Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Zachariah (1971)

 

513EYJSC7TL._AA280_.jpg

 

YEEEHAAWWW!

 

Ok, denne filmen er svært tullete, men gud det er morsomt og underholdende! Er du av typen som liker å se litt flippa ut filmer da er dette noe for deg!

 

Det som er morsomt med denne filmen er at den tar seg ikke seriøs. Her er vi liksom i Western tiden, men de slenger opp elektrisk gitar, synt og trommene sine og rocker i vei!

Musikken er bra og er typisk rock fra 70 tallet, sikkelig hippie/acid stil om du fatter. Liker du musikk i samme stil som Led Zeppelin, Def Leppard, Jimi Hendrix og electric funk/rock så tror du vil nok sette pris på musikken her. Og ifølge skriv om filmen skal den inneholde en god del band fra den tiden i selve filmen her og der.

 

Men ikke la all snakket om musikk skremme deg, selv om filmen er i ”musical” genre er det svært lite av den typiske sang/dans musikal stilen, musikken er hovedsakelig som en soundtrack.

 

Vi følger med 2 kamerater. Zachariah (John Rubinstein) og Matthew (Don Johnson). Zachariah får seg en revolver, og dette er noe begge synes er kanon tøft. De leker og har det moro med den.

 

Så kommer ”The Crackers” til byen. The Crackers er en gjeng kriminelle som er temmelig dårlige til nesten alt de gjør. Men de er gode å lage musikk og sang (The Crackers er spilt av bandet Country Joe and the Fish).

Mens Zach og Matt er i baren og beundrer The Crackers musikk blir det bråk, og Zach ender opp å drepe noen. Så bestemmer de seg for å bli med The Crackers, og det er fra her eventyret starter.

 

Zach og Matt er svært fasinert over ”gun-fighters” leve stilen og er konstant ute etter å gjøre som de tøffe guttene. De går fra sted til sted etter noe bedre. Men ting er ikke som de tror, og setter det vennskapen på spill.

 

Eneste genre jeg kan plassere denne filmen i er: Westeren, Comedy, Musikal. Kan også kaste inn litt parodi.

 

Men så tenker du; ”Men er dette en bra film?”. Vel nei. Jeg tror det var nok heller ikke planen å lage denne filmen bra, men heller for moro. Og jeg tviler ikke at ideen til denne filmen kom opp mens alle var dopa på acid.

 

Av og til, må mann bare ha det litt løye og se noe tull som dette. Anbefaler filmen til folk som vil se noe som er nokså uvanelig, underholdene med kul 70-talls rock.

 

 

6/10

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Being John Malkovich (1999)

 

Hva handler den om:

En som driver med dukketeater, Craig Schwartz (John Cusack), oppdager en portal som bokstavlig talt fører inn i hodet til John Malkovich.

 

Vurdering:

Ethvert forsøk på å prøve å forklare hva som skjer blir nok heller nyttesløst og derfor tipper jeg det holder med "plot outline" fra imdb.com.

 

Filmen, regissert av musikkvideo regissør Spike Jonze, er hans første forsøk (da) på å lage en "skikelig film".

 

BJM (tipper dere forstår hva det står for) er noe så uvanlig som en unik idé fra Hollywood, fra start til slutt. Jeg tror jeg ikke har sett lignende innen mainstream Hollywood-film.

 

Filmen er uansett proppet til bristepunket med og overraskelser og vendinger i hele filmens løp. Topp prestasjoner av omtrent alle som er involvert i de store rollene i filmen, da særlig Cusack og Keener, og manus/klipping og slikt fungerer godt. Manuset er skrevet av Charlie Kaufman, som da har skrevet manus til filmer som Adaptation og Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Begge er filmer som en kan beskrive som annerledes (i hvertfall til en viss grad) og i BJM finner du noe av den samme nerven som i de tidligere nevnte filmer.

 

Kaufman har som regel noe vetugt å si når han første skriver manus, og dette gjelder også i denne filmen, som blant annet tar for seg sjalusi, identitet og nevroser.

