Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Rambo er noe av det mest groteske og voldelige jeg noen gang har sett på film. Den får åpningsscenen i Saving Private Ryan til å bli rene barnematen i forhold.

 

Dette kan du ikke mene? Åpningen i Saving Private Ryan var ivertfall like blodig, om ikke blodigere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Rambo er noe av det mest groteske og voldelige jeg noen gang har sett på film. Den får åpningsscenen i Saving Private Ryan til å bli rene barnematen i forhold.

 

Dette kan du ikke mene? Åpningen i Saving Private Ryan var ivertfall like blodig, om ikke blodigere.

 

Jeg må si meg uenige. Rambo 4 er mye blodigere, mens Private Ryan har en mer intens og dramatisk film teknikk som gir deg/publikum er mer råere opplevelse. Det er nok derfor du føler sånn.

Lenke til kommentar

Syns egentlig ikke Rambo 4 var så ille som jeg hadde forventa meg. Den kunne jo vært mye værre, sånn som når de damene var oppe på den scenen og de mennene sto og så på, så var jeg knall sikker på at vi skulle enten få se dem bli pult livskiten ut av eller bli drept. Nå var kvaliteten jeg så på ikke sånn super da, men skal se den igjen idag med mye bedre kvalitet.

 

Jeg ville ikke se de damene bli voldtatt assa :p men etter alt det alle sa om at den var så brutal trodde jeg den skulle bli mye værre.

Lenke til kommentar
Hva vil du si at filmens poeng er, da? (Ikke at jeg er uenig, jeg lurer bare)

 

Som nevnt har nok ikke filmen noe absolutt poeng. Sean Penn har nok satt seg et mål om at filmen skal få seeren til å reflektere, ikke bare over Chris sitt liv men også sitt eget. Chris jakter jo på et liv basert på sannhet og absolutt frihet, men samtidig flykter han. Det hele blir en catch-22 situasjon. Når noe så ettertraktet som kjærlighet er noe som anses som hinder for denne friheten, så innser man hvor vanskelig denne jakten er. For hvem ønsker å flykte fra å bli elsket/elske en annen? Hvordan kan man forbli populær om man satser på å være ærlig?(Det er ikke rart fyren kan oppfattes som arrogant eller egoistisk, men det er fordi han prøver å være ærlig med seg selv) Filmen finner jeg rent personlig ganske inspirerende. Spesielt menneskene han møter har endel symbolske trekk over seg, som reflekterer over den prosessen Alexander Supertramp (aliaset til Chris er uber) går igjennom.

 

Det er rett og slett utrolig mange detaljer og poeng i denne filmen, men de er tidvis lett å overse for de som ikke følger med. For noen blir det en grei nok fortelling om en kar på reise, men da går man glipp av veldig mye av "fyllet". Filmen er en av underdogsene fra fjoråret, andre filmer stjal mye oppmerksomhet. Men for min egen del er det den beste filmopplevelsen på lenge. Løp og se lille mann, løp og se. Selv om man ikke skulle falle helt for filmen så skal det mye til for å mislike den :)

Lenke til kommentar
Skal forklare, men vær klar over at den inneholder STOR spoiler av slutten.

 

 

For Chris er ung, og gjør så mange idiotiske feil. Han reiser uten kart, noe som viser hvor tragisk denne historien er fordi der han døde var det et hytte område og et reddningshus bare noen kilometer ifra der han døde/sultet.

Pluss og at han ikke øver på å drepe og lagre kjøtt fra dyr han dreper før han går på turen...noe som sier segselv at hvemsomhelst hadde gjort. Du kaster deg ikke ut i en ukjent opplevelse uten å øve.

 

Om noe, så forteller denne filmen hvor teite unge folk er og tror at de vet bedre enn alle andre.

 

Det som er idiotisk (i min meiner) er at denne historien til Chris har blitt et såpass stor "begivenhet" siden den ble kjent. Bussen han døde i har blitt et turist attraksjon!

 

Alt dette for en errogant ungmann som rett og slett dreit seg ut.

 

 

Poenget er ikke at han "driter seg ut". Det var ikke så viktig for Chris å løpe rundt som en erfaren villmarksmann med det beste utstyret tilgjengelig. Han bare dro ut i villmarken og levde slik han ville leve. Jeg tror ikke det er meningen at vi skal føle sympati med han, men heller være en del av hans opplevelse.

 

Lenke til kommentar
Rambo er noe av det mest groteske og voldelige jeg noen gang har sett på film. Den får åpningsscenen i Saving Private Ryan til å bli rene barnematen i forhold.

 

Dette kan du ikke mene? Åpningen i Saving Private Ryan var ivertfall like blodig, om ikke blodigere.

 

Jeg må si meg uenige. Rambo 4 er mye blodigere, mens Private Ryan har en mer intens og dramatisk film teknikk som gir deg/publikum er mer råere opplevelse. Det er nok derfor du føler sånn.

 

Er enig med AvidGamer her. Filmingen i SVP er veldig forskjellig fra filmingen i Rambo 4. Det gjør at du føles mye blodigere. Mens i Rambo 4 gjør det kanskje ikke det. Men ut i fra det jeg ser så mener jeg at Rambo 4 er mye blodigere. For eksempel så ser du ikke at hoder blir blåst av og involler som flyger rundt omkring i SVP. Det gjør du i Rambo 4.

