Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dotten]

Som jeg nevnte, så må man se sammenhengen i hva jeg skriver. Den setningen blir tatt helt ut av sin sammenheng når du ikke tar med de to påfølgende. Det kommer ganske klart frem at jeg snakker om en type film. Det var dette med å tolke puslespillet som summen av alle bitene og ikke bare en

 

Ellers, når det gjelder Chuck Norris så er han for meg en inkarnasjon av stigmatiseringen av actionhelter. Han blir som en vandrende parodi og det er det som for meg gjør det artig å se på filmer eller serier med han. Det blir en slags symbolsk underholdningsverdi jeg ikke ville vært foruten.

 

Når det kommer til Li så likte jeg å se han i en tanketom actionfilm, er stort sett andre typer mer stilistige filmer jeg er vant til å se han i og sammenlignet med dem er War søppel(men det var i Lethal Weapon jeg så han første gang). I forhold til filmer i den båsen jeg putter War i så er den over snittet, i mine øyne. Sammenligningen mellom Chan og Keaton kan jeg se om jeg virkelig legger godviljen til, men forskjellen er også veldig stor. Keaton er i en helt egen klasse. Men det finnes jo elementer, men ser vel heller den likheten i tidligere Chan-filmer og ikke de siste som er kommet på rullebåndet (Chan ble jeg først kjent med i Canonball Run filmene). Det Chan presser ut i Hollywood er jo noe helt annet enn hva han leverer i hjemlige trakter. Det sier sitt når filmenes høydepunkt er tabbeklippene som kommer på slutten.

Endret 26. februar 2008 av Dotten

[Gjest Slettet+9817234daf]

Kan du nevne noen andre filmer i sjangeren du putter War i? Vi har jo allerede nevnt Crank og Shoot 'Em Up. Cradle 2 the Grave er vel også av samme ulla.

Endret 26. februar 2008 av Slettet+9817234daf

[Dotten]

Tja, Out of Time kanskje. Tequila Sunrise er en annen eldre film jeg kommer på. The Punisher av nyere. Middelmådige filmer i samme type sjanger. Lethal Weapon og Die Hard er filmer i toppsjiktet innen den samme puljen. Double Impact er vel den av Van Damme som gir mest lignende "vibber", mens av Chans filmer er det vel Wo shi shei (men den er det lenge siden jeg har sett.)

 

Eneste av nevnte filmene som presterte å ha et manus som lurte meg (og jeg vil tørre å påstå de fleste andre) trill rundt er War. Jeg er personlig veldig glad i å bli lurt av en film, en glede den mesterlige Sleuth introduserte meg til.

 

Til sammenligning har vi den nye filmen til Gosling og Hopkins, Fracture. Denne er i en annen sjanger (thriller) og ble kritikerrost. Jeg skjønner ikke hvorfor, for de fleste som ser mer enn en film i uken vil skjønne det som sikkert er ment som en "spektakulær twist" før halvtimen er passert. Når mysteriet er hva filmen forsøker å leve på er så lett gjennomskuelig så faller hele filmen sammen. Imens kommer War og lurer folk trill rundt på en langt bedre (men akk så cheesy) måte. Her har vi altså en tanketom actionfilm med Statham som slår det som skal være en "psykologisk thriller" med Hopkins ned i støvlene når det gjelder overaskelseselementet. Det er derfor War imponerte på en helt annen måte enn hva jeg forventet. Det er ganske herlig når man blir lurt av en slik type film. Det er som en 6 åring som lurer snop ut av en godt voksen mann. Det er nok mer gjenomskuelig om man forventer en twist, men det gjør man vel strengt talt ikke (bortsett fra de som nå har lest denne diskusjonen). Så War er derfor minneverdig i mine øyne, selv om jeg aldri helt skjønner hvorfor Li gikk med på den typen film.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Personlig føler jeg Li er mer tilbøyelig enn Statham når det kommer til å takke ja til slike (ofte dårlige) manus.

[Saftis]

Regner med det ikke er noen vits i å rapportere en moderator og en community manager for OT spam ?