 

Totalt sett en god film med en mildt sagt annerledes "spin" på den, men jeg vil ikke gå så langt som å kalle filmen et mesterverk, da den er ujevn og ikke alltid er like morsom. Anbefales alle som er ute etter noe annerledes og godt :)

 

8 - Svært God

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Arnold var skikkelig badass i den første filmen, Linda Hamilton en ung, uskyldig og livredd ung dame, og Michael Biehn en gærning fra fremtiden som skulle beskytte henne. I oppfølgeren er både Linda Hamilton og Arnold tilbake, men Linda Hamilton oppfører seg mer som en kommandosoldat og Arnold er snill? I tillegg har vi Edvard Furlong som en liten drittunge jeg ikke klarer å like, og når man i tillegg baserer store deler av filmen på alt annet en robotene blir det helt feil. Som om ikke det er nok er Robert Patrick alt for menneskelig. Arnold var ren robot i den første, men i de to andre viser alle robotene følelser. (kanskje ikke mye, men mer enn nok). Sier ikke T2 er dårlig, men den er langt unna den første. Tredje film er bare et makkverk. Jeg nesten gruer meg til Terminator Salvation trilogien. :(

Lenke til kommentar

Henry Kosters Harvey (1950)

 

En varm og rørende film om Elwood P. Dowd (James Stewart) og hans beste venn, en 6,5 fot høy kanin som ingen kan se. Handlingen spiller rundt problemene når hans søster prøver å få ham innlagt på et galehus, men ved en feiltakelse blir innlagt selv. Historien derimot handler om hvordan mennesker behandler hverandre, vurderer hverandre, og ikke minst seg selv. Et litt langsomt fortellertempo gir filmen en subtil, men gripende ynde og eleganse. Josephine Hull vant Oscar for sin rolle, og James Stewart ble nominert for sin. Den er kanskje for sentimental for en del filmfans, men jeg elsket den, og anbefaler den varmt til alle som likte filmer som "Big Fish" og "Finding Neverland".

 

9/10

Endret av JacEr
Lenke til kommentar

The Kingdom

 

Man merker Mann sin påvirking lang vei, du har Piven fra HEAT, Foxx fra Miami Vice, og resigøren Berg fra Collateral

Filmen i seg selv er kjempe fin, spennende driv gjennom hele filmen, men den blir faktisk drit spennende mot slutten. lyden og musikken er også kjempe bra.

 

alt i alt en film jeg likte veldig godt

 

8.5/10

Lenke til kommentar

The Kingdom

 

kingdom.jpg

 

4 amerikanere i Saudi Arabia med planer om å etterforske et bombeangrep. Det kan ikke føre til noe annet enn krig og uro.

 

En gruppe terorister klarer å bryte seg inn i et amerikansk område i Saudi Arabia kalt “The Kingdom”. Her går de amok og dreper flere 100 sivile med bomber, granater og en god del skyting. Spesialagent Ronald Fleury (Jamie Foxx) vil med et reise ned dit for å finne de som står bak, men de amerikanske regjeringen vil det annerledes. Ronald klarer likevell å skrape sammen et lite team og arrangerer en hemmelig fem-dagers tur. De han får med seg er bombeekspert Grant Sykes (Chris Cooper), kriminaltekniker Janet Mayes (Jennifer Garner) og etterretningsanalytiker Adam Leavitt (Jason Bateman). De Saudi Arabiske myndighetene liker heller ikke dette noe uventede besøket og ser på amerikanerne som gjestfrie. Ronald og hans team får da en vanskelig oppgave med å oppklare mysteriet om hvem som står bak.

 

Det som er litt morsomt med The Kingdom er at den er akkurat som en gjennomsnittlig actionfilm, masse action, en god historie og litt mer action. Men likevell er denne filmen bedre enn en gjennomsnittlig actionfilm. Hvorfor? Ja si det. Mye av grunnen til dette er at det hele er litt nytt. Filmen handler en god del om etterforskning og så videre. At de nå har lagt denne til et annet land i stedet for kjedelige amerika hvor vi har sett tonnevis med etterforskninger før, kan ha noe med det å gjøre. Det dukker opp mange flere utfordringer som etterforskerne må ta hensyn til og dette gjør det hele plutselig mer interessant og morsomt å se på. Rent ellers har denne mye god action og god på og særlig spenningsoppygging er flott. Mot slutten kan det bli riktig så nervepirrende.

