bride, så er dette noe i samme stil. For alle andre så styr unna, det blir alt for harry. Filmen var ironisk nok politisk korrekt den gang, forhåpentligvis blir aldri Die Hard 4.0 politisk korrekt i fremtiden. Disney-versjonen av Robin Hood vil alltid være min favoritt, men denne her er nå et godt alternativ. Litt kjedelige perioder trekker ned, men alt i alt en solid film som har gjort seg fortjent til klassiker-stempelet.

 

7/10

[JacEr]

Sátántangó (1994)

 

Ca 7 timer med Ungarsk sort/hvitt-film passet ikke dennne brukeren. Mange vakre scener og perfekte monologer (og til dels noen samtaler) klarer ikke gjøre opp for filmens ekstreme lengde. Jeg er ikke redd for å kjede meg når jeg ser film, det kan ofte være et veldigt sterkt virkemiddel når handlingen tar til igjen, men dette var ikke tilfelle her. Kameraføring og bruken av lyd er igrunn det som imponerer mest, men det ble for mye gåing i regnet for min del.

 

4/10

[Badering]

Nei og nei. Sátántangó er jo et mesterverk! Jeg ble rett og slett fengslet av filmen, og kjedet meg ikke et sekund.

 

Men filmen er vel, som du sier, ikke for alle

[Bytex]

Dotten, jeg er helt enig. Errol Flynn er en fantastisk Robin Hood, akkurat passe vittig og arrogant. Grunnen til at fektescenene er så bra er at Errol Flynn gjorde en drøss pirat eventyrfilmer rundt samme tiden, så han var nok drillet på fekting. Da mener jeg av typen som Pirates of the Carribean er en HYLLEST til.

 

Hadde den RH-filmen på VHS og så den masse ganger når jeg var liten. Den og Disney tegnefilm-versjonen med dyr (der Robin er en rødrev og alle vaktene er neshorn og dumme gribber) er mine favoritter.

Endret 23. mars 2008 av Bytex

[Aleks]

Vantage Point

 

Hadde ikke særlig høye forventninger til denne filmen når jeg satt meg i kinosalen, men ble kraftig overasket. Denne filmen var bygd opp på en spessiell måte. De viste først starten av filmen så spolte de tilbake og viste det samme igjen, bare fra en annen person sitt ståsted. De avsluttet og spolte tilbake når det var mest spennende, sånn at det ble mange løse tråder også løste dem det hele på en veldig fin måte på slutten. Brukte hjernen min sånn passe under hele filmen, men dette er ikke en film for hvem som helst. Hørte et stort stønn og sukk fra alle "fjortissene" i salen hver gang de spolte tilbake, mens jeg syns det var like spennende hver gang.

Veldig gode skuespillerpresentasjoner i filmen og. Mange kjente som Jack fra Lost, Harrison Ford og han sjefen over fengselet i prison break hadde også en rolle. Denne filmen hadde god handling og hærlig action (elska bilscenene).

 

Jeg gir den en 9/10

 

Edit: Det var ikke Harrison ford men, Dennis Quad

Endret 23. mars 2008 av Aleksmyy

[Dødskalkunen]

Veldig gode skuespillerpresentasjoner i filmen og. Mange kjente som Jack fra Lost, Harrison Ford og han sjefen over fengselet i prison break hadde også en rolle. Denne filmen hadde god handling og hærlig action (elska bilscenene).

 

Jeg gir den en 9/10

Har ikke sett filmen selv, men hva har Harrison Ford og Stacy Keach/Robert Wisdom å gjøre med denne filmen? De er i alle fall ikke listet opp på imdb.

[Aleks]

Ahh dumme meg, var seff dennis quad.

[vikingkylling]

Bra gjort å gi en film 9/20 når du ikke engang vet hvem som spiller i den.

 

Rob Zombie's Halloween (2007)

 

Normalt sett hater jeg remaker, men jeg liker Rob Zombie (spesielt filmene House of 1000 Corpses og The Devil's Reject), så jeg tenkte jeg skulle gi denne en sjanse siden det er eneste film i serien jeg ikke har sett før. (dette er den niende).

 

Noe av det første som møter deg er noen mer eller mindre direkte avvik fra resten av serien. Originalt var Michael Meyers en helt vanlig gutt som en dag drepte søsteren uten grunn og ble sendt til et sinnsykehus. Her satt han helt stille uten å si et eneste ord i femten år før han brøt seg ut helt uten grunn. I denne filmen er Michael Meyers en psychopat helt fra starten, og har en grunn til å bryte seg ut. Det trakk veldig ned for min del, men nok om det.

Resten av filmen er stort sett vanlig Halloween. Michael Meyers er løs og dreper så mange som mulig mens doktoren jakter på ham. Har man sett en av disse har man nok sett alle.

 

Som nerdefaktor likte jeg derimot at Danielle Harris (hovedpersonen fra Halloween 4 og 5) spiller Annia Brackett, en karakter fra de to første filmene.

 

Vurdering: 5/10. Grei nok film, men etter to forsøk har jeg ennå ikke giddet se hele. Rob Zombie burde holde seg til Firefly-familien.

[Bytex]

Rob Zombie er selv like stor filmnerd som Tarantino, så man finner et utall referanser til gamle filmer i filmene hans. Men er enig, 1000 corpses-filmene er de beste han har gjort. Er så digg at det er helt forskjellig stemning fra enern til toern. I enern er det mere sånn "MTV-klipping" og musikkvideostil. Mens toern har den harde, innbarka Elvis-elskende sheriffen som bryter alle regler for å fakke de som drepte faren hans (i første filmen), og mye mere sånn western-aktig Clintern-stil.

Endret 24. mars 2008 av Bytex

[BadSmile]

Nei og nei. Sátántangó er jo et mesterverk! Jeg ble rett og slett fengslet av filmen, og kjedet meg ikke et sekund.

 

Men filmen er vel, som du sier, ikke for alle

 

Jeg er enig at filmen er ett mesterverk. Veldig fine bilder, og alt det der. Er veldig glade i slike rolige filmer, Gerry for.eks, en av mine favoritter. Men Sátántangó synes jeg ble litt for mye av det gode.

[Aleks]

Bra gjort å gi en film 9/20 når du ikke engang vet hvem som spiller i den.

 

Visste godt hvem skuespilleren var, miksa bare litt med navna