 

Once (2006)

 

To ensomme og triste sjeler, en gatemusikant og en roseselgende innvandrer, møtes i storbyen og knytter bånd gjennom musikken. Filmen følger de mens de lærer hverandre å kjenne og prøver å legge fortiden bak seg. Stilen er ganske realistisk, replikkene er ikke glattpolerte og kameraføringen minner litt om dogme-filmene. Dette er ikke en film for folk som vil ha action, rask fremdrift og alt ferdig forklart. Dog ble det litt for mye av det gode for min del da jeg måtte se utførelsen av samme sang for tredje gang, og noen ganger er replikkene så veldig realistisk platte at det nesten blir pinlig å se på (som når hovedpersonen svarer med "cool" for 5. gang elns i samme scene).

 

7/10.

Endret 26. februar 2008 av Saftis

[Cuneax]

Juno

Jason Reitman, 2007

 

Hva gjør denne filmen på IMDbs topp 250? Ellen Page har med det å være ufyselig i alle filmer hun er med i (Hard Candy og de to siste X-men-filmene), men klarer til slutt å overbevise meg om at hun heldigvis ikke er en annen Shia LaBeouf, som er forkastelig uansett hva han finner på (slutt å klistre trynet ditt på absolutt alle filmer i verden!). Men ja, Michael Cera, derimot, er som wh1te sier, alltid perfekt. Han er helt rå i denne ellers så middelmådige filmen. Joda, den hadde noen morsomme oneliners her og der ("Are you gay?"), men alt i alt var det rimelig uinteressant. Litt pluss for morsom musikk og artige og "freshe" filmatiske uttrykk, mye minus for en lite engasjerende historie.

 

3

[AvidGamer]

Selv synes jeg filmen var genial. Ville gitt den 7/10 personlig.

[Cuneax]

Hvis en 7/10 er genialt, hva er 8, 9 og 10/10 da?

[Gjest Slettet+9817234daf]

Legendarisk, Astronomisk og Life Changing...?

[Awesome X]

Dan in Real Life (2007)

 

Dan er enkemann med tre døtre, og gjennom sin spalte Dan in Real Life er han en sterk forkjemper for klassiske familieverdier. På vei til en familiesammenkomst på familiens landssted, faller han, for første gang sidens hans kone død, for en kvinne. En kvinne som viser seg å være hans rundbrennende brors første seriøse kjæreste.

 

Har aldri likt Steve Carell, og kan ikke si at denne filmen endrer mitt bilde på han som skuespiller. Han spiller på ingen måte dårlig, men jeg synes heller ikke han spiller direkte bra. Vet ikke helt hva jeg skal kalle filmen, det er ikke direkte en romantiskkomedie, familiedrama eller romantiskdrama. Den prøver å være litt av alle tre, men jeg synes ikke den greier noen av de spesielt godt. Det verste med filmen er at den har en kvalmende stor tro på kjærlighet ved første blikk. Filmens handling foregår over tre dager, men etter å ha sett filmen får man følelsen av at de to forelskede er så godt som gift.

 

Ikke noen film jeg kommer til å se ingen, og heller ikke noe film jeg vil anbefalle.

 

6 / 10

 

 

Crouching Tiger, Hidden Dragon (Wo hu cang long) (2000)

 

Dette er en film jeg har utsatt å se svært lenge. Jeg så den første gang i 2000 eller 2001 og syntes den var helt forferdelig. Med min oppfattning av filmen var så forskjellig fra de store massene, syntes jeg den kanskje fortjente et gjensyn, et gjensyn jeg i lengre tid har utsatt. I etterklokhetens lys kan jeg ikke forstå min frykt. Filmen er en perle av de skjelde.

 

Handlingen er både gripende og rørende, skuespillet prikfritt og koregrafien mesterlig. Kamerføringen og klippingen er visuel perfeksjon sterk forsterket med utmerkede lydeffekter og filmmusikk. Sistnevnte en faktor jeg skjeldent legger merke til.

 

Det eneste jeg har å pirke på er skogscene. Denne scene er den jeg husker best fra første gang jeg så filmen og jeg liker den like dårlig i dag som jeg gjorde for 7 år siden.

 

Filmen fortjener glatt

 

8 / 10

[Dotten]

...hun heldigvis ikke er en annen Shia LaBeouf, som er forkastelig uansett hva han finner på (slutt å klistre trynet ditt på absolutt alle filmer i verden!).3

 

 

Har jeg gått glipp av noe? Shia Labeouf klistrer trynet sitt på "alle filmer i hele verden"?

