Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Pinup]

Etter Star Wars, vil jeg tro 99% av verdens befolkning vil si det er et stort MINUS å ha med Hayden C. i en film.

Vel, noen må jo være en av de 1% 'ene

[Cuneax]

Hayden er en særdeles usjarmerende person. Den stive oppførselen hans gir meg fnatt (så ham sist i Awake)

[JacEr]

Hayden C gjorda da en høyst akseptabel rolle i "Life as a House"

 

Siste filmen jeg så var

Ridley Scotts American Gangster, extended cut

 

Et flott samfunnsdrama med sterke rollefigurer. Filmen skildrer livet til en av New Yorks største gangstere gjennom tidene (filmen er basert på en sann historie), og mannen som prøvde å stoppe ham. Alt i alt en ganske utypisk Scott-film, savnet en sterkere slutt.

 

7,5/10

Endret 7. mars 2008 av JacEr

[Cuneax]

Han er da ikke dårlig, bare eksepsjonelt usjarmerende. Passa fint i Star Wars.

[Pinup]

I mine øyne er Hayden veeeeeeeldig sjarmerende : ))

[AvidGamer]

Into the Wild (2007)

 

 

Litt om filmen:

Christopher McCandless (Emile Hirsch) er en svært smart og utdannet gutt som har alltid følt seg ut av plass i verden. Han elsker alt av naturen og beguder forfattere som Jack London.

Etter skolen, bestemmer han seg å vende tilbake til naturen. Han brenner alt av penger og ID, og har et mål: Å nå Alaska.

 

Underveis i filmen får vi høre om hans bakgrunnshistorie som bygget opp til denne kampen fra verden. Store familie problemer som alltid legger seg opp mot penger, mote og hva andre folk synes. Hans store ”Alaska eventyr” er egentlig et reise inn i hans selv, et forsøk på å finne svar og lykke.

 

Under reisen treffer Chris mange mennesker, som han setter igjen et stort inntrykk på. Og enten ubevist eller ikke hjelper han de å se livets gleder og forandrer livet deres, selv om han sliter å finne hans egne svar. Alle elsker han, og vil ikke at han skal dra fra de noe han alltid gjør.

 

 

Min vurdering:

 

Denne filmen er vakker, svært vakker. Du kan nesten ikke noe for å bli revet med i starten og får lyst til å gjøre det samme som han. Masse panorama utsikter av naturen og landskapet er som reine snop for øyene, og i min meining setter norsk natur til skam.

 

Meget bra filming og kraftig visuelt symbolikk blir brukt for å vise hans følelser under reisen.

Musikken hjelper å heve filmens historie, den passer til en hver situasjon og det ofte lønner seg å høre etter teksten. Og hører du musikken etter å ha sett filmen vil sangene trekke deg tilbake til denne filmen og Chris… Dette er uten tvil en film CD som skal kjøpes.

 

Filmen er basert på en sann historie som har blitt sammensatt ved hjelp av Christopher McCandless egne notater som du ser han stadig skriver ned.

 

Filmen satt sterk inntrykk på meg, og fikk meg til å tenke på verden rundt oss og buret vi alle bygger rundt oss....selv om historien til Chris er temmelig idiotisk/tragisk.

 

 

Anbefales! 8/10

 

 

EDIT:

En ting som er verd å nevne er at dersom du er en av de som kjenner til historien vil sikkert filmen skuffe eller frustrere.

Jeg kjenner til historien, men klarte å se bort fra alt og heller så på filmen for det den var.

Endret 8. mars 2008 av AvidGamer

[Gunfreak]

Once Upon A time In the West.

 

En av de beste western filmer laget, og kanskje den ultimate hevn filmen.

Alt er som det skal være, syns også dette er den Spagetiwestern som føles minst spageti ut, syns den er på samme nivå som dyrere amerikasnke filmer, og alle de døbete folka er mindre synlige i denne filmen enn i dollars triologien.

Jeg har egentlig kjempe vansker med å velge mellom denne og TGTBTU som beste spagetiwestern, de har begge så mye tøft med seg, musikken er nesten like gode i begge, det er jo mer action i denne filmen, men fremdeles et vansklig valg.

 

9.5/10

[Badering]

Sátántangó (1994)

En film av Béla Tarr.