Lenke til kommentar
Rambo er noe av det mest groteske og voldelige jeg noen gang har sett på film. Den får åpningsscenen i Saving Private Ryan til å bli rene barnematen i forhold.

 

Dette kan du ikke mene? Åpningen i Saving Private Ryan var ivertfall like blodig, om ikke blodigere.

 

Jeg må si meg uenige. Rambo 4 er mye blodigere, mens Private Ryan har en mer intens og dramatisk film teknikk som gir deg/publikum er mer råere opplevelse. Det er nok derfor du føler sånn.

 

Er enig med AvidGamer her. Filmingen i SVP er veldig forskjellig fra filmingen i Rambo 4. Det gjør at du føles mye blodigere. Mens i Rambo 4 gjør det kanskje ikke det. Men ut i fra det jeg ser så mener jeg at Rambo 4 er mye blodigere. For eksempel så ser du ikke at hoder blir blåst av og involler som flyger rundt omkring i SVP. Det gjør du i Rambo 4.

I mine øyne kan ikke vold sammenlignes isolert sett. De må settes i en sammenheng. Fungerer ikke konteksten, så fungerer ei virkemidlene/volden effektivt. Eksempel på dette er Rovdyr hvor volden ble hauset opp som brutal - problemet ligger i resten av filmen som ikke er troverdig eller bra. Det samme gjelder Rambo 4 til en viss grad. Volden er virkelig brutal men det er gladvold som man nærmest skal le av. I SPR så vet vi at det som skjer, virkelig har skjedd. I mitt hodet har i alle fall det en del å si.

Lenke til kommentar
Jeg må si meg uenige. Rambo 4 er mye blodigere, mens Private Ryan har en mer intens og dramatisk film teknikk som gir deg/publikum er mer råere opplevelse. Det er nok derfor du føler sånn.

 

Som tjalla nevner er man nødt til å se den store sammenhengen. SPR preges av blodige scener som har utspilte seg i virkeligheten der unge menn ble sendt inn for å bli meiet rett ned og hvor involver og lem blir hengende sammen med de håpløse skrikene. Det hele gir en grøsse- lignende effekt som gjør det hele så sinnssykt brutalt.

Lenke til kommentar
The Shepherd: Border Patrol (2008)

Nå har jeg ikke sett en Van Damme film siden 1999, så jeg var litt spendt!

 

Dette er nok kunn for ekte Damme fans.

 

3/10

Det er litt morsomt da, men jeg må si at The Sheperd er Van Dammes dårligste film siden Desert Heat, fra 1999 :p Eller kanskje 2001 med The Order. Alle 3 suger uansett. Og denne filmen er ikke for ekte Damme fans en gang.

Sjekk ut Replicant (2001), In Hell (2003), Wake of Death (2004) og Until Death (2007) heller. De er faktisk veldig gode.

 

Så forresten nettopp The Mist, Frank Darabonts nye film, nok en gang basert på en Stephen King historie. Det var good stuff, perfekt for oss motstandere av religion. Men slutten må være noe av det verste ever. At det er mulig å lage en såpass ræva slutt hadde jeg aldri trodd. Boka skal vistnok ikke være slik heldigvis.

Endret av LunarPoet
Lenke til kommentar
På samme måte kan man se Rambo i sammenheng med situasjonen i Burma, der den brutale borgerkrigen antakelig går mye verre ut over sivile enn det vi ser i den filmen.

 

Problemet er at man påforhånd ikke vil ta Rambo troverdig, og ettersom at Burmakonflikten er såpass ukjent blant folk flest, vil volden ikke bli så forsterket som i SPR.

Lenke til kommentar

Det er ikke så ukjent at verden er litt av et helvete i middel- og lavinntektsland med diktatur eller konflikt. Hvis man ikke har fått med seg denne tendensen i verden, da må man ha levd et skjermet liv blant villaer og rekecocktails. Rambo er den desidert mest brutale og voldelige filmen jeg noensinne har sett, og den tar sin styrke fra virkeligheten samtidig som den klarer den hårfine balansegangen mellom det førstnevnte og Rambo-madness.

Lenke til kommentar
Så forresten nettopp The Mist, Frank Darabonts nye film, nok en gang basert på en Stephen King historie. Det var good stuff, perfekt for oss motstandere av religion. Men slutten må være noe av det verste ever. At det er mulig å lage en såpass ræva slutt hadde jeg aldri trodd. Boka skal vistnok ikke være slik heldigvis.

 

Så den faktisk i formiddag selv. Likte den veldig godt, men synes også slutten var noe merkelig. Synes de kunne funnet en bedre måte å avslutte det hele på.

Endret av JimRamse
Lenke til kommentar

Så Collateral i går, og synes den var ganske bra. Ser at Golden Eye og Open Range går i dag, så blir vel en av de tenker jeg. Har sett Golden Eye et par ganger, så satser på Open Range.

 

Men er den bra? Håper den er bedre enn No Country for old men isåfal, for den synes jeg ikke var noe særlig...

Lenke til kommentar

Hvorfor sammenlikne No Country For Old Men og Open Range? For å besvare spørsmålet ditt så ja, Open Range er å anbefale om du liker westernfilmer. Ikke noe mesterverk, men absolutt velspilt og spennende.

 

Selv skal jeg se Goldeneye. Begynner å bli en god stund siden sist jeg så den og er spent på om den fortsatt holder mål.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...