 

Gutten kan vel skilte med å ha en fremtredende rolle i maks en håndfull filmer. At han er blitt Spielberg sin nye pet-toy og går gjennom en prosess som sammenlignes med hva Harrison Ford gjorde etter Star Wars er greit nok, men han kan jo ikke akkurat beskyldes for å spille i mange filmer (om man tenker fremtredende roller). Men som Ford så vil han nå være å finne i høyt profilerte filmer. Det skjer med alle skuespillere som faller i god jord hos Spielberg. Det var nok mange 20-åringer som irriterte seg over den store eksponeringen til Ford på 80-tallet, det samme skjedde med Hanks på 90-tallet. Nå som Spielberg har en ny favoritt så vil man nok oppleve noenlunde det samme, men gutten vil bli en stor stjerne. Det er vanligvis det som skjer når Spielberg finner seg en skuespiller han fronter såpass mye som hva han gjør med Shia. Kan vel ta en telefon til mannen og fortelle han at han ikke har peiling på casting?

 

(rent personlig har jeg intet imot Shia Labeouf, tvert imot.)

Endret 26. februar 2008 av Dotten

[Awesome X]

Legendarisk, Astronomisk og Life Changing...?

 

Du glemte Mind blowing og cinematisk perfeksjon.

[Cuneax]

At Shia LaBeouf spiller i én film betyr at det er én film for mye. Ergo: Spiller han i det hele tatt i en film, er det like jævlig som at han spiller i all verdens filmer. Det skremte uttrykket hans kan han dra lenger ut på landet med, det smelter ikke mitt hjerte, for å si det sånn. Å sammenlikne dette krapylet med Han Solo er uforståelig. Dessverre er han med i den neste Indiana Jones-filmen, vi får se om han ødelegger den også.

[Dotten]

Jeg sammenligner han ikke med Han Solo, jeg sammenligner prosessen han går gjennom med prosessen Harrison Ford gikk gjennom. Harrison Ford gikk fra å være Han Solo til å være Indiana Jones. I tillegg til rollen i bl.a. Blade Runner.

 

Shia, som for de fleste var ukjent frem til Disturbia, slo gjennom med den største nye filmfranchisen siden Spider-Man i fjor og følger opp i år i nok en storfilm, Indiana Jones. Den store eksponeringen forventes å gjøre han til en av de nye storstjernene. Det samme maskineriet som har gjort Will Smith til Hollywods desidert største stjerne (da snakker jeg i blockbusterformat, ikke prisdryss/kritisk elsk) jobber nå for Shia Labeouf. Rent personlig er det lille jeg har sett av Shia imponerende for en så ung skuespiller. Så får tiden vise hva han kan vise til. Ser i hvert fall ikke grunn til å legge han for hat så tidlig i prosessen. Det blir litt vel esktremt.

Endret 26. februar 2008 av Dotten

[Cuneax]

Liker man ikke Bassett's Lakriskonfekt første gangen, liker man det heller ikke andre gangen, uansett hvor ofte produsenten endrer på innpakningen. Shia LaBeouf er en menneskelig inkarnasjon av denne djevelen:

 

[Saftis]

Du har dårlig smak.

[Cuneax]

Det har du også.

[Skurupu]

Irriterende er nok det mest beskrivende ordet for LaBeouf.

 

Ikke liker jeg Bassett's heller.

[Dotten]

Liker man ikke Bassett's Lakriskonfekt første gangen, liker man det heller ikke andre gangen, uansett hvor ofte produsenten endrer på innpakningen. Shia LaBeouf er en menneskelig inkarnasjon av denne djevelen:

 

Jeg får håpe tid og erfaring vil kunne utvikle dine smaksløker slik at de ikke stagnerer i skråsikkerheten. Det er litt som når vi var små og nektet for at vi noensinne kom til å ha annet enn ketchup på hamburgeren.

[Cuneax]

Den er for billig, å spille på alder og erfaring. Evnen å se styrken i svakheten er jo mitt spill, men Shia LaBeouf er Satan selv. Vi får håpe at tid og erfaring vil få deg til å forstå dette