 

 

Med sin episke lengde, hele 7 timer, burde Béla Tarrs mesterverk føles latterlig treg, kjedelig og overdrevent i sin lengde. Og ikke minst skremme bort mange fra å se den. Sannheten er at historien i Sátántangó godt kunne blitt fortalt på en 2 timers tid. For det er ikke selve historien som er så massivt episk, det er måten Tarr forteller historien på.

 

For Tarr bruker god tid. Noen tagninger er opp til 15 minutter lange, hvor kameraet beveger seg rundt, etter og mot motivet. Cinematografiet er ubeskrivelig vakkert, skittent, magisk og hypnotiserende. Samtidig. Han overgår Kieslowski.

 

En artig ting angående lengden er at jeg har sett mange 2 timers filmer som har virket lenger en denne.

 

I en liten ungarsk landsby midt i ingenmannsland (Videre kjent som på landet i Ungarn), følger vi lansbyens befolkning på rundt et dusin. De har nettopp fått en årslønn, og to av innbyggerne planlegger å stikke av med dem. Planene stoppes da en gammel kjenning landsbyen trodde var død dukker opp.

 

Noen av scenene vi finner i denne ungarske filmen er noe av det beste man kan finne i filmens historie (Etter min filmerfaring i hvert fall!). Åpningsscenen, der Tarr følger en kuflokk i 10 minutter, er så utrolig god. Ja, det høres kan hende latterlig ut for de som ikke har sett filmen, men tro meg; den er det. Det er også diverse andre scener som tydelig stikker seg ut. På en god time følger vi en doktor som drikker brandy, skriver ned hva andre i den lille landsbyen gjør i sine notatbøker, blir full, sover, finner ut at han er tom for alkohol, så han stikker ut for å kjøpe mer. Dette på en håndfull tagninger. Fantastisk!

 

Alt i alt har Sátántangó blitt en av mine favorittfilmer. Dens magiske stemning fenget meg med en gang, og holdt under hele filmen. Den er tidløs, perfekt. Perfekt!

 

10/10

Endret 8. mars 2008 av Badering

[Uncle Scrooge]

...selv om historien til Chris er temmelig idiotisk/tragisk...

 

Hva mener du med det?

[JacEr]

William Wylers The Best Years of Our Lives (1946)

 

Filmen tar for seg historien rundt tre menn som kommer hjem fra 2. verdenskrig, og møter sitt nye liv på forskjellige måter. En ung forlovet seiler som har mistet begge hendene, en ung offiser som sliter med å få jobb samtidig som han sliter med traumer etter gamle opplevelser, og en middelaldrende sersjant som har gått glipp av familien som vokste opp. En svært vakker film, rørende og engasjerende. Hvordan kampen med seg selv skildres, må være noe av det ærligste som er laget fra den tiden, og måten det er gjort på gjør filmen til et mesterverk. Denne helgen har jeg fåreløpig sett "American Gangster", "La belle et la bête", "The man who shot Liberty Valance" og denne. Dette er absolutt den av dem som har gjort størst inntrykk.

 

9/10

[Dorian Gray]

Jeg har ikke sett filmen, men man får inntrykk gjennom boken at Chris var en modig og bestemt, men til tider svært naiv ung gutt. Det kan gjerne tolkes som "idiotisk", men samtidig så er alle de største og beste funnene, avgjørelsene og oppdagelsene idiotiske idéer som viste seg å fungere.

[DoktorBacon]

Greia er at det nok sitter mange villmarksentusiaster der ute og rister på hodet når de ser denne unge gutten dra ut i villmarka med lite utstyr og enda mindre erfaring. Men filmens poeng er ikke at vi skal synes synd på gutten, og da synes jeg denne kritikken blir litt malplassert.

[Dorian Gray]

Hva vil du si at filmens poeng er, da? (Ikke at jeg er uenig, jeg lurer bare)

[LarsP]

Med sin episke lengde, hele 7 timer

 

For Tarr bruker god tid. Noen tagninger er opp til 15 minutter lange, hvor kameraet beveger seg rundt, etter og mot motivet.

 

Åpningsscenen, der Tarr følger en kuflokk i 10 minutter, er så utrolig god

 

Hahaha, denne filmen må sees. =D

[DoktorBacon]

Hva vil du si at filmens poeng er, da? (Ikke at jeg er uenig, jeg lurer bare)

 

Jeg vet ikke helt om filmen har noe bastant poeng. Det er først og fremst en fascinerende fortelling om en ung manns jakt på å oppfylle sin store drøm.