 

Selv om dette er en knakendes god actionfilm med få feil føler jeg likevell at jeg ikke kan gi noen toppkarakter. Den mangler litt av det lille ekstra som gjør den enda råere og spennende. Men alt i alt en film som gir mye god underholdning.

 

Karakter: 8/10

 

---

 

Stikk innom min filmblogg for flere anmeldelser.

Endret av Movieheart
Lenke til kommentar

Lèon

 

En italiensk-amerikansk profesjonell leiemorder, som er noe asosial/tilbakestående, må ta vare på naboens datter, da hele familien hennes drepes av en korrupt politimann. Jenta, som ble behandlet som dritt av både mor og far, får en ny farsfigur i leiemorderen Leon. Igjen fyller jenta noe i Leons liv, som han aldri har hatt før. Leon akspepterer også å trene jenta opp som leiemorder, som ønsker hevn over politimannen som drepte hennes kjære lillebror.

 

Filmen har et banalt plott, som ikke fungerer i det hele tatt. En liten jente som liksom skal trenes opp til å bli leiemorder? Nei, det blir rett og slett fjollete. Filmen prøver også å gjøre politimannen til en kompleks og interessant "bad guy", med wannabe-dype replikker. Hele denne karakteren er totalt latterlig, og var den som fikk meg til å riste på hodet samtidig som jeg rullet med øynene først. Hans Mozart/Beethoven replikker er så klisjè at man kunne forventet å høre dem fra en Hotel Ceasar-"bad guy" i stedet. Filmen er til tider også noe ekkel, da den hinter til pedofile følelser mellom Leon og jenta. Dette er blant de dårligste action-filmene jeg har sett, og jeg ville likt den enda dårligere hadde det ikke vært for at Leon egentlig er en ganske interessant karakter. Skuespillet til Reno og Portman er også ganske bra.

 

Jeg gir derfor filmen 3/10, hvordan i svarte denne b-filmen har fått 8.6 på imdb.com kan jeg ikke fatte. Er jeg så dum at jeg har missforstått filmen? Er den påtenkt å være en parodi/komedie? Kan noen forklare meg hvorfor så mange synes denne filmen er bra?

Lenke til kommentar
Lèon

 

En italiensk-amerikansk profesjonell leiemorder, som er noe asosial/tilbakestående, må ta vare på naboens datter, da hele familien hennes drepes av en korrupt politimann. Jenta, som ble behandlet som dritt av både mor og far, får en ny farsfigur i leiemorderen Leon. Igjen fyller jenta noe i Leons liv, som han aldri har hatt før. Leon akspepterer også å trene jenta opp som leiemorder, som ønsker hevn over politimannen som drepte hennes kjære lillebror.

 

Filmen har et banalt plott, som ikke fungerer i det hele tatt. En liten jente som liksom skal trenes opp til å bli leiemorder? Nei, det blir rett og slett fjollete. Filmen prøver også å gjøre politimannen til en kompleks og interessant "bad guy", med wannabe-dype replikker. Hele denne karakteren er totalt latterlig, og var den som fikk meg til å riste på hodet samtidig som jeg rullet med øynene først. Hans Mozart/Beethoven replikker er så klisjè at man kunne forventet å høre dem fra en Hotel Ceasar-"bad guy" i stedet. Filmen er til tider også noe ekkel, da den hinter til pedofile følelser mellom Leon og jenta. Dette er blant de dårligste action-filmene jeg har sett, og jeg ville likt den enda dårligere hadde det ikke vært for at Leon egentlig er en ganske interessant karakter. Skuespillet til Reno og Portman er også ganske bra.

 

Jeg gir derfor filmen 3/10, hvordan i svarte denne b-filmen har fått 8.6 på imdb.com kan jeg ikke fatte. Er jeg så dum at jeg har missforstått filmen? Er den påtenkt å være en parodi/komedie? Kan noen forklare meg hvorfor så mange synes denne filmen er bra?

 

Everyone likes Leon!!

what do you mean everyone?