 

I motsetning til VG så tror jeg ikke filmen prøver å uholdent hylle denne mannen. Ja, filmen bygger opp sympati for Chris McCandless og hans jakt på totalt frihet og uavhengighet fra sivilisasjonens rammer, regler og forventninger, og for mange, så blir jo dette sluttpoenget man sitter igjen med. Men hvis man ser litt nærmere på det så ser vi jo at feks. faren, som lenge blir skildret som nokså usympatisk, bryter sammen. Og en av Chris sine siste notater er jo "Happiness only real when shared".

 

Så det filmen kanskje prøver å fortelle oss er at til tross for at Chris sine handlinger og intensjoner var noble, så var de kanskje også egoistiske og naive. Og det er noe vi som seere må ta et standpunkt til.

Endret 8. mars 2008 av CollectTheCheck

[AvidGamer]

...selv om historien til Chris er temmelig idiotisk/tragisk...

 

Hva mener du med det?

 

Skal forklare, men vær klar over at den inneholder STOR spoiler av slutten.

 

 

For Chris er ung, og gjør så mange idiotiske feil. Han reiser uten kart, noe som viser hvor tragisk denne historien er fordi der han døde var det et hytte område og et reddningshus bare noen kilometer ifra der han døde/sultet.

Pluss og at han ikke øver på å drepe og lagre kjøtt fra dyr han dreper før han går på turen...noe som sier segselv at hvemsomhelst hadde gjort. Du kaster deg ikke ut i en ukjent opplevelse uten å øve.

 

Om noe, så forteller denne filmen hvor teite unge folk er og tror at de vet bedre enn alle andre.

 

Det som er idiotisk (i min meiner) er at denne historien til Chris har blitt et såpass stor "begivenhet" siden den ble kjent. Bussen han døde i har blitt et turist attraksjon!

 

Alt dette for en errogant ungmann som rett og slett dreit seg ut.

 

Endret 8. mars 2008 av AvidGamer

[Hopperesque]

Into the Wild:

 

 

Det at han klarer å felle en stor elgokse med en salongrifle synes jeg var veldig imponerende.

 

Endret 8. mars 2008 av Computerwelt

[Movieheart]

Rambo

 

 

Sylvester Stallone er tilbake som John Rambo igjen. Denne gangen har han spist så mye sterioider siden sist at t-skjorten nesten sprenges. Han snakker utydeligere enn noen gang og han er gretten. Du kan ikke unngå å elske dette!

 

John Rambo (Sylvester Stallone) lever et fredelig liv på grensen mellom Thailand og Burma. Han lusker rundt i jungelen, fanger slanger og fisker med pil og bue. Livet er topp. Men så en dag får han besøk av en gruppe kristne hjelpearbeidere med Michael Burnett (Paul Schulze) i spissen. De vil bli fraktet inn til Bruma for å hjelpe sårede personer. Rambo slår seg vrang og nekter å kjøre de inn. Men etter mye om og men, kjører han dem inn. Og da bryter helvete løs…

 

La meg få fastsatt en ting med en gang. Dette er ikke noen barnefilm. På ingen måte. Rambo er noe av det mest groteske og voldelige jeg noen gang har sett på film. Den får åpningsscenen i Saving Private Ryan til å bli rene barnematen i forhold. Enkelte anmeldelere kritiserte dette og gav filmen en dårligere karakter enn dette. Så etter å ha lest diverse anmeldelser hvor de beskrev dette gledet jeg meg skikkelig til å se denne filmen. Og forventningene ble innfridd, men ikke før mot slutten. Filmen er veldig treg i starten og enkelte scener er altfor trukket ut og blir kjedelige etterhvert. Men så mot slutten tar det seg skikkelig opp og vi får levert actionscener du aldri har sett maken til. Hoder blåses av, kroppsdeler fyker veggimellom og bloder flyter som store elver. Det er voldsomt, men gud så underholdende det er.

 

Filmen har verken noe avansert handling eller dype dialoger. Den er rett og slett slik en real actionfilm skal være. Masse hjernedød skyting og lite avanserte dialoger som skaper hodebry. Men likevell synes jeg det blir litt for lite action i filmen og for mye snakking. Når de først skal lage en film med 18 års aldersgrense og ikke noe 15 års aldersgrense skvip som Live Free or Die Hard så synes jeg de kunne ha lagt mer vekt på actionscenene.

 

For å oppsummere litt. Rambo er en knakendes god actionfilm som takler det den prøver på, på en glimrende måte. Nemlig å underholde seeren. Endelig har vi fått en film som lager skikkelige actionscener, og som ikke kjører på med masse sensur for å skaffe flere seere. En litt treg start og lite action trekker filmen ned noe, men det setter ikke noen demper på underholdningen for det. Hvis du er lysten på en film hvor det gjennomsnittlig blir drept 2.59 personer i minuttet og det totale antallet personer som blir drept er 236 så er Rambo filmen for deg. Hvis ikke bør du nok holde deg unna denne.

 

Karakter: 7/10

[Erasus]

Texas Rangers [2001]

 

En utrolig dårlig hollywood western. Regissøren som lagde denne hadde like lite peiling på cowboys som regissøren av Vertical Limit hadde om fjellklatrere. Filmen tar for seg de tøffe Texas Rangers gutta som skal befri landet fra korrupsjon og bandittene til den onde King Fisher. Skuespillere gjør i seg selv en god jobb, men filmen faller flat pga. utrolig dårlig historie og tilnærmet null karakterutvikling. En del kjente skuespillere er med, men filmen føles mer som noe ala. Dawsons Creek meets That 70's Show (noe den faktisk gjør , hvis du har sett den vil du skjønne) enn en film som prøver å stå på egne bein. Det eneste som trekker opp inntrykket, er soundtrack. Jeg er målløs hvor fin musikk denne filmen faktisk her, noe av det beste jeg har hørt.

 

3/10

[AvidGamer]

And the Action-hero adventure continues!!

 

Etter å ha sett Steven Seagal i action (se 2 sider bak Pistol Whipped) etter mange mange år, har jeg og en kamerat bestemt oss for å grave opp gamle 80/90 talls action film helter/skuespillere igjen.

Denne gangen siktet vi inn på ingen andre enn Jean-Claude Van Damme og hans siste film:

 

The Shepherd: Border Patrol (2008).

 

 

 

Coveret virket lovende; eksplosjon, våpen og et ”karate spark”…noe som er et must for action et action film cover!

 

Nå har jeg ikke sett en Van Damme film siden 1999, så jeg var litt spendt!

 

Jeg må si jeg var overrasket over hvor bra form 48 åringen er i, særlig siden Seagal var i så latterlig form ventet jeg at Damme hadde mistet teken han også (ja jeg vet at Seagal er 10 år eldre).

Mulig dette høres litt gay ut, men han såg bra ut, både kropp og ansikt. Og ikke nok med det, men han sparker og slår som bare f… Spagaten har han nok kuttet ut, men ”jump kick” er der enda.

 

 

Litt om:

 

Van Damme har ALLTID samme rolle. Ex-Marine/NavySeal/Cop/Army Soldier….. så det kom ikke som noe overraskelse at han er en purk, og med det samme bakgrunn som alle de andre rollene hans har denne også en trist bakgrunn: datteren han har blitt drept.

 

Han har blitt overført til Border Patrol der det viser det å utvikle noe stoff trafikkering via immigranter som sniker seg over grensen, og ikke nok med det har de bomber plassert på seg også!

 

Også viser det seg at en av de lederne til dette ”Crime Wave” er mannen bak Jacks (Van Damme) datters død! (What a twist!)

 

 

Vurdering:

 

Det var hyggelig å se Van Damme igjen, og med formen enda i god behold. Men dessverre har denne filmen like mye budsjett som en amatør pornofilm, og samme kvalitet props.

 

Våpen effektene er borte. Her har de bare brukt vanlige løsskudd, og ikke noe mer. Ikke noe ”flash” når de fyrer av eller påsatt lydeffekt for skuddene. Svært ofte ser du små gnist fra krutt rester i våpenet når de skyter.

 

Det er heller ikke noe synelig skade på omgivelsene, bare små gnist her og der på biler eller på mur… men merkbare skade som kulehull i billene ser du aldri, bare tiltider i vinduene. Sikkert fordi de ikke hadde budsjett til å ødelegge noe.

 

Seagal filmen Pistol Whipped var ivertfall litt underholdende, men denne er så dårlig at det er ikke morsomt en gang, bare pinelig.

 

 

Jeg ville ikke anbefalt denne filmen til noen. Ikke som et ”bare for faen” film som Seagal filmen jeg har anmeldte tidligere. Dette er nok kunn for ekte Damme fans.

 

3/10

Endret 9. mars 2008 av AvidGamer