 

EVERYONE!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

filmen er fantastisk,

En av de beste skurkene i noen film

Lenke til kommentar
Å disse Gary Oldman rolletolkning av den korrupte jævelen Stansfield er som å banne høyt i kjerka.

 

Enig der angående denne filmen. Men ellers må jeg si jeg ikke har noe imot litt banning i kjerka i ny og ne, det er slikt som feiter opp horisonten :ninja:

 

X-Men: Vel, måtte ta et gjensyn med denne da eldstegutten hadde lyst til å se den. Filmen overasker med å bli bedre for hver visning. Jeg ble aldri helt betatt av denne her på kino, egentlig litt skuffet fordi jeg hadde forventet litt mer popcorn og litt mindre kreativitet. Sett i ettertid så må jeg ta av meg hatten for hva Bryan Singer her fikk til. Filmen er ikke perfekt, den har tidvis et litt sterilt preg. Men sett i forhold til alle de dårlige superheltforsøkene før denne her (og endel etterpå) så forstår jeg godt hvorfor Singer får æren av å starte snøballen som ble til den kategori filmer som er mest populær i vårt tiår; merkelig kledde mennesker med superkrefter og diverse komplekser som filosoferes ihjel.

 

Historien er velkjent for det fleste. Evolusjonen har gitt oss mutanter og menneskeheten er ikke helt fornøyd med akkurat det. Mutantene er delt opp i to grupper, en som fortsatt har håp for at de vil få aksept blant menneskene, mens den andre bare har forakt for det de anser som primitive skapninger preget av frykt og fordommer. Singer har vært smart og gitt oss symbolikk og en psykologisk vinkel på det hele som gir en forståelse og til dels sympati for alle karakterene i filmen, det være seg slemme, snille eller de med litt mer Han Solo-preg over seg. Parallellen til nazismens herjinger er et smart trekk og publikum blir fra første stund gjort oppmerksom på at dette er en film med karakterer som har dybde. Samspillet og gnisningene mellom dem fungerer ypperlig og spesielt forholdet mellom den gode sjefen Xavier og hans tidligere bestevenn, nå erkefiende, Magneto er spesielt viktig.

 

Det negative med filmen er for lite action, litt i overkant over-the top elementer og ellers noe smårusk av typen harry-preg som trekker ned. Singer hadde ikke kreativ frihet i denne filmen her, men har allikevel gjort en solid jobb som ga han denne friheten i oppfølgeren. Alt i alt så fjernet han svart/hvitt-preget slike filmer ofte drukner i og han startet en ny film-æra innen sjangeren med denne her. For å dra klisjeen helt ut, så er denne filmen den første fargeklatten på mange år innen sjangeren. Jeg var ikke moden nok for denne filmen i 2000, men i etterpåklokskapens navn så ser jeg nå viktigheten av X-Men. Den brøytet vei og ga sjangeren tilbake seriøsiteten og respekten som den hadde i starten med Superman. Jeg tviler på at vi ville fått Spider-Man og Batman Begins om det ikke hadde vært for at Singer viste folkene med pengesekken at slike filmer blir best med fokus på karakterene og ikke bare popcornaction. Sjangeren gjenoppstod for alvor og har siden befestet seg som ledende når det kommer til allmenn popularitet. X-Men har klart å vinne meg over. Den er historisk viktig, i tillegg ga den oss Hugh Jackman.

7/10

Lenke til kommentar

Jaja, jeg er tydeligvis i kraftig undertall her... Men bare for å illustrere hvordan det føles for meg; det er som om jeg nettop har sagt at Moskva-Marit er fæl, imens alle andre sier "Nei nei! Hun er jo dritdigg!". Gir meg en følelse av at dere kansje kødder med meg, selv om jeg vet dere er seriøse. Jeg mener helt ærlig at jeg synes den filmen er SKIKKELIG dårlig. Bortsett fra denne filmen har jeg en filmsmak som deles av de fleste andre her på nettet, der mange (de fleste?) av mine all-time-favoritter ligger på IMDB Top250. Men akkurat denne filmen synes jeg er helt latterlig, jeg fatter ikke hva folk ser i